Ildtavlen

I Guds, den eldstes, den størstes, navn.

Sannelig, de oppriktiges hjerter fortæres i adskillelsens ild. Hvor er glansen av ditt åsyns lys, o alle verdeners elskede?

De som er deg nær er blitt forlatt i ensomhetens mørke. Hvor er lyset fra din gjenforenings morgen, o alle verdeners attrå?

Dine utvalgtes legemer ligger skjelvende på fjerne strender. Hvor er ditt nærværs osean, o du som trollbinder alle verdener?

Lengtende hender løftes mot din nådes og gavmildhets himmel. Hvor er dine gavers regn, o alle verdeners besvarer?

De vantro har reist seg i tyranni på alle hold. Hvor er din bydende Penns betvingende kraft, o alle verdeners erobrer?

Hundeglammet lyder høyt på alle kanter. Hvor er løven fra din makts skog, o alle verdeners refser?

Kulden holder hele menneskeheten i sitt grep. Hvor er din kjærlighets varme, o alle verdeners ild?

Ulykken har nådd sitt høyeste punkt. Hvor er tegnene på din unnsetning, o alle verdeners frelse?

Mørke har omsluttet de fleste folkeslag. Hvor er din prakts klare lys, o alle verdeners stråleglans?

Menneskene strekker hals i sin ondskap. Hvor er din hevns sverd, o alle verdeners ødelegger?

Fornedrelsen har nådd sitt største dyp. Hvor er symbolene på din herlighet, o alle verdeners herlighet?

Sorger har hjemsøkt åpenbareren av ditt navn, den overmåte barmhjertige. Hvor er gleden over din åpenbarings daggry, o alle verdeners fryd?

Ve og vånde har rammet alle jordens folk. Hvor er tegnene på din jubel, o alle verdeners glede?

Du ser dine tegns demringssted tilsløret av onde hentydninger. Hvor er din makts fingre, o alle verdeners kraft?

Brennende tørst har overmannet alle mennesker. Hvor er din gavmildhets elv, o alle verdeners barmhjertighet?

Griskhet har trellbundet hele menneskeheten. Hvor er løsrivelsens legemliggjørelser, o alle verdeners Herre?

Du ser denne forurettede ensom i landflyktighet. Hvor er hærskarene fra din befalings himmel, o alle verdeners hersker?

Jeg er blitt sveket i et fremmed land. Hvor er symbolene på din troskap, o alle verdeners tillit?

Dødens kvaler holder alle mennesker i sitt grep. Hvor er bølgene på ditt evige livs osean, o alle verdeners liv?

Satans hvisken er bragt hver en skapning for øre. Hvor er din ilds meteor, o alle verdeners lys?

Lidenskapens rus har fordervet mesteparten av menneskeheten. Hvor er renhetens daglysninger, o alle verdeners attrå?

Du ser denne forurettede omgitt av tyranni blant syrerne. Hvor er stråleglansen fra ditt gryende lys, o alle verdeners lys?

Du ser meg med forbud mot å tale fritt. Hvorfra vil da dine melodier tone frem, o alle verdeners Nattergal?

Størstedelen av folket er innhyllet i innbilning og tomme forestillinger. Hvor er din visshets talsmenn, o alle verdeners forvissning?

Bahá drukner i et hav av trengsler. Hvor er din frelses ark, o alle verdeners forløser?

Du ser din ytrings daggry i skapningens mørke. Hvor er solen på din nådes himmel, o alle verdeners lysgiver?

Sannhetens og renhetens, troskapens og ærens lamper er blitt slukket. Hvor er tegnene på din hevnende vrede, o alle verdeners beveger?

Kan du se noen som har kjempet til forsvar for ditt Selv, eller som tenker over hva som er vederfart ham på din kjærlighets sti? Nå stanser min Penn, o alle verdeners elskede.

Grenene på Det guddommelige lotustre ligger brukket av skjebnens voldsomme stormer. Hvor er din unnsetnings bannere, o alle verdeners forkjemper?

Dette åsyn er skjult i baktalelsens støv. Hvor er din medlidenhets milde vinder, o alle verdeners barmhjertighet?

Renhetens kappe er tilsmusset av svikets folk. Hvor er din hellighets kledning, o alle verdeners forskjønner?

Nådens hav er stilnet på grunn av det som menneskenes hender har forøvet. Hvor er din gavmildhets bølger, o alle verdeners attrå?

Døren inn til det guddommelige nærvær er blitt låst ved dine fienders tyranni. Hvor er dine gavers nøkkel, o alle verdeners opplåser?

Bladene er gulnet av oppvigleriets giftige vinder. Hvor er regnskyllet fra din gavmildhets skyer, o alle verdeners giver?

Universet er blitt formørket med syndens støv. Hvor er din tilgivelses milde vinder, o alle verdeners tilgiver?

Denne Yngling er ensom i et ødslig land. Hvor er din himmelske nådes regn, o alle verdeners velgjører?

O Høyeste penn! Vi har hørt din overmåte liflige kallen i det evige rike. Lån du øre til det som storhetens Tunge taler, o alle verdeners forurettede.

Om det ikke var for kulden, hvordan ville varmen av dine ord da vinne seier, o alle verdeners fortolker?

Om det ikke var for ulykken, hvordan ville din tålmodighets sol da skinne, o alle verdeners lys?

Klag ikke på grunn av de onde. Du ble skapt til å tåle og holde ut, o alle verdeners tålmodighet.

Hvor liflig var ikke din demring over Paktens horisont blant oppviglerne, og din lengsel etter Gud, o alle verdeners kjærlighet.

Ved deg ble uavhengighetens banner plantet på de høyeste tinder og gavmildhetens hav bragt til å bølge, o alle verdeners henrykkelse.

Ved din ensomhet skinte enhetens sol, og ved din forvisning ble enhetens land prydet. Vær tålmodig, o du alle verdeners landsforviste.

Vi har gjort fornedrelse til herlighetens kledning, og prøvelse til ditt tempels pryd, o alle verdeners stolthet.

Du ser at hjertene er fylt av hat, og å overse tilkommer deg, o du skjuler av alle verdeners synder.

Når sverdene blinker, gå fremad! Når pilene flyr, treng frem, o du alle verdeners offer!

Klager du eller skal jeg klage? Snarere vil jeg gråte over at dine forkjempere er så få, o du som har fått alle verdener til å klage.

Sannelig, jeg har hørt din kallen, o overmåte herlige elskede; og nå blusser Bahás åsyn av trengselens hete og ved ditt skinnende Ords ild, og han har reist seg i troskap på offerstedet med blikket rettet mot ditt velbehag, o alle verdeners forordner.

O ‘Alí-Akbar, takk din Herre for denne tavle hvorfra du kan innånde duften av min saktmodighet og få vite hva som er vederfart oss på den vei som er forordnet av Gud, alle verdeners tilbedte.

Skulle alle tjenerne lese og overveie dette, så vil det i deres årer tennes en ild som skal sette alle verdener i brann.

—Bahá’'u’'lláh