Likestilling mellom kvinner og menn

Likestilling mellom kvinner og menn

Vi tar det som en selvfølge at kvinner og menn skal være likestilte, men i hundrevis av år var det like selvfølgelig at menn var kvinner overlegne. 

Bahá’í-troen har alltid ment at kvinner og menn må likestilles, allerede fra 1844, bahá’í-troens fødselsår. Det skjedde att på til i Persia hvor det var enda større forskjeller mellom kjønnene enn i Vesten, hvor kvinnekampen ble en kampsak i siste halvår av 1800-tallet.

Ifølge Bahá’u’lláh, bahá’í-troens grunnlegger, er det Guds vilje å fjerne forskjellsbehandlingen av kvinner og menn:

“Kvinner og menn har vært og vil alltid være like i Guds øyne.”

(Bahá’u’lláh, Bahá’í Forlags Studieserie ‘Kvinner’, nr. 54.)

“Vet dere ikke hvorfor Vi skapte dere alle av det samme støv? For at ingen skal opphøye seg over sin neste.”

(Bahá’u’lláh, De Skjulte Ord, arabisk nr. 68, s. 25.)

“På denne Dag har den guddommelige miskunnhets hånd tatt bort all ulikhet. Guds tjenere og hans tjenerinner ansees å være på samme nivå.”

(Bahá’u’lláh, Bahá’í Forlags Studieserie ‘Kvinner’, nr. 3.)

Bahá’u’lláh slår altså fast at det i Guds øyne ikke er noen forskjell på menn og kvinner.  Ulikheten som har eksistert opp gjennom tidene, skyldes ikke menns overlegenhet. Kvinner erganske enkelt ikke blitt gitt den samme muligheten til å utvikle alle evnene sine. Likevel, til tross for fordommene mot dem, har historien vist at tallrike kvinner har utrettet store ting.

Den første kvinnen som hevet banneret for kvinnenes likestilling i bahá’í-historien, var den berømte, persiske dikteren Táhirih. Hun var modig og viet seg til å forkynne denne sannheten, uten tanke på hva som ville skje med henne selv. Kunnskapen hennes og evnen hennes til å tale, forvirret de mest lærde menn på hennes tid.

Mange gikk imot henne. Blant disse var en undertrykkende konge og et stolt presteskap. De brukte all sin makt for å få henne til å tie stille. Men hun nølte aldri med å si sannheten. Ja, hun var så freidig at hun fjernet sløret fra ansiktet sitt i nærvær av fremmede menn. I dag kan det kanskje høres uskyldig ut, men i 1848, da det skjedde, var det knapt noe som kunne være mer skandaløst og sjokkerende. Til slutt ga hun sitt liv for den nye troen som hun trodde så fast på. 

Bahá’í-samfunnet har startet egne skoler for jenter i mange land hvor det ikke har vært vanlig at jenter skulle få utdannelse. Men fortsatt må det arbeides for at kvinner får alle muligheter til utdannelse og til å få jobber på samme nivå som menn. Bahá’í-skriftene slår fast at menneskeheten ikke for alvor kan gjøre framskritt før likestillingen mellom menn og kvinner er blitt en realitet.

(Denne teksten er basert på studiesirkel-materialet i Ruhi Bok 2.)