Obligatoriske bønner og meditasjon

Obligatoriske bønner og meditasjon

Gjentagelse av Det største navn

Det er blitt forordnet at den som tror på Gud, Dommens herre, hver dag skal sette seg, etter å ha vasket sine hender og så sitt ansikt, og vendt mot Gud gjenta “Alláh-u-Abhᔠnittifem ganger. Slik lød påbudet fra himlenes skaper da han inntok sine navns troner med majestet og velde.

Bahá'’u'’lláh, Kitáb-i-Aqdas, vers 18


Obligatoriske bønner

Bahá’u’lláh pålegger dem som tror på ham å be. I dette ligger det ingen ytre tvang, men en åndelig plikt overfor Gud.
“De daglige obligatoriske bønner er tre i tallet ... Den troende kan fritt velge hvilken som helst av disse tre bønnene, men er forpliktet til å fremsi én av dem, og i samsvar med eventuelle spesielle forskrifter som måtte knytte seg til dem.”Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi
“Med ‘morgenʼ, ‘middagʼ og ‘aftenʼ, nevnt i forbindelse med de obligatoriske bønnene, menes henholdsvis tiden mellom soloppgang og middag, mellom middag og solnedgang og fra solnedgang til to timer etter solnedgang.”
Fra Ordnet oversikt, Kitáb-i-Aqdas s. 138
Foreta ... avvaskning for den obligatoriske bønnen. Dette er befalingen fra Gud, den uforlignelige, den uhemmede.

— Bahá’'u'’lláh, Kitáb-i-Aqdas, vers 18

Når de obligatoriske bønnene fremsies, skal den bedende rette seg mot tilbedelsespunktet (qiblih),  dvs. Bahjí, ‘Akká.

Kort obligatorisk bønn

Fremsies stående, daglig, ved middagstider.

Jeg bevitner, o min Gud, at du har skapt meg for å kjenne deg og tilbe deg. Jeg vitner i denne stund om min maktesløshet og om din styrke, om min fattigdom og om din rikdom.
Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.
—Bahá'’u'’lláh

Middels lang obligatorisk bønn

Fremsies daglig, morgen, middag og aften.
La den som ønsker å be, vaske hendene, og mens han vasker dem, la ham si:
Styrk min hånd, o min Gud, så den kan gripe din Bok med en slik standhaftighet at verdens skarer ikke skal ha noen makt over den. Bevar den så fra å røre noe som helst som ikke hører den til. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste.

Og la ham si mens han vasker ansiktet:
Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, o min Herre! Gjør det forklaret ved ditt åsyns lys. Bevar det så fra å vende seg mot noen annen enn deg.

La ham så reise seg og si, med ansiktet vendt mot qiblih:
Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham. Ham tilhører åpenbaringens og skapningens riker. Han har i sannhet manifestert ham som er åpenbaringens morgengry, som samtalte på Sinai, ved hvem den høyeste horisont er bragt til å skinne og Lotustreet ved veis ende har talt, og ved hvem denne kallen har lydt for alle som er i himmel og på jord: “Se, den altbesittende er kommet. Jord og himmel, herlighet og herredømme tilhører Gud, alle menneskers Herre og besitteren av tronen i det høye og jorden der nede!”

La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg og si:
Opphøyet er du over min lovprisning og den lovprisning som noen som helst utenom meg kan ytre, over min beskrivelse og den beskrivelse som alle i himmelen og alle på jorden måtte gi!

La ham deretter, stående med åpne hender og med håndflatene vendt oppover mot ansiktet, si:
O min Gud, la ikke ham bli skuffet som med bønnfallende hender har klynget seg til din barmhjertighets og nådes kjortelsøm, o du som er den mest barmhjertige av dem som viser barmhjertighet!

La ham så sette seg og si:
Jeg vitner om at du er én og uten like, og om at du er Gud, og at der ingen annen Gud er uten deg. Du har i sannhet åpenbart din Sak, oppfylt din Pakt og slått din nådes porter vidt opp for alle som bor i himmel og på jord. Måtte velsignelse og fred, hyllest og ære hvile over dem du elsker, dem som verdens omskiftelser og tilfeldigheter ikke har avskrekket fra å vende seg mot deg, og som har gitt alt de eide, i håp om å oppnå det som er hos deg. Du er i sannhet den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

(Om noen i stedet for det lengre vers skulle velge å fremsi disse ord: “Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham, hjelperen i fare, den selvbestående,” så ville det være tilstrekkelig. Det vil likeledes være tilstrekkelig om vedkommende mens han sitter velger å fremsi disse ord: “Jeg vitner om din enhet og om at du er én, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg.”)—

Bahá’'u’'lláh

 

Lang obligatorisk bønn

Fremsies én gang i døgnet.
La den som ønsker å fremsi denne bønn reise seg og vende seg mot Gud, og mens han står, la ham vende blikket mot høyre og mot venstre som i påvente av nåden fra sin Herre, den mest barmhjertige, den medlidende. La ham derpå si:
O du som er alle navns Herre og himmelens skaper! Jeg bønnfaller deg ved dem som er morgendemringene av ditt usynlige vesen, det mest opphøyede, det overmåte herlige, om å gjøre min bønn til en ild som skal fortære de slør som har lukket meg ute fra din Skjønnhet, og til et lys som skal lede meg til ditt nærværs osean.

La ham så heve hendene i ydmyk bønn overfor Gud – velsignet og opphøyet være han – og si:
O du verdens attrå og alle folkeslags elskede! Du ser at jeg vender meg mot deg, og at jeg er befridd fra all tilknytning til noen annen enn deg, og at jeg klynger meg til ditt bånd, som ved sin bevegelse har satt alt det skapte i bevegelse. Jeg er din tjener, o min Herre, og sønn av din tjener. Se, jeg står rede til å gjøre din vilje og oppfylle ditt ønske, og jeg ønsker intet annet enn ditt velbehag. Jeg bønnfaller deg ved din barmhjertighets osean og din nådes sol om å gjøre med din tjener etter din vilje og ditt behag. Ved din makt, som er høyt hevet over all omtale og lovprisning! Hva som enn er åpenbart av deg er mitt hjertes attrå og min sjels kjærlighet. O Gud, min Gud! Se ikke på mine forhåpninger og mine gjerninger, nei, se heller på din vilje som har omsluttet himmelen og jorden. Ved ditt Største navn, o du alle folkeslags Herre! Jeg har ønsket bare det som du ønsket og elsker bare det som du elsker.

La ham deretter knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si:
Opphøyet er du over å kunne beskrives av noen uten deg selv, og over å kunne fattes av noe annet enn deg.

La ham så stå og si:
Gjør min bønn, o min Herre, til en kilde av levende vann hvorved jeg kan leve så lenge som ditt herredømme varer og kan tale om deg i enhver verden av dine verdener.

La ham igjen løfte hendene i ydmyk bønn og si:
O du, som hjerter og sjeler har smeltet i adskillelse fra, og ved hvis kjærlighets ild hele verden er blitt satt i brann! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, ved hvilket du har underlagt deg hele skapningen, om ikke å holde borte fra meg det som er hos deg, o du som hersker over alle mennesker! Du ser, o min Herre, denne fremmede haste mot sitt uendelig opphøyede hjem under din majestets tronhimmel og innenfor din nådes enemerker, og denne overtreder søke din tilgivelses osean, og dette ringe vesen søke din herlighets kongesete, og denne fattige skapning søke din rikdoms morgenglans. Hos deg ligger myndigheten til å befale hva du enn vil. Jeg vitner om at du skal lovsynges i all din gjerning, og adlydes i dine påbud, og forbli fri og uhemmet i din befaling.

La ham derpå løfte hendene og tre ganger gjenta Det største navn*. La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg for Gud – velsignet og opphøyet være han – og si:
Du ser, o min Gud, hvordan min ånd er blitt oppildnet i mitt legeme og mine lemmer, av lengsel etter å tilbe deg og av trang til å minnes deg og opphøye deg; hvordan den bevitner det som din befalings Tunge har vitnet om i din ytrings rike og din kunnskaps himmel. Jeg elsker, i denne tilstand, o min Herre, å bønnfalle deg om alt det som er hos deg, slik at jeg kan tilkjennegi min fattigdom og forherlige din gavmildhet og din rikdom, og kan erklære min maktesløshet og åpenbare din makt og din velde.

La ham så stå og løfte hendene to ganger i ydmyk bønn, og si:
Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den overmåte gavmilde. Der er ingen annen Gud enn deg, forordneren, både i begynnelsen og i slutningen. O Gud, min Gud! Din tilgivelse har gitt meg mot, og din barmhjertighet har styrket meg, og din kallen har vekket meg, og din nåde har oppreist meg og ledet meg til deg. Hvem er vel jeg, at jeg ellers skulle våge å stå ved porten til din nærhets stad eller vende mitt ansikt mot de lys som skinner fra din viljes himmel? Du ser, o min Herre, denne usle skapning banke på din nådes dør, og denne flyktige sjel søke det evige livs elv fra din gavmildhets hender. Deg tilkommer det å herske til alle tider, o du som er alle navns Herre, og meg tilkommer det å bøye meg for og villig underkaste meg din vilje, o himmelens skaper!

La ham så løfte hendene tre ganger, og si:
Større er Gud enn enhver som er stor!

La ham så knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si:
For høyt hevet er du til at lovprisningen fra dem som er deg nær kan stige opp til din nærhets himmel, eller til at hjertenes fugler hos dem som er deg hengivne kan nå frem til din inngangs portal. Jeg bevitner at du er helliggjort over alle egenskaper og hellig over alle navn. Ingen annen Gud er der enn deg, den mest opphøyede, den overmåte herlige.

La ham så sette seg og si:
Jeg vitner om det som alle skapte ting har vitnet om, og hærskarene i det høye, og beboerne av det aller høyeste paradis, og hinsides dem, storhetens Tunge selv, fra den overmåte herlige horisont, at du er Gud, at der ingen annen Gud er enn deg og at han som er blitt åpenbart er det skjulte mysterium, det høyt skattede symbol, ved hvem bokstavene i ordet “bli” er føyet sammen. Jeg bevitner at det er han hvis navn er nedtegnet av den høyestes Penn, og som er nevnt i bøkene fra Gud, Herren over tronen i det høye og over jorden her nede.

La ham så stå oppreist og si:
O Herre over alt som er og besitter av alle synlige og usynlige ting! Du fornemmer mine tårer og mine sukk og hører at jeg stønner og jamrer og at mitt hjerte vånder seg. Ved din makt! Mine overtredelser har hindret meg fra å nærme meg deg, og mine synder har holdt meg fjernt fra din hellighets kongesete. Din kjærlighet, o min Herre, har beriket meg, og adskillelsen fra deg har tilintetgjort meg, og fjernheten fra deg har fortært meg. Jeg bønnfaller deg ved dine fottrinn i denne ørken og ved ordene “her er jeg, her er jeg,” som dine utvalgte har uttalt i denne uendelighet, og ved din åpenbarings bris og de milde vinder fra din manifestasjons demring, om å forordne at jeg får skue din Skjønnhet og overholde hva som enn står i din Bok.

La ham så gjenta Det største navn tre ganger, bøye seg med hendene hvilende på knærne, og si:
Lovet være du, o min Gud, for at du har hjulpet meg til å ihukomme deg og prise deg, og har gjort kjent for meg ham som er dine tegns morgengry, og fått meg til å bøye kne for ditt herredømme og ydmyke meg for din guddommelighet og til å anerkjenne det som er uttalt av din storhets Tunge.

La ham derpå reise seg og si:
O Gud, min Gud! Min rygg er bøyd ved byrden av mine synder, og min likegyldighet har tilintetgjort meg. Hver gang jeg tenker over mine onde gjerninger og din velvilje, smelter hjertet i meg, og blodet syder i mine årer. Ved din Skjønnhet, o du verdens attrå! Jeg blues ved å løfte mitt ansikt mot deg, og mine lengtende hender skammer seg for å strekke seg frem mot din gavmildhets himmel. Du ser, o min Gud, hvordan mine tårer hindrer meg fra å minnes deg og prise dine dyder, o du, Herren over tronen i det høye og over jorden her nede! Jeg bønnfaller deg ved ditt kongedømmes tegn og ditt rikes mysterier om å gjøre med dine elskede som det anstår seg din gavmildhet, o Herre over alt som er til, og slik det er din nåde verdig, o Konge over det som er sett og det som er usett!

La ham deretter gjenta Det største navn tre ganger, knele med pannen mot jorden, og si:
Lovet være du, o vår Gud, for at du har sendt ned til oss det som drar oss nærmere deg, og tilgodeser oss med enhver god ting som er sendt ned av deg i dine bøker og dine skrifter. Beskytt oss, bønnfaller vi deg, o min Herre, mot skarene av tomme forestillinger og fåfengte innbilninger. Du er i sannhet den mektige, den allvitende.

La ham derpå løfte hodet, sette seg, og si:
Jeg vitner, o min Gud, om det som dine utvalgte har vitnet om, og erkjenner det som beboerne av det aller høyeste paradis og de som har kretset rundt din mektige trone, har erkjent. Jordens og himmelens riker er dine, o Herre over alle verdener!
—Bahá’'u'’lláh
* Alláh-u-Abhá.

Ahmads tavle

Ahmads tavle

De daglige obligatoriske bønnene er, sammen med noen få andre spesielle bønner, så som Helbredelsesbønnen og Aḥmads tavle, av Bahá’'u’'lláh blitt inngitt en egen kraft og betydning og bør derfor godtas som sådanne. De bør fremsies med ubetinget tro og tillit av de troende, slik at de ved dem kan komme inn i et mye nærmere fellesskap med Gud og mer fullstendig identifisere seg med hans lover og forskrifter.”

Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi.

Han er Kongen, den allvitende, den vise!
Se, paradisets Nattergal synger fra grenene på evighetens tre, i hellige og liflige toner, og forkynner for de oppriktige det glade budskap om Guds nærhet, kaller dem som tror på den guddommelige enhet til kongesetet for den gavmildes nærvær, forteller dem som har løsrevet seg om det budskap som er åpenbart av Gud, Kongen, den herlige, den uforlignelige, og leder dem som elsker ham til hellighetens sete og til denne strålende Skjønnhet.
Sannelig, dette er Den største skjønnhet, forutsagt i budbringernes bøker, ved hvem sannhet skal skilles fra villfarelse og visdommen i enhver forordning bli prøvet. I sannhet er han Livets tre som bærer fruktene fra Gud, den opphøyede, den mektige, den store.
O Aḥmad! Vær du et vitne på at han sannelig er Gud og at der ingen annen Gud er enn ham, Kongen, beskytteren, den uforlignelige, den allmektige; og at den som han har sendt ved navn ‘Alí*, var den sanne utsending fra Gud, hvis bud vi alle adlyder.
Si: O mennesker, vær lydige mot Guds forordninger, som er pålagt oss i Bayánen av den herlige, den vise. Sannelig, han er budbringernes Konge og hans Bok er Moderboken, om dere bare visste det.
Slik lar Nattergalen sin sang lyde til dere fra dette fengsel. Den har kun å overbringe dette klare budskap. Den som ønsker det, la ham vende seg bort fra dette råd, og den som ønsker det, la ham velge veien til sin Herre.
O mennesker, hvis dere fornekter disse ord, ved hvilket bevis har dere så trodd på Gud? Fremlegg beviset, o hyklerske skare.
Nei, ved den som har min sjel i sin hånd, ikke er de i stand til dette og aldri skal de bli det, om de så skulle slutte seg sammen for å hjelpe hverandre.
O Aḥmad! Glem ikke mine gaver mens jeg er fraværende. Bevar i dine dager erindringen om mine dager, og husk min trengsel og forvisning i dette avsides fengsel. Og vær du så standhaftig i min kjærlighet at ditt hjerte aldri vakler, selv om fiendens sverdslag hagler ned over deg og alle himlene og jorden reiser seg mot deg.
Vær du som en flammende ild overfor mine fiender og som en elv av evig liv for dem som jeg elsker, og vær ikke av dem som tviler.
Og om du blir rammet av lidelse på min vei eller fornedrelse for min skyld, så la deg ikke bekymre av det.
Sett din lit til Gud, din Gud og dine fedres Herre. For menneskene vandrer på villfarelsens veier, fratatt evnen til å se Gud med sine egne øyne eller høre hans melodi med sine egne ører. Slik har vi funnet dem, som også du er vitne til.
På denne måte er deres overtro blitt et slør mellom dem og deres egne hjerter og har holdt dem borte fra den vei som fører til Gud, den opphøyede, den store.
Vær du i deg selv forvisset om at, sannelig, den som vender seg bort fra denne Skjønnhet også har vendt seg bort fra fortidens budbringere og viser hovmod overfor Gud fra all evighet og til all evighet.
Lær denne tavlen godt, o Aḥmad. Fremsi den mens du lever dine dager, og unnlat ikke å gjøre det. For Gud har i sannhet bestemt for den som fremsier den, belønning som til hundre martyrer og tjeneste i begge verdener. Disse gunstbevisninger har vi skjenket deg som en gave fra vår side og som en nåde fra vårt nærvær, så at du kan bli av dem som er takknemlige.
Ved Gud! Skulle en som lider eller sørger lese denne tavle med full oppriktighet, vil Gud fordrive hans sørgmodighet, løse hans vanskeligheter og fjerne hans lidelser.
Sannelig, han er den barmhjertige, den medlidende. Lovet være Gud, Herren over alle verdener.
—Bahá'’u'’lláh
* Báb

Begravelse

Begravelse

Bahá'’u'’lláh bestemmer i Kitáb-i-Aqdas at denne bønnen skal fremsies, i sin helhet, for den avdøde ved en bahá'í-begravelse. Den leses før jordfestelsen av én person mens de øvrige står.

O min Gud! Dette er din tjener og sønn av din tjener som har trodd på deg og på dine tegn og vendt sitt ansikt mot deg, fullstendig løsrevet fra alt uten deg. Sannelig, av dem som viser barmhjertighet, er du den mest barmhjertige.
Gjør med ham, o du som tilgir menneskenes synder og skjuler deres feil, som det anstår seg din gavmildhets himmel og din nådes osean. Tillat ham å tre inn på enemerkene for din altoverskyggende barmhjertighet som var til før jordens og himmelens grunnvoll ble lagt. Der er ingen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

La ham så gjenta hilsningen “Alláh-u-Abhᔠseks ganger og deretter gjenta hver av de følgende setninger nitten ganger *:

Sannelig, vi tilber alle Gud.
Sannelig, vi bøyer oss alle for Gud.
Sannelig, vi er alle hengivne overfor Gud.
Sannelig, vi priser alle Gud.
Sannelig, vi takker alle Gud.
Sannelig, vi er alle tålmodige i Gud.

(Hvis avdøde er en kvinne, la ham si: “Dette er din tjenerinne og datter av din tjenerinne osv.”)—

Bahá'’u'’lláh

* Det Universelle Rettferdighetens Hus presiserer i et brev av 1. juli 2001 at gjentagelsen av setningene foregår på følgende måte: “Alláh-u-Abhᔠ[én gang], “Sannelig, vi tilber alle Gud.” [19 ganger], “Alláh-u-Abhᔠ[én gang], “Sannelig, vi bøyer oss alle for Gud.” [19 ganger] og så videre.)

Besøkelsens tavle

Besøkelsestavle

Denne tavlen leses ved Bahá’u’lláhs og Bábs gravmæler. Den brukes også ofte på deres årlige minnedager.


Måtte den lovprisning som har lyst frem fra ditt umåtelig opphøyede Selv, og den herlighet som har skint frem fra din overmåte strålende Skjønnhet, hvile over deg, o du som er manifestasjonen av storhet og evighetens Konge og Herre over alle som er i himmel og på jord! Jeg bevitner at ved deg ble Guds overherredømme og hans velde, og Guds majestet og hans storhet, åpenbart, og at ved deg har den urgamle herlighets soler utgytt sin stråleglans i din ugjenkallelige forordnings himmel, og den usettes Skjønnhet skint frem over skapningens horisont. Videre bevitner jeg at med bare et strøk av din Penn er ditt påbud “du bli til” blitt fullbyrdet, og Guds skjulte hemmelighet gjort åpenbar, og alle skapte ting frembragt, og alle åpenbaringene sendt ned.
Videre bevitner jeg at ved din Skjønnhet er den tilbedtes Skjønnhet blitt åpenbart, og at ved ditt åsyn har den etterlengtedes åsyn skint frem, og at ved et ord fra deg har du dømt mellom alle skapte ting: du har bragt dem som er deg hengivne til å stige opp til herlighetens tinde og de vantro til å falle ned i den dypeste avgrunn.
Jeg bevitner at den som har kjent deg har kjent Gud, og at den som har oppnådd ditt nærvær har oppnådd Guds nærvær. Stor er derfor velsignelsen for den som har trodd på deg og på dine tegn, og har ydmyket seg for ditt overherredømme, og er blitt æret ved å møte deg, og har oppnådd din viljes velbehag, og har kretset rundt deg, og har stått for din trone. Ve den som har forbrutt seg mot deg, og har fornektet deg og forkastet dine tegn og talt ditt overherredømme imot og reist seg mot deg og vist hovmod for ditt åsyn, og har dratt dine vitnesbyrd i tvil og flyktet bort fra ditt styre og ditt herredømme, og er blitt regnet blant de vantro hvis navn er skrevet av din befalings fingre på dine hellige tavler.
Send derfor henover meg, o min Gud og min elskede, fra din barmhjertighets og din miskunns høyre hånd, dine gunstbevisningers hellige briser, så at de kan føre meg bort fra meg selv og fra verden hen til din nærhets og ditt nærværs kongeseter. Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du har i sannhet stått opphøyet over alle ting.Måtte Guds ihukommelse og hans lovprisning, og Guds herlighet og hans glans, hvile over deg, o du som er hans Skjønnhet! Jeg bevitner at skapningens øye aldri har skuet noen så forurettet som deg. Alle ditt livs dager var du nedsenket i et hav av trengsler. En gang var du i lenker og fotjern; en annen gang ble du truet av dine fienders sverd. Men tross alt dette påla du alle mennesker å overholde det som var blitt foreskrevet deg av ham som er den allvitende, den allvise.
Måtte min ånd bli et offer for den urett du led og min sjel bli en løsepenge for de lidelser du gjennomgikk. Jeg bønnfaller Gud, ved deg og ved dem hvis ansikter er blitt forklaret av glansen fra ditt åsyns lys, og som av kjærlighet til deg har overholdt alt som ble dem pålagt, om å fjerne de slør som er kommet mellom deg og dine skapninger, og om å skjenke meg det som er godt i denne verden og den kommende verden. Du er i sannhet den allmektige, den mest opphøyede, den overmåte herlige, den evig tilgivende, den mest medlidende.
Velsign du, o Herre min Gud, Det guddommelige lotustre og dets blader og dets grener og dets kvister, og dets stammer og dets hovedgrener, så lenge som dine ypperste titler vil eksistere og dine uendelig opphøyede egenskaper vil bestå. Beskytt det så mot angriperens ondskap og tyranniets skarer. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste. Velsign du også, o Herre min Gud, dine tjenere og dine tjenerinner som har nådd frem til deg. Du er sannelig den overmåte gavmilde, hvis nåde er uten ende. Ingen Gud er der uten deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Besøkelsesbønn

Besøkelsesbønn

Denne bønnen, åpenbart av ‘Abdu’l-Bahá, blir lest ved hans grav. Den blir også brukt i personlig bønn.Den som fremsier denne bønnen med ydmykhet og inderlighet, vil skape glede og fryd i denne tjeners hjerte; det vil endog være som å møte ham ansikt til ansikt.


Han er den overmåte herlige! O Gud, min Gud! Ydmyk og gråtende løfter jeg mine bønnfallende hender mot deg og skjuler mitt ansikt i støvet foran din terskel, som er opphøyet over de lærdes kunnskap og over lovprisningen fra alle som priser deg. Se nådigst med din barmhjertighets blikk på din tjener, som ydmyk og beskjeden står for din dør, og nedsenk ham i din evige miskunns osean.
Herre! Han er en av dine ringe og beskjedne tjenere, trellbundet trygler han deg, fanget i din hånd ber han inderlig til deg, i tillit til deg og i tårer for ditt åsyn påkaller han deg og bønnfaller deg idet han sier:
O Herre, min Gud! Skjenk meg din nåde, så jeg kan tjene dem du elsker, styrk meg i min trelldom under deg, opplys min panne med tilbedelsens lys i din hellighets bolig og med lyset av bønn til ditt opphøyede rike. Hjelp meg til å glemme meg selv ved din himmelske inngangs portal, og hjelp meg til å bli frigjort fra alle ting innenfor dine hellige enemerker. Herre! Gi meg å drikke av selvforglemmelsens beger; ifør meg dens kledning, og nedsenk meg i dens osean. La meg bli som støv på dine elskedes sti, og gi at jeg kan få ofre min sjel for den jord som er foredlet av dine utvalgtes fottrinn på din vei, o herlighetens Herre i det høyeste.
Med denne bønn kaller din tjener på deg, ved daggry og ved nattetid. Oppfyll hans hjertes ønske, o Herre! Opplys hans hjerte, fyll hans bryst med glede, tenn hans lys, så at han kan tjene din Sak og dine tjenere.
Du er giveren, den medfølende, den mest gavmilde, den nådige, den barmhjertige, den medlidende.

Den hellige sjøfarers tavle

Den hellige sjøfarers tavle

Studér Den hellige sjøfarers tavle, så vil dere komme til å erkjenne sannheten og tenke over at Den velsignede skjønnhet til fulle har forutsagt fremtidige begivenheter.  La dem som ser, være advart!
Abdu’l-Bahá

 

Han er den nådige, den høyt elskede!
    O hellige sjøfarer!

Byd du din evighets ark å vise seg for den himmelske skare.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Sjøsett den så på det urgamle hav, i hans navn, den mest underfulle,
     forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
og la de engleaktige sjeler gå om bord, i Guds, den høyestes, navn.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Kast derpå loss, så den kan seile på herlighetens osean.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Kan hende vil dens innvånere nå nærhetens boliger i det evige rike.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Når de har nådd den hellige strand, kysten ved de purpurrøde hav,
     forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
så byd dem å komme ut og nå dette eteriske, usynlige stade,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
et stade hvor Herren, i sin Skjønnhets ild, har vist seg i det udødelige tre;
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
hvor hans Saks legemliggjørelser renset seg for selvet og for lidenskap;
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
hvorom Moses’ herlighet kretser med de evige hærskarer;
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
hvor Guds hånd ble trukket frem fra hans storhets barm;
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
hvor Sakens ark står stille skjønt alle guddommelige egenskaper bekreftes overfor for dens innvånere.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
O sjøfarer! Lær dem som er i arken det vi har lært deg bak det mystiske slør.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Kan hende skal de ikke forbli på den hellige snehvite plett,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
men kunne sveve på åndens vinger hen til det stade som Herren har opphøyet over all nevnelse i de lavere verdener,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
kunne fly gjennom rommet likesom de begunstigede fugler i den evigvarende gjenforenings rike;
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
kunne kjenne de hemmeligheter som er skjult i lysets hav.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
De la bak seg de verdslige begrensningers stadier og nådde den guddommelige enhets stadium, midtpunktet for himmelsk ledelse.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
De har begjært å stige opp til den stilling som Herren har forordnet å være over deres stader.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå kastet den brennende meteor dem ut fra dem som bor i hans nærværs rike,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og de hørte storhetens røst oppløftes bakenom det usette paulun på herlighetens høyde:
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«O skytsengler! Før dem tilbake til deres bolig i den lavere verden,»
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«for de har aktet å stige opp til den sfære som den himmelske dues vinger aldri har nådd.»
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
«Hvorpå innbilningens skip står stille, hvilket de forstandiges sinn ikke evner å fatte.»
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå kikket himmelens jomfru ut av sitt opphøyede kammer,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og gav med sitt øyebryn tegn til den himmelske skare,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
idet hun badet himmelen og jorden i sitt åsyns lys.
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Og da hennes skjønnhets glans skinte på støvets folk,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
ble alle vesener skaket i sine gravkamre. 
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Hun oppløftet så det rop som intet øre i all evighet
noensinne har hørt,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og talte således: «Ved Herren! Den hvis hjerte ikke besitter duften av kjærlighet til den opphøyede og herlige arabiske Yngling,»
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«kan på ingen måte stige opp til den høyeste himmels herlighet.»
    Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå kalte hun til seg en terne blant sine terner,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og bød henne: «Stig ned i rommet fra evighetens herskapelige boliger,»
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«og vend deg hen til det de har gjemt i sine hjerters innerste indre.»
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
«Skulle du innånde den søte duft av den Ynglings kledebon som har vært skjult i lysets tabernakel på grunn av det som de ondes hender har forøvet,»
    –  forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«så oppløft et rop i ditt indre, slik at alle innvånerne av paradisets kamre, som er den evige rikdoms legemliggjørelser, kan forstå og lytte;»
    –  forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«så at de alle kan komme ned fra sine evige kamre og beve,»
     – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
«og kysse deres hender og føtter for at de har svevet til troskapens høyder.»
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
«Kan hende fornemmer de fra deres kapper Den elskedes vellukt.»
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå strålte den begunstigede ungmøs åsyn over de himmelske kamre likesom lyset som skinner fra Ynglingens ansikt over hans dødelige tempel.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Hun steg så ned, utstyrt med slik en prakt at hun opplyste himlene og alt som i dem er.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Hun handlet skyndsomt og forlenet alle ting i hellighetens og storhetens land med vellukt.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Da hun nådde hen til dette sted, rettet hun seg opp i sin fulle høyde i hjertet av skaperverket,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og søkte å innånde deres duft i en tid som kjenner hverken begynnelse eller ende.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Hun fant ikke i dem det hun ønsket, og dette er, sannelig, bare en av hans underfulle beretninger.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå skrek hun høyt, jamret seg og begav seg til sitt eget stade i sin opphøyede herskapsbolig,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og mælte så ett mystisk ord, hvisket i lønndom av hennes honningsøte tunge,
    – forherliget være min Herre, den overmåte herlige! –
og lot ropet lyde midt iblant den himmelske skare og himmelens udødelige jomfruer:
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
«Ved Herren! Jeg fornemmet ikke troskapens bris fra disse ørkesløst påståelige!»
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
«Ved Herren! Ynglingen er forblitt ensom og forlatt i forvisningens land i de ugudeliges hender.»
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Hun utstøtte derpå et sådant rop i sitt indre at den himmelske skare skrek skingrende og skalv.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Og hun falt i støvet og oppgav ånden. Hun synes å være blitt kalt på og å ha lyttet til ham som gav henne bud om å komme til riket i det høye.
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Forherliget være han som skapte henne av kjærlighetens essens midt i hjertet av sitt opphøyede paradis!
     Forherliget være min Herre, den overmåte herlige!
Derpå ilte himmelens jomfruer ut av sine kamre, jomfruer hvis åsyn ingen beboer i det høyeste paradis noensinne hadde skuet.
     Forherliget være vår Herre, den høyeste!
De samlet seg alle rundt henne, og se: de fant hennes legeme liggende i støvet.
     Forherliget være vår Herre, den høyeste!
Og da de så hennes tilstand og begrep et ord av Ynglingens beretning, blottet de hodet, sønderrev sine klær, slo seg selv i ansiktet, glemte sin glede, felte tårer og slo hendene mot sine kinn, og dette er sannelig en av de gåtefulle grusomme prøvelser – 
     forherliget være vår Herre, den høyeste!

—Bahá'’u'’lláh

Faste

Faste

I Kitáb-i-Aqdas sier Bahá’u’lláh: “Vi har pålagt dere å be og faste fra begynnelsen av modenhetsalderen. Dette er forordnet av Gud, deres Herre og deres forfedres Herre.
 Den som er på reise, de sykelige, de som er med barn eller gir die, er ikke bundet av fasten ... Avstå fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, og vokt dere, at ikke begjær berøver dere denne nåde som er fastsatt i Boken.”

Fastetiden varer fra og med 2. mars til og med 20. mars.

Dette er, o min Gud, de dager da du har pålagt dine tjenere å overholde fasten. Med den har du prydet innledningen til din lovbok som du åpenbarte for dine skapninger, og smykket dem som er dine bud betrodd i påsyn av alle som er i din himmel og alle som er på din jord. Du har inngitt hver time av disse dager en egen kraft som er uransakelig for alle uten deg, hvis kunnskap omfatter alle skapte ting. Du har også tildelt hver eneste sjel en del av denne kraften i samsvar med ditt påbuds tavle og din ugjenkallelige doms skrifter. Hvert et blad i disse bøker og skrifter har du enn videre latt bli alle jordens folk og slekter til del.
Dem som inderlig elsker deg har du hver årle morgen, etter din forordning, forbeholdt din ihukommelses beger, o du som er herskernes hersker! Dette er de som er blitt så beruset av din mangfoldige visdoms vin at de forsaker sitt leie i sin lengsel etter å synge din pris og opphøye dine fortrinn, og skyr søvn i sin iver etter å nærme seg ditt nærvær og få del i dine rike gaver. Deres øyne har til alle tider vært rettet mot din miskunnhets daggry og deres ansikter vendt mot din inspirasjons kildevell. La derfor regne ned over oss og over dem fra din barmhjertighets skyer det som anstår seg din gavmildhets og nådes himmel.
Priset være ditt navn, o min Gud! Dette er stunden da du har opplåst din gavmildhets dører for dine skapningers åsyn og slått din miskunns porter opp for alle din jords innvånere. Jeg bønnfaller deg, ved alle dem hvis blod er blitt utgytt på din sti, som i sin lengsel etter deg har gjort seg fri fra all tilknytning til enhver av dine skapninger, og som er blitt så henført av din inspirasjons liflige duft at hvert et lem på deres legemer har istemt din pris og sitret til din ihukommelse, om ikke å forholde oss de ting du ugjenkallelig har forordnet i denne åpenbaring – en åpenbaring hvis kraft har bragt hvert et tre til å rope ut hva den brennende busk fordum forkynte for Moses, som talte med deg – en åpenbaring som har satt hver minste sten i stand til å gjenlyde av din lovsang, likesom stenene lovpriste deg i din venn Muhammeds dager.
Dette er, o min Gud, de som du nådigst har satt i stand til å ha samkvem med deg og til å ha samfunn med ham som er åpenbareren av deg selv. Din viljes vinder spredte dem viden om inntil du samlet dem under ditt skjermende ly og bragte dem til å tre inn på ditt kongesetes enemerker. Når du nå har gitt dem å bo under din barmhjertighets tronhimmel, så hjelp dem til å oppnå det som må anstå seg så opphøyet et stade. La det bli dem forunt, o min Herre, å ikke skulle telles blant dem som – skjønt de har nær adgang til deg – er blitt holdt tilbake fra å gjenkjenne ditt ansikt, og som – skjønt de møter deg – er berøvet ditt nærvær.
Dette er dine tjenere, o min Herre, som sammen med deg har trådt inn i dette Det største fengsel, som har holdt fasten innen dets murer etter det du har befalt dem i ditt påbuds tavler og din befalings bøker. Send derfor ned over dem det som vil rense dem nøye for alt som du avskyr, så at de kan bli deg fullstendig hengivne og kan løsrive seg helt fra alt uten deg.
La så regne ned over oss, o min Gud, det som anstår seg din nåde og sømmer seg din gavmildhet. Sett oss så i stand, o min Gud, til å vandre i din ihukommelse og til å dø i din kjærlighet, og skjenk oss ditt nærværs gave i dine hinsidige verdener – verdener som er uransakelige for alle uten deg. Du er vår Herre og alle verdeners Herre, og Gud over alle som er i himmel og alle som er på jord.
Du ser, o min Gud, hva som er vederfart dine elskede i dine dager. Din herlighet er mitt vitne! Dine utvalgtes klage er blitt oppløftet i hele ditt rike. Noen ble forledet av de vantro i ditt land og ble forhindret av dem fra å ha nær adgang til deg og fra å nå frem til din herlighets kongesete. Andre maktet å komme deg nær, men ble holdt tilbake fra å skue ditt ansikt. Atter andre ble det forunt, i deres iver etter å se deg, å tre inn på ditt kongesetes enemerker, men de lot dine skapningers slørende hjernespinn og uretten forøvet av undertrykkerne blant ditt folk komme mellom dem og deg.
Dette er den time, o min Herre, som du har bragt til å overgå enhver annen time, og som du har meddelt de mest utsøkte blant dine skapninger. Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ditt Selv og ved dem, om i løpet av dette år å forordne det som vil opphøye dine elskede. Bestem du enn videre innen dette år det som vil gjøre din styrkes sol i stand til å skinne klart over din herlighets horisont, og til å opplyse hele verden, ved din ypperste makt.
Gjør din Sak seierrik, o min Herre, og bring du fornedrelse over dine fiender. Nedskriv så for oss det som er godt i dette og det kommende liv. Du er sannheten, som kjenner de forborgne ting. Ingen Gud er der foruten deg, den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

— Bahá’'u’'lláh

 

Jeg bønnfaller deg, o min Gud,
ved ditt veldige tegn, og ved åpenbaringen av din nåde blant menneskene, om ikke å støte meg vekk fra porten til ditt nærværs stad og om ikke å skuffe de håp jeg har satt til åpenbaringene av din nåde blant dine skapninger. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.
Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved din overmåte sødmefylte røst og ditt mest opphøyede Ord, om å dra meg stadig nærmere terskelen for din dør, og om å gi meg å ikke være langt borte fra din barmhjertighets skygge og din gavmildhets tronhimmel. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.
Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved din lysende pannes glans og ditt åsyns klare lys, som skinner fra den aller høyeste horisont, om å tiltrekke meg ved duften av din kledning og om å gi meg å drikke av din ytrings utsøkte vin. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ditt hår som beveger seg over ditt ansikt, likesom din mest opphøyede penn beveger seg over sidene i dine tavler og fører de skjulte betydningers moskusduft henover din skapnings rike, om i den grad å oppreise meg for å tjene din Sak at jeg ikke skal falle tilbake og heller ikke hindres av hentydningene fra dem som har gjort grunnløse innsigelser mot dine tegn og vendt seg bort fra ditt åsyn. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.
Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ditt navn som du har gjort til navnenes Konge, og som har henrykket alle som er i himmel og alle som er på jord, om å gjøre meg i stand til å beskue din Skjønnhets dagstjerne, og om å skjenke meg din ytrings vin. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved din veldes tabernakel på de høyeste tinder, og ved din åpenbarings tronhimmel på de største høyder, om nådigst å hjelpe meg til å gjøre det som din vilje har ønsket og din hensikt har åpenbart. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved din Skjønnhet som stråler frem over evighetens horisont, en Skjønnhet som skjønnhetens rike bøyer seg for i tilbedelse og lovpriser i høye toner straks den åpenbarer seg, om å la meg få dø overfor alt jeg eier og leve for hva som enn hører deg til. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved åpenbaringen av ditt navn, den høyt elskede, som bragte hjertene til å fortæres hos dem som elsker deg og sjelene til å sveve opp hos alle som bor på jorden, om å hjelpe meg til å komme deg i hu blant dine skapninger og til å opphøye deg blant ditt folk. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved raslingen fra Det guddommelige lotustre og hviskingen av din ytrings milde vinder i dine navns rike, om å føre langt bort fra meg hva som enn er din vilje til avsky, og om å dra meg nær hen til det stade hvor han som er dine tegns daglysning har strålt frem. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved den Bokstav som, straks den utgikk av din viljes munn, fikk havene til å bruse og vindene til å blåse, og fruktene til å åpenbares og trærne til å skyte vekst, og alle spor fra fordum til å forsvinne og alle slør til å sønderrives, og de som er deg hengivne til å ile henimot lyset fra sin Herres åsyn, den uhemmede, om å gjøre kjent for meg hva som lå gjemt i din kunnskaps skattkamre og skjult i din visdoms gjemmer. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ilden av din kjærlighet som jaget søvnen fra øynene hos dine utvalgte og dine elskede, og ved deres ihukommelse og lovprisning av deg ved daggry, om å telle meg blant slike som har oppnådd det du har sendt ned i din Bok og åpenbart ved din vilje. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ditt åsyns lys, som drev dem som er deg nær til å møte din forordnings piler og slike som er deg hengivne til å trosse dine fienders sverd på din sti, om å nedskrive for meg med din mest opphøyede Penn det du har skrevet ned for dine betrodde og dine utvalgte. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved ditt navn som du har lyttet til dine tilbederes kallen ved, og til sukkene fra dem som lengter etter deg, og til ropet fra dem som har lett adkomst til deg, og til klagingen fra dem som er deg hengivne, og ved ditt navn som du har imøtekommet deres ønsker gjennom som satte sitt håp til deg og som du ved din nåde og dine gunstbevisninger har oppfylt deres lengsler gjennom, og ved ditt navn som fikk tilgivelsens osean til å bølge for ditt åsyn og din gavmildhets skyer til å regne ned over dine tjenere, om å nedskrive for alle som har vendt seg til deg og overholdt den fasten du har foreskrevet, den belønning som er bestemt for slike som ikke taler uten ditt samtykke, og som har forsaket alt de eide på din sti og av kjærlighet til deg.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, ved deg selv og ved dine tegn og klare merker, og ved det skinnende lys fra din Skjønnhets dagstjerne, og ved dine Grener, om å utviske deres overtredelser som har holdt fast ved dine lover og har overholdt det du foreskrev dem i din Bok. Du ser meg, o min Gud, at jeg holder fast ved ditt navn, det helligste, det mest lysende, det veldigste, det største, det mest opphøyede, det herligste, og klynger meg fast til den kjortelsøm som alle i denne og den kommende verden har klynget seg til.

— Bahá'’u'’lláh

 

Lovet være du, o Herre min Gud!
Jeg bønnfaller deg ved denne åpenbaring, hvorved mørke er vendt til lys, hvorved det flittig søkte tempel er bygget og den skrevne tavle åpenbart og den åpne bokrulle avdekket, om å sende ned over meg og over dem som er sammen med meg, det som vil gjøre oss i stand til å stige opp til din overopphøyede herlighets himler, og som vil rense oss for den skamplett av tvil som har hindret de mistenksomme i å tre inn i din enhets tabernakel.
Jeg er den, o min Herre, som har holdt fast ved din miskunnhets bånd og klynget seg til din barmhjertighets og dine gunstbevisningers kjortelsøm. Bestem du for meg og for mine kjære det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Gi dem så den skjulte gave som du forordnet for de ypperste blant dine skapninger.
Dette er, o min Herre, de dager da du har pålagt dine tjenere å holde fasten. Velsignet er den som holder fasten helt for din skyld og fullstendig løsrevet fra alt unntatt deg. Hjelp meg og hjelp dem, o min Herre, å adlyde deg og overholde dine forordninger. Du har i sannhet makt til å gjøre det du bestemmer.
Der er ingen annen Gud enn deg, den allvitende, den allvise. All ære være Gud, Herren over alle verdener.

— Bahá’'u'’lláh

 

Lovet være du, o Herre min Gud!
Vi har overholdt fasten etter din befaling og bryter den nå ved din kjærlighet og ditt velbehag. Nedlat deg, o min Gud, til å anta de gjerninger vi har gjort på din sti helt for din Skjønnhets skyld, med ansiktet vendt mot din Sak, løst fra alle andre enn deg. Skjenk derfor din tilgivelse til oss, til våre forfedre og til alle som har trodd på deg og dine mektige tegn i denne største, denne herligste åpenbaring. Mektig er du til å gjøre hva du velger. Du er sannelig den mest opphøyede, den allmektige, den uhemmede.

— Bahá’'u'’lláh

 

Ære være deg, o Herre min Gud!
Dette er de dager da du har pålagt dine tjenere å overholde fasten, så at de gjennom den kan lutre sine sjeler og fri seg fra enhver binding til alt uten deg, og så det fra deres hjerter kan stige det som vil være din majestets forgård verdig og som vel anstår seg setet for åpenbaringen av din enhet. Gi, o min Herre, at denne fasten må bli en elv av livgivende vann og frembringe den kraft du har inngitt den. Gjør du ved hjelp av den hjertene til dine tjenere rene, dem som verdens onder ikke har maktet å hindre fra å vende seg mot ditt aller helligste navn, og som ikke har latt seg rokke av alt oppstyr og larm fra dem som har fornektet de strålende tegn som har ledsaget din manifestasjons komme – ham du har utstyrt med ditt overherredømme, din makt, din majestet og din herlighet. Dette er dine tjenere som hastet i retning av din barmhjertighet så snart din kallen nådde dem, og som ikke ble holdt tilbake fra deg på grunn av denne verdens foranderlighet og vilkårlighet eller av noen menneskelig begrensning.
Jeg er den, o min Gud, som vitner om din enhet, som anerkjenner at du er én, som ydmykt bøyer seg for åpenbaringene av din majestet, og som med nedslått blikk møter stråleprakten fra din overopphøyede herlighets lys. Jeg har trodd på deg etter at du gjorde meg i stand til å kjenne ditt Selv, som du har åpenbart for menneskeøynene gjennom din kraft og din velde. Til ham har jeg vendt meg, fullstendig ubundet av alle ting, og med et fast grep om dine gavers og gunstbevisningers bånd. Jeg har tilsluttet meg sannheten om ham, og sannheten i alle de underfulle lover og forskrifter som er blitt nedsendt til ham. Jeg har fastet ut av kjærlighet til deg og for å overholde din befaling, og jeg har brutt min faste med din lovprisning på min tunge og i samsvar med ditt ønske. La meg ikke, o Gud, regnes blant dem som har fastet om dagen, som ved nattetid har kastet seg ned for ditt ansikt i bønn, og som dog har fornektet din sannhet, møtt dine tegn med vantro, motsagt ditt vitnesbyrd og forkvaklet dine ytringer.
Åpne du, o min Herre, mine øyne og øynene til alle dem som har søkt deg, slik at vi kan gjenkjenne deg med våre egne øyne. Dette er det påbud du gav oss i Boken du nedsendte til ham du selv utvalgte ved din befaling, ham du tok ut blant alle dine skapninger og skjenket dine gunstbevisninger, ham du behaget å ikle ditt overherredømme og som du særlig begunstiget ved å betro ham budskapet til ditt folk. Priset være du for dette, o min Gud, for du har nådig gjort oss i stand til å kjenne ham og å erkjenne alt som er blitt sendt ned til ham, og du har skjenket oss æren av å komme i nærheten av ham som du har gitt løfter om i din Bok og i dine tavler.
Du ser meg altså, o min Gud, med mitt ansikt vendt mot deg, der jeg trofast holder fast ved ditt nådige forsyns og din gavmildhets bånd, og der jeg klynger meg til din milde miskunns og dine gunstbevisningers kjortelsøm. Jeg trygler deg, knus ikke mitt håp om å få del i det som du forordnet for dine tjenere som har vendt seg mot ditt kongesetes enemerker og ditt nærværs helligdom, og som har overholdt fasten av kjærlighet til deg. Jeg bekjenner, o min Gud, at alt som utgår fra meg, er ditt overherredømme fullstendig uverdig og kommer til kort overfor din majestet. Og dog bønnfaller jeg deg, ved ditt navn hvorigjennom du har åpenbart ditt Selv i dine ypperste titlers herlighet i denne åpenbaring, der din Skjønnhet er blitt manifestert gjennom ditt mest strålende navn, om å gi meg å leskes av din miskunns vin og av dine gunstbevisningers rene drikk som har flytt frem fra din viljes høyre hånd, og om at jeg skal kunne feste mitt blikk på deg og bli løsrevet fra alt uten deg i slik en grad at verden og alt som er blitt skapt i den, vil synes meg som en dag så flyktig at du ikke ville ha nedlatt deg til å skape den.
Videre ber jeg deg innstendig, o min Gud, om å la regne ned fra din viljes himmel og fra din barmhjertighets skyer, det som vil lutre oss fra den motbydelige stank av våre overtredelser, o du som har kalt deg barmhjertighetens Gud! Du er sannelig den mektigste, den herligste, den mest velgjørende.
Støt ikke bort, o min Herre, ham som har vendt seg mot deg og la ikke ham som har søkt din nærhet, føres langt bort fra din forgård. Skuff ikke håpene til ham som tryglende har strukket frem sine lengtende hender for å søke din nåde og dine gunstbevisninger, og forhold ikke dine oppriktige tjenere din barmhjertighet og milde omsorg. Tilgivende og gavmild er du, o min Herre! Mektig er du til å gjøre som deg behager. Alt utenom deg er maktesløst overfor åpenbaringene av din makt, er som fortapt overfor bevisene på din rikdom, er som intet sammenlignet med manifestasjonene av ditt altoverstrålende velde, og er fullstendig blottet for all styrke når det stilles ansikt til ansikt med tegnene på din kraft. Hvor kan jeg søke tilflukt uten hos deg, o min Herre; hvor er det en havn å finne dit jeg kan haste? Kraften i din makt bringer meg vitnesbyrd om dette! Ingen beskytter er der uten deg; intet sted å flykte til uten deg; intet ly å finne uten deg. La meg smake, o min Herre, den guddommelige sødme av din ihukommelse og lovprisning. Jeg sverger ved din makt! Enhver som måtte smake av denne sødme vil fri seg fra alle bånd til verden og alt som er i den, og vil rette sitt ansikt mot deg, lutret fra å komme noen annen enn deg i hu.
La derfor, o min Gud, min sjel bli inspirert av den underfulle ihukommelse av deg, slik at jeg kan herliggjøre ditt navn. La meg ikke regnes blant dem som leser dine ord, men ikke lykkes i å finne din skjulte gave som er gjemt i dem, slik det er forordnet av deg, – den gave som gir liv til dine skapningers sjeler og dine tjeneres hjerter. La meg snarere regnes blant dem som er blitt så opplivet av de sødmefylte dufter som har spredt seg i løpet av dine dager, at de har lagt ned sine liv for deg, og ilt sin dødsstund i møte, lengtende etter å se din Skjønnhet og higende etter å nå frem til ditt nærvær. Og om noen på deres vei skulle bemerke: «Hvor går dere?» ville de si: «Til Gud, den altbesittende, hjelperen i fare, den selvbestående».
De overtredelser som er begått av dem som har vendt seg bort fra deg og har hovmodet seg overfor deg, har ikke hindret dem fra å elske deg, fra å rette sitt ansikt mot deg eller vende seg henimot din miskunn. Disse er det som er velsignet av hærskarene i det høye, som herliggjøres av innvånerne i evighetens byer, og dessuten av dem på hvis panne din mest opphøyede Penn har skrevet: «Disse er Bahás folk! Ved dem er stråleglansen fra ledelsens lys blitt utbredt!» Således er det forordnet på din befaling og ved din vilje i din ugjenkallelige befalings tavler.
Gjør derfor vitterlig, o min Gud, deres storhet og storheten til dem som i dette liv og etter døden har kretset rundt dem. Skjenk dem det du har forordnet for de rettskafne blant dine skapninger. Mektig er du til å gjøre alle ting. Ingen Gud er der uten deg, den overmåte mektige, hjelperen i fare, den allmektige, den mest gavmilde.
Gjør ikke slutt på våre faster med denne faste, o min Herre, og la heller ikke denne pakt være din siste. Godta du alt vi har gjort ut av kjærlighet til deg og for ditt velbehags skyld, samt alt vi har unnlatt å gjøre som følge av at vi har ligget under for våre onde og fordervede begjær. Så gi oss da evne til å holde standhaftig fast ved din kjærlighet og ditt velbehag, og beskytt oss fra ondskapen til dem som har fornektet deg og forkastet dine overmåte strålende tegn. Du er i sannhet Herren over denne verden og den neste. Ingen Gud er der uten deg, den opphøyede, den høyeste.
Herliggjør du, o Herre min Gud, ham som er Det første punkt, det guddommelige mysterium, ham ved hvem all fordums og fremtids kunnskap ble gjort tilgjengelig og perlene i din skjulte visdom bragt for dagen og mysteriet til ditt vel forvarte navn avslørt; ham du utpekte til kunngjøreren av den ene ved hvis navn bokstavene i ordet «bli» ble føyet sammen og forenet; ham du brukte til å bekjentgjøre din majestet, din myndighet og din makt; ham ved hvem du har nedsendt dine ord og fremsatt din lov med klarhet, og spredt dine tegn viden om og stadfestet ditt Ord; ham ved hvem hjertene til dine utvalgte ble blottlagt, og alle som var i himlene og på jorden ble samlet; ham du kalte ‘Alí Muḥammad i dine navns rike, og Åndenes Ånd i din ugjenkallelige befalings tavler; ham du utstyrte med din egen tittel og til hvis navn alle andre navn er bragt til å vende tilbake på din befaling og gjennom kraften i din makt; ham som du har latt alle dine egenskaper og titler få sin endelige fullbyrdelse i. Til ham hører også slike navn som lå gjemt i ditt plettfrie tabernakel, i din usynlige verden og i dine hellige byer.
Herliggjør du også dem som foruten å ha trodd på ham og hans tegn og vendt seg mot ham, også har gjenkjent din enhet i hans siste manifestasjon – en manifestasjon som han har omtalt i sine tavler, i sine bøker og skrifter, og i alle de vidunderlige vers og juvel-lignende ytringer som er steget ned over ham. Det er den samme manifestasjon hvis pakt du bød ham opprette før han opprettet sin egen pakt. Han er det som Bayánen har hyllet. Her blir hans fortrinn fremhevet, hans sannhet fastslått, hans overherredømme forkynt, og hans Sak bragt til fullkommenhet. Velsignet er det menneske som har vendt seg mot ham og oppfylt det han har befalt, o du som er verdenenes Herre og lengselen til dem som har kjent deg!
Priset være du, o min Gud, for du har hjulpet oss til å anerkjenne og elske ham. Jeg bønnfaller deg derfor ved ham og ved dem som er din guddoms daglysninger og manifestasjonene av ditt herredømme og din åpenbarings skattkamre og din inspirasjons gjemmer, om å gi oss evne til å bli hjelpere for din Sak og til å spre dine motstandere for alle vinder. Mektig er du til å gjøre alt som deg behager. Ingen Gud er der uten deg, den allmektige, den overmåte herlige, ham hvis hjelp søkes av alle mennesker!

—Bahá’'u’'lláh

Ildtavlen

Ildtavlen

I Guds, den eldstes, den størstes, navn.

Sannelig, de oppriktiges hjerter fortæres i adskillelsens ild. Hvor er glansen av ditt åsyns lys, o alle verdeners elskede?

De som er deg nær er blitt forlatt i ensomhetens mørke. Hvor er lyset fra din gjenforenings morgen, o alle verdeners attrå?

Dine utvalgtes legemer ligger skjelvende på fjerne strender. Hvor er ditt nærværs osean, o du som trollbinder alle verdener?

Lengtende hender løftes mot din nådes og gavmildhets himmel. Hvor er dine gavers regn, o alle verdeners besvarer?

De vantro har reist seg i tyranni på alle hold. Hvor er din bydende Penns betvingende kraft, o alle verdeners erobrer?

Hundeglammet lyder høyt på alle kanter. Hvor er løven fra din makts skog, o alle verdeners refser?

Kulden holder hele menneskeheten i sitt grep. Hvor er din kjærlighets varme, o alle verdeners ild?

Ulykken har nådd sitt høyeste punkt. Hvor er tegnene på din unnsetning, o alle verdeners frelse?

Mørke har omsluttet de fleste folkeslag. Hvor er din prakts klare lys, o alle verdeners stråleglans?

Menneskene strekker hals i sin ondskap. Hvor er din hevns sverd, o alle verdeners ødelegger?

Fornedrelsen har nådd sitt største dyp. Hvor er symbolene på din herlighet, o alle verdeners herlighet?

Sorger har hjemsøkt åpenbareren av ditt navn, den overmåte barmhjertige. Hvor er gleden over din åpenbarings daggry, o alle verdeners fryd?

Ve og vånde har rammet alle jordens folk. Hvor er tegnene på din jubel, o alle verdeners glede?

Du ser dine tegns demringssted tilsløret av onde hentydninger. Hvor er din makts fingre, o alle verdeners kraft?

Brennende tørst har overmannet alle mennesker. Hvor er din gavmildhets elv, o alle verdeners barmhjertighet?

Griskhet har trellbundet hele menneskeheten. Hvor er løsrivelsens legemliggjørelser, o alle verdeners Herre?

Du ser denne forurettede ensom i landflyktighet. Hvor er hærskarene fra din befalings himmel, o alle verdeners hersker?

Jeg er blitt sveket i et fremmed land. Hvor er symbolene på din troskap, o alle verdeners tillit?

Dødens kvaler holder alle mennesker i sitt grep. Hvor er bølgene på ditt evige livs osean, o alle verdeners liv?

Satans hvisken er bragt hver en skapning for øre. Hvor er din ilds meteor, o alle verdeners lys?

Lidenskapens rus har fordervet mesteparten av menneskeheten. Hvor er renhetens daglysninger, o alle verdeners attrå?

Du ser denne forurettede omgitt av tyranni blant syrerne. Hvor er stråleglansen fra ditt gryende lys, o alle verdeners lys?

Du ser meg med forbud mot å tale fritt. Hvorfra vil da dine melodier tone frem, o alle verdeners Nattergal?

Størstedelen av folket er innhyllet i innbilning og tomme forestillinger. Hvor er din visshets talsmenn, o alle verdeners forvissning?

Bahá drukner i et hav av trengsler. Hvor er din frelses ark, o alle verdeners forløser?

Du ser din ytrings daggry i skapningens mørke. Hvor er solen på din nådes himmel, o alle verdeners lysgiver?

Sannhetens og renhetens, troskapens og ærens lamper er blitt slukket. Hvor er tegnene på din hevnende vrede, o alle verdeners beveger?

Kan du se noen som har kjempet til forsvar for ditt Selv, eller som tenker over hva som er vederfart ham på din kjærlighets sti? Nå stanser min Penn, o alle verdeners elskede.

Grenene på Det guddommelige lotustre ligger brukket av skjebnens voldsomme stormer. Hvor er din unnsetnings bannere, o alle verdeners forkjemper?

Dette åsyn er skjult i baktalelsens støv. Hvor er din medlidenhets milde vinder, o alle verdeners barmhjertighet?

Renhetens kappe er tilsmusset av svikets folk. Hvor er din hellighets kledning, o alle verdeners forskjønner?

Nådens hav er stilnet på grunn av det som menneskenes hender har forøvet. Hvor er din gavmildhets bølger, o alle verdeners attrå?

Døren inn til det guddommelige nærvær er blitt låst ved dine fienders tyranni. Hvor er dine gavers nøkkel, o alle verdeners opplåser?

Bladene er gulnet av oppvigleriets giftige vinder. Hvor er regnskyllet fra din gavmildhets skyer, o alle verdeners giver?

Universet er blitt formørket med syndens støv. Hvor er din tilgivelses milde vinder, o alle verdeners tilgiver?

Denne Yngling er ensom i et ødslig land. Hvor er din himmelske nådes regn, o alle verdeners velgjører?

O Høyeste penn! Vi har hørt din overmåte liflige kallen i det evige rike. Lån du øre til det som storhetens Tunge taler, o alle verdeners forurettede.

Om det ikke var for kulden, hvordan ville varmen av dine ord da vinne seier, o alle verdeners fortolker?

Om det ikke var for ulykken, hvordan ville din tålmodighets sol da skinne, o alle verdeners lys?

Klag ikke på grunn av de onde. Du ble skapt til å tåle og holde ut, o alle verdeners tålmodighet.

Hvor liflig var ikke din demring over Paktens horisont blant oppviglerne, og din lengsel etter Gud, o alle verdeners kjærlighet.

Ved deg ble uavhengighetens banner plantet på de høyeste tinder og gavmildhetens hav bragt til å bølge, o alle verdeners henrykkelse.

Ved din ensomhet skinte enhetens sol, og ved din forvisning ble enhetens land prydet. Vær tålmodig, o du alle verdeners landsforviste.

Vi har gjort fornedrelse til herlighetens kledning, og prøvelse til ditt tempels pryd, o alle verdeners stolthet.

Du ser at hjertene er fylt av hat, og å overse tilkommer deg, o du skjuler av alle verdeners synder.

Når sverdene blinker, gå fremad! Når pilene flyr, treng frem, o du alle verdeners offer!

Klager du eller skal jeg klage? Snarere vil jeg gråte over at dine forkjempere er så få, o du som har fått alle verdener til å klage.

Sannelig, jeg har hørt din kallen, o overmåte herlige elskede; og nå blusser Bahás åsyn av trengselens hete og ved ditt skinnende Ords ild, og han har reist seg i troskap på offerstedet med blikket rettet mot ditt velbehag, o alle verdeners forordner.

O ‘Alí-Akbar, takk din Herre for denne tavle hvorfra du kan innånde duften av min saktmodighet og få vite hva som er vederfart oss på den vei som er forordnet av Gud, alle verdeners tilbedte.

Skulle alle tjenerne lese og overveie dette, så vil det i deres årer tennes en ild som skal sette alle verdener i brann.

—Bahá’'u’'lláh

Innskutte dager

Innskutte dager

De innskutte dager, fra og med 26. februar til og med 1. mars, bør være en tid viet forberedelse til fasten en gjestfrihetens, nestekjærlighetens og gavenes tid.

Min Gud, min ild, og mitt lys! De dager som du i din Bok har kalt ayyám-i-há* er begynt, o du som er navnenes Konge, og fasten nærmer seg, den som din umåtelig opphøyede Penn har pålagt alle som er i din skapnings rike å overholde. Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved disse dager og ved alle slike som i denne tiden har klynget seg til dine befalingers bånd, og fattet om dine forskrifters håndgrep, om å gi at enhver sjel kan bli tildelt en plass innenfor ditt kongesetes enemerker og en bolig ved åpenbaringen av glansen fra ditt åsyns lys.
Dette, o min Herre, er dine tjenere som ingen fordervet tilbøyelighet har avholdt fra det som du sendte ned i din Bok. De har bøyd seg for din Sak, og tatt imot din Bok med den besluttsomhet som er frembragt av deg, og overholdt det som du hadde foreskrevet dem, og valgt det som var sendt ned av deg.
Du ser, o min Herre, hvordan de har anerkjent deg og bekjent seg til hva du enn har åpenbart i dine skrifter. Gi dem å drikke din evighets vann, o min Herre, fra din nådes hender. Nedskriv så for dem den belønning som er bestemt for den som har nedsenket seg i ditt nærværs osean, og oppnådd å nyte den utsøkte vin som møtet med deg er.
Jeg bønnfaller deg, o du som er kongenes Konge og har medlidenhet med de undertrykte, om å bestemme for dem det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Nedskriv enn videre for dem det som ingen av dine skapninger har oppdaget, og tell dem blant dem som har kretset rundt deg, og som beveger seg om din trone i enhver verden av dine verdener.
Du er i sannhet den allmektige, den allvitende, den best underrettede.

—Bahá’'u'’lláh

* Há-dagene de innskutte dager.

Naw-rúz

Naw-rúz

Naw-rúz, den 21. mars, er den første dag i bahá'í-året, en gledens dag.

Lovet være du, o min Gud, for at du har forordnet naw-rúz som en høytid for dem som har holdt fasten av kjærlighet til deg og avholdt seg fra alt som er avskyelig for deg. Gi, o min Herre, at din kjærlighets ild og varmen fremkalt av fasten som du har påbudt, kan oppflamme dem for din Sak, og gjøre dem beskjeftiget med å prise deg og ihukomme deg.
Siden du har prydet dem, o min Herre, med smykket av den faste som du har foreskrevet, så pryd dem også med din anerkjennelses smykke, ved din nåde og rike gunst. For menneskenes gjerninger er alle avhengige av ditt velbehag, og er betinget av din befaling. Skulle du betrakte den som har brutt fasten som en som hadde holdt den, så ville et slikt menneske bli regnet blant dem som fra evighet hadde holdt fasten. Og skulle du bestemme at den som har holdt fasten har brutt den, så ville dette mennesket bli talt blant slike som har forårsaket at din åpenbarings kappe ble tilsmusset av støv, og som er blitt ført langt bort fra denne levende kildes krystallklare vann.
Du er den ved hvem fanen “Prisverdig er du i dine gjerninger” er blitt hevet, og banneret “Adlydt blir du i din befaling” er utfoldet. Gjør denne din stilling kjent for dine tjenere, o min Gud, slik at de kan bli gjort oppmerksom på at alle tings fortreffelighet er avhengig av din befaling og ditt ord, og at enhver handlings verdi er betinget av din tillatelse og din viljes velbehag, og slik at de kan erkjenne at de menneskelige gjerningers tøyler ligger i din anerkjennelses og befalings grep. Gjør dette kjent for dem, slik at intet som helst kan stenge dem ute fra din Skjønnhet, i disse dager da Kristus utbryter: “All herskermakt ligger hos deg, o du Åndens* Far”, og din venn** roper ut: “Ære være deg, o høystelskede, for at du har avdekket din Skjønnhet og nedskrevet for dine utvalgte det som vil gjøre at de når frem til setet for åpenbaringen av ditt Største navn, ved hvilket alle folkeslag har jamret seg, med unntak av slike som har løsrevet seg fra alt annet enn deg og vendt seg mot ham som er åpenbareren av deg selv og manifestasjonen av dine egenskaper.”
Han som er din Gren, og hele ditt følge, o min Herre, har i dag brutt sin faste etter å ha overholdt den innenfor ditt kongesetes enemerker, og i sin iver etter å behage deg. Bestem du for ham, og for dem, og for alle slike som har trådt inn i ditt nærvær i disse dager, alt det gode som du forordnet i din Bok. Gi dem så det som vil være dem til gavn både i dette liv og i livet hinsides.
Du er i sannhet den allvitende, den allvise.

— Bahá’'u’'lláh

* Jesus ** Muḥammad

Sakens hender

Sakens hender

Lys og herlighet, hyllest og lovprisning være over hans Saks hender, ved hvem standhaftighetens lys har strålt frem og den sannhet er fastslått at myndigheten til å velge ligger hos Gud, den sterke, den mektige, den uhemmede, ved hvem gavmildhetens osean har bølget og duften av de nådige gunstbevisninger fra Gud, menneskehetens Herre, har bredt seg. Vi bønnfaller ham – opphøyet er han – om å verne dem ved sine hærskarers makt, om å beskytte dem ved sin veldes kraft og om å bistå dem ved sin ubetvingelige styrke som er alle skapte ting overlegen. Herredømmet tilhører Gud, himlenes skaper og Herren over navnenes rike.

—Bahá'’u'’lláh