FN-resolusjon fordømmer Irans menneskerettighetspraksis

En ny resolusjon vedtatt av FNs generalforsamlings tredje komité har kraftig fordømt Irans menneskerettighetspraksis og rettet fornyet global oppmerksomhet mot situasjonen for religiøse minoriteter, særlig bahá’í-samfunnet, Irans største ikke-muslimske minoritet. Norge var blant de 48 nasjonene som var medforslagsstillere til resolusjonen og blant de 78 som stemte for.

10 bahá’í-kvinner i Isfahan ble i oktober dømt til til sammen 90 års fengsel for å ha organisert utdannings- og kulturaktiviteter; Negin Khademi, Yeganeh Agahi, Yeganeh Roohbakhsh, Neda Badakhsh, Mojgan Shahrezaei, Shana Shoughifar, Arezoo Sobhanian, Parastoo Hakim, Bahareh Lotfi og Neda Emadi. Bilde fra Human Rights Activists News Agency.

Resolusjonen ble vedtatt med 79 stemmer, to flere enn året før, og fremhever det den beskriver som «en fortsatt økning og de samlede konsekvensene av langvarig forfølgelse» mot et bredt spekter av anerkjente og ikke-anerkjente religiøse minoriteter, med «særlig bahá’íene» nevnt ved navn, samt kristne, Gonabadi-dervisjer, jøder, sufier og sunnimuslimer, Yarsanier og zoroastrere. Resolusjonen påpeker at disse gruppene utsettes for skjerpede angrep, trakassering og målrettet forfølgelse, og at kvinner og jenter i minoritetsmiljøer er «særlig utsatt».

«Vi er takknemlige for at FNs tredje komité nok en gang har irettesatt Den islamske republikk for dens systematiske forfølgelse av bahá’íene i Iran, som har pågått i nesten 50 år,» sa Bani Dugal, hovedrepresentant for Bahá’í International Community til FN. «Å fremheve den samlede effekten av mer enn fire tiår med forfølgelse av bahá’íene er en særlig styrke ved denne resolusjonen,» la hun til, «og det er avgjørende at det internasjonale samfunnet forstår de grusomme menneskelige kostnadene av Irans undertrykkende politikk.»

«Vi håper fortsatt at Iran vil etterkomme oppfordringen om å respektere menneskerettighetene til alle sine borgere, inkludert bahá’í-samfunnet, som har lidd lenge nok,» sa Dugal.

Resolusjonen kritiserer Irans myndigheter for systematisk undertrykkelse basert på religiøs identitet, og viser til rapporter om tvungne forsvinninger, vilkårlige arrestasjoner uten rettssikkerhet og uforholdsmessig strenge fengselsstraffer. Den dokumenterer også konfiskering av eiendom, ødeleggelse av hjem og virksomheter, samt arrestasjon av fremtredende og eldre medlemmer av minoritetene. Generalforsamlingen oppfordrer igjen Den islamske republikk til å avslutte disse praksisene og «slutte å overvåke enkeltpersoner på grunnlag av deres religiøse identitet, løslate alle religiøse utøvere som er fengslet for sitt medlemskap i eller aktiviteter på vegne av en minoritetsreligion, [og] stanse vanhelligelsen av gravplasser.»

Før avstemningen uttalte Brasils FN-delegasjon: «Vi gjentar vår støtte til alle religiøse minoriteters rett til å utøve sin tro fritt og uten diskriminering, inkludert bahá’íene.» Storbritannias delegasjon sa: «Vi er fortsatt dypt bekymret for Irans undertrykkelse av religions- og trosfrihet. … Statskontrollerte medier har intensivert syndebukkmentalitet og oppfordringer til hat mot religiøse minoriteter, særlig bahá’íene,» samt kristne. «Vi står sammen med disse samfunnene i deres rett til å praktisere sin tro fritt og uten statlig innblanding,» la den britiske delegasjonen til.

Et sentralt fokus i resolusjonen er Irans straffelov, spesielt artiklene 499 «bis» og 500 «bis», som kriminaliserer ikke-muslimsk religiøs uttrykksform. Fjorårets resolusjon fremhevet også disse tilleggene til straffeloven – et eksempel på de vedvarende strukturelle menneskerettighetsproblemene som bekymrer Generalforsamlingen når det gjelder Irans holdning til religiøse minoriteter.

Den fortsatte håndhevelsen av disse artiklene har, ifølge resolusjonen, «betydelig eskalert diskriminering og vold» og gjort det mulig for myndighetene å arrestere bahá’íer og andre minoriteter på grunnløse anklager. Dette har blitt ledsaget av en økning i økonomiske restriksjoner gjennom «nedleggelse, ødeleggelse eller konfiskering av virksomheter, land og eiendommer, kansellering av lisenser og nektelse av ansettelse i visse offentlige og private sektorer.»

Resolusjonen oppfordrer Iran til «å eliminere, i lov og praksis, alle former for diskriminering basert på tanke, samvittighet, religion eller tro, inkludert … økonomiske restriksjoner, som nedleggelse, ødeleggelse eller konfiskering av virksomheter, land og eiendommer, kansellering av lisenser og nektelse av ansettelse i visse offentlige og private sektorer, inkludert statlige eller militære stillinger og folkevalgte verv, nektelse av og begrensninger på tilgang til utdanning, inkludert for medlemmer av bahá’í- og andre religiøse minoriteter, og andre handlinger som innebærer menneskerettighetsbrudd eller overgrep mot personer som tilhører anerkjente og ikke-anerkjente religiøse minoriteter.» Dette gjenspeiler år med undertrykkende tiltak mot bahá’íene, systematisk ekskludering av bahá’í-studenter fra universiteter og yrkesveier, og forsøk på å hindre samfunnets fremgang og utvikling.

Nylige hendelser i Iran har forsterket disse bekymringene. I oktober ble ti bahá’í-kvinner i Isfahan dømt til til sammen 90 års fengsel for å ha organisert utdannings- og kulturaktiviteter. Uavhengige FN-eksperter publiserte også en felles uttalelse sent i 2024 der de fordømte pågående husransakelser, reiseforbud og lange fengselsstraffer mot bahá’í-kvinner, og beskrev disse handlingene som et vedvarende mønster av målrettet diskriminering.

Parallell rapportering fra menneskerettighetsorganisasjoner – inkludert Abdorrahman Boroumand Center og Human Rights Watch – har dokumentert omfanget av overgrep mot bahá’í-samfunnet fra iranske myndigheter, fra henrettelser og fengslinger til økonomisk, kulturell og utdanningsmessig ekskludering. Human Rights Watch har karakterisert den 45 år lange kampanjen mot bahá’íene som en forbrytelse mot menneskeheten i form av forfølgelse.

Resolusjonen avslutter med en oppfordring til Iran om å oppfylle sine forpliktelser under internasjonal lov, inkludert å sikre retten til «frihet til tanke, samvittighet og religion eller tro» for alle sine borgere. Den understreker at situasjonen for bahá’íene og andre minoriteter ikke er isolert, men del av et bredere mønster av undertrykkelse som rammer hele samfunnet.

Denne siste beslutningen fra FNs generalforsamling øker presset på Iran for å gjennomføre reelle reformer og stanse de systematiske overgrepene som er dokumentert gjennom flere tiår. En plenumavstemning om resolusjonen vil finne sted i desember.

Denne artikkelen er hentet fra Bahá’í World News Service (BWNS).