Barn

Barn

Forherliget er du, o Herre min Gud! 
Jeg takker deg fordi du har skapt meg i dine dager og inngitt meg din kjærlighet og din kunnskap. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn, hvorved din visdoms og din ytrings skjønne perler ble bragt frem fra hjertenes skattkammer hos dem av dine tjenere som er deg nær, og hvorved ditt navns, den medlidendes, dagstjerne har kastet sin stråleglans over alle som er i din himmel og på din jord, om å skjenke meg, ved din nåde og gavmildhet, dine vidunderlige og skjulte gaver.
Dette er mitt livs tidligste dager, o min Gud, som du har forbundet med dine egne dager. Når du nå har tildelt meg så stor en ære, hold da ikke tilbake fra meg de ting som du har forordnet for dine utvalgte.
Jeg er, o min Gud, bare et lite frø som du har sådd i din kjærlighets muld og fått til å spire frem ved din gavmildhets hånd. Dette frø tørster derfor, i sitt innerste vesen, etter din barmhjertighets vann og din nådes levende kilde. Send ned over det, fra din miskunnhets himmel, det som vil gjøre det i stand til å blomstre i ditt ly og innenfor ditt kongesetes grenser. Du er den som vanner hjertene til alle som har anerkjent deg, fra din flommende elv og ditt levende vanns kilde.
Lovet være Gud, Herren over alle verdener.

—Bahá'’u'’lláh

 

 

Han er Gud! O Gud, min Gud!
Skjenk meg et rent hjerte, lik en perle.

—'Abdu'’l-Bahá

 

 

O du fullkomne Gud!
Jeg er et lite barn: gi at din kjærlige omsorgs bryst må bli det bryst som jeg har kjært; tillat meg å bli næret av din kjærlighets honning og melk; oppdra meg i din kunnskaps skjød, og skjenk meg edelhet og visdom mens jeg ennå er barn.
O du den selvbestående Gud! Gjør meg fortrolig med det usettes rike. Sannelig, du er den mektige, den sterke.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O du herligste Herre!
Gjør denne din lille tjenerinne velsignet og lykkelig; gjør henne yndet ved din enhets terskel, og la henne drikke dypt av din kjærlighets beger, så hun kan fylles av henrykkelse og ekstase og omgi seg med velluktende duft. Du er den mektige og den sterke, og du er den allvitende, den altseende.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O du uforlignelige Gud!
La dette diebarn ammes fra din miskunns bryst, vokt det i din trygghets og ditt verns vugge, og gi at det kan bli oppfostret i din kjærlige hengivenhets armer.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O Gud, led meg, beskytt meg,
gjør meg til en skinnende lampe og til en tindrende stjerne. Du er den mektige og den sterke.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O Gud! Oppdra dette spedbarn i din kjærlighets skjød,
og gi det melk fra ditt forsyns bryst. Dyrk denne nye plante i din kjærlighets rosenhage og hjelp den til å vokse ved din gavmildhets regn. Gjør det til et kongedømmets barn og led det til ditt himmelske rike. Du er sterk og god, og du er den som skjenker, den som gir rike gaver, den overmåte gavmilde Herre.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O Gud! Opplær disse barn.
 Disse barn er plantene i din frukthage, blomstene på din eng, rosene i din hage. La ditt regn falle på dem; la virkelighetens sol skinne på dem med din kjærlighet. La din bris forfriske dem så at de kan oppøves, vokse og utvikles og fremstå i den største skjønnhet. Du er giveren. Du er den medlidende.

'Abdu'’l-Bahá

 

 

O min Herre! O min Herre!
Jeg er et lite barn. Gi meg næring fra din barmhjertighets bryst, oppdra meg i din kjærlighets skjød, undervis meg i din ledelses skole og la meg utvikles under din gavmildhets beskyttelse. Fri meg fra mørket, gjør meg til et strålende lys; fri meg fra å være ulykkelig, gjør meg til en blomst i rosenhagen; tillat meg å bli en tjener for din terskel og skjenk meg de rettferdiges anlegg og karakter; gjør meg til en gavmildhetens kilde for menneskenes verden og kron mitt hode med det evige livs diadem.
Sannelig, du er den sterke, den mektige, den seende, den hørende.

'Abdu'’l-Bahá