Pionérer til Europa

10. juni 1946 telegraferte Shoghi Effendi til det nasjonale åndlige rådet i USA for at de skulle bruke neste rådsmøte til nødvendige, grunnleggende behovene i planen. "Opening phase spiritual conquest old world under divinely conceived Plan must be speedily, befittingly inaugurated."

Shoghi Effendi oppfordret snarlig å sende 9 kompetente pionérer til så mange land som mulig i Vesteuropa for å starte systematisk undervisning, bosette seg og spre litteratur. En Europeisk undervisningskomite ble opprettet. Denne fremhevet at så langt som mulig burde de pionérer som bosatte seg i Vesteuropa tilhøre den samme nasjonalitet som den der de bosatte seg. Den første pionéren, fru Solveig Corbit, reiste 3. september 1946 for å dra til Norge. På samme båt reiste fru Etty Graeffe som skulle lage en oversikt over bahá'í aktiviteter og bahá'í litteratur i Europa. I 1946-1947 reiste herr og fru Anders Nielsen samt Dagmar Dole til Danmark, fru Alice Dudley og fru Jenny Anderson til Sverige, fru Elinore Gregory til Norge. I samme tid reiste 4 pionérer til Nederland, 3 til Luxemburg, 1 til Spania, 3 til Belgia, 4 til Italia og 2 til Sveits. Dermed var 25 pionérer i tjeneste i Vesteuropa innen et år.

En viktig milepel i bahá'í religionens historie i Europa var den første europeiske bahá'í undervisningskonferanse i Geneve, Sveits 22.-26. mai 1948. 92 bahá'íer var tilstede fra 19 land.

Kilde: The bahá'í World I-XII (1925-1954)