Pilegrimsvandring med tvillinger i magen

- For en drømmetur vi har vært en del av, sier Mahsa Saboohian, 33 år, fra Drammen. Hun var eneste kvinne i et følge på sju pilegrimer som på historisk vis gikk i Bahá’u’lláhs fotspor i nesten 25 mil fra Istanbul til Edirne i 12 dager.

Vi trodde egentlig vi var åtte pilegrimer. Mahsa var nemlig gravid. Men utrolig nok: Tallet var ni! Mahsa gikk med tvillinger!

(English version below.)

-Pilegrimsvandringen ble en sterk åndelig opplevelse, forteller Mahsa, her på vandring mellom landsbyer en av de siste dagene. -The pilgrimage became a powerful spiritual experience, says Mahsa, pictured here walking between villages during one of the final days of the journey.

Pilegrimsvandringen var inspirert av historien om Bahá’u’lláhs forvisning fra Konstantinopel (Istanbul) til Adrianopel (Edirne) 160 år tidligere, de mange pilegrimene som gikk i ukes-og månedsvis i troens heroiske tidsalder for å nå fram til sine mål og den åndelige lengselen som ‘Abdu’l-Bahá uttrykker når han sier:  «Å, om jeg kunne reise til disse områder – om det så skulle være til fots og i den ytterste fattigdom – og fremme den guddommelige lære i byer, landsbyer, fjellområder, ødemarker og havstrøk ved å la dette ropet lyde: “Yá Bahá'u'l-Abhá!” Dette kan jeg dessverre ikke gjøre. Hvor inderlig jeg beklager det! Gud gi at dere må oppnå dette.»

Mahsa tenkte tidlig at «dette skal jeg få med meg”, selv om Sasan, ektemannen, ikke skulle få anledning til å være med. 10 dager før avreise ble det imidlertid klart: Sasan ble med. Men en enda større nyhet fikk hun 24. august, dagen etter hun hadde kjøpt sko til vandringen. Hun var gravid! Fire uker på vei!

En livsopplevelse

Mahsa og Sasan i Istanbul om kvelden før de tar fatt på den lange pilegrimsvandringen.
Mahsa and Sasan in Istanbul on the evening before they set out on their long pilgrimage.

Pilegrimene ved Babaeski bru, bygget i 1633. F.v./The pilgrims at the Babaeski Bridge, built in 1633. From left to right: Thor Henning Lerstad, Keyhan Ighanian, Hossein Eghanian, Babak Ebrahimzadeh, Ramin Foghani, Mahsa Saboohian og Sasan Kamali.

-Graviditeten endret heller ingen ting, sier Mahsa. -Tvert imot, selv om mange var skeptiske. Jeg tror at holdningen min har å gjøre med at jeg har adobtert nordmenns forhold til helse og ut-på-tur-kultur.

 I tillegg kan vi føye til en liten teori: Det har muligens styrket Mahsas innstilling at hun er daglig leder i noe av det mest sporty som finnes i klesbransjen, Marius of Norway, et ikon av et (strikke-)mønster som er blitt en global handelsvare og som nå også pryder termoser, sengetøy og mye annet.   

-Jeg liker å kaste meg ut i ting, innrømmer Mahsa. - Jeg er kanskje ikke den typen som er for skeptisk. Jeg så på pilegrimsvandringen som en livsopplevelse straks jeg hørte om den. Det var ikke sikkert at anledningen ville by seg slik igjen.

-Men rett før vi skulle reise så ble jeg litt nervøs, innrømmer Mahsa. - Jeg hadde dager med kvalme og ble usikker, jeg hadde heller ikke så mye erfaring med å gå lange turer, men etter at vi landet i Tyrkia gikk det bare fint. Det var et par dager det ble kjempeutfordrende med varmen på over 34 grader i skyggen. Jeg måtte rett og slett stå over to etapper, men ellers ble formen min bare bedre og bedre.  

God stemming blant pilegrimene fra start i Istanbul. Her bærer de på ganske tunge ryggsekker som de i dagene etter sendte med drosje, en stor fordel i det varme været.  
Good spirits among the pilgrims from the start in Istanbul. Here they are carrying rather heavy backpacks, which they sent by taxi in the following days—a great advantage in the warm weather.

Sterke følelser siste dagen 

Mahsa var i 7. og 8. uke under vandringen. Det er gjerne oppfattet som «risiko-tid».

Siste dag på vandringen ble ekstra emosjonell.  

-Pilegrimsvandringen ble en sterk åndelig opplevelse, sier Mahsa. – Det å starte hver morgen med bønnestunder og lesning om det som skjedde for 160 år siden, samtidig som vi går og går, kilometer etter kilometer, over to mil i gjennomsnitt hver dag. Da vi gikk den siste strekningen i Edirne den 12. dagen, så var jeg veldig følsom. Jeg gråt hele veien fra vi startet den dagen til vi kom fram til en gammel bru over en elv, en bru Bahá’u’lláh og følget hans sannsynligvis krysset 160 år tidligere. Hvordan kan jeg sette ord på det? Det stakk så dypt, det var så personlig. Vi hadde greid det! Vi hadde gjennomført hele vandringen, 25 mil. Vi hadde koblet oss til historien, både åndelig og fysisk.  

Bønnen for svangerskap ble lest flere ganger av pilegrimene underveis, men ingen ante at Mahsa gikk alle milene med to pilegrim-fostre, toeggede gutter! Det avslørte ultralyden en knapp måned etter hjemkomst, til stor begeistring. Det er ingen tvil om at historien og bildene om deres pilegrimsvandring – den første i Bahá’u’lláhs fotspor mellom Istanbul og Edirne i nyere tid - vil følge dem gjennom hele livet. Det er også spesielt at det som skulle være sju pilegrimer egentlig var ni!

-Ja, det er magisk, ler Mahsa selv. 

-Det stakk så dypt, det var så personlig, forteller Mahsa om de sterke følelsene den siste strekningen i Edirne.
"It struck so deeply, it was so personal," says Mahsa about the intense emotions during the final stretch in Edirne.

Vis full størrelse

Kartet viser de 12 dagsetappene på pilegrimsvandringen. / The map shows the 12 legs of the pilgrimage

Dette maleriet av Fausto Ronaro fra 1921 av et snødekt marked i Istanbul, gir kan hende en liten fornemmelse av vinterkulda som rammet Bahá'u'lláh og hans følge i desember 1863. Kilde: Wikimedia Commons, gjengitt i The Utterance Project.
This 1921 painting by Fausto Ronaro of a snowy market in Istanbul may offer a feeling of the winter cold that struck Bahá'u'lláh and His companions in December 1863. Source: Wikimedia Commons, reproduced in The Utterance Project.

En lidelse for Bahá'u'lláh
og hans følge

Forskjellene mellom pilegrimsvandringen i 2023 og forvisningen Bahá’u’lláh og hans følge opplevde i 1863 er naturligvis hinsides all forestillingsevne. De var fanger, forvist fra Konstantinopel (Istanbul) til Adrianopel  (Edirne), fratatt alt de eide. De ble tvunget til å gjennomføre reisen mellom 1-12 desember, i en fryktelig sprengkulde som ingen hadde opplevd maken til på over førti år.  

Bahá'u'lláh skriver selv at sultanens ministre viste ham «ingen nåde», og «begikk» og «påførte» ham det som ingen «troende har påført en vantro». Når han beskriver kulden og de tynne, utilstrekkelige klærne, bekrefter Bahá'u'lláh: «Hverken min familie eller de som fulgte meg hadde de nødvendige klærne til å beskytte seg mot kulden i det iskalde været.» (Kilde: «Da Gud var her», The Utterance Project)

Fjernet seg fra motorveien

I sterk motsetning til prøvelsene Bahá’u’lláh og hans følge måtte utholde: Mahsa og de andres pilegrimsvandring, den første pilegrimsvandringen fra Istanbul til Edirne i nyere tid, var bare varm og behagelig. De gikk i lette klær, godt utstyrt mot gnagsår, med mobiler og betalingskort for å kjøpe drikke, meloner og kebab underveis og med overnattinger i komfortable hoteller.  

De endret planene de siste dagene av vandringen. Istedenfor å følge den direkte retningen mot Edirne valgte de å gå fra landsby til landsby, men stoppe i hver by det er sikkert at Bahá’u’lláh og hans følge overnattet. De moderne motorveiene minner lite om veiene i 1863. Ferdselsårene den gang hadde avgjort mer til felles med støvete småveier på dagens landsbygd.

 -Det er minnene fra landsbygda jeg sitter igjen med aller mest, å komme så nær folk og høre deres historier, forteller Mahsa, her sammen med noen som pilegrimene fikk god kontakt med i  en av landsbyene.  
“It’s the memories from the countryside that have stayed with me the most—getting close to people and hearing their stories," says Mahsa, pictured here with some of those the pilgrims connected well with in one of the villages.

Pilegrimene fikk erfare sannheten i Bahá’u’lláhs ord om at «landsbygden er sjelens verden, byen er legemenes verden».

-Det var fantastisk å gå fra landsby til landsby, sier Mahsa. - Det å komme så nær lokale folk og høre på deres historier og bekymringer og enkeltheten i deres liv, det var veldig fint. Det er minnene fra landsbygda jeg sitter igjen med aller mest. Jeg har alltid vært glad i Tyrkia og tyrkere, men nå har jeg også erfart at det er mye hyggeligere på landsbygda enn i Istanbul. Det var en overraskelse for meg, fordi jeg hadde fordommer mot den tyrkiske landsbygda, at det var farlig, men det stemmer jo ikke.   

Kjærlighet for Tyrkia 

Mahsas kjærlighet til Tyrkia har også motivert henne til å lære seg tyrkisk på egen hånd. Det var en velsignelse for pilegrimsgruppa. Mahsa oversatte og ordnet opp når det trengtes. Hennes eneste utfordring var de løse hundene.

 -Ikke minn meg på det. Jeg har dårlige opplevelser fra barndommen som har gjort meg redd for løshunder. Fordelen min som eneste kvinnelige pilegrim, var at jeg hadde seks bodyguarder med meg på hele turen. Det gikk bra.  

Her legger pilegrimene bak seg det mest urbane. Dagens Istanbul - en megaby med omkring 15 millioner mennesker – er en favorittby for Mahsa som hun har besøkt en rekke ganger.
Here the pilgrims leave behind the most urban parts. Today’s Istanbul – a megacity with around 15 million people – is a favorite city for Mahsa, which she has visited many times.

Og Mahsa slapp unna gnagsår og andre plager som enkelte av de andre på veien. – Det var i seg selv utrolig, sier hun. – Jeg er en som alltid sliter med sko, men ikke denne gangen. 

Mahsa er sikker på at pilegrimsvandringen vil sitte i henne til all tid og også bli viktig for tvillingene.

-Jeg har bare én forventning, sier hun når vi snakker sammen på flyplassen på vei hjem og hun tror det bare er én pilegrim i livmoren. - Jeg håper at babyen bare popper ut.

- Og vil gå?

- Ja, gå med en gang. Ikke bare noen meter, men langt, ler Mahsa.  

«Pilegrimstvillingene» 

Og lykkelige tvillinger som var med på pilegrimsvandringen.
And joyful twins who took part in the pilgrimage.

Tvillingene Ellian og Leander ble født 26. april 2024. Begivenheten falt sammen med bahá’í-troens største helligdager, ridván-feiringen. Men det skulle følge måneder med dramatikk og bekymring. Det stod om livet. Ellian hadde en sykdom som gjør at kroppen ikke kan kvitte seg med tre typer aminosyrer. Den ene, leucin, er farlig når det hoper seg opp. Etter noen krevende måneder med sykdommen startet en risikabel prosess med utredning for levertransplantasjon og så transplantasjonen selv i september 2024. 

Uvissheten om Ellian gjorde at vi har ventet med å publisere denne artikkelen. I dag er Ellian og Leander to sjarmører som bobler av liv. Foreldrene kan senke skuldrene og se for seg at tvillingene kan la seg inspirere av pilegrimsvandringen i livmoren.

-Vi kan bare drømme om hvilke muligheter de vil få når de blir store nok, sier Mahsa. - Da kan de sikkert – om de lar seg inspirere av vandringen til Edirne og gleden som vi hadde - også følge i fotsporene til pilegrimene på Bahá’u’lláhs tid, eksempelvis å vandre fra Shiraz til Bagdad, fra Bagdad til Sulaymaniya, fra Beirut til Bahjí ved Akka.

Lykkelige pilegrimer framme ved målet: Bahá’u’lláhs hus i Edirne.
Happy pilgrims at their destination: Bahá’u’lláh’s house in Edirne.

En kort video med glimt fra pilegrimsvandringen.
A short video with glimpses from the pilgrimage walk.

Noen fakta om pilegrimsvandringen

12 dagsetapper fra 17-29 september 2023.

Historisk bakgrunn:
Bahá’u’lláh og hans følge ble forvist fra Istanbul (den gang Konstantinopel) til Edirne (Adrianopel) 1. – 12. desember 1863.
Strekningen:
Fra Bahá’u’lláhs hus i Istanbul til Bahá’u’lláhs hus i Edirne. Fra dag 8 ble ruta endret til å gå langs mindre veier gjennom landsbyer.
Dagsetappene:
1) Fra Bahá’u’lláhs hus i Fatih, Istanbul til Küçükçekmece,
2) Küçükçekmece – Büyükçekmece (Beylikduzu),
3) Büyükçekmece – Kumburgaz,
4) Kumburgaz – Silivri,
5) Silivri –Çanta,
6) Çanta – Corlu,
7) Corlu - Vakiflar
8) Fra landsbyen Çiftlikköy til Lüleburgaz (via landsbyene Karamasul, Kayabely, Ovacik, Muselim og Durak),
9) Fra landsbyen Hamitabat til Babaeski (via landsbyene Kirikköy, Müsellim og Sofuhalil),
10) Fra landsbyen Arpac til Havsa (via Musuica, Hasköy, Osmanli),
11) Fra landsbyen Doyran til Edirne via Karakasim og Ünüklütatar (hvorav 12 km med drosje pga militært grenseområde),
12) Fra vårt hotell sør i Edirne til Bahá’u’lláhs hus i Edirne.
Totallengde: 249,81 km.
Etappene tok minst fem timer, fem av dem over åtte timer.  
Deltagere:
Babak Ebrahimzadeh, Ungarn, Hossein Eghanian, Canada og fra Norge: Ramin Foghani, Keyhan Ighanian, Mahsa Saboohian og Sasan Kamali, Thor Henning Lerstad
Bagasje:
Første dag gikk alle med ryggsekk i 15 km. De andre dagene ble sekkene sendt eller hentet med drosje
Forberedelse:
Ekteparet Elisabeth og Thor Henning Lerstad besøkte Tyrkia for research året før.  De hadde gleden av å rådslå med og få oppmuntrende støtte til pilegrimsvandringen fra Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Tyrkia.

Bønn, meditasjon og fordypning i bahá’í-troens skrifter og historie satte sitt preg på pilegrimsvandringen, med fordel i en skygge.
Prayer, meditation, and immersion in the writings and history of the Bahá’í Faith left their mark on the pilgrimage—preferably in the shade.

Populært å vandre

Pilegrimsvandring er i vinden som aldri før med 20 prosent økning hvert år, skriver NRK på sin nettside; «Forsker Nanna Natalia Jørgensen har intervjuet over 50 norske og utenlandske pilegrimer som har gått Gudbrandsdalsleden (fra Oslo til Nidaros).

Hun undersøkte helseeffektene ved det å gå pilegrimsvandring.

I Norge forbinder vi ofte pilegrimsvandring med noe religiøst, sier Jørgensen. Blant de hun intervjuet var imidlertid langt fra alle religiøse.

– Mange av de som går, søker enkelhet. De ønsker å komme mer i kontakt med seg selv, naturen, og menneskene rundt seg. Grunnleggende ting ved det å være menneske, rett og slett.

Jørgensen mener at økningen i dagens pilegrimsvandrere, kan tolkes som en protest mot prestasjonssamfunnet, og en verden i rask endring.»

Et par kilder:

The Utterance Project
Glimpses of Early Bahá'í Pilgrimages

Både de urbane og landlige omgivelsene byr på perler av skjønnhet, som her, vest for den vakre byen Silivri ved Marmarahavet.
Both the urban and rural surroundings offer gems of beauty, like here, west of the lovely town of Silivri by the Sea of Marmara.

---

English version:

Pilgrimage walk with twins in the womb

“What a dream journey we’ve been part of,” says Mahsa Saboohian, 33, from Drammen. She was the only woman in a group of seven pilgrims who, in a historic way, walked in Bahá’u’lláh’s footsteps for nearly 250 kilometers from Istanbul to Edirne over 12 days.
We actually thought we were eight pilgrims. Mahsa was pregnant. But incredibly: the number was nine! Mahsa was carrying twins!

The pilgrimage was inspired by the story of Bahá’u’lláh’s exile from Constantinople (Istanbul) to Adrianople (Edirne) 160 years earlier, by the many pilgrims who walked for weeks and months during the heroic age of the Bahá’í Faith to reach their destinations, and by the spiritual longing expressed by ‘Abdu’l-Bahá when He says:  “O that I could travel, even though on foot and in the utmost poverty, to these regions, and, raising the call of “Ya Baha'u'l-Abha “in cities, villages, mountains, deserts and oceans, promote the divine teachings! This, alas, I cannot do. How intensely I deplore it! Please God, ye may achieve it.»

Mahsa had early on decided, “I’m going to be part of this”, even if Sasan doesn’t get the chance to join. But ten days before departure, it became clear: her husband Sasan would join. Yet an even bigger surprise came on August 24, the day after she had bought shoes for the journey. She was pregnant! Four weeks along!

A life experience

“Pregnancy didn’t change anything,” says Mahsa. “On the contrary, even though many were skeptical. I think my attitude has something to do with having adopted Norwegians’ approach to health and outdoor culture.”

We might add a small theory: Mahsa’s mindset may also be strengthened by her role as general manager of one of the sportiest brands in the clothing industry—Marius of Norway, an iconic knitting pattern that has become a global commodity and now adorns thermoses, bedding, and much more.

“I like to throw myself into things,” Mahsa admits. “I’m probably not the overly cautious type. I saw the pilgrimage as a once-in-a-lifetime experience as soon as I heard about it. There was no guarantee the opportunity would come again.”

“But just before we were to leave, I got a bit nervous,” Mahsa admits. “I had days of nausea and felt uncertain. I also didn’t have much experience with long hikes. But once we landed in Turkey, everything went fine. There were a couple of days that were extremely challenging due to the heat—over 34°C in the shade. I had to skip two legs of the journey, but otherwise, my condition just kept improving.”

Strong emotions on the final day

Mahsa was in her 7th and 8th week of pregnancy during the pilgrimage—a time often considered “high risk.”
The final day of the journey was especially emotional.

“The pilgrimage became a profound spiritual experience,” says Mahsa. “Starting each morning with prayers and reading about the events that took place 160 years ago, while walking—kilometer after kilometer, over 20 km on average each day. On the last stretch in Edirne on the 12th day, I was very emotional. I cried the entire way from the start until we reached an old bridge over a river—a bridge Bahá’u’lláh and his companions likely crossed 160 years earlier. How can I put it into words? It touched me so deeply, it was so personal. We had done it! We had completed the entire pilgrimage, 250 km. We had connected to the history—both spiritually and physically.”

The prayer for pregnancy was read several times by the pilgrims along the way, but no one knew Mahsa was walking all those miles with two little pilgrim souls—fraternal twin boys! That was revealed by an ultrasound about a month after returning home, to great joy.
There’s no doubt that the story and photos of their pilgrimage—the first in Bahá’u’lláh’s footsteps between Istanbul and Edirne in modern times—will follow them throughout their lives. It’s also special that what was supposed to be seven pilgrims was actually nine!
“Yes, it’s magical,” Mahsa laughs. 

An ordeal for Bahá’u’lláh and His companions

The differences between the 2023 pilgrimage and the exile Bahá’u’lláh and his companions experienced in 1863 are, of course, beyond imagination. They were prisoners, exiled from Constantinople (Istanbul) to Adrianople (Edirne), stripped of all possessions. They were forced to make the journey between December 1–12, in a terrible cold snap not experienced in over forty years.

Bahá'u'lláh Himself writes that the Sultan’s ministers showed Him “no mercy,” and “committed” and “inflicted” upon Him that which no “believer has inflicted upon an infidel.” When describing the cold and the thin, inadequate clothing, Bahá'u'lláh affirms: “Neither My family nor those who accompanied Me had the necessary raiment to protect them from the cold in that freezing weather.” (Source: “God passes by”, “The Utterance Project”)

Far from the highway 

In stark contrast to the ordeals Bahá’u’lláh and His companions had to endure, Mahsa and the others’ pilgrimage, the first pilgrimage from Istanbul to Edirne in modern times, was warm and pleasant. They walked in light clothing, well equipped against blisters, with mobile phones and payment cards to buy drinks, melons, and kebabs along the way, and stayed overnight in comfortable hotels.

They changed their plans during the final days of the journey. Instead of following the direct route to Edirne, they chose to walk from village to village, stopping only in towns where it is certain that Bahá’u’lláh and His companions spent the night. The modern highways bear little resemblance to the roads of 1863. The travel routes back then had far more in common with today’s dusty rural paths.

The pilgrims experienced the truth of Bahá’u’lláh’s words: “The countryside is the world of the soul, the city is the world of bodies.”

“It was wonderful to walk from village to village,” says Mahsa. “To get close to local people and hear their stories and concerns and the simplicity of their lives—it was very touching. The memories from the countryside are what I cherish most. I’ve always loved Turkey and the Turkish people, but now I’ve also experienced that the countryside is much nicer than Istanbul. That was a surprise to me, because I had prejudices against rural Turkey that it was dangerous.” 

Love for Turkey

Mahsa’s love for Turkey also motivated her to learn Turkish on her own. That was a blessing for the pilgrim group. Mahsa translated and helped out when needed. Her only challenge was the stray dogs.

“Don’t remind me. I have bad childhood experiences that made me afraid of stray dogs. My advantage as the only female pilgrim was that I had six bodyguards with me the whole trip. It went fine.”

And Mahsa escaped blisters and other ailments that some of the others experienced. “That was incredible in itself,” she says. “I’m someone who always struggles with shoes—but not this time.”

Mahsa is certain the pilgrimage will stay with her forever—and also be important for the twins.

“I have just one expectation,” she says as we speak at the airport on the way home, still thinking there’s only one pilgrim in her womb. “I hope the baby just pops out.”
“And wants to walk?”
“Yes, walk right away. Not just a few meters, but far,” Mahsa laughs. 

The ‘pilgrim twins’

The twins Ellian and Leander were born on April 26, 2024. The event coincided with the Bahá’í Faith’s holiest days—the Ridván celebration. But the months that followed were filled with drama and concern. It was a matter of life and death.
Ellian had a condition that prevents the body from breaking down three types of amino acids. One of them, leucine, becomes dangerous when it accumulates. After some challenging months with the illness, a risky process began—evaluation for a liver transplant, followed by the transplant itself in September 2024.

The uncertainty surrounding Ellian is why we waited to publish this article.
Today, Ellian and Leander are two charming boys full of life. Their parents can finally relax and imagine that the twins might be inspired by the pilgrimage in the womb.

“We can only dream of the possibilities they’ll have when they grow up,” says Mahsa. “If they’re inspired by the journey to Edirne and the joy we experienced, they might one day follow in the footsteps of the pilgrims from Bahá’u’lláh’s time—for example, walking from Shiraz to Baghdad, from Baghdad to Sulaymaniya, from Beirut to Bahjí near Akka.”

Some facts about the pilgrimage walk

·       Duration: 12 daily stages from September 17–29, 2023.

·       Historical Background:
Bahá’u’lláh and His companions were exiled from Istanbul (then Constantinople) to Edirne (Adrianople) between December 1–12, 1863.

·       Route:
From Bahá’u’lláh’s house in Istanbul to Bahá’u’lláh’s house in Edirne. From day 8, the route was changed to follow smaller roads through villages.

·       Daily stages:

1.     From Bahá’u’lláh’s house in Fatih, Istanbul to Küçükçekmece

2.     Küçükçekmece – Büyükçekmece (Beylikduzu)

3.     Büyükçekmece – Kumburgaz

4.     Kumburgaz – Silivri

5.     Silivri – Çanta

6.     Çanta – Çorlu

7.     Çorlu – Vakıflar

8.     From the village of Çiftlikköy to Lüleburgaz (via the villages of Karamasul, Kayabely, Ovacık, Muselim, and Durak)

9.     From the village of Hamitabat to Babaeski (via the villages of Kirikköy, Müsellim, and Sofuhalil)

10.  From the village of Arpac to Havsa (via Musuica, Hasköy, Osmanlı)

11.  From the village of Doyran to Edirne via Karakasım and Ünüklütatar (12 km by taxi due to a military border zone)

12.  From our hotel in southern Edirne to Bahá’u’lláh’s house in Edirne

·       Total distance: 249.81 km

·       Duration of each stage:
At least five hours; five of the stages took over eight hours.

·       Participants:
Babak Ebrahimzadeh (Hungary), Hossein Eghanian (Canada), and from Norway: Ramin Foghani, Keyhan Ighanian, Mahsa Saboohian, Sasan Kamali, Thor Henning Lerstad

·       Luggage:
On the first day, all participants carried backpacks for 15 km. On the other days, backpacks were sent or picked up by taxi.

·       Preparation:
The married couple Elisabeth and Thor Henning Lerstad visited Turkey for research the year before. They had the pleasure of consulting with and receiving encouraging support for the pilgrimage from the National Spiritual Assembly of the Bahá’ís of Turkey. 

Pilgrimage walk is growing in popularity

Pilgrimage walk is more popular than ever, with a 20% increase each year, according to the website of the Norwegian Broadcast Corp., NRK.
Researcher Nanna Natalia Jørgensen interviewed over 50 Norwegian and international pilgrims who walked the Gudbrandsdalsleden (from Oslo to Nidaros in Trondheim).
She studied the health effects of pilgrimage walking.

“In Norway, we often associate pilgrimage with something religious,” says Jørgensen. However, many of those she interviewed were not religious at all.
“Many who walk seek simplicity. They want to connect more deeply with themselves, nature, and the people around them. Fundamental aspects of being human, really.”
Jørgensen believes the increase in today’s pilgrims can be interpreted as a protest against the performance-driven society and a world in rapid change.