1907 Nathan Søderblom

Nathan Søderblom

Nathan Søderblom

Nathan Søderblom ble født 15. januar 1866 i Hälsingland, Sverige. En av forfedrene til Nathan Søderblom hadde vært biskop i Oslo. Han studerte teologi og gresk, hebraisk, arabisk og latin ved universitetet i Uppsala og fikk sin presteeksamen i 1894. Hans første oppgave ble som prest ved svenske ambassaden i Paris, der han gjennomførte sine forskninger i forniransk (persisk) eskatologi og tok sin doktorgrad ved Sorbonne i 1901 og der han møtte Alfred Nobel og August Strindberg. I 1897 holdt han prekenen ved Alfred Nobels bortgang i San Remo, Italia. I 1901 ble han utnevnt til professor i allmen religionshistorie og religionsfilosofi ved Uppsala universitet. Nathan Søderblom sammen med kolleger ved universitetet i Uppsala var pionerer for å synliggjøre faget sammenlignende religion og å inkludere studier om fremmede religioner i kristendomsundervisningen.

Nathan Søderblom var under studietiden opptatt av det historisk-kritiske bibelsynet (Julius Wellhausen) og den liberale teologin (Albrecht Ritschl). Hans eget syn var en personlig kristen tro på Guds åpenbaring i historien.

I 1907 publiserer han boken "Främmande religionsurkunder" del I, der han nevner bahá'í religonen (side 154 - 156). Louise M. Erickson, den første bahá'í som besøker Sverige, nevner at hun snakket med Nathan Søderblom om bahá'í på en felles hjemreise med Amerikabåten. I 1927 besøkte Martha Root Nathan Søderblom og leverte bahá'í bøker (Visshetens bok samt Bahá'u'lláh og den nye tid) til ham.

År 1914 ble Nathan Søderblom utnevnt til ärkebiskop i Uppsala, den svenske kirkens primas. Vanligvis valgte kongen den som fikk flest stemmer i kirkekollegiet, men denne gangen valgte kongen den som stod på tredje plass og bare hadde 18 % av stemmene. Ikke siden 1670 hadde kongen overprøvet kirkens valg. Den 1. verdenskrigens lidelser ble for Nathan Söderblom en uunngåelig kallelse til ekumenikk. Ved et foredrag for prestemøtet i Uppsala 1921 sier Nathan Søderblom følgende:

"Enhetstanken ligger i luften. Føre krigen og under krigen var det ikke slik. Forsøkene at under krigen fremheve de kristnes enhet mot hatets, løgnens, splittelsens og mistenksomhetens orgier ble betraktet som naiv, hvis de ikke ble stemplet som en forbrytelse mot plikten til å mobilisere alle middel, lovlige og ulovlige, i krigens tjeneste."

"Splittelsen er ikke bare upraktisk. Den er en forbrytelse. Enheten er ikke (bare) en vakker tanke. Den er helt enkelt Kristi bud, vår betingelsesløse forpliktelse."

"Betyr ikke de kristnes enhet, en enhet i mangfoldhet ? Bryter seg ikke sannhetens klare lys i mange farger ? Uttrykker ikke forskjellige typer av kristen tro og kristent liv forskjellige sider av den guddommelige åpenbaringen, som vi ikke klarer å forstå og uttrykke som en helhet ?"

"Siden et par år finnes en begynnende organisasjon for felleskap i liv og handling ved siden av de eldre bestrebelsene på samordning av trosbekjennelse og kirkeordning. Kristent felleskap i liv og arbeide, "The Universal Christian Conference on Life and Work", er den oppgave som har tvunget seg på oss med uunngåelig makt og som muligen kan bane vei for de eldre enhetsbestrebelsene som benevnes "World Conference on Faith and Order."

Etter lang tid av forberedelser kunne Nathan Søderblom samle protestantiske og ortodokse kirker til "The Universal Conference on Life and Work" i Stockholm år 1925. Patriarken Photios av Alexandria ble valgt til ærespresident for den ortodokse seksjonen av konferansen, men det var også ønske om at han skulle bli valgt til ærespresident for hele konferansen. (Patriarkatet ble flyttet tilbake til Alexandria i 1840-årene, etter at det i flere hundre år i praksis var plassert i Konstantinopel. Patriarkatet i Alexandria var opprettet før pavedømmet i Roma). Patriarken nevner i sin tale til konferansen:

"Det er ikke rett å si at det er mange kirker som nå samles i Stockholm. Jeg vill ikke kalle dem kirker men "sistimata", deler av en og samme kirke. Det finnes blott et vintre, men mange grener, det finnes bare en kirke på jorden."

I den gresk-ortodokse liturgien inngår følgende bønn:

"Gi frid i hele verden

for Guds hellige kirkers lykke og velstand,

og at de alle måtte forenes,

må vi bønnfalle Herren."

I år 1930 fikk Nathan Søderblom Nobles fredspris.

"Ärkebiskop Nathan Søderbloms store arbeid ligger i at han har kastet inn åndens kraft i kampen for fred. Som en kirkens mann i høy stilling forstår han den enorme betydningen som kirken har i denne kampen. Den kristne kirken har forsømt seg alvorlig og ofte stått emot Hans undervisning som lærer at vi skal elske hverandre. Denne kirken har virkelig en unik mulighet til å skape en ny holdning som er nødvendig hvis fred mellom nasjonene skal bli en virkelighet."

Nathan Søderblom døde 12. juli 1931.

Kilde:

  • Tal og skrifter, Nathan Søderblom, 1955
  • Svensk Bahá'í Nytt (Paul Stolpe)
  • Ärkebiskopsembetet
  • Nobelkomiteen