Utvikling av verdenssamfunnet

Det å bygge den globale sivilisasjonen som ble forespeilet av Bahá'u'lláh, kan ikke oppnås gjennom spredte anstrengelser fra individers side, hvor hengivne og velmenende de enn måtte være. Et samfunn, forenet i tanke og handling, må oppstå. Det må vokse og bevege seg fra styrke til styrke.

Hver bahá'í betrakter seg selv som medlemmer av et lokalt, nasjonalt og globalt samfunn av tilhengere. Enhver bestrebelse blir gjort for å sikre at samfunnet, på hvert av disse nivåene, forblir levende og åpne for alle mennesker. Stor omhu blir lagt i å unngå eksklusivitet. ‘Abdu’l-Bahá sier: “Se ingen fremmede; se heller alle mennesker som venner, for kjærlighet og enhet blir vanskelig når dere fester blikket på det som er annerledes. ... For enhver skapning er et tegn fra Gud, og det var ved Herrens barmhjertighet og kraft at den kom inn i verden. Derfor er de ikke ukjente, men tilhører familien; ikke fremmede, men venner og må behandles som sådanne.”

Bahá'í-samfunnet vokste gradvis frem fra en håndfull som først hørte om budskapet til Báb, til den entusiastiske gruppen av Bahá'u'lláhs tilhengere i byer og landsbyer gjennom 1800-tallets Persia, til et globalt samfunn bestående av millioner i dag, med medlemmer i mer enn 100.000 lokalsamfunn i praktisk talt hvert land og territorier i verden.

Du kan lese mer om bahá'í-tilnærmingen til samfunn og samfunnsbygging, om den åpne karakteren til bahá'í samfunnsliv, og om forholdet som bahá'íer prøver å skape mellom individer, samfunn og institusjoner i artikkelen med tittelen ”Samfunn” som du finner på nettsiden under ”Hva vi tror”.