Skandinavisk bahá'í-historie

Her finner du en oversikt over bahá'í religionens historie i Skandinavia, med hovedvekt på Norge.

"Historien har handlet om hvordan mennesker har oppfattet og praktisert Guds budskap til profeter som Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammed. Vi tror framtiden vil handle om hvordan mennesker oppfatter og praktiserer budskapet til Bahá'u'lláh."

"Rettferdigheten vånder seg på denne dag over sin tilstand, og upartiskheten jamrer seg under undertrykkerens åk. Tyranniets tykke skyer har formørket jordens ansikt og omhyllet dens folk. Ved Vår herlighets penns bevegelse, har Vi, som befalt av den allmektige Forordner, åndet et nytt liv inn i enhver menneskelig form, og inngytt hvert ord ny kraft. Hver skapte ting bevitner tegnene på denne verdensomspennende gjenfødelse."

- Bahá'u'lláh -

Denne oversikten starter med noen eksempler på begivenheter i Skandinavia, som er parallell med de religiøse bevegelser rundt i hele verden som i begynnelsen av 1800-tallet mente at endetiden var nær og at det "nye Jerusalem" ville komme ned til jorden. Ut fra disse bevegelsene vokste en ny virkelighetsoppfatning opp og var en av grunnsteinene som dagens moderne samfunn er bygget på.

Featured

1768 Emanuel Swedenborg

Emanuel Swedenborg skrev bok om "Herrens annen komme" og forklarer at en ny tro vil etableres på jorden.

1796 Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge opplevde sitt åndelige gjennombrudd. Haugianervekkelsen skapte en ny dag for kirke og folk, og fungerte som en historisk kraft som var med å sette skille i Norgeshistorien.

1843 Roparna

"Roparna", barn, ungdom og voksne som preket om at endetiden er nær og om at alle måtte leve et bedre liv, hadde sin mest aktive periode i årene 1843-1844 i Sverige. Dette var grobunnen for vekkelsesbevegelsen i Sverige og et nytt forhold til kirke og myndigheter.

1843 Jubileum for Den katolske kirke i Norge

Den 6. mars 1843 utstedte den svensk-norske monark, Karl Johan, en kongelig resolusjon som ga tillatelse til å danne en egen menighet for bekjennere av den katolske tro. Første påskedag, 16. april 1843, kunne man feire den høytidelige messe etter at den katolske kirke hadde vært utestengt fra Norge siden reformasjonen i 1537.

1844 Lars Levi Læstadius

Lars Levi Læstadius opplever sin omvendelse som gir grunnlaget for en vekkelsebevegelse på Nordkalotten. Læstadianismen ga selvtillit og mot til å gå ut med sine tanker og meninger - på tvers av kirkelig motstand og fordømmelse.

1844 Erik Jansson og vekkelsen i Hälsingland, Sverige

Den 11. juni 1844 satte Erik Jansson i stand et bokbål i Hälsingland i Sverige. Dette ble kalt den "tendende gnisten" for masseutvandring til Amerika fra denne delen av Sverige.

1845

I Norge vedtas 16. juli 1845 loven om dem "der bekjende seg til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken". Tidligere gjaldt den norsk-svenske Konventikelplakaten som medførte landsforvisning for frafall.

1851 Grunnlovsendringen og jøder

21. juli 1851 signerte kong Oscar I grunnlovsendringen som ga jøder adgang til kongeriket.

1852 Adresseavisen

Adresseavisen for lørdag 30. oktober 1852 har en notis om babierne i Persia. Dette er den første kjente omtalen av Bahá'í religionen i Skandinavia.

I 1867 tok det 44 dager å krysse Atlanteren med seilskip, mens det tok 12 dager med dampskip.

1852 Novemberrevolusjonen i Kautokeino

8. november 1852 stormet en gruppe unge læstadianere inn i Kautokeino og gjorde opprør mot myndigheter og presteskap. Lederen mente at de var sendt av Gud. Hendelsen blir ofte kalt novemberrevolusjonen.

1860

Sveriges konge opphever loven om at de som frafaller den rene Evangelisk-Lutherske lære skal landsforvises.

1869 En resa i Persien

Boka "En resa i Persien" ble gitt ut i Lund, Sverige som en oversettelse av Arminius Vamberys beskrivelse av sin reise i Iran. Et kapitel beskriver "Bab og babismen".

I 1870 ble den første direkte passasjerlinjen med dampskip åpnet mellom Bergen og New York.

I 1877 ble Norges første stambane Kristiania-Trondheim via Røros åpnet. De første årene tok reisen to dager.

I 1880 var det 14 telefoner i Kristiania.

1884 innføres stemmerett for de som tjener mer enn 500 kr i året.

1885 etableres Norges første elektrisitetsverk i Skien og produserer strøm til 120 lyspærer.

1888 blir gifte kvinner myndige.

1896 Kringsjaa

Tidskriftet Kringsjaa nr 2 fra 31.juli 1896 forteller om Bab og bahá'í troen.

I 1895 ble den første bilen importert til Norge, en Benz med fire hestekrefter frakter passasjerer mellom Tretten og Rennebu. I 1898 kjørte den første bilen i Stavangers gater.

I 1896 finner den første filmfremvisningen sted i Kristiania.

1901 får kvinner stemmerett i Norge.

1902 Ivan Aguéli

Den svenske kunstneren Ivan Aguéli møter Abdu'l-Baha og andre bahá'íer i Egypt.

I 1904 åpner Norges første kino i Kristiania.

1907 Nathan Søderblom

Nathan Søderblom, senere ärkebiskop i Sverige, skriver boka "Främmande religonsurkunder, del I" som også nevner bahá'í.

1911 Arthur Christensen

Arthur Christensen, orientalist og professor ved universitetet i København, skriver i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst og industri om "En moderne orientalsk religion".

1912 Louise M. Erickson

Louise M. Erickson "løfter jorden" som representant for Norge og Sverige ved nedleggelsen av grunnsteinen for bahá'í templet i Chicago, USA.

I 1912 flyr Norges første flyger mellom Horten og Fredrikstad.

1913 Kristofer Janson

Teologen og læreren Kristofer Janson skriver om bahá'í i sin bok "Livserindringer" og holder foredrag på Eidsvoll om bl.a. bahá'í.

1920 August Rudd

August Rudd flyttet som den første bahá'í til Sverige i juli 1920.

1914 - 1918 pågår første verdenskrig.

1922 Edvard Olsson

I 1922 bosetter Edvard Olsson seg i Sverige.

1925 Johanne Høeg

Johanne Høeg vendte hjem til Danmark etter at hun hadde funnet bahá'í troen i USA. Johanne Høeg vil alltid stå som grunnleggeren av bahá'í troen i Danmark og Grønland.

1927 Johanna Schubarth

Sykepleiersken Johanna Schubarth vender tilbake fra USA for å spre kunnskap om bahá'í troen i Norge. Hun vil alltid stå som det norske bahá'í samfunnets mor.

1929 Youness Khan Afrukhtih

Youness Khan Afrukhtih (- 1948), tidligere en av 'Abdu'l-Bahás sekretærer, ankom Oslo i september 1929. Han hadde flere intervjuer, blant annet i Aftenposten, 2. sept. 1929 og Ukens Nytt, 5. sept. 1929.

1932 "Bahá'u'lláh og den nye tid" på svensk

Som den første bahá'í boken oversatt til svensk ble "Baha'u'llah og den nye tid" utgitt i 1932. Denne bok ble oversatt av Anna og August Rudd. Den samme boken ble også oversatt til dansk samme år og til norsk i 1935.

1934 Lidia Zamenhof

Den 26. universelle esperantokongressen ble holdt i Stockholm, der Martha Root og Lidia Zamenhof fortalte om bahá'í.

I 1938 lander første rutefly på Fornebu i Oslo.

1. april 1946 åpnes den første flyruten til utlandet. Oslo - København. 17. sept. 1946 åpner SAS den første flyruten til New York.

1935 Martha Root

Martha Root holdt foredrag om bahá'í-troen i Norsk Rikskringkasting 28. april 1935. Hun hadde en tre kvarters audiens med Kong Haakon på slottet i Oslo, 9. mai 1935. Aftenpostens ettermiddagsnummer hadde et intervju med Martha Root 11. mai 1935. Den første bahá'í-boken "Bahá'u'lláh og den nye tid" ble utgitt av Johanna Schubart sommeren 1935.

De første radiosendningene starter i Oslo i 1924. NRK overtar alle radiokonsesjoner i 1933.

1946 Pionérer til Europa

Shoghi Effendi til oppfordret det nasjonale åndelige rådet i USA å rådslå om hvordan kunne spres i Europa. En Europeisk undervisningskomite ble opprettet. Denne fremhevet at så langt som mulig burde de pionérer som bosatte seg i Vesteuropa tilhøre den samme nasjonalitet som den der de bosatte seg. Den første pionéren, fru Solveig Corbit, reiste 3. september 1946 for å dra til Norge.

1947 Amelia Bowman

Amelia Bowman pionerer til Sverige fra USA. Hun flytter senere til Norge.

1939 - 1945 pågår andre verdenskrig.

1948 Første lokale åndelige råd i Norge og Sverige

Norges første lokale åndelige råd opprettes i Oslo. Sveriges første lokale åndelige råd opprettes i Stockholm.

Nasjonalt Åndelig Råd28. juli 2015