En stadig fremadskridende sivilisasjon

Menneskeheten har, forklarer bahá'í-skriftene, gjennomlevd stadiet av barndom og står nå på terskelen til sin kollektive modenhet. De revolusjonerende og vidtrekkende forandringer som skjer i dag er karakteristisk for en overgangsperiode - en tid som kan bli sammenlignet med tenåringsalderen. I denne perioden blir tanker, holdninger og vaner fra menneskehetens tidligere utviklingsfaser feiet vekk, og nye tankemønstre og handlinger vil feste rot som gjenspeiler den modenhet som er på vei. ‘Abdu’l-Bahá forklarer: “Det som var tilpasset menneskelige behov i rasens tidligere historie kan hverken møte eller tilfredsstille behovene I dag, en periode preget av nyhet og fullbyrdelse.” Han fortsetter: “Mennesket må nå bli gjennomtrengt av nye dyder og krefter, nye moralske standarder, nye egenskaper …Gavene og velsignelsene til ungdomstiden, skjønt de var passende og tilstrekkelige I menneskehetens pubertetstid, er nå ute av stand til å møte fordringene for dens modenhet.”

Kjennetegnet for den modenhetsalder som er på vei er foreningen av menneskeheten. Shoghi Effendi skriver at, mens enheten “familie, stamme, bystat og nasjon har fortløpende blitt forsøkt og fullt og helt etablert” er verdensomspennende enhet “målet som en martret menneskehet streber etter.” I en annen tekst refererer han til “innvarslingen av en verdenssivilisasjon som intet dødelig øye noen sinne har sett, eller menneskelig sinn har kunnet forestille seg.” Han spør:  “Hvem er det som kan forestille seg den opphøyde standard for en slik sivilisasjon, når  den kun  er under utvikling, er ment å skulle nå opp til? Hvem kan måle høydene som menneskelig intelligens, fri for sine lenker, vil sveve opp til? Hvem kan visualisere for sine øyne rikene, som den menneskelige ånd, levendegjort av Bahá’u’lláhs utstrømmende lys, idet det skinner i sin største glans, vil oppdage?”

Fremveksten av en blomstrende global sivilisasjon både når det gjelder materielle og åndelige dimensjoner, innebærer at de åndelige og praktiske aspekter av livet blir utviklet sammen. Gjennom tro og klar tanke blir det mulig å oppdage krefter og evner som ligger latent i individet og i menneskeheten som helhet, og å arbeide for realiseringen av disse iboende muligheter. Anerkjennelsen av den grunnleggende harmoni mellom vitenskap og religion gjør det også mulig å fremme, anvende og spre åndelig og materiell kunnskap blant verdens innbyggere.

“Menneskehetens velferd, dens fred og sikkerhet, er uoppnåelig før dens enhet er fast grunnfestet.”
— Bahá’u’lláh

 

UTFORSK DETTE EMNET VIDERE: