Bábs gravmæle

Bábs gravmæle

I de mørkeste netter av sin fengsling, berøvet kontakt med sine hengivne tilhengere, ble Báb nektet selv en lampe av sine fangevoktere. Men i dag har hundre tusener av besøkende hvert år anledning til å se det strålende gravmæle som omkranser hans jordiske levninger. Badet i lys, hver eneste natt, ligger Bábs gravmæle der som et enestående tiltrekningspunkt på Karmelfjellet i Det hellige land. Bygningens plassering og den harmoniske forening av Østens og Vestens arkitektoniske stil har gjort det til et kjent og meget elsket landemerke ved Middelhavskysten.

Det var om sommeren i 1891 at Bahá’u’lláh stod ved en sirkel av sypresstrær halvveis oppe på den karrige nordsiden av Karmelfjellet og pekte ut for sin sønn, ‘Abdu’l-Bahá, det stedet der et passende mausoleum skulle reises for å ta imot levningene av Báb. ‘Abdu’l-Bahá gikk i gang med den krevende oppgaven med å kjøpe opp landområdet og reise et beskjedent mausoleum med seks rom. «Hver stein i den bygningen, hver stein på veien som leder til den, har jeg med uendelige tårer og til en enorm pris, reist og satt på plass,» skal ‘Abdu’l-Bahá ha uttalt. Han så for seg at gravmælet til syvende og sist ville bli «bygget på den mest utsøkte måte og ville fremstå med den ytterste skjønnhet og storhet. Terrasser vil bli bygget fra bunnen av fjellet og helt til toppen. Ni terrasser fra bunnen til gravmælet og ni terrasser fra gravmælet til toppen. Hager med fargerike blomster vil bli utformet på alle disse terrasser.»

Den 21. mars 1909 ble Bábs levninger – som hadde vært holdt skjult i seks årtier etter hans henrettelse og i all hemmelighet fraktet fra Iran til Det hellige land – endelig lagt på plass for godt. ‘Abdu’l-Bahá’s banebarn Shoghi Effendi skrev “Når alt var over, og de jordiske levningene etter Martyr-Profeten fra Shiraz omsider var trygt plassert i sitt evige hvilested i hjertet av Guds hellige fjell, bøyde ‘Abdu’l-Bahá - som hadde kastet av seg sin turban, fjernet sine sko og befridd seg fra sin kappe – seg over den fortsatt åpne sarkofagen, hans sølvfargede hår blafret om hans hode og hans ansikt var forvandlet og lysende, så hvilte han sin panne mot kanten av trekisten, og hulket høyt, gråt med en slik gråt at alle dem som var til stede gråt med ham. Den natten kunne han ikke sove, så overveldet var han av bevegelse.» 

Kort tid etter ‘Abdu’l-Bahás bortgang ledet Shoghi Effendi i egen person arbeidet med å tilføye ytterligere tre rom i den opprinnelige bygningen, og omdannet det til et symmetrisk kvadrat med ni rom. I de tidlige 1940-årene designet den fremstående kanadiske arkitekten William Sutherland Maxwell, en overbygning til gravmælet. Til tross for virkningene av Andre Verdenskrig og uroen som feide gjennom regionen, ble konstruksjonen fullført i oktober 1953, og dette inspirerte Shoghi Effendi til å beskrive gravmælet som «Karmels dronning satt på trone på Guds fjell, kronet med skinnende gull, kledt i glitrende hvitt, omkranset av smaragdgrønt, som fortryller hvert eneste øye fra luften, sjøen, sletten og fjellsiden.» 

Bábs gravmæle med sine spektakulære terrassehager.

Beslutningen som ble fattet av Det Universelle Rettferdighetens Hus i 1987 om å fullføre terrassene slik de var påtenkt av ‘Abdu’l-Bahá oppildnet verdens bahá’íer. Økonomiske gaver strømmet inn fra alle kanter av planeten. Hver eneste sum – uansett hvor liten eller stor – ble gitt frivillig av medlemmer av bahá’í-samfunnet i en ånd av hengivenhet og sjenerøsitet, med et ønske om å skjenke et bidrag til forskjønnelsen av dette høyt elskede og hellige sted. I 1990 påbegynte man det videre arbeidet med bygging av de 19 terrassene som ble innviet 11 år senere.

I årene siden disse terrassene åpnet, har mer enn ti millioner mennesker besøkt dem og de omkringliggende hagene. I 2008, ble Bábs gravmæle – sammen med Bahá’u’lláhs gravmæle nær ‘Akká – lagt til UNESCOs Verdens Arv liste i anerkjennelse av dets «enestående universelle verdi» for menneskehetens felles arv.

«Hagenes og terrassenenes skjønnhet og storslagenhet,» skrev Det Universelle Rettferdighetens Hus, «er symbol for den forvandling som er skjebnebestemt å skulle skje både i hjertet av verdens folk og i planetens fysiske omgivelser.»

Det var for denne visjon og forvandling at Báb og ti tusener av hans tilhengere ofret gav liv.

Nasjonalt Åndelig Råd