Louise (Melander) Erickson

Louise Melander ble født 12. desember 1871 i Månstad, Älvsborgs län i Sverige. Allmen skolegang hadde ved denne tid begynt å komme i gang i Sverige og hun fikk noen år på skolen og lærte seg å skrive og lese litt. Allerede når hun var 13 år emigrerte hun til den ville vesten i USA og prøvde seg som massør. Hun har fortalt hvor hardt livet var og at den som ville overleve måtte ha "spisse albuer". Der møtte hun også bahá'í, men som bibeltroende hadde hun meget vanskelig for å tro på dette budskapet inntil hun en dag likt en åpenbaring fikk forståelse for at ånden var som vann. Det lever gjennom bevegelse og er livets kjennetegn. Men det var uten betydning hvor man hentet sitt vann. Og bahá'í var liksom å drikke et glass frisk vann. Hun aksepterte bahá'í uten å ha tilgang til mer enn noen bruddstykker av bahá'u'llahs undervisning. Hun hadde fått et brev fra Abdu'l-Baha år 1900, gjennom herr Hugh Cole, som vært på besøk i Haifa, og enda et brev år 1905. I 1908 kom Louise (Melander) Erickson tilbake til sitt hjemland, Sverige, men hun reiste snart til USA igjen for "mørket var altfor nedslående".

Da grunnsteinen for bahá'í templet i Chicago ble lagt ned i 1912 fikk Louise følelsen av at hun ikke ble sluppet frem i menneskemengden. Men da ropte Abdu'l-Baha på henne: "Vil Louise Erickson komme frem" og "løfte jorden for Norge og Sverige" ? Da ble veien åpnet for henne, så at hun kunne komme frem til Abdu'l-Baha og med en, som Louise kalte det, gullskje løfte jorden. Louise traff Abdu'l-Baha mange ganger i USA. Louise søkte etter ord for å beskrive de høyeste lovprisninger for Abdu'l-Baha. I hans nærvær ble alt forvandlet og det lå utenfor mulighet å beskrive i ord. En gang når hun traff Abdu'l-Baha sammen med noen andre var himmelen overskyet, men akkurat der Abdu'l-Baha satt lyste en klar solstråle. Det så så godt ut at Louise tenkte: "Den som enda fikk sitte der !" Da reiste seg Abdu'l-Baha og forsvant mellom husene og Louise fortet seg å sette seg i stolen. Men ingenting skjedde. Da fikk hun se at Abdu'l-Baha stod og så på henne. Da skammet hun seg og overlot stolen til ham.

Ved et besøk i Sverige år 1917 leverte hun "Tablets of Abdu'l-Baha" til Kungliga Biblioteket i Stockholm, Universitetsbiblioteket i Lund og Konglige biblioteket.

Etter August Rudds død i 1926 bodde Louise M. Eriksson hos Anna Rudd i Östervallskog i Värmland under en uke og de fikk besøk av en ung man, Kjellman, som studerte troen og som ved den tiden var engasjert esperantist. Ved det besøket forteller Louise M. Eriksson at hun tok toget til Oslo og stoppet på hver stasjon for å sette opp bahá'í brosjyrer. Senere når Anna Rudd giftet seg med herr Palmgren, besøkte Louise dem i Villa Østervik, Rämen i Värmland. Der arbeidet ekteparet Rudd-Palmgren med oversettelsen av "Kitab-i-Iqan", som ble publisert i Helsingfors 1936.

Ved et av sine besøk ga Louise M. Eriksson "Baha'u'llah och den nya tidsåldern" til ledende personer i mange organisasjoner bl.a. til "Fred och frihet" foreningen i Stockholm. I Åsunden skrev den svenske forfatterinnen Birgit Sparre en artikkel om Troen - kanskje den første som vi kjenner til. Louise Melander (Eriksson) fikk audiens hos kronprins Gustav Adolf, senere Sveriges konge, for å overbringe Baha'u'llahs budskap.

Louise døde 12. oktober 1960 i Göteborg og ble gravlagt ved siden av en annen bahá'í pioneer Jenny Anderson.

Kilde:

  • Amelia Bowman, 4. februar 1954
  • Paul Stolpe (Svensk Baha'i Nytt)