19-dagsfesten

19-dagsfesten

Én gang hver nittende dag arrangerer bahá’í-samfunnet en såkalt ”nittendagsfest” i hver kommune. Nittendagsfesten tjener som grunnvollen i bahá'í-samfunnslivet.

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra venstre: Lesotho; Sør-Korea, 1921; Myanmar; Uganda; New Zealand, 1923.

Festen ble forordnet i Kitab-i-Aqdas av Bahá’u’lláh. Han oppfordret sine tilhengere til å møtes én gang hver bahá'í-måned "om så bare vann skulle bli servert". “Denne festen,” uttaler ‘Abdu’l-Bahá, “holdes for å fremme samhold og kjærlighet, for å minnes Gud og bønnfalle ham med botferdige hjerter og oppmuntre til velgjørende virksomhet.” “Hva angår nittendagsfesten,” skriver han et annet sted, “så fryder den sinn og hjerte. Hvis denne festen holdes på riktig måte, vil vennene en gang hver nittende dag oppleve at de blir åndelig forfrisket og skjenkes en kraft som ikke er av denne verden.”

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra toppen: Storbritannia 1928; Mozambique; Western Samoa, 1996.

Nittendagsfesten kan ha forskjellige ytre former i ulike deler av verden ettersom den gjenspeiler lokale forhold og sedvaner. Men rammen er alltid den samme, med tre deler; en første del med bønn og sitater fra de hellige skriftene, andre del med nyheter og rådslagning om samfunnsspørsmål, og en tredje del med sosialt samvær. Nittendagsfesten gir samfunnet en anledning til å samles og diskutere sine anliggender. Og det gir det Lokale Åndelige Råd - bahá'í-samfunnets lokale styrende råd - en anledning til å holde seg oppdatert om det som ligger samfunnet på hjertet og styrke forholdet til det. Rådslagning ved disse regelmessige samlingene skaper også en arena der en voksende sosial bevissthet finner konstruktive uttrykk. Ofte leder det til at det oppstår mindre grupper som engasjerer seg i handling.

På en gitt dag hver bahá’í-måned, i ti-tusenvis av lokalsamfunn i praktisk talt hvert territorium på planeten, samles altså grupper av venner i en ånd av kjærlighet for å be, reflektere over sin egen åndelige vekst og rådslå om sine individuelle og kollektive bestrebelser - om aldri så beskjedne - for å forbedre livet i sine samfunn. I hvert tilfelle blir rådslagningen styrt av den samme visjon for en bedre verden. Deltakerne - menn og kvinner, unge og gamle - legger for dagen en bemerkelsesverdig grad av enhet, ikke bare i sin felles overbevisning om de fundamentale prinsippene som skal kjennetegne denne bedre verden, men også om metodene og holdningene de tar i bruk i sine daglige liv for å bidra til dens gradvise virkeliggjørelse.