Lokalt Åndelig Råd

På det lokale plan blir bahá’í-samfunnet administrert av Lokalt Åndelig Råd. Hvert lokale råd består av ni medlemmer som blir valgt ved årlige valg. Som med alle andre valgte bahá’í-institusjoner, fungerer rådet som et organ som fatter beslutninger gjennom rådslagning.

Ansvarsoppgavene til Lokalt Åndelig Råd omfatter åndelig opplæring av barn og unge, styrke bahá’í-samfunnets åndelige og sosiale livsmønster og nyttiggjøre seg samfunnsmedlemmenes energier og talenter. Det er også ansvarlig for å organisere nittendagsfesten som er hjørnesteinen i bahá’í-samfunnslivet. På nittendagsfesten samles vennene lokalt for å be og rådslå sammen, komme med forslag til Lokalt Åndelig Råd og dele  informasjon fra det.

I tillegg er rådet opptatt av velferden i storsamfunnet. ‘Abdu’l-Bahá har skrevet at rådslagningen til et Lokalt Åndelig Råd “må alltid innskrenke seg til saker av åndelig art, som angår veiledning av sjeler, undervisning av barn, hjelp til de fattige, støtte til de svake i alle klasser i verden, vennlighet mot alle folkeslag, spredning av den guddommelige vellukt og opphøyelse av hans hellige ord.” (Fra “Bahá’u’lláh og den nye tid”.)

Det lokale åndelige råd blir valgt hvert år ved hemmelig valg. Alle bahá’íer over 21 år er valgbare og stemmer i en ånd av bønn og ettertanke.  Hver deltaker velger de ni voksne individene i samfunnet som han eller hun føler samlet best kan utgjøre et råd. Det er ingen forberedt stemmeseddel – eller noen annen form for nominasjon – og hele prosessen er fri for ethvert snev av valgkampanje, agitasjon eller propaganda.

Tjeneste på et Lokalt Åndelig Råd blir betraktet som et privilegium, men ikke noe som blir etterstrebet av individene. Det er en ansvarsoppgave som han eller hun kan bli kallet til når som helst. Om de personlige egenskaper hos dem som tjener for en periode på et råd skriver ‘Abdu’l-Bahá: “De grunnleggende forutsetningene for dem som rådslår sammen, er et rent motiv, en strålende ånd, løsrivelse fra alt uten Gud, tiltrekning til hans guddommelige dufter, ydmykhet og ringhet blant hans elskede, tålmodighet og langmodighet i vanskeligheter og tjeneste for hans opphøyede terskel.” (“Nøkler til forvandling”, s. 175.)

Med henvisning til rådslagningen i et råd, uttaler han: “Den første betingelse er absolutt kjærlighet og harmoni blant rådets medlemmer. De må absolutt ikke ta avstand fra hverandre og de må i seg selv virkeliggjøre Guds enhet, for de er bølgene på ett hav, dråpene fra én flod, stjernene på én himmel, strålene fra én sol, trærne i én skog, blomstene i én have.” (Fra “Bahá’u’lláh og den nye tid”.)

Han gir råd om at de må uttrykke sine synspunkter “med den ytterste hengivenhet, høflighet, verdighet, omhu og måtehold" og formaner om at deres oppgave er å "finne frem til sannheten i hvert enkelt tilfelle og ikke holde fast ved sin egen mening, for stahet og påståelighet i egne synspunkter vil til sist føre til strid og trette, og sannheten vil forbli skjult.” (“Ord til ettertanke”, s. 127.)

Han forbyr videre enhver å underkjenne en annens tanker og uttaler at misstemning ikke må oppstå. “Kort og godt: hva som enn blir utført i harmoni og med kjærlighet og et rent motiv, – resultatet vil bli lys, og skulle det minste spor av fremmedgjorthet gjøre seg gjeldende, vil resultatet bli mørke på mørke.” (“Nøkler til forvandling”, s. 177.)