- Vi kan gjøre en forskjell

- Vi kan gjøre en forskjell i dette verdensdramaet som utfolder seg, sier Louis Chemnitz fra Grønland, en av 280 ungdommer mellom 11 og 30 år som deltok på den nordiske ungdomskonferansen i nabolaget Fjell i Drammen 12. – 21. april.

Ungdommene kom fra Grønland, Island, Finland, Sverige, Danmark, Færøyene, Belgia, Nederland, Botswana, England, USA og Norge. Over 20 ungdommer kom også fra Gran Canaria og bidro med musikk og en imponerende teateroppsetning om en dramatisk historie i bahá’í-troen.  

Under radaren

Studie, rådslagning, musikk, dans, teater, fotball og lek fylte dagene med et liv som bekreftet at det er en massebevegelse på gang i verden som går under radaren for dem som jakter de store nyhetsoverskriftene.

Et fokus for hele konferansen var å se på ulike sider ved ungdommers rolle som fredsutøvere i den kaotiske situasjonen verden er i. Ingen kunne la være å la seg smitte av håp og optimisme. Det var den naturligste ting av verden å dyrke vennskap på tvers av nasjonalitet, kjønn, farge.

Bare les hva Louis fra Grønland og Juliet fra Danmark sier nedenfor i denne saken.

Og se på videoene fra konferansen. Video 1 (Lengde: 5:34): https://youtu.be/82MWbECNrJI?si=syDgbzNyifEojU6W
En annen video fra konferansen:  (Lengde: 15:12)  https://youtu.be/ebDgB-H4u9Q

Louis: - Vi trenger å lade verden åndelig

Louis Chemnitz, Grønland: - Vi vil jobbe sammen med folk fra alle slags bakgrunner og sammen utforske hvordan vi kan ta ansvar for vår egen skjebne, både individuelt og globalt.

Louis Chemnitz, 29 år, Nuuk, Grønland, studerer samfunnsvitenskap

- Konferansen er bare nydelig. Det er virkelig en arena for håp. Du ser, det er som et fyrtårn av lys. Vi får en følelse av at vi er i stand til å gjøre en forskjell, at vi er forkjempere for noe som er bra i dette verdensdramaet som utfolder seg. Vi blir påminnet om hvor historisk og ladet denne tida er. Vi vet at generasjonen vår, de unge, kan bidra med noe spesielt. Vi må ta tak i tømmene i det som skjer. Vi trenger å styrke de positive, enhetsskapende kreftene. Mange kjenner på håpløshet. På denne konferansen får vi masse påfyll som inspirerer, gleder og motiverer. På en måte vil jeg jo bare være her med de andre ungdommene, men det er hjemme, på grasrota, endringene må skje i praksis.

- Hva slags bidrag kan bahá’íene bidra med?

- Det viktigste kan være å bidra med enhet i mangfold. Det er både målet og det vi trenger å lære om. Vi tror verden tilhører hvert enkelt menneske, at hver enkelt er skapt edel og er i stand til å samarbeide og skape harmoni, noe som er høyere enn det å skape motsetninger og splittelse. Vi ønsker å vise at alle har noe å bidra med. Vi gjør dette best når vi inspireres av en guddommelig lærer. Gud har gitt oss flere budbringere og de sier egentlig det samme, om kjærlighet og enhet.  Derfor vil vi jobbe sammen med folk fra alle slags bakgrunner og sammen utforske hvordan vi kan ta ansvar for vår egen skjebne, både individuelt og globalt.  Vi har mye å utforske om hva det virkelig betyr å skape enhet lokalt og internasjonalt. Vi bygger nye samfunn. Og vi som bahá’íer er så heldige å ha utviklet en pedagogisk prosess som går ut på å utdanne og bygge kapasitet i barn, ungdom og voksne.

- Hvordan aktualiseres dette på Grønland med et eget politisk ”drama”?

- Vi har ikke bedt om å være på topp i verdensnyhetene. Det minner oss om hvordan vi som globalt samfunn lærer om nasjonal suverenitet, internasjonale relasjoner, samarbeid. Verden har tydeligvis en lang vei å gå. Det er mye konkurranse mellom land. På Grønland har vi mange samtaler om hvordan vi kan styrke samarbeidet og ikke snu ryggen til vennene våre verden over. Det er noe som kan gjøre oss sterkere. Det er også en del materialistiske verdier som må veies mot åndelige, fredsfremmende verdier, slik som økonomisk vinning med eksempelvis mineraler og olje. Vi trenger å lade verden åndelig.

- Jeg tror vi trenger å lære
at mennesket er mer
enn bare et materialistisk vesen

- Hva legger du i det, «å lade verden åndelig»?

- Jeg tror vi trenger å lære at mennesket er mer enn bare et materialistisk vesen. Vi er først og fremst åndelige. Vi har kapasiteten til å vise åndelige kvaliteter. Det går på forholdet mellom individer og på forholdet mellom nasjonene. Det handler om slike ting som generøsitet, respekt, verdsettelse av minoriteter. Vi må bli kvitt forbrukerkulturen. Vi er så opptatt med det materielle, skaffe oss stadig flere og flere ting. Vi behandler ikke verden snilt. Vi forbruker langt mer enn det som er bærekraftig. Grådigheten må erstattes med moderasjon. Materialisme må erstattes av åndelighet.

Juliet: - Verden trenger mere lys

Juliet Watson, Danmark: - Det blir så tydelig for meg hvor mye lys vi trenger, lys som vi må finne i oss selv, at vi må skinne lysere og lysere og lysere.

Juliet Watson, 25 år, København, veterinærstudent.

-Jeg elsker denne konferansen. Det er godt å se gamle venner og få nye. Og jeg liker erfaringen med å snakke med folk i nabolaget Fjell. Folk er nysgjerrige. Vi har åpne, gode samtaler. Vanligvis, når det er snakk om troen min, kan det handle om at jeg ikke drikker alkohol og folk spør hvorfor. Men her er det som om folk er genuint nysgjerrige og spør seg, hva er dette. Mange blir også med på konferansen, blant annet en stor gjeng av juniorungdom (mellom 11 og 15 år). Det er litt overveldende, jeg er ikke vant til dette i det hele tatt.

- Hvordan tolker du interessen?

- Jeg tror de er tiltrukket av moroa vi har, jeg vet ikke, men generelt tror jeg kanskje at de ser at vi alle er gode venner og er tiltrukket av det.

- Hva er det ved bahá’í-troen som er viktig for deg?

- Visjonen om å gjøre verden til et bedre sted. Jeg begynner å gråte når jeg tenker på det, på grunn av tilstanden verden er i nå.

Hva er det som gjør at du blir så berørt?

-Det har kanskje å gjøre med alderen min. Jeg er 25, jeg begynner å tenke på om jeg har lyst til å stifte familie, om jeg ønsker å ha barn slik verdenssituasjonen er, eller bare det å være voksen, også overfor dem som er yngre enn meg, jeg føler jeg må være et eksempel, det er mange som er redde, det virker som det blir mørkere, det blir så tydelig for meg hvor mye lys vi trenger, lys som vi må finne i oss selv, at vi må skinne lysere og lysere og lysere.

-Hva er dette «indre lyset»?

-Jeg tror vel bare det er Guds ord, slik som visjonen om verdens enhet, å gjøre verden til et bedre sted. Jeg føler ting nå settes på spissen. Det er som om vi må ta et avgjørende valg. Hva skal vi velge? Skal vi bli del av dette mørket?   Bare surre rundt og bli forvirret, bli del av akkurat det jeg er redd for? Nei, jeg velger å være del av lyset.

-Skal vi bli del av dette mørket?  
Bare surre rundt og bli forvirret?
Nei, jeg velger å være del av lyset.

- Hvordan kommuniserer det med venner og jevnaldrende?

- Jeg tror de synes det er inspirerende. Vennene mine har begynt å bli mye mer interessert i bahá’í-troen når jeg forteller om det vi tror og gjør. Noen av dem kan si «Trump ditt og Trump datt» og jeg har problemer med å takle det, det irriterer meg så mye. Jeg føler de sprer frykt uten å være klar over det. Jeg prøver å si det, hør her, vi har ikke råd til å være redde lenger, jeg har ikke tid til det, vær så snill, vi må ta oss sammen, velge et annet fokus, jeg vet vi kan.

- Er det forandring i lufta?

- Jeg tror det, sakte. Jeg vet ikke hva folk tenker, men jeg synes jeg merker at mange vil ha positiv endring, være fredsforkjempere.

- Du studerer for å bli veterinær. Hvordan er det?

- Jeg liker kuer veldig godt. I utgangspunktet var det det jeg ville, jobbe med kyr, men det er problematisk på grunn av miljøutfordringene. Jeg leter etter en måte som gjør at karrieren min kan harmonisere med tjeneste, hvordan jeg best kan være til tjeneste for samfunnet.

Et fokus for hele konferansen var å se på ulike sider ved ungdommers rolle som fredsutøvere i den kaotiske situasjonen verden er i.

Ingen kunne la være å la seg smitte av håp og optimisme. “Snart vil hele verden, som om våren, skifte drakt,” lover bahá’í-troen.