Sjelen LXX - XCIX

Beskrivelse av sjelen og dens udødelighet.

 

LXX
Verdens likevekt er forstyrret ved de vibrerende påvirkninger av denne aller største, denne nye Verdens-Orden. –Menneskenes livsorden er gjennom den virkende kraft i dette enestående, dette underfulle System, hvis like dødelige øyne aldri har sett, blitt forvandlet.

Fordyp dere i Mine ords hav, for at Dere må kunne løse dets hemmeligheter, og oppdage alle de visdommens perler som ligger skjult i dets dyp. Vokt dere så dere ikke vakler i deres beslutning om å omslutte denne Saks sannhet – en Sak hvorigjennom Guds makts muligheter er blitt åpenbart, og Hans herredømme grunnlagt. Med åsyn som stråler av glede, il Ham i møte. Dette er Guds uforanderlige Tro, evig i fortiden, evig i fremtiden. La ham som søker, oppnå den; og angående ham som har avslått å søke – sannelig, Gud er Selv-Bestående, uavhengig av skapninger.

Si: Dette er den ufeilbarlige Vekt, som holdes av Guds hånd, hvorpå alle som er i himlene og alle som er på jorden, veies, og deres skjebne bestemmes, om dere er av dem som tror og erkjenner denne sannhet. Si: Gjennom den er de fattige blitt beriket, de lærde opplyst, og de søkende satt i stand til å oppnå Guds nærvær. Vokt dere, så dere ikke gjør den til en splidens sak blant dere. Bli så grunnfestet som de ubevegelige fjell i deres Herres Sak, den Mektige, den kjærlige.

 

LXXI
Bli ikke motløse, O verdens folk, når Min skjønnhets Dagstjerne er gått ned, og Mitt Tabernakels himmel er skjult for deres øyne. Stå opp for å fremme Min Sak og forherlige Mitt ord blant menneskene. Vi er den hele tid med dere, og skal styrke dere ved sannhetens makt. Vi er sannelig allmektig. Den som har gjenkjent Meg, vil reise seg for å tjene Meg med en så fast besluttsomhet, at jordens og himmelens styrker ikke formår å tilintetgjøre Hans hensikt.

Verdens folk er i dyp søvn. Skulle de våkne av sin slummer, ville de med den største iver haste mot Gud, den All-Vitende, den All-Vise. De ville kaste vekk alt hva de eier, var det enn allverdens skatter, for at deres Herre skulle minnes dem, og henvende Seg til dem, om bare for ett ord. Slik er den ordre gitt dere av Ham som eier kunnskapen om de skjulte ting, i en Tavle som skapningens øye ikke har sett, og som ikke er åpenbart for noen foruten Hans eget Selv, den Allmektige Beskytter av alle verdener. så forvirret er de i sitt onde begjærs drukkenskap, at de er ute av stand til å gjenkjenne alle skapningers Herre, Hvis Stemme roper høyt fra alle kanter: “Der er ingen annen Gud enn Meg, den Mektige, den All-Vise.”

Si: Gled dere ikke over de ting dere besitter, i aften er de deres, i morgen vil andre eie dem. Slik advarer Han dere, Som er den All-Vitende, den All-Vise. Si: Kan dere påstå at hva dere eier er varig eller sikkert. Nei! Ved Meg Selv, den All-Barmhjertige. Deres livs dager flyr bort som et vindpust, og all deres prakt og herlighet skal foldes sammen, på samme måte som deres prakt og herlighet som er gått forut for dere. Betenk, O folk! Hvor er det blitt av deres tidligere tidsaldrer, deres tapte århundrer? Lykkelige er de dager som er helliget til Guds minne, og velsignet de timer som er tilbrakt til Hans forherligelse som er den All-Vise. Ved Mitt liv! Hverken de mektiges prakt eller de rikes rikdom, heller ikke de ugudeliges opphøyelse, vil bestå. Alt vil foregå på et ord fra Ham. Han, i sannhet, er den Aller-Sterkeste, den Alt-Betvingende, den Allmektige. Hvilken fordel er der i de jordiske ting som menneskene besitter? Det som skal tjene dem til gode, har de fullstendig forsømt. Om ikke lenge vil de våkne fra sin slummer, og finne seg ute av stand til å oppnå det som har unngått dem i deres Herres dager, den Allmektige, den Høyt-Priste. Om de bare visste det, ville de gi avkall på alt, for at deres navn måtte bli nevnt for Hans Trone. De er sannelig talt blant de døde.

 

LXXII
La ikke deres hjerter forferdes, O folk, når Mitt nærværs herlighet er borte, Min ytrings hav er stilnet. I Mitt nærvær blant dere er der en visdom, og i Mitt fravær er der igjen en annen, ufattelig for alle unntagen Gud, den Uforlignelige, den All-Vitende. Sannelig Vi ser dere fra Vår herlighets rike, og skal hjelpe enhver som reiser seg for Vår Saks triumf med hærskarer fra den Høye Forsamling, og en samling av Våre begunstigede engler.

O jordens folk! Gud, den Evige Sannhet, er Mitt vitne, at strømmer av friskt og bløtt-flytende vann, er strømmet fra klippene, gjennom de ords sødme som deres Herre, den Ubundne, har ytret, og ennå slumrer dere. Kast bort det som dere besitter, og på frigjørelsens vinger svev over alle skapte ting. Så påbyr dere hele skapningens Herre, hvis Penns bevegelser har forvandlet menneskeslektens sjel.

Vet dere fra hvilke høyder deres Herre, den Aller-Herligste roper? Mener dere at dere har gjenkjent den Penn, hvorved deres Herre, alle Navns Herre, befaler dere? Nei, ved Mitt liv! Visste dere det baren ville dere forsake verden, og ville av fullt hjerte, ile til deres Høyt-Elskedes nærvær. Deres ånd ville bli så oppløftet ved Hans ord, at dere ville bringe den større Verden i bevegelse – hvor meget mere denne lille ubetydelige! Slik har mine gavers strømmer regnet ned over dere fra Min kjære godhets himmel, som et tegn på Min nåde, for at dere må bli blant de takknemlige... .

Vokt dere, at ikke kjødets begjær og en korrupt tilbøyelighet oppegger splid blant dere. Vær som fingrene på en hånd, lemmene på ett legeme. Hertil råder Åpenbaringens Penn dere, hvis dere er av dem som tror.

Se på Guds barmhjertighet og Hans gaver. Han pålegger dere det som skal gavne dere, ennskjønt Han Selv godt kan unnvære alle sine skapninger. Deres onde handlinger kan aldri skade Oss, heller ikke kan deres gode arbeider hjelpe Oss. Vi samler dere helt for Guds skyld. Dette bevitner ethvert menneske med forstand og innsikt.

 

LXXIII
Det er klart og innlysende at når de slør, som tilhyller Åpenbarerne av Guds Navns og Egenskapers virkelighet, nei, av alle skapte ting, synlige og usynlige, er bitt revet i stykker, vil intet uten Guds Tegn være tilbake, et tegn som Han Selv har nedlagt i disse virkeligheter. Dette tegn vil bestå så lenge det er Herrens, din Guds ønske, himlenes og jordens Herre. Hvis de velsignelser som strømmer ned over alle skapte ting er slik, hvor meget mere opphøyet må ikke den sanne troendes skjebne bli, hvis eksistens og liv må anses som skapningens opprinnelige hensikt. Likesom troens begrep har eksistert fra den begynnelse som ingen begynnelse har, og vil vedvare til den ende som ingen ende har, på samme måte vil den sanne troende leve til evig tid, og aldri forgå. Hans ånd vil i evighet bevege seg omkring Guds Vilje. Han vil eksistere så lenge som Gud Selv vil eksistere. Han er åpenbart gjennom Guds Åpenbaring, og er skjult på Hans befaling. Det er klart at de mest opphøyede boliger i udødelighetens Rike er forordnet som boliger for dem som virkelig har trodd på Gud og på Hans tegn. Døden kan aldri trenge inn i dette hellige stade. Slik har vi overlatt deg din Herres tegn, for at du må holde ved i din kjærlighet til Ham, og bli av dem som fatter denne sannhet.

 

LXXIV
Ethvert ord som utgår av Guds munn, er forlenet med en slik styrke, at det kan inngyte nytt liv i enhver menneskelig skapning, hvis dere er av dem som oppfatter denne sannhet. Alle de vidunderlige arbeider som dere betrakter i denne verden, er blitt iverksatt ved Hans ypperlige og opphøyede Viljes virksomhet, Hans underfulle og ubøyelige formål. Gjennom åpenbaringen av ordet “Utformeren”, som utgår fra Hans lepper, og forkynner Hans egenskap for menneskene, er en slik kraft frigitt, som gjennom de etterfølgende tidsaldrer kan frembringe alle de mangfoldige kunstarter som menneskets hender kan utføre. Dette er virkelig en avgjort sannhet. Ikke før er dette lysende ord ytret, før dets livgivende energier, som rører seg i alle skapte ting, avføder de midler og redskaper, hvorved slike kunstarter kan frembringes og fullkommengjøres. Alle de vidunderlige fremskritt dere nu er vitne til, er en direkte følge av dette Navns Åpenbaring. I de dager som kommer, vil dere bli vitne til ting, som dere ennu aldri har hørt om. Således er bestemmelsen i Guds Tavler, og ingen kan fatte det, unntagen de hvis syn er klart. På samme måte, i det øyeblikk at Min egenskap “Den All-vitende” går ut fra Min munn, vil enhver skapt ting, etter sin evne og begrensning, bli inngitt den styrke som kreves for å åpenbare kunnskapen om de mest vidunderlige vitenskaper, og vil få makt til å åpenbare dem i tidens løp, på Hans befaling som er den Allmektige, den All-Vitende. Dere skal også vite med visshet at åpenbaringen av ethvert annet Navn er fulgt av en lignende manifestasjon av Guddommelig kraft. Hver eneste bokstav som utgår av Guds munn, er virkelig en moderbokstav, og ethvert ord som er ytret av Ham, Som er den Guddommelige Åpenbarings Kildespring, er et moder-ord og Hans Tavle en Moder- Tavle. Vel er det med dem som oppfatter denne sannhet.

 

LXXV
Sønderriv i Mitt navn de slør som beklagelig har blendet deres synsevne, og gjennom den kraft som er født av deres tro på Guds enhet, forkast deres tomme etterligningers avguder. Tre så inn i den Aller-Barmhjertigstes hellige og velbehagelige Paradis. Rens og befri deres sjeler fra alt som ikke er av Gud, og kjenn den hviles sødme som er innenfor Hans opphøyede og ufeilbare myndighet. Tillat ikke dere selv å bli innsvøpt i deres selviske begjærs tykke slør, da Jeg jo har fullkommengjort Min skapning i hver og en av dere, så at fullkommenheten av Mine Henders gjerninger må bli helt synliggjort for menneskene. Det følger herav at ethvert menneske er blitt og fortsatt vil være istand til av seg selv å verdsette Guds, den Forherligedes Skjønnhet. Hadde mennesket ikke vært utstyrt med en slik evne, hvordan kunne det da bli kalt til regnskap for sine feiltagelser? Hvis, på den Dag, når alle folkeslag på jorden blir samlet sammen, noe menneske, mens han står i Guds Nærvær, skulle bli spurt: “Hvorfor har du ikke trodd på Min Skjønnhet? Og hvorfor har du vendt deg bort fra Meg?” og skulle da et slikt menneske svare: “Fordi alle andre tok feil, og ingen er blitt funnet villig til å vende sitt åsyn mot sannheten, så fulgte jeg også de andres eksempel og har sørgelig forfeilet å gjenkjenne den Evige Skjønnhet”, så ville en slik unnskyldning helt sikkert bli forkastet. For intet menneskes tro kan bero på noen annen enn det selv. Dette er en av de sannheter som ligger skjult i Min Åpenbaring – en sannhet som Jeg har åpenbart i alle de himmelske Bøker, som Jeg har gitt Storhetens Tunge å ytre, og Maktens Penn å nedtegne. Overvei dette en stund, så at dere med både deres indre og ytre øye må skjelne den Guddommelige Visdoms finhet og oppdage den himmelske kunnskaps juveler, som Jeg i et klart og vektig språk, har åpenbart i denne opphøyede og ukrenkelige Tavle, og for at dere ikke må gå langt bort fra den Aller-Høyeste Trone, fra det Tre hinsides hvilket ingen kan komme, fra den evige makts og herlighets Bolig. Guds tegn lyser så klart og strålende som solen blant Hans skapningers verk. Alt det som utgår fra Ham, er atskilt fra og vil alltid forbli høyt hevet over det menneskene kan uttenke. Fra Hans kunnskaps Kilde er utallige av lærdommens og visdommens lys fremstått, og ut fra Hans Penns Paradis har den Aller-Barmhjertigstes åndedrett stadig blitt pustet inn i menneskenes sjeler og hjerter. Lykkelige er de som har erkjent denne sannhet.

 

LXXVI
Lytt, O Min tjener, til det som er blitt sendt ned til deg fra din Herres Trone, den Uoppnåelige, den Største. Der er ingen annen Gud enn Ham. Han har kalt Sine skapninger til livet, for at de skulle kjenne Ham, som er den Medfølende, den All-Barmhjertige. Til alle nasjoners byer har Han utsendt Sine Sendebud, som Han har befalt å forkynne for menneskene budskapet om Hans velbehagelige Paradis og å trekke dem til den evigvarende trygghets Havn, den evige hellighets og den opphøyede herlighets Sete.

Noen ble ledet av Guds Lys, og fikk adgang til Hans Nærværs forgård, og drakk fra resignasjonens hånd det evige livs vann, og ble talt blant dem som i sannhet hadde gjenkjent og trodd på Ham. Andre reiste seg mot Ham og fornektet Guds, den Aller-Sterkestes, den Allmektiges, den All-Vises tegn.

Tidsaldrer rullet hen, inntil de nådde sin fullendelse i denne tidsalder, Herrens Dag, den Dag hvorpå Bayánens Dagstjerne viste seg over barmhjertighetens horisont, den Dag på hvilken den Aller-Herligstes Skjønnhet lyste frem i Ali-Muhammeds, Babs opphøyede person. Ikke før hadde Han åpenbart Seg, før hele folket reiste seg mot Ham. Av noen ble Han beskyldt for å ha ytret løgnaktige ting mot Gud, den Allmektige, den Gamle av Dager. Andre betraktet Ham som en mann, som var besatt av vanvidd, en påstand Jeg Selv har hørt ytret fra en av de geistliges lepper. Atter andre tilbakeviste Hans påstand om å være Guds Talerør, og brennemerket Ham som en, som hadde stjålet og benyttet som Sine egne, den Allmektiges ord, som hadde forvansket deres mening og blandet dem med sine egne. Storhetens Øye gråter sårt over de ting som deres munn har ytret, mens de fortsetter å glede seg i sine embeter. 

“Gud,” sa Han, “er Mitt vitne, O folk! Jeg er kommet til dere med en åpenbaring fra Herren, deres Gud, deres fedres Gud fra gammel tid. Se ikke, O folk, på de ting som dere eier. Se heller på de ting som Gud har sendt ned til dere. Dette ville sikkert være bedre for dere enn den hele skapning, kunne dere bare fatte det. Se på ny, O folk og betrakt Guds vitnesbyrd og Hans bevis som dere er i besittelse av, og sammenlign dem med den Åpenbaring som er sendt til dere på denne Dag, for at Sannheten, den ufeilbare sannhet, utvilsomt må bli manifestert for dere. Følg ikke, O folk, i den ondes fotspor, følg den All-Barmhjertiges Tro, og bli av dem som virkelig tror. Hva ville det gavne mennesket, om det feilet i å erkjenne Guds Åpenbaring? Absolutt intet. På dette vil Mitt eget Selv, den Allmektige, den Allvitende, den All-Vise, bære vitnesbyrd.”

Jo mere Han formante dem, jo frykteligere vokste deres fiendskap, inntil de til sist sendte Ham i døden med skamløs grusomhet. Guds forbannelse være over undertrykkerne.

Noen få trodde på Ham. Få blant Våre tjenere er blant de takknemlige. Disse formante Han i alle Sine Tavler – nei, i hvert avsnitt av Sine vidunderlige Skrifter – til ikke å gi seg på den lovede Åpenbarings Dag til noe annet, hva det så enn var, i himmelen eller på jorden. “O folk!” sa Han. “Jeg har åpenbart Meg for Hans Manifestasjon, og har latt Min Bok, Bayánen komme ned til dere uten annet formål enn å grunnfeste Hans Saks sannhet. Frykt Gud og motsi ikke Ham, som Koranens folk har motsagt meg. Når som helst dere hører om Ham, il Ham i møte, og klyng dere til alt det som Han måtte åpenbare for dere. Intet uten Han kan noensinne gavne dere, nei, om dere så frembragte, fra først til sist, de beviser som er gitt fra alle som har vært før dere.”

Og da etter noen få år den Guddommelige beslutnings himmel ble sønderrevet, og Bábs Skjønnhet viste Seg i Guds navns skyer, kledd i en ny kledning, reiste disse samme folk seg i ondskap opp mot Ham, hvis lys omslutter alle skapte ting. De brøt Hans Pakt, forkastet Hans sannhet, motsa Ham, trettet om Hans tegn, behandlet Hans vitnesbyrd som falskt og sluttet seg til de vantros skarer. Tilslutt bestemte de å ta Hans liv. Slik er deres tilstand som er kommet i stor villfarelse!

Og da de erkjente sin maktesløshet i å nå sin hensikt, reiste de et komplott mot Ham. Betrakt hvordan de hvert øyeblikk planlegger et nytt middel til å skade Ham, slik at de kan ødelegge og vanære Guds Sak. Si: Ve over dere! Ved Gud! Deres renker bringer ussel skjensel over dere. Deres Herre, Barmhjertighetens Gud kan vel unnvære alle skapninger. Intet kan hverken forstørre eller forminske det som Han besitter. Hvis dere tror, vil dere tro til deres eget beste. Og hvis dere ikke tror, så vil dere selv lide. Ingensinne kan den vantros hånd vanhellige sømmen av Hans kledning.

O Min tjener, som tror på Gud! Ved den Allmektiges rettferdighet! Hvis Jeg skulle berette for deg historien om alt det som er hendt Meg, så ville menneskenes sjeler og sinn, ikke kunne utholde vekten av det. Gud Selv er Mitt vitne. Gi akt på deg selv, og følg ikke i disse folks fotspor. Mediter flittig over din Herres Sak. Bestreb dere for å kjenne Ham gjennom Hans eget Selv, og ikke gjennom andre. For ingen uten Ham kan noensinne gavne dere. Dette vil alle skapte ting bevitne, kunne dere bare fatte det.

Tre frem fra slørets stengsel med din Herres tillatelse, den Aller-Herligste, den Aller- Mektigste, og grip, for deres øyne som er i himlene og deres som er på jorden, Udødelighetens Beger, i din Herres Navn, den Utilnærmelige, den Høyeste, og drikk det ut, vær ikke blant dem som nøler. Jeg sverger ved Gud! Det øyeblikk du berører begeret med dine lepper, vil Skarene i det høye hylde deg og utbryte: “Drikk av hjertens lyst, O menneske, som i sannhet har trodd på Gud!” Og innvånerne av Udødelighetens Byer vil rope ut: “Fryd deg, O du, som har tømt Hans Kjærlighets Beger!” Og Storhetens Tunge, vil hilse deg: “Stor er den lykksalighet som venter deg, O min tjener, for du har nådd frem til det som ingen har nådd, unntagen de som har løsrevet seg fra alt som er i himlene og alt som er på jorden, og som er symbolene på sann løsrivelse.”

 

LXXVII
Og nå angående ditt spørsmål om menneskets skapelse. Vit at alle mennesker er blitt skapt i den skikkelse som er skapt av Gud, Beskytteren, den Selv-Bestående. Hvert menneske er tildelt et bestemt mål, som besluttet i Guds mektige og bevoktede Tavler. Alle de muligheter dere sitter inne med, kan imidlertid bare bli manifestert som et resultat av deres egen vilje. Deres egne handlinger bevitner denne sannhet. Betrakt for eksempel det som er blitt forbudt for mennesket i Bayánen. Gud har i den Bok, og ved Sin beslutning erklært som lovlig hva som helst det har behaget Ham å bestemme, og har, ved Sin suverene makts styrke, forbudt hva som helst Han har valgt å forby. Dette bevitner denne Boks tekst. Vil dere ikke bevitne dette? Menneskene har imidlertid med vitende og vilje brutt Hans lov. Skal en slik oppførsel tillegges Gud eller deres eget selv? Vær rettferdige i deres dom. Enhver god ting er fra Gud, og enhver ond ting kommer fra dere selv. Vil dere ikke forstå? Denne samme sannhet er blitt åpenbart i alle Skriftene, hvis dere er av dem som forstår. Enhver handling som dere overlegger, er like klar for Ham som om denne handling allerede var utført. Der er ingen annen Gud enn Ham. Hans er hele skapningen og dens rike. Alt står åpenbart foran Ham. Alt er nedtegnet i Hans hellige og skjulte Tavler. Denne Guds forutviten skulle imidlertid ikke betraktes som om den har forårsaket menneskenes handlinger, likesom deres egen tidligere kunnskap om at en viss begivenhet skal komme til å hende eller deres ønske om at den skal skje, ikke er og ikke kan være grunnen til at den hender.

 

LXXVIII
Angående ditt spørsmål vedrørende skapningens opprinnelse. Vit med visshet, at Guds skapning har eksistert fra evighet av, og vil fortsette å eksistere i evighet. Dens begynnelse har ikke hatt noen begynnelse, og dens ende kjenner ingen slutt. Hans Navn, Skaperen, forutsetter en skapning, likesom Hans tittel, Menneskenes Herre, må forutsette eksistensen av en tjener. Med hensyn til de uttalelser, som var tilskrevet de gamle Profeter, slik som : “i begynnelsen var Gud, der var ingen skapning til å kjenne Ham”, og “Herren var alene uten noen som tilbad Ham”, er meningen med disse og lignende uttalelser klar og tydelig og skulle ikke til noen tid bli misoppfattet. Denne sannhet bevitner enn videre disse ord, som Han har åpenbart: “Gud var alene, det var ingen annen ved siden av Ham. Han vil alltid forbli hva Han alltid har vært.” Ethvert klarsynt øye vil lett oppfatte at Herren nu er åpenbart, og dog er der ingen som gjenkjenner Hans Herlighet. Hermed menes at den Bolig hvori det Guddommelige Vesen dveler, er langt over noens viten og fatteevne unntatt Hans. Det som enten kan uttrykkes eller oppfattes i denne foranderlige verden, kan aldri overtre grensen, som ved dets indre natur er påtvunget det. Gud alene overskrider slike begrensninger. Han, i sannhet, er fra evighet av. Ingen likemann eller partner har vært eller kan noensinne bli føyet til Ham. Intet Navn kan sammenlignes med Hans Navn. Ingen Penn kan beskrive Hans natur, heller ikke kan noen tunge forklare Hans herlighet. Han vil til evig tid vedbli å være uendelig opphøyet over enhver unntagen Seg Selv.

Tenk på den time i hvilken Guds opphøyede Manifestasjon åpenbarer Seg for menneskene. Før denne time kommer, er den Gamle av Dager, som ennå er ukjent for menneskene, og ennå ikke har gitt ytring til Guds Ord, Selv den All-Vitende, i en verden blottet for noe menneske som har kjent Ham. Han er virkelig Skaperen uten noen skapning. For i det øyeblikk som går forut for Hans Åpenbaring, skal hver skapt ting bringes til å oppgi sin sjel til Gud. Dette er i sannhet den Dag om hvilken det er skrevet. “Hvem skal Riket tilhøre i denne Dag?” Og ingen er funnet rede til å svare!

 

LXXIX
Vedrørende ditt spørsmål angående Guds verdener. Vit dette at Guds verdener, i sannhet, er utallige og uendelige i rekkevidde. Ingen kan telle eller begripe dem, unntagen Gud, den All-Vitende, den All-Vise. Betrakt din tilstand under søvnen. Sannelig, sier Jeg, dette fenomen er det mest mystiske av Guds tegn iblant mennesker, ville de bare overveie dette i sine hjerter. Legg merke til hvordan den ting som du så i din drøm, etter et anselig tidsforløp blir helt virkeliggjort. Hadde den verden som du befant deg i i din drøm, vært identisk med den i hvilken du lever, så var det nødvendig at den hendelse som du opplevde i din drøm, hendte i denne verden i selve det øyeblikk den fant sted. Var det så, så ville du selv ha bevitnet det. Da dette ikke var tilfelle, måtte det nødvendigvis følge, at den verden du lever i, er forskjellig og atskilt fra den verden du opplevde i din drøm. Denne siste verden har verken begynnelse eller ende. Det ville være sant, om du ville hevde at denne samme verden, er som besluttet av Gud, den Aller-Herligste, den Allmektige, innen i ditt eget selv, og er innsvøpt inne i deg. Det ville likeledes være sant å fastholde; at din ånd, idet den har oversteget søvnens begrensninger og har befridd seg selv fra alle jordiske bånd, ved en Guds tilskikkelse, er blitt i stand til å vandre gjennom et rike som ligger skjult i denne verdens innerste virkelighet. Sannelig sier Jeg, Guds skapelse inneslutter verdener ved siden av denne verden, og skapninger foruten disse skapninger. I hver av disse verdener har Han forordnet ting som ingen kan utforske unntagen Han Selv, den Alt-Utforskende, den All-Vise. Mediter over dette, som Vi har åpenbart for dere, at dere må oppfatte Guds, deres Herres og alle verdeners Herres hensikt. I disse ord er den Guddommelige Visdoms mysterier gjemt. Vi har avstått fra å dvele ved dette tema, på grunn av den sorg som har omsluttet Oss, ved deres handlinger som er blitt skapt ved Vårt Ord, hvis dere da er av dem som vil lytte til Vår stemme.

 

LXXX
Du har spurt Meg om mennesket, til forskjell fra Guds Profeter og Hans utvalgte, etter sin fysiske død vil beholde den samme individualitet, personlighet, bevissthet, og forståelse som var karakteristisk for det i dets liv i denne verden. Hvis dette skulle være tilfelle, hvordan kan det da være, har du bemerket, at mens slike små skader av dets åndelige evner, som besvimelse eller alvorlig sykdom, berøver det dets forstand og bevissthet, er menneskets død, som må innebære oppløsningen av dets legeme og oppløsningen av dets bestanddeler, maktesløs til å ødelegge denne forstand og utslukke denne bevissthet? Hvordan kan noen innbille seg at menneskets bevissthet og personlighet vil bli vedlikeholdt, når de selvsamme instrumenter som var nødvendige til dets vedlikehold, eksistens og funksjon er blitt fullstendig oppløst?

Vit, at menneskets sjel er opphøyet over og er uavhengig av legemets eller sinnets skrøpeligheter. At en syk person viser tegn på svakhet, kan tilskrives de hindringer som er kommet mellom hans sjel og hans legeme, for sjelen i seg selv forblir uberørt av enhver legemlig lidelse. Betrakt lampens lys. Selv om en ytre ting kan forhindre dens lys, så fortsetter likevel lyset å skinne med uforminsket styrke. På samme måte er enhver sykdom som angriper menneskets legeme, en forhindring, som avholder sjelen fra å vise sin indre makt og styrke. Når den imidlertid forlater legemet, vil den utvise en slik opphøyethet og åpenbare en slik innflytelse, at ingen kraft på jorden kan sammenlignes med den. Enhver ren, enhver forfinet og helliggjort sjel, vil bli utstyrt med en overordentlig makt, og skal fryde seg med uutsigelig glede. 

Betrakt lampen, som er skjult under en skjeppe. Ennskjønt dens lys skinner, så er dog dens stråler skjult for menneskene. Likeså, betrakt solen som er blitt skjult av skyer, bemerk hvordan dens stråleglans synes forminsket mens i virkeligheten kilden til dette lys er forblitt uforandret. Menneskets sjel skulle lignes med denne solen, og alle jordens ting skulle anses som dets legeme. Så lenge ingen ytre hindring trenger seg mellom dem, vil legemet i sin helhet fortsette å reflektere sjelens lys, og vil bli oppholdt og styrket ved dens kraft. Imidlertid, så snart som et slør danner seg mellom dem, vil klarheten av dette lys tilsynelatende forminskes.

Betrakt atter solen, når den er fullstendig skjult bak skyene. Ennskjønt jorden fremdeles er opplyst av dens lys, er likevel styrken av lyset som den mottar, betydelig forminsket. Ikke før skyene er spredt, kan solen på ny skinne i hele sin herlighets fylde. Hverken skyens nærvær eller dens fravær kan på noen måte påvirke solens iboende glans. Menneskets sjel er den sol som opplyser hans legeme og hvorfra det trekker sin næring, og slik skulle den bli oppfattet.

Betrakt enn videre hvordan frukten, før den tar form ligger skjult som en egenskap inne i treet. Om treet ble hugget i stykker, så ville ikke et eneste tegn eller noen del av frukten, selv hvor liten, kunne oppdages. Når den imidlertid fremstår, viser den seg, som du vil ha bemerket, i sin underfulle skjønnhet og strålende fullkommenhet. Visse frukter når virkelig sin fulleste modenhet først etter at de er skilt fra treet.

 

LXXXI
Og nu, angående ditt spørsmål vedrørende menneskets sjel og dens overlevelse etter døden. Vit i sannhet, at sjelen etter sin atskillelse fra legemet, vil fortsette å gjøre fremskritt inntil den går opp til Guds nærvær i en skikkelse og tilstand som hverken tidsaldrenes og århundrenes omveltninger eller denne verdens forandringer og hendelser kan forandre. Den vil vedvare så lenge Guds kongerike, Hans overherredømme og Hans rike vil vedvare. Den vil fremvise Guds tegn og Hans egenskaper, og vil åpenbare Hans kjærlige vennlighet og rike gavmildhet. Min Penns bevegelser stanser når den forsøker, på en verdig måte å beskrive en så opphøyet tilstands edelhet og glans. Den ære som den Barmhjertiges hånd vil begunstige sjelen med, er av den beskaffenhet at ingen tunge kan beskrive den, heller ikke kan den beskrives ved noe jordisk hjelpemiddel. Velsignet er den sjel som i den time den skilles fra sitt legeme er renset fra verdens folks forfengelige innbilninger. En slik sjel lever og beveger seg i harmoni med sin Skapers Vilje og stiger inn i det aller-høyeste Paradis. Himmelens jomfruer, beboerne av de skinnende palasser, vil kretse om den, og Guds profeter og Hans utvalgte vil søke dens selskap. Med dem vil denne sjel fritt samtale, og den vil berette for dem om alt hva den har måttet lide på Guds, Herren over alle verdeners sti. Hvis noe menneske ble fortalt, hva som er forutbestemt for en slik sjel i Guds verdener, tronens Herre i det høye og på jorden her nede, så ville hans hele sjel straks gløde av lengsel etter å nå denne opphøyede, denne hellige og strålende tilstand... .

Sjelens tilstand etter døden kan aldri beskrives, og det er heller ikke tillatt eller passende å åpenbare dens hele karakter for menneskenes øyne. Guds Profeter og Hans Sendebud er sendt ned i denne ene hensikt å lede menneskeheten på sannhetens rette sti. Deres Åpenbarings underliggende formål har vært å utvikle og utdanne alle mennesker, så at de i dødens time må stige i den største renhet og hellighet og i absolutt løsrivelse til den Aller Høyeste trone. Det lys som disse sjeler utstråler er årsaken til verdens fremskritt og folkets fremgang. De er som den surdeig som gjennomsyrer den skapte verden og innebærer den livgivende kraft, gjennom hvilken verdens kunstarter og undere er fremstått. Ved dem regner skyene sine velsignede gaver over menneskene, og jorden frembringer sine frukter. Alle ting må nødvendigvis ha en årsak og en motiverende kraft, et livgivende prinsipp. Disse sjeler og symboler på løsrivelse har gitt og vil fortsette å gi, den ypperste impuls i tilværelsens verden. Verden hinsides er likeså forskjellig fra denne verden, som denne verden er forskjellig fra barnets, mens det ennå er i mors liv. Når sjelen når Guds Nærvær, vil den anta den skikkelse som passer best for dens udødelighet og er verdig for dens himmelske bolig. En slik eksistens er en betinget og ikke en absolutt eksistens, idet den første følger av en årsak, mens den annen er uavhengig av den. Absolutt eksistens er absolutt begrenset til Gud, opphøyet være Hans herlighet. Vel er det med dem, som har forstått denne sannhet. Hvis dere ville tenke over i deres hjerter Guds Profeters vandel, så ville dere sikkert og beredvillig bevitne at der nødvendigvis måtte være andre verdener ved siden av denne verden. Størstedelen av de virkelig vise og lærde har gjennom tidsaldrer, slik som det har vært nedtegnet av Herlighetens Penn i Visdommens Tavle, bevitnet sannheten av det som Guds hellige Skrift har åpenbart. Selv materialistene har i sine skrifter båret vitnesbyrd om visdommen hos disse Guddommelig utpekte Sendebud, og ansett Profetens henvisninger til Paradiset og Helvetes ild, til fremtidig belønning og straff, for å være tilskyndet av et ønske om å oppdra og løfte menneskenes sjeler. Betrakt derfor hvordan den største del av menneskeheten, hva enn deres tro og teorier er, har erkjent disse Guds Profeters overlegenhet og ypperlighet. Disse løsrivelsens Edelstener er av somme ansett som visdommen legemliggjort, mens andre tror at de er Guds Talerør. Hvordan kunne slike Sjeler ha innvilget i å overgi seg til sine fiender, hvis de trodde at alle Guds verdener var begrenset til dette jordiske liv? Ville de da frivillig ha funnet seg i å lide slike forfølgelser og pinsler som intet menneske hadde gjennomlevd eller vært vitne til?

 

LXXXII
Du har spurt meg angående sjelens natur. Vit i sannhet at sjelen er et Guds tegn, en himmelsk edelsten hvis virkelighet de lærdeste menn har feilet i å forstå, og hvis mysterium ingen ånd, hvor skarp den enn måtte være, noensinne kan håpe å avsløre. Den er den første av alle skapte ting som erklærer Skaperens opphøyede stilling, den første som erkjenner Hans herlighet, som klynger seg til Hans sannhet, og som bøyer seg i tilbedelse for Ham. Hvis den er trofast mot Gud, så vil den gjenspeile Hans lys, og vil tilslutt vende tilbake til Ham. Hvis den imidlertid forfeiler sin troskap mot sin Skaper, vil den bli et offer for selviskhet og lidenskaper, og vil tilsist synke ned i deres dyp.

Den som på denne Dag har avslått å tillate menneskenes tvil og fantasier å vende ham bort fra Ham, som er den Evige Sannhet, og ikke har tillatt den tumult som er fremkalt ved de geistlige og verdslige autoriteters angrep å hindre ham fra å erkjenne Hans Budskap, et slikt menneske vil av Gud, alle menneskers Herre, bli ansett som ett av Hans mektige tegn, og vil bli regnet blant dem hvis navn er innskrevet av den Høyeste Penn i Hans Bok. Velsignet er den som har erkjent en slik sjels sanne stade, som har erkjent dens stilling og oppdaget dens fortreffelighet

Meget er blitt skrevet i de gamle bøker angående de forskjellige stadier av sjelens utvikling, så som lystenhet, hissighet, inspirasjon, gavmildhet, tilfredshet, Guddommelig velbehag og lignende. Den Høyeste Penn er imidlertid utilbøyelig til å dvele ved dette. Enhver sjel som i denne dag vandrer ydmykt med sin Gud og klynger seg til Ham, skal finne seg selv prydet med alle hellige navns og stillingers ære og herlighet.

Når et menneske sover kan dets sjel ikke på noen måte sies å være berørt av noen ytre gjenstand. Den er ikke mottagelig for noen forandring i sin opprinnelige tilstand eller karakter. Enhver variasjon i dens funksjoner må tilskrives ytre årsaker. Det er til disse ytre innflytelser at enhver variasjon i dens omgivelser, dens forståelse og mottagelighet skulle tilskrives.

Betrakt det menneskelige øye. Ennskjønt det har evnen til å oppfatte alle de skapte ting, så kan allikevel den minste hindring ødelegge dets syn, så at det blir berøvet evnen til å skjelne noen gjenstand i det hele tatt. Lovpriset være Hans navn Som har skapt, og Som er opprinnelsen til disse årsaker, Som har forordnet at enhver forandring og variasjon i tilværelsens verden, skal gjøres avhengig av dem. Enhver skapt ting i det hele univers er kun en dør, som leder inn til Hans kunnskap, et tegn på Hans overherredømme, en åpenbaring av Hans Navn, et symbol på Hans majestet, et tegn på Hans makt, et middel til å få adgang til Hans rette sti... .

Sannelig, sier Jeg, den menneskelige sjel er i sin kjerne ett av Guds tegn, et mysterium blant Hans mysterier. Den er ett av den Allmektiges mektige tegn, den herold som forkynner virkeligheten av alle Guds verdener. Innen i den ligger gjemt det, som verden nå er helt og holdent ute av stand til å fatte. Overvei i ditt hjerte Guds Sjels åpenbaring, som gjennomtrenger alle Hans lover og sammenlign dem med den lave og begjærlige natur som har gjort opprør, som forbyr menneskene å vende seg mot Ham, Navnenes Herre, og ansporer dem til å vandre etter deres lyster og ondskaper. En slik sjel har sannelig vandret langt på villfarelsens sti.

Dere har enn videre spurt Meg angående sjelens tilstand etter dens atskillelse fra legemet. Vit da i sannhet at hvis menneskets sjel har vandret på Guds veier, så vil den visselig vende tilbake og bli omsluttet av den Elskedes herlighet. Ved Guds rettferdighet! Den skal oppnå en tilstand som ingen penn kan beskrive, eller noen tunge uttrykke. Den sjel som er forblitt trofast i Guds Sak, og har stått urokkelig fast på Hans sti, skal etter sin oppstigning bli i besittelse av en slik makt, at alle de verdener som den Allmektige har skapt, kan gavnes gjennom den. En slik sjel frembringer på Guds, den Ideelle Konges, den Guddommelige Oppdragers befaling, den rene surdeig som gjennomsyrer tilværelsens verden, og den som verdens kunstarter og vidundere er fremstått ved. Bemerk hvordan melet behøver surdeig til å gjennomsyres med. De sjeler som er Løsrivelsens symboler er verdens surdeig. Mediter over dette, og vær blant de takknemlige.

I flere av Våre Tavler har Vi henvist til dette tema, og har fremstilt de forskjellige stadier for sjelens utvikling. Sannelig, sier Jeg, den menneskelige sjel er høyt hevet over all bevegelighet frem og tilbake. Den er stille, og allikevel svever den. Den beveger seg, og allikevel er den stille. Den er i seg selv et bevis, som bærer vitne om eksistensen av en verden som er årsaksbundet, såvel som realiteten av en verden som hverken har begynnelse eller ende. Se hvordan den drøm du har drømt, etter flere års forløp, fremstiller seg igjen for dine øyne. Tenk over hvor mystisk den verden er, som viser seg for deg i din drøm. Overvei i ditt hjerte Guds uutgrunnelige visdom, og mediter over dens mangfoldige åpenbaringer . . .

Vær vitne til bevisene på Guds vidunderlige skaperverk og reflekter over deres rekkevidde og karakter. Han som er Profetenes Segl, har sagt: “Øk min forundring og forbauselse over Deg, O Gud!”.

Med hensyn til deres spørsmål, hvorvidt den fysiske verden er underlagt noen begrensninger, så vit, at forståelsen av dette beror på iakttageren selv. På en måte er den begrenset; på en annen høyt hevet over enhver begrensning. Den ene sanne Gud har eksistert fra evighet av, og vil i evighet fortsette å eksistere. Hans skapning har likeledes ikke hatt noen begynnelse og vil heller ikke ha noen slutt. Alt som er skapt, har imidlertid en forutgående årsak. Dette faktum grunnfester i seg selv, uten skygge av tvil, Skaperens Enhet.

Dere har enn videre spurt Meg angående de himmelske sfærers natur. For å forstå disses natur, ville det være nødvendig å undersøke betydningen av de henvisninger som finnes i de gamle bøker om de himmelske sfærer og himmelen, og å oppdage karakteren av deres slektskap med den fysiske verden; og den innflytelse som de øver over den. Ethvert hjerte blir fylt med forundring over et så forvirrende tema, og ethvert sinn er forferdet over dets mysterium. Gud alene kan fatte dets betydning. De lærde menn som har fastsatt jordens liv til flere tusen år, har gjennom den lange periode av sine undersøkelser, glemt å ta i betraktning både antall og alder av de andre planetene. Betenk enn videre de forskjelligheter som de teorier som disse menn har fremsatt, har resultert i. Vit da, at enhver fiksstjerne har sine planeter og enhver planet har sine egne skapninger, hvis antall intet menneske kan beregne.

O dere, som har festet deres øyne på Mitt ansikt! Herlighetens Daglysning har på denne Dag synliggjort sine stråler, og den Høyeste Stemme kaller. Vi har tidligere ytret disse ord: “Dette er ikke dagen for noe menneske å tvile på sin Herre. Det påhviler alle som har lyttet til Guds Røst, som høres fra Ham som er Herlighetens Daglysning, å stå opp og rope: “Her er jeg, her er jeg, O alle Navns Herre. Her er jeg, her er jeg, O Himlenes Skaper! Jeg vitner, at gjennom Din åpenbaring er de ting som var skjult i Guds Bøker blitt åpenbart, og at alt som er nedtegnet av Dine Sendebud i de hellige Skrifter er oppfylt.”

 

LXXXIII
Betrakt fornuftens evne hvormed Gud har utstyrt menneskets skapning. Prøv deg selv, og betrakt hvordan din bevegelse og stillhet, din vilje og hensikt, ditt syn og din hørsel, din luktesans og din evne til å tale, og ellers alt som er beslektet med eller overgår dine fysiske sanser, eller åndelige mottakelighet, alle utgår fra eller skylder den samme evne sin eksistens. Så nær er de tilknyttet den, at om dens forbindelse med det menneskelige legeme ble avskåret mindre enn et øyeblikk, så ville hver og en av disse sanser øyeblikkelig opphøre å utøve sin funksjon, og ville bli berøvet evnen til å legge for dagen bevisene for sin virksomhet. Det er klart og hevet over enhver tvil at hvert av disse før nevnte redskaper har vært avhengige og alltid vil forbli å være avhengige, for å kunne fungere tilfredsstillende, av denne rasjonelle tenkeevne, som bør betraktes som et tegn på åpenbaringen av Ham, som er alles suverene Herre. Ved dens fremståen er alle disse Navn og Egenskaper blitt åpenbart, og ved avbrytelsen av dens virksomhet blir de alle tilintetgjort og forsvinner.

Det ville være helt usant å påstå at denne evne er den samme som visjonens evne, fordi visjonens kraft kommer fra denne, og er oppstått av den og virker i avhengighet av den. Det ville likeledes være fåfengt å påstå, at denne evne kan identifiseres med høresansen, da høresansen mottar fra den rasjonelle tenkeevnen, den nødvendige energi til utøvelsen av sine funksjoner.

Det samme slektskap forbinder denne evne med hva som helst, som er formet som enmottager av disse navn og egenskaper innenfor det menneskelige tempel. Disse forskjellige navn og åpenbarte egenskaper er blitt frembrakt ved hjelp av Guds Tegn. Uendelig opphøyet er dette Tegn i Sin kjerne og virkelighet over slike navn og egenskaper. Nei, alt annet vil når det sammenlignes med dets herlighet svinne inn til ingenting, og bli en bortglemt ting.

Om dere skulle overveie i deres hjerter, fra nu av og til den ende som ingen ende har, og med all den konsentrerte intelligens og forstand, som de største hjerner har oppnådd i fortiden, og vil oppnå i fremtiden, denne Guddommelig forordnede og fine virkelighet, dette Tegn på åpenbaringen av den Evig- Blivende, Aller-Herligste Gud, så ville dere ikke kunne fatte dette mysterium eller vurdere dets storhet. Når dere så har erkjent deres maktesløshet til å nå frem til en riktig forståelse av den virkelighet som dveler innen i dere, så vil dere villig innrømme det unyttige i slike forsøk, som måtte bli prøvet av dere eller av noen skapt ting, for å begripe den Levende Guds mysterium, denne Dagstjernes evigvarende herlighet, den Gamle fra evighet. Denne bekjennelse av hjelpeløshet, som en moden overveielse nødvendigvis å avtvinge ethvert sinn, er i seg selv toppunktet av menneskelig forståelse, og betegner kulminasjonen av menneskets utvikling.

 

LXXXIV
Anse den ene sanne Gud som En, som er atskilt fra og uendelig opphøyet over alle skapte ting. Det hele univers gjenspeiler Hans Herlighet, mens Han Selv er uavhengig av og hevet over Sine skapninger. Dette er den sanne mening med Guddommelig Enhet. Han Som er den Evige Sannhet, er den ene Makt Som utøver et uomtvistelig herredømme over tilværelsens verden, Hvis billede er gjenspeilet i den hele skapning. Alt eksisterende er avhengig av Han og fra Ham utstrømmer Kilden til alle tings livsopphold. Dette er hva det menes med Guddommelig enhet, dette er dens fundamentale prinsipp. Noen, narret av sine fåfengte innbilninger, har antatt at alle skapte ting er Guds medhjelpere og partnere, og har innbilt seg å være Hans enhets talsmenn. Ved Ham, som er den ene sanne Gud! Slike mennesker har vært og vil fortsette å være ofre for blind etterligning, og må telles blant dem som har bundet og begrenset oppfatningen av Gud.

Han er den som tror på Guddommelig enhet, som ikke blander dualisme med enhet, og som avslår å la noen mangfoldighet overskygge Guds enhet, som vil anse det Guddommelige vesen som En, Som ved Sin natur, er hevet over tallenes begrensning.

Kjernen i troen på Guddommelig Enhet består i at dere anser Ham, Som er Guds Manifestasjon og Ham, Som er den Usynlige, den Utilgjengelige, det uerkjennelige Vesen som én og den samme, dette betyr, at det som tilhører den førstnevnte, alle Hans handlinger og gjetninger, hva som helst Han forordner eller forbyr, skulle bli antatt i alle dets synspunkter, og under alle omstendigheter, og uten noe forbehold, som identisk med Guds Egen Vilje. Dette er den høyeste rang en sann troende på Guds Enhet noensinne kan håpe å nå. Velsignet er det menneske som når opp til denne tilstand, og som er av dem som er standhaftige i sin tro.

 

LXXXV
O mine tjener! Det påhviler dere å forfriske og gjenopplive deres sjeler ved de nådige gaver, som i denne Guddommelige, denne sjelsoppvekkende vårtid blir utøst over dere. Hans store herlighets Dagstjerne har utgytt sin stråleglans over dere, og Hans grenseløse nådes skyer har overskygget dere. Hvor stor er hans belønning, som ikke har berøvet seg så stor en gavmildhet, eller forfeilet å gjenkjenne skjønnheten hos sin Mest-Elskede i denne Hans nye kledning.

Si: o folk! Guds lampe brenner. Vokt dere at ikke deres ulydighets sterke vinder slukker dens lys. Nu er tiden til å stå frem og opphøye deres Herre, deres Gud. Streb ikke etter legemlig velvære, og hold deres hjerter rene og plettfrie. Den onde ligger og venter rede til å fange dere. Vern dere mot hans onde forslag og påfunn, og ledet av lyset fra den sanne Guds Navn, befri dere fra det mørke som omhyller dere. Samle deres tanker om den Høyt-Elskede heller enn om dere selv.

Si: o dere som har mistet retningen og gått vill ! den Guddommelige Budbringer, som ikke taler annet enn sannhet, har forkynt for dere den Mest-Elskedes komme. Se, Han er nu kommet. Hvorfor er dere nedbøyde og fortvilet? Hvorfor bli ulykkelige, når den Rene og Skjulte, har vist Seg utilsløret blant dere? Han Som er Begynnelsen og Enden, Han Som både er Stillhet og Bevegelse, er nu åpenbart for deres øyne. Bemerk hvordan, på denne Dag, begynnelsen er gjenspeilet i slutten, hvordan det ut av Stillhet er blitt Bevegelse. Denne bevegelse er frembrakt ved de mektige krefter som den Allmektiges Ord har frigjort utover hele skapelsen. Den som er blitt forfrisket ved dets livgivende makt, vil finne seg selv tvunget til å nå opp til den Elskedes Forgård, og den som har berøvet seg selv dette, vil synke ned i en uopprettelig håpløshet. Den er sannelig vis, som ikke har tillatt verden og alt som er i den å hindre ham fra å gjenkjenne denne Dags Lys, og som ikke vil tillate menneskenes fåfengte snakk å bringe ham til å vakle fra rettferdighetens vei. Han er i sannhet som død, som ved denne Åpenbarings underfulle demring har forfeilet å bli forfrisket av dens sjelsbevegende bris. Han er i sannhet en fange, som ikke har gjenkjent den Ypperste Forløser, men har tillatt sin sjel å forbli bundet, fortvilet og hjelpeløs i sitt begjærs lenker.

O Mine tjenere! Den som har drukket av denne Kilde, har oppnådd evig liv, og enhver som har avslått å drikke derav, er endog som en død. Si: O dere ondskapens utøvere! Begjærlighet har forhindret dere i å lytte til den søte Røst fra Ham, Som er den Alt-Tilfredsstillende. Rens deres hjerter for den, så at Hans Guddommelige hemmelighet må bli kjent iblant dere. Besku Ham stående foran dere strålende som solen i all dens herlighet.

Si: O dere som er berøvet forståelse! En prøvelse forfølger dere, og vil plutselig innhente dere. Bestreb dere for at den muligens må passere uten å forårsake dere noen skade. Erkjenn den opphøyede karakter av Herrens din Guds Navn, som er kommet til deg i Sin herlighets storhet. Han er, i sannhet, den All-Vitende, den Alt-Besittende, den Høyeste Beskytter.

 

LXXXVI
Og nu vedrørende spørsmålet om de menneskelige sjeler fortsetter å være bevisst om hverandre etter sin atskillelse fra legemet. Vit da, at sjelene til Bahá’s folk, som er trådt inn i og er blitt ført innenfor den purpurrøde Ark, skal møtes og samtale intimt med hverandre, og skal bli så nær sammenknyttet i sine liv, sin higen, sine mål og bestrebelser, så de blir som én sjel. De er virkelig de som er vel informerte, som er klartseende, og som er beriket med forståelse. Således er det besluttet av Ham, Som er den All. Vitende, den All. Vise. Bahás folk, som er Guds arks beboere, er hver og en alle klar over hverandres rang og stilling, og er forenet i et intimt vennskapsbånd. En slik stilling beror imidlertid på deres tro og deres oppførsel. De som er av den samme grad og stilling, er fullt klar over den annens evner, karakter, ferdigheter og fortjenester. De som er av lavere grad, er imidlertid ikke i stand til tilnærmelsesvis å forstå eller verdsette deres stilling, som står over dem. Enhver skal motta sin del fra sin Herre. Velsignet er det menneske som har vendt sitt ansikt mot Gud, og som standhaftig vandrer i Hans kjærlighet, inntil hans sjel har vinget sin flukt opp til Gud, alles Opphøyede Herre, den Mektigste, den Evig- Tilgivende, den All- Barmhjertige.

Sjelene til de vantro skal imidlertid – og hertil bærer Jeg vitne – når de utånder, bli klar over de gode ting som er unngått dem og skal jamre over sin tilstand og skal ydmyke seg for Gud. De skal fortsette å gjøre så etter sine sjelers atskillelse fra sine legemer.

Det er klart og tydelig at alle mennesker etter sin fysiske død, skal vurdere sine gjerningers verd, og fatte alt hva deres hender har utført. Jeg sverger ved den Dag- Stjerne, som lyser over den Guddommelige makts horisont! De som er den ene sanne Guds følgesvenner, skal, i det øyeblikk de forlater dette liv, oppleve en så stor fryd og lykksalighet, som det ville være umulig å beskrive, mens de som lever i villfarelse, skal bli grepet av en slik frykt og skjelven og skal bli fylt med en slik forferdelse, som intet kan overstige. Vel er det med ham, som har drukket av troens utvalgte og uforkrenkelige Vin, gjennom den nådige gunstbevisning, og mangfoldige gaver fra Ham, Som er alle Trosbekjennelsers Herre . . .

Dette er den Dag, da Guds elskede skulle holde sine øyne festet på Hans Åpenbaring og feste dem på hva som helst denne Budbringer måtte behage å åpenbare. Visse tradisjoner fra forgagne tidsaldrer hviler ikke på noe som helst grunnlag, mens de forestillinger som tidligere generasjoner har næret, og som de har nedtegnet i sine bøker, for det meste har vært under innflytelse av deres ønsker og korrupte tilbøyeligheter. Dere er vitne til hvordan de fleste kommentarer og fortolkninger av Guds ord, som nu er alminnelig blant menneskene, er berøvet sannet. Deres falskhet er i noen tilfelle blitt blottstillet da det hindrende slør ble sønderrevet. De har selv erkjent sin mangel på forståelse av betydningen av noen av Guds ord.

Vår hensikt er å vise at skulle Guds elskede rense sine hjerter og sin ører for de nytteløse uttalelser fra tidligere tider, og vende seg med sin innerste sjel til Ham Som er Hans Åpenbarings Dag-Lysning, og til hvilken som helst ting som Han har åpenbart, vil en slik handling bli betraktet som høyst fortjenestefull i Guds øyne... .

Lovpris Hans Navn og vær av de takknemlige. Overbring Min hilsen til Mine elskede, som Gud har utvalgt for Sin kjærlighet, og brakt dem til å nå sine mål. All herlighet være Guds, alle verdeners Herre.

 

LXXXVII
Og nu angående ditt spørsmål. “Hvorfor er der ingen opptegnelser å finne om de Profeter som er gått forut for Adam, Menneskehetens Far, eller om de konger som levde i disse Profeters dager?” vit at mangelen på enhver henvisning til dem, ikke er noe bevis for at de ikke virkelig eksisterte. At ingen opptegnelser vedrørende dem er tilgjengelige, skulle tilskrives deres overordentlige fjernhet, såvel som til de store forandringer som jorden har undergått siden deres tid.

Enn videre var slike former for skrift som nu er benyttet blant menneskene, ukjent for de generasjoner som var før Adam. Der var endog en tid da menneskene var helt uvitende om skrivekunsten og hadde antatt et system helt forskjellig fra det som nu benyttes. For en fullstendig klarlegging av dette ville en lengre utredning være nødvendig.

Betrakt de forandringer som er oppstått siden Adams tidsalder. De forskjellige og vidt kjente språk, som nu tales av jordens folkeslag, var opprinnelig ukjente, såvel som de forskjellige regler og skikker, som nu er herskende blant dem. Folk i hine tider talte et språk som var forskjellig fra de som nu er kjent. Forskjelligheter i språk oppsto i en senere tidsalder, i et land som kaltes Babel. Det ble gitt navnet Babel fordi det betyr “det sted hvor tungenes forvirring oppstod”.

Syrisk ble senere det fornemste av de bestående språk. De hellige Skrifter fra tidligere og tider ble åpenbart på dette språk. Senere oppsto Abraham, Guds Venn, og utgjøt den Guddommelige Åpenbarings Lys over verden. Det språk Han talte da Han krysset Jordan, ble kjent som hebrais (‘IbraniI), som betyr de kryssendes tungemål. Guds Bøker og de Hellige Skrifter ble åpenbart på dette tungemål, og ikke før etter et anselig tidsrom ble arabisk Åpenbaringens tungemål.

Legg derfor merke til hvor utallige og vidtrekkende forandringene i språk, tale og skrift har vært siden Adams dager. Hvor meget større var ikke forandringene før Ham!

Vår hensikt med å åpenbare disse ord er å vise, at den ene sanne Gud, i sin allerhøyeste og opphøyede stilling alltid har vært og for evig vil fortsette å være opphøyet over lovprisningen og forståelsen av alt annet enn Ham.Hans skapning har alltid eksistert og Hans Guddommelige herlighets Åpenarere, og den Evige Hellighets Dag-Lysninger er blitt sendt ned fra uminnelige tider, og er blitt pålagt å kalle menneskeheten til den ene sanne Gud. At navnene på noen av dem er helt glemt og deres livs opptegnelser er gått tapt, må tilskrives de forstyrrelser og forandringer som er overgått verden.

Beretninger er nedtegnet i visse bøker om en oversvømmelse som forårsaket at alt som eksisterte på jorden, historiske beretninger så vel som andre ting, ble ødelagt. Enn videre, har tallrike omveltninger forekommet, som har bortvisket ethvert spor av mange begivenheter. Dessuten er der iblant eksisterende historiske beretninger funnet uoverensstemmelser, og ethvert av jordens folkeslag har sine egne beretninger om jordens alder og historie. Somme sporer deres historie så langt tilbake som til 8000 pr og andre til 12000 år. For den som har lest Júk’s Bok, er det klart og øyensynlig hvor meget de beretninger som er gitt i de forskjellige bøker varierer.

Gud gi at dere måtte vende deres øyne mot denne Største Åpenbaring og se helt bort fra disse motstridende beretninger og tradisjoner.

 

LXXXVIII
Vit i sannhet, rettferdighetens kjerne og dens kilde er begge legemliggjort i de forordninger som er foreskrevet av Ham, Som er Åpenbaringen av Gud selv blant menneskene, hvis dere er av dem som erkjenner denne sannhet. Han inkarnerer sannelig det høyeste, det mest ufeilbare rettferdighetens Banner for all skapningen. Var Hans lov slik at den slo hjertene, hos alle som er i himmel og på jord, med redsel, var denne lov kun åpenbar rettferdighet. Den frykt og uro, som åpenbaringen av denne lov vekker i menneskenes hjerter, skulle i sannhet lignes med det diende barns skrik, når det skal avvendes fra morsmelken, hvis dere kan forstå dette. Var mennesket i stand til å oppdage Guds Åpenbarings bevegende hensikt ville de helt sikkert kaste vekk sin frykt og med hjerter fylt av takknemlighet fryde seg i en overveldende glede.

 

LXXXIX
Vit med sikkerhet, at idet dere fast og bestemt tror at Guds Ord, opphøyet være hans Herlighet, vil vedvare i evighet, så må dere likeledes tro med utvilsom fasthet, at dets mening aldri kan bli uttømt. De som er dets utnevnte fortolkere, de hvis hjerter er oppbevaringsstedet for dets hemmeligheter, er imidlertid de eneste som kan forstå dets mangfoldige visdom. Den som, mens han leser de Hellige Skrifter, er fristet til å utvelge det som måtte passe ham, hvormed han ville utfordre autoriteten hos Guds representanter blant menneskene, er sannelig som en død, om han enn for det ytre øye synes å gå omkring og samtale med sine naboer, og spise og drikke sammen med dem.

Å, måtte verden tro Meg! Skule alle de ting som ligger skjult i Bahá’s hjerte, og som Herren Hans Gud, alle navns Herre, har lært Ham, blir avslørt for menneskeheten, så ville hvert menneske på jorden bli som lamslått. Hvor stor er ikke denne mangfoldighet av sannheter, som ordenes drakt aldri kan inneholde!

Hvor stort er ikke antallet av slike sannheter, som intet uttrykk tilstrekkelig kan beskrive, hvis betydning aldri kan klarlegges, og hvortil selv ikke den minste hentydning kan gjøres! Hvor mangfoldige er ikke de sannheter, som må forbli uuttalt inntil den fastsatte tid kommer! Som det er blitt sagt: “Ikke alt et menneske vet, kan bli åpenbart, heller ikke kan alt det e t menneske åpenbarer, ansees som betimelig, heller ikke kan enhver betimelig ytring ansees å være avpasset deres evner som hører den.”

Av disse sannheter kan noen bare avsløres i forhold til de mottagendes evne til å oppfatte Vårt Kunnskaps lys, og mottagerne av Vår skjulte nåde. Vi bønnfaller Gud om å styrke dere med Sin styrke, og gjøre dere i stand til å erkjenne Ham, Som er all kunnskaps Kilde, for at dere må frigjøre dere fra all menneskelig lærdom, for “hva ville det gavne noe menneske å strebe etter lærdom, når det allerede har funnet og gjenkjent Ham, Som er all kunnskaps Opphav?” Klyng dere til Kunnskapens Rot, og til Ham, Som er den Kilde, så at dere må finne dere selv uavhengig av alle, som hevder å være vel bekjent med menneskelig lærdom, og hvis påstand intet klart bevis, eller vitnesbyrd fra noen opplysende bok, kan støtte.

 

XC
I alt som er i himlene og i alt som er på jorden, er der et direkte bevis på åpenbaringen av Guds navn og egenskaper, da der i ethvert atom er innelukket de tegn som innebærer et talende bevis på åpenbaringen av dette det Største Lys. Det synes Meg at uten denne åpenbarings kraft, ville ingen skapning kunne eksistere. Hvor strålende skinner ikke kunnskapens lys i et atom, og hvor store er ikke de visdommens oseaner som bølger i en dråpe! – i en opphøyet grad er dette sant om mennesket, som iblant alle skapte ting er blitt prydet med slike gaver, og utvalgt til en slik herlighet og utmerkelse. For i ham er de muligheter åpenbart som finnes i alle Guds navn og egenskaper, og som intet annet skapt vesen har oppnådd eller oversteget. Alle disse navn og egenskaper er anvendelige på ham. Han har jo sagt: “Mennesket er Mitt mysterium, og Jeg er hans mysterium.”

Mangfoldige er de vers som gjentagne ganger er åpenbart i de Himmelske Bøker og de Hellige Skrifter, som gir uttrykk for dette fine og opphøyede tema. Han har også sagt: “Vi vil ganske visst vise dem Våre tegn i verden og innen i dem selv.” Atter sier Han: “Og også innen i dere selv; Vil dere ikke da se Guds tegn?” På ny sier Han: “Og vær ikke som dem som glemmer Gud, og som Han derfor har brakt til å glemme deres eget selv.” I denne forbindelse har Han, Som er den Evige Konge. måtte alle sjeler som dveler innenfor det mystiske Tabernakel, være et offer for Ham – sagt: “Han har kjent Gud, som har kjent seg selv.”

Fra det som er sagt, blir det klart, at alle ting i deres innerste virkelighet er vitnesbyrd om åpenbaringen av Guds navn og egenskaper inne i dem. Hver etter sin evne tilkjennegir, og er uttrykk for Guds kunnskap. Så mektig og universal er denne åpenbaring, at den har omfattet alle ting, synlige og usynlige. Han åpenbarer enn videre: “Har noe annet foruten Deg en kraft til å åpenbare, som ikke besittes av Deg, så det kunne stadfeste Deg? Blindt er det øye, som ikke ser Deg.”

Likeledes har den Evige Konge uttalt: “Intet har Jeg sett uten at Jeg har sett Gud i det, Gud foran det og Gud etter det.” Også i Kumayl’s overlevering er det skrevet: “Se, et lys er strålet frem fra evighetens morgen, og se, dets stråler har gjennomtrengt alle menneskers innerste vesen.” Mennesket, det edleste og mest fullkomne av alt det skapte, overgår dem alle i denne åpenbarings intesitet, og er et fyldigere uttrykk for dens herlighet. Og av alle mennesker er det mest fullkomne, det mest fremragende, det ypperligste, sannhetens Sols Manifestasjoner, ja, alt annet ved siden av disse Manifestasjoner, lever ved deres Viljes virksomhet, og beveger seg og har sin tilværelse gjennom deres Nådes utstrømninger.

 

XCI
Blant de beviser som demonstrerer denne Åpenbarings sannhet er dette, at i enhver tidsalder og Dispensasjon, når som helst den usynlige kjerne ble nedsendt i Hans Åpenbarings skikkelse, ville visse sjeler, ukjente og frigjort fra alle verdslige forviklinger, søke opplysning fra Profetskapets Sol og den Guddommelige Ledelses Måne, og ville nå frem til den Guddommelige Nærhet. Av denne grunn ville den tidsalders geistlige og de som var rike, forakte og håne disse folk. Således som Han har åpenbart om disse, som har begått en slik villfarelse: “Da sa de øverste av Hans folk, som ikke trodde: “Vi ser i deg kun et menneske som oss selv, og vi ser ingen som har fulgt deg unntagen våre usleste, som har dømt overilet, heller ikke ser vi i deg noen opphøyethet over oss selv, så vi anser dere for løgnere”. De sjikanerte disse hellige åpenbarere og protesterte og sa: “Ingen har fulgt dere unntagen de forakteligste blant oss, disse som er uverdige til noen som helst oppmerksomhet.” Deres formål var å bevise at ingen blant de lærde, rike og berømte, trodde på dem. Ved disse og lignende beviser søkte de å demonstrere falskheten hos Ham Som kun taler sannhet.

Et antall av opplyste geistlige, mennesker av omfattende lærdom, doktorer av moden visdom, er imidlertid nådd frem til Hans forgård, og har drukket av Hans guddommelige nærhet, i denne den mest strålende tidsalder, dette, det mest opphøyede herredømme, og er blitt ikledd Hans høyeste gunstbevisningers ære. De har forsaket for den Elskedes skyld verden og alt som er i den... .

Alle disse var ledet av den Guddommelige Åpenbarings Sols lys, og erkjente Hans sannhet. 

Slik var deres tro, at de fleste av dem forlot sine eiendommer og sin slekt og klynget seg til den Aller-Herligstes velbehag. De ga sine liv for den Høyest-Elskede, og overga alt på Hans sti. Deres bryst ble målet for fiendens spyd, og deres hoder prydet med de vantros piler. Ikke et land gjensto som ikke drakk disse frigjørelsens legemliggjørelsers blod, og intet sverd som ikke knuste deres nakker. Deres gjerninger alene bevitner sannheten i deres ord. Må ikke vitnesbyrdene fra disse hellige sjeler, som så strålende reiste seg og ofret sine liv for sin Elskede, så hele verden ble slått med forundring over deres offervillighet, tilfredsstille folket i denne tid? Er det ikke et tilstrekkelig vitnesbyrd om deres troløshet som for en ubetydelighet forrådte deres tro og kastet udødeligheten til side for det som foregår, som oppga den Guddommelige Nærværelses Kawthar for saltholdige kilder, og hvis eneste formål i livet er å tilvende seg andres eiendom? På samme måte er dere vitner til hvorledes de alle har beskjeftiget seg med denne verdens forfengeligheter, og har streifet langt bort fra Ham, som er Herren, den Høyeste.

Vær rettferdig: Er deres vitnesbyrd antagelig eller noen oppmerksomhet verd, hvis gjerninger svarer til deres ord, hvis ytre opptreden svarer til deres indre liv? Forstanden er forvirret over deres gjerninger, og sjelen overveldet over deres tapperhet og legemlige utholdenhet.

Eller er disse troløse sjelers vitnesbyrd antagelig, som ikke ånder annet enn deres selviske begjær og som ligger fengslet i sine fåfengte innbilningers bur? Som mørkets flaggermus løfter de ikke sine hoder fra sine leier uten for å forfølge verdens flyktige ting, og finner ingen hvile om natten uten når de arbeider for å fremme sitt smussige livs hensikter. Innesluttet i sine selviske anliggender, er de helt likeglad angående de Guddommelige påbud. Om dagen streber de av hele sin sjel etter verdslig fortjeneste, og om natten er de helt opptatt med tilfredsstillelse av sine kjødlige begjær. Ved hvilken lov eller målestokk skulle menneskene kunne oppnå å få rett, når de holder seg til så lavtsinnede sjelers fornektelser og ignorerer deres tro, som for guds velbehags skyld, har forsaket sine liv, sine formuer, sin navnkundighet og berømmelse, sin anseelse og ære.

Med hvilken kjærlighet, hvilken tilbedelse, hvilken jublende fryd og hellige henrykkelse ofret de ikke sitt liv på den Aller Herligstes sti! Til sannheten av dette er alle vitner. Og dog, hvordan kan de forringe denne Åpenbaring? Har disse ledsagere etterstrebet makt eller herlighet? Har de higet etter rikdommer? Har de næret noe annet ønske enn Guds velbehag? Hvis disse ledsagere med alle sine vidunderlige beviser og underfulle gjerninger skulle være falske, hvem er da verdig til selv å gjøre krav på sannhet? Jeg sverger ved Gud “Deres gjerninger er i seg selv et tilstrekkelig vitnesbyrd, og et ugjendrivelig bevis for alle jordens folk, om menneskene ville grunne over den Guddommelige Åpenbarings Mysterier i sine hjerter.” “Og de som handler urettferdig, skal snart kjenne hvilken skjebne som venter dem!”... .

Betrakt disse martyrer av ubestridelig oppriktighet, hvis sanndruhet Bokens tydelige tekst beviser, og alle disse, som du har bevitnet har ofret sine liv, sine formuer, sine hustruer, sine barn, sitt alt, og er steget til Paradisets høyeste saler. Er det rettferdig å forkaste disse frigjorte og opphøyede veseners vitnesbyrd om sannheten av denne fortreffelige og Hellige Åpenbaring, og å betrakte som antagelig den fordømmelse som er blitt ytret imot dette strålende Lys, av dette troløse folk, som for gull har forlatt sin tro, og som for førerskapets skyld har motsagt Ham, Som er hele menneskehetens første Leder? Dette, ennskjønt deres karakter nu er åpenbart for alle folk, som har gjenkjent dem som de, som på ingen måte vil avstå fra det minste grann av sin verdslige autoritet for Guds hellige Tros skyld, hvor meget mindre gi sine liv, sine formuer og lignende ting.

 

XCII
Guds Bok er vidt åpen, og Hans ord kaller menneskene til Ham. Kun en håndfull har imidlertid vært funnet villige til å holde fast ved Hans Sak, eller å bli redskaper for dens fremgang. Disse få er blitt utstyrt med den Guddommelige Eliksir, som alene kan omdanne verdens slagg til det reneste gull, og er gitt makt til å forvalte det ufeilbare legemiddel for alle de sykdommer som plager menneskenes barn. Intet menneske kan oppnå evig liv, uten at det erkjenner sannheten av denne uvurderlige, denne underfulle og opphøyede Åpenbaring.

Vend deres ører, O Guds venner, til Hans Røst, Som verden har forurettet, og hold fast ved alt som kan opphøye Hans Sak. Han, i sannhet, leder hvem det behager Ham, til Hans rette Sti. Dette er en Åpenbaring, som inngyter styrke i de svake, og kroner den fattige med rikdom.

Med den ytterste vennskapelighet, og i den mest fullkomne kameratskaps ånd rådslå sammen, og gi de dyrebare dager av deres liv til verdens forbedring, og til Hans Saks fremgang, Som er den Urgamle og Suverene Herre over alle. Han, i sannhet, innskjerper alle det som er rett, og forbyr alt det som kan nedverdige dem.

 

XCIII
Vit, at alle skapte ting er et tegn på Guds Åpenbaring. Enhver ting vil alltid etter sin evne vedbli å være et tegn på den Allmektige. I og med at Han, alles Suverene Herre, har villet åpenbare Sin opphøyethet i navnenes og egenskapenes kongerike, så har hver eneste skapt ting, gjennom den Guddommelige Viljes forordning, blitt gjort til et tegn på Hans herlighet. Så alt gjennomtrengende og omfattende er denne Åpenbaring, at intet i hele universet kan oppdages, som ikke gjenspeiler Hans strålende herlighet. Under slike forhold vil ethvert hensyn til nærhet og fjernhet utviskes... .

Skulle den Guddommelige krafts Hånd berøve alle skapte ting denne opphøyede gave, ville hele universet bli goldt og tomt.

Betrakt hvor overordentlig opphøyet Herren, deres Gud, er over alle skapte ting! Vær vitne til Hans majestetiske opphøyethet, Hans innflytelse, og Hans allerhøyeste Makt, hvis de ting som er blitt skapt ved Ham – priset være Hans herlighet og forordnet til å være åpenbarere av Hans navn og egenskaper, står, ved hjelp av den nåde hvormed de er utstyrt, opphøyet over all nærhet eller fjernhet, hvor meget mere opphøyet må da ikke det Guddommelige Vesen være, som har kalt dem til live?

Mediter over hva poeten har skrevet: “Undre deg ikke over, om min Mest-Elskede er meg nærmere enn mitt eget jeg; undre deg heller over at jeg til tross for en slik nærhet, fremdeles skulle være så langt fra Ham.” . . . Idet vi betenker hva Gud har åpenbart: “Vi er nærmere mennesket enn dets livsåre,” så har poeten, hentydende til dette vers, fastslått at ennskjønt min Mest-Elskedes Åpenbaring således har gjennomtrengt mitt vesen, at Han er meg nærmere enn min egen livsåre, så, til tross for min overbevisning om dens virkelighet og min erkjennelse av min stilling, er jeg allikevel så langt borte fra Ham. Ved dette mener han, at hans hjerte som er sete for den All-Barmhjertige og den trone hvorpå glansen fra Hans Åpenbaring dveler, har glemt sin Skaper, har gått bort fra Hans Sti, har lukket seg ute fra Hans Herlighet, og er tilstenket med de jordiske begjærs smuss.

Det skulle i denne forbindelse erindres, at den ene sanne Gud i Seg Selv er høyt hevet over all nærhet og fjernhet. Hans virkelighet er hevet over slike grenser. Hans forhold til Sine skapninger kjenner ingen grader. At noen er nær og andre er langt borte, tilskrives Manifestasjonene.

At hjertet er den trone hvori Guds, den All-Barmhjertiges Åpenbaring er nedlagt, er bekreftet av de hellige ytringer som Vi tidligere har åpenbart. Blant disse er denne uttalelse: “Jord og himmel kan ikke inneholde Meg. Det som alene kan inneholde Meg, er hans hjerte som tror på Meg, og er trofast mot Min Sak.” Hvor ofte har det menneskelige hjerte, som er mottageren av Guds lys og den All-Barmhjertiges Åpenbarings sete forvillet seg bort fra Ham Som er Kilden til dette lys og denne Åpenbarings Opprinnelse. Det er hjertets egensindighet som leder det langt bort fra Gud, og fordømmer det til fjernhet fra Ham. De hjerter som er seg Hans Nærvær bevisst, er imidlertid, helt nær Ham og bør ansees å være av dem som har nærmet seg Hans trone.

Betenk enn videre, hvor ofte mennesket glemmer seg selv, mens Gud i Sin alt-omfattende kunnskap forblir oppmerksom på Sine Skapninger, og fortsetter å utgyte over dem Sin herlighets strålende glans. Det er derfor øyensynlig at under slike omstendigheter, er Han mennesket nærmere enn det er seg selv, Han vil, i sannhet, alltid forbli så, for idet den ene sanne Gud kjenner alle ting, oppfatter alle ting, forstår alle ting, har det dødelige menneske lett for å ta feil, og er uvitende om de mysterier som er nedlagt i det selv... .

La ingen innbille seg, at ved Vår påstand om at alle skapte ting er et tegn på Guds åpenbaring, er meng – Gud forby – at alle mennesker, de være seg gode eller onde, troende eller vantro, er like i Guds syn. Heller ikke menes det at den Guddommelige Tilværelse, forherliget være Hans navn, opphøyet Hans herlighet, under noen omstendigheter kan sammenlignes med menneskene, eller på noen måte kan forbindes med Hans skapninger. En slik feil er blitt begått av noen dårer som, etter at de er steget opp i sine forfengelige innbilningers himmel, har fortolket den Guddommelige Enhet til å bety at alle skapte ting er Guds tegn, og som følge herav, at der ikke på noen måte er noen forskjell mellom dem. Andre har gått enda videre enn disse og påstått, at disse tegn er Guds likemenn og likestilt med Ham. Nådige Gud! han er i sannhet én og udelelig, én i Sitt vesen, og én i Sine egenskaper. Alle ting ved siden av Ham er som intet, når de blir brakt ansikt til ansikt med den strålende åpenbaring av bare ett av Hans navn, med bare den aller svakeste antydning av Hans herlighet –hvor meget mindre når de stilles overfor Hans eget Selv!

Ved Mitt navns, den All-Barmhjertiges rettferdighet! Den Aller-Høyestes Penn blir grepet av en stor skjelven, og er dypt rystet ved Åpenbaringen av disse ord. Hvor liten og betydningsløs er ikke den flyktige dråpe, når den sammenlignes med Guds grenseløse og evige Oseans bårer og bølger, og hvor ytterst foraktelig må ikke enhver tilfeldig og forgjengelig ting synes å være, når den bringes ansikt til ansikt med den Eviges uskapte og uutsigelige herlighet! Vi bønnfaller Gud, den Mektigste, om uutsigelig herlighet! Vi bønnfaller Gud, den Mektigste, om tilgivelse for dem som nærer en slik tro, og ytrer slike ord. Si; O folk! Hvordan kan en flyktende innbilning sammenlignes med den Selv- Bestående, og hvorledes kan Skaperen sammenlignes med Sine Skapninger, som kun er som et skrift- tegn av Hans Penn? Nei, Hans skrift overgår alle ting og er renset fra, og uendelig opphøyet over alle skapninger.

Enn videre, betenk Guds åpenbarings tegn i forhold til hverandre. Kan solen, som bare er ett av disse tegn betraktes som likestillet med mørket i rang? Den ene sanne Gud er Mitt vitne! Ingen kan tro det, uten at han er av dem hvis hjerter er innsnevret og hvis øyne er beskadiget. Si: Se på dere selv. Deres øyne og negler er begge deler av deres legemer. Anser dere dem for å være av samme rang og verd? Hvis dere svarer ja; si da: dere har virkelig beskyldt Herren, min Gud, den Herligste, for bedrageri, idet dere overflødiggjør den ene og verdsetter den annen så høyt som deres eget liv.

Å overskride sine egen rangs og stillings grenser er på ingen måte tillatelig. Enhver rangs og stillings helhet må nødvendigvis bli opprettholdt. Hermed menes det at enhver skapt ting skulle betraktes i lyset av den stilling den er bestemt til å inneha.

Det skulle imidlertid huskes, at når lyset av Mitt Navn, den Alt-Gjennomtrengende, har utgytt sin strålende glans over universet, har hver og en av de skapte ting, etter den avgjorte bestemmelse, blitt utstyrt med evnen til å utøve en spesiell innflytelse, og det er gitt dem å besitte en bestemt dyd. Betrakt virkningen av gift. Skjønt den er dødelig, eier den også makt til, under visse omstendigheter, å utøve en velgjørende innflytelse. Den kraft som er gitt alle skapte ting, er den direkte følge av dette mest velsignede Navns åpenbaring. Forherliget være Han, Som er alle navns og egenskapers Skaper! Kast i ilden det tre som er råtnet og tørret opp, og dvel i skyggen av det grønne og vakre Tre, og smak fruktene herav.

Det folk som lever i Guds åpenbarings dager, har for det meste, ytret slike upassende uttalelser. Disse ble etter hvert som begivenhetene skjedde, nedtegnet i de åpenbarte Bøker og Hellige Skrifter. Han tror virkelig på Guds Enhet, som i hver og en av de skapte ting gjenkjenner tegnet på åpenbaringen av Ham som er den Evige Sannhet, og ikke han som fastholder at skapningen ikke kan skjelnes fra Skaperen.

Betenk for eksempel, åpenbaringen av lyset fra Guds Navn, Oppdageren. Se hvordan i alle ting bevisene på en slik åpenbaring er tydelig, og hvordan alle veseners forbedring er avhengige av den. Denne oppdragelse er av to slags. Den ene er universell. Dens innflytelse gjennomtrenger alle ting og opprettholder den. Det er av denne grunn at Gud har antatt denne tittel: “Alle verdeners Herre.” Den annen er begrenset til dem som er kommet under dette navns skygge og har søkt ly under denne Aller- Mektigste Åpenbaring. De som imidlertid har forfeilet å søke dette ly, har berøvet seg dette privilegium, og er uten evne til å nyte godt av den åndelige næring, som er sendt ned ved dette Aller-Største Navns himmelske nåde. Hvor stor en kløft som er fastsatt mellom den ene og den annen! Hvis sløret ble løftet og den fulle herlighet av deres stade, som har vendt seg helt til Gud og som i deres kjærlighet til Ham har forsaket verden, ble klargjort, ville den hele skapning bli stum.

Den som i sannhet tror på Guds Enhet, vil, som det allerede er forklart, gjenkjenne både i den troende og i den vantro, bevisene på åpenbaringen av begge disse navn. Skulle denne åpenbaring bli trukket tilbake, ville alt forgå.

Betrakt på samme måte åpenbaringen av lyset fra Guds Navn, den Uforlignelige. Se hvordan dette lys har omhyllet den hele skapning, hvordan hver eneste ting bekrefter tegnet på Hans Enhet, bevitner Hans opphøyethet, Hans enhet, Hans makt. Denne åpenbaring er et tegn på Hans barmhjertighet, som har omsluttet alle skapte ting. De imidlertid som har gjort seg til Hans like, er helt uten forståelse av en slik åpenbaring. Og er berøvet den Tro, hvorigjennom de kan komme nær til og bli forenet med Ham. Vær vitne til hvorledes de forskjellige folk og slekter på jorden bærer vitnesbyrd om Hans identitet og Hans enhet. Var det ikke for dette tegn på Guds Enhet i dem, ville de aldri ha erkjent sannheten av ordene: “Der er ingen annen Gud enn Gud.” Likevel, se hvor beklagelig de har feilet og forvillet seg bort fra Hans sti. Idet de har forfeilet å anerkjenne den Suverene Åpenbarer, opphører de å bli regnet blant dem som kan betraktes som de sanne troende på Guds enhet.

Dette tegn på den Guddommelige Tilværelses åpenbaring i dem, som har gjort seg til Hans likemenn, kan på en måte ansees som en gjenspeiling av den herlighet som de trofaste er opplyst med. Ingen kan imidlertid oppfatte denne sannhet unntatt de mennesker som er utrustet med forståelse. De som i sannhet har erkjent Guds Enhet, skulle betraktes som de første åpenbarere av dette Navn. Det er disse som har drukket av den Guddommelige Enhets vin av det beger som Guds hånd har tilbudt dem, og som har vendt sine ansikter mot Ham. Hvor stor er ikke den avstand som atskiller disse helliggjorte vesener fra dem som er så langt borte fra Gud!... .

Gud gi at dere med et gjennomtrengende klarsyn må oppfatte i alle ting, tegnet på åpenbaringen av Ham, som er den Urgamle Konge og gjenkjenne hvor opphøyet og helliggjort over hele skapelsen dette aller-helligste og ukrenkelige Vesen er. Dette er i sannhet roten og kjernen av troen på Guds enhet og eneståenhet. “Gud var alene, der var ingen annen ved siden av Ham.” Han er nu hva Han alltid har vært. Der er ingen annen Gud enn Ham, den Ene, den Uforlignelige, den Allmektige, den Mest Opphøyede, den Aller-Største.

 

XCIV
Og nu angående din henvisning til eksistensen av to guder. Vokt deg, vokt deg, at du ikke blir ledet til å anse deg selv som Herrens, din Guds, like. Han er og har lltid vært en og alene, uten noen likemann eller likeverdig, fra evighet og til evighet, fri fra alle ting, evigvarende, uforanderlig og selvbestående. Han har ikke utvalgt noen til Sin forbundsfelle i Sitt Kongerike, ingen rådgiver som gir Ham råd, ingen som lignes med Ham, ingen rival til Sin herlighet. Herpå er hvert atom i universet et bevis, og over dette innvånerne fra rikene i det høye, de som innehar de mest opphøyede seter, og hvis navn blir erindret foran Herlighetens Trone.

Bær du i ditt hjertes dyp vissheten om dette vitnesbyrd, som Gud Selv har uttalt for Seg Selv, at der er ingen annen Gud enn Ham, at alt annet ved siden av Ham er blitt skapt på Hans befaling og formet med Hans tillatelse, er underlagt Hans lov . . . er som en bortglemt ting sammenlignet med de strålende beviser på Hans enhet og er å regne for intet når de står ansikt til ansikt med den mektige åpenbaringen av Hans enhet.

Han har i sannhet gjennom evigheten vært Én i Sitt vesen, Én i sine egenskaper, Én i Sine arbeider. En hvilken som helst sammenligning er anvendelig bare på Hans skapninger, og alle tilknytninger er ideer som bare gjelder dem som tjener Ham. Umåtelig opphøyet er Hans vesen over Hans skapningers beskrivelse. Han alene inntar den overopphøyede Majestets sete av den mest opphøyede, utilgjengelige herlighet. Menneskehjertenes fugler, hvor høyt de enn svever, kan aldri håpe på å nå Hans ukjennelige vesens høyder. Det er Han, som har kalt til live den hele skapning, som har bevirket at alle skapte ting har fremstått på Hans befaling. Skal da den ting som ble skapt ved ordets makt, som Hans penn har åpenbart og som Hans viljes finger har anvist, bli betraktet som likeverdig med Ham, eller en personifisering av Ham Selv? Det være langt fra Hans Herlighet at menneskelig penn eller tunge skulle hentyde til Hans mysterier, eller at et menneskelig hjerte skulle fatte Hans Vesen. Ved siden av Ham står alt annet fattig og hjelpeløst ved Hans dør. Alle er makteløse foran storheten i Hans makt. Alle er bare slaver i Hans Kongerike. Han er rik nok til å kunne unnvære alle skapninger.

Det bånd av trelldom, som er dannet mellom tilbederen og den Tilbedte, mellom alle skapninger og Skaperen, skulle i seg selv ansees som et tegn på Hans nådige gunstbevisninger til menneskene, og ikke som et tegn på noe fortrinn de måtte eie. Dette vil enhver sann og klartskuende troende bevitne.

 

XCV
Vit, at etter hva din Herre, alle menneskers Herre, har fastsatt i Sin Bok, har de gaver som av Ham er forunt menneskeslekten, vært, og vil alltid vedbli å være, uten grenser i sin rekkevidde. Først og fremst blant disse gaver, som den Allmektige har skjenket mennesket, er forståelsens gave. Hans formål ved å gi en slik gave er ingen annen enn å sette Hans skapning istand til å gjenkjenne den ene sanne Gud – opphøyet være Hans herlighet. Denne gave gir mennesket evne til å oppfatte sannheten i alle ting, leder det til det som er rett, og hjelper det til å oppdage skapelsens hemmeligheter. Dernest i rang er visjonens evne; det viktigste instrument som dets forstand kan virke gjennom. Høresansen, hjertet og lignende, må likevel regnes blant de gaver som det menneskelige legeme er utstyrt med. Uendelig opphøyet er den Allmektige, som har skapt disse krefter, og åpenbart dem i det menneskelige legeme.

Hver og en av disse gaver er et utvilsomt bevis på den ene sanne Guds storhet, makt og altomfattende kunnskap, opphøyet være Hans herlighet. Betrakt følelsansen. Vær vitne til hvordan dens evne er spredt over hele det menneskelige legeme. Mens synet og hørselens evner ligger i et bestemt sentrum, er følesansen spredt over hele mennesket. Forherliget være ans makt, priset være Hans Herredømme!

Disse gaver er medfødt i mennesket selv. Det som er fortrinnlig over alle andre gaver og uforkrenkelig i sin natur, og tilhører Gud Selv, er den Guddommelige Åpenbarings gave. Enhver gave som er gitt mennesket av dets Skaper, enten materiell eller åndelig, er underlagt denne. Den er i sin kjerne og vil alltid vedbli å være, det Brød som kommer ned fra Himmelen. Det er Guds opphøyede vitnesbyrd, det klareste bevis på Hans Sannhet, tegnet på Hans fullkomne gavmildhet, tegnet på Hans altomsluttende barmhjertighet, beviset på Hans kjærligste omsorg, symbolet på Hans mest fullkomne nåde. Den har i sannhet tatt del i denne Guds høyeste gave, som har gjenkjent Hans Manifestasjon på denne Dag.

Takk din Herre fordi Han har sendt ned til deg så stor en gave. Løft din røst og si: O Du, ethvert forstående hjertes Lengsel. All ære være Deg!

 

XCVI
Den Høyeste Penn kaller uoppholdelig, og dog hvor få er de som har vendt sitt øre til dens stemme! Beboerne av navnenes kongerike har beskjeftiget seg med denne verdens prangende kledebon, forglemmende at enhver som har øyne å se med og ører å høre med, ikke kan unngå umiddelbart å erkjenne, hvor forgjengelig dets farger er.

Et nytt liv rører seg i denne tidsalder i alle folkeslag på jorden, og dog har ingen oppdaget dets årsak eller oppfattet dets hensikt. Betrakt vestens folk. Vær vitne til hvordan de søker det som er tomt og ubetydelig; de har ofret og ofrer fremdeles utallige liv for dets grunnleggelse og gjennomføring. Persias folk på den annen side, ennskjønt de tilhører hjemstedet for enklar og lysende Åpenbaring, hvis opphøyede og berømte herlighet har omsluttet hele jorden, er motløse og nedsunket i dyp avmakt.

O venner! Vær ikke likegyldige for de dyder, som dere er blitt begunstiget med, vær heller ikke forsømmelige med hensyn til deres høye skjebne. La ikke deres bestrebelser bli forgjeves på grunn av forfengelige innbilninger, som enkelte hjerter har oppspunnet. Dere er stjernene på forståelsens himmel, den bris som beveger seg ved dagens frembrudd, de mildt flytende vanne, hvorav alle menneskers virkelige liv må avhenge, de bokstaver som er innskrevet i Hans hellige Ruller. I den ytterste enighet, og i det fullkomne kameratskaps ånd, bestreb dere for at dere må kunne nå frem til det som anstår seg denne Guds Dag. Sannelig, sier Jeg, stridigheter og atskillelser, og alt det som menneskets ånd avskyr, er fullstendig uverdig for dets stade. Samle all deres energi om Guds Tros fremme. Den som er verdig til så høyt et kall, la ham reise seg og fremme den. Den som ikke er istand hertil, hans plikt er det å utpeke en som i hans sted vil proklamere denne Åpenbaring, hvis makt har bakt de mektigste byggverk til å vakle i sine grunnvoller, hvert fjell til å bli knust til støv, og hver sjel til å forstumme. Skulle denne Dags storhet bli åpenbart i all sin fylde, ville hvert menneske forsake myriader av liv i sin lengsel etter å ta del, om bare for et øyeblikk, i dens store herlighet – hvor meget mer denne verden og dens forgjengelige skatter!

La dere lede av visdom i alle deres handlinger, og hold stadig fast ved det. Gud gi at dere må bli styrket til å utføre det som er Guds Vilje, og at dere nådig må bli hjulpet til å verdsette den rang som er forunt dem at Hans elskede som har reist seg for å tjene Ham og opphøye Hans Navn. Guds herlighet og være med dem, og herligheten av alt som er i himlene og alt det som er på jorden, og herligheten til innvånerne av det høyeste Paradis, himlenes himler.

 

XCVII
Betenk den tvil som de som har gjort seg til Guds partnere, har inngytt i folket i dette land. “Er det noensinne mulig” spør de, “for kobber å bli forvandlet til gull?” Si: Ja, ved min Herre, det er mulig. Denne hemmelighet ligger imidlertid gjemt i Vår kunnskap. Vi vil åpenbare den til hvem vi vil. Den som betviler Vår makt, la ham spørre Herren, sin Gud, og be om at Han må avsløre for ham denne hemmelighet, og overbevise ham om dens sannhet. At kobber kan bli dannet om til gull er i seg selv et tilstrekkelig bevis for, at gull, på samme måte, kan forvandles til kobber, hvis de er av dem som fatter denne sannhet. Ethvert mineral kan omdannes til å oppnå tettheten, formen og substansen av ethvert annet metall. Kunnskapen om dette er os Oss i den Skjulte Bok.

 

XCVIII
Hør: O dere religionens ledere! Bedøm ikke Guds Bok etter den målestokk og de vitenskaper som er alminnelig blant dere, for Boken er i seg selv den ufeilbare vekt, som er stadfestet for menneskene. På denne mest fullkomne vekt må alt hva folk og slekter på jorden besitter, veies, mens dens egen vekts mål skulle bli prøvet etter dens egen målestokk, om dere bare visste det.

Mitt kjærlige og vennlige øye gråter sårt over dere, fordi dere har forfeilet å erkjenne den Ene, som dere har påkalt dag og natt, aften og morgen. Nærm dere, O folk, med snehvite ansikter og strålende hjerter til det purpurrøde og velsignede Sted hvori Sadratu’l Muntahá kaller: “Sannelig, der er ingen annen Gud ved siden av Meg, den Allmektige Beskytter, den Selvbestående!”

O dere religionens ledere! Hvem er den mann blant dere som kan måle seg med Meg i visjon og innsikt? Hvor finnes han, som våger å påstå at han er Min likemann i uttalelser og visdom? Nei, ved Min Herre, den Aller-Barmhjertigste! Alt på jorden skal forsvinne, og dette er deres Herres åsyn, den Allmektige, den Høyst Elskede.

Vi har bestemt, O folk, at det høyeste og siste mål for all lærdom er erkjennelse av Ham, som er all kunnskaps Hensikt, og dog betrakt hvordan dere har latt deres lærdom lukke dere ute, som ved et slør fra Ham som er dette Lys’ Daggry, og gjennom enhver skjult ting er blitt åpenbart. Kunne dere bare oppdage den Kilde, hvorfra denne ytrings stråler utspringer, så ville dere kaste fra dere alle jordens folk og alt hva de besitter, og ville nærme dere dette mest velsignede herlighetens sete.

Si: Dette er i sannhet den himmel i hvilken Moder-Boken er gjemt, kunne dere bare begripe det. Han er det, som har brakt Klippen til å rope, den Brennende Busk til å oppløfte sin Røst på Berget som hever seg over det Hellige Land og proklamere: “Riket er Guds, alles suverene Herre, den Aller-Mektigste, den Kjærlige!”:

Vi har ikke besøkt noen skole, eller lest noen av deres avhandlinger. Vend deres øre til denne ulærdes ord, hvorved Han kaller dere til Gud, den Evig- Blivende. Bedre er dette for dere enn alle jordens skatter, kunne dere bare fatte det.

 

XCIX
Livskraften i menneskets tro på Gud er ved å dø ut i alle land. Intet mindre enn Hans styrkende Medisin kan noensinne helbrede den. Ugudelighetens oppløsning eter seg inn i det menneskelige samfunns innerste organer; hva annet enn Hans mektige Åpenbarings Eleksir kan rense og gjenopplive det? Er det i menneskelig makt, O Hakim, å frembringe i elementenes grunnbestanddeler, noen av de ørsmå og udelelige materiens partikler, en slik omforming, som kan forvandle dem til det reneste gull? Forvirrende og vanskelig som dette må synes, så er den enda større oppgave å forvandle satanisk styrke til himmelsk makt, den som Vi er bemyndiget til å utføre. Den kraft, som kan frembringe en slik omforming er sterkere enn Eliksiren selv. Guds Ord alene kan påberope seg den utmerkelse å besitte evnen til å frembringe en så stor og vidtrekkende forvandling.