1902 Ivan Aguéli

Ivan Aguéli

Ivan Aguéli

Ivan Aguéli ble født 24. mai 1869 i Sala, Sverige. Slektsnavnet er Agelii, men han endret dette til Aguéli, muligens som en analogi til det levende vann. Ivan Aguéli var noe av en religionsfilosof, orientalist og et malergeni som kunne 16 språk.

I 1890-årene bodde han i Paris, der han ble satt i fengsel pga. at han var aktiv anarkist. Hans soning ble forkortet pga. inngripen fra prins Eugene. Fengselstiden i Paris benyttet han til å lese kirkefedrenes skrifter, lære seg arabisk gjennom en oversettelse av Johannesevangeliet samt studere språkanalogier i arabisk, hebraisk, persisk og hindustani, bla. gjennom bibeltekster og grammatikkbøker. I det arabiske språket fant han en slektskap med sin egen kunst. I et brev til den finnlandske kunstneren Werner von Hausen skriver han at arabisk, såvel ordene som setningsbygningen, er en kunst som han kjenner en sterk hengivenhet til. Flere av hans bilder er signert på arabisk.

Han var en av de første skandinaver som kom i kontakt med bahá'í, da han traff Abdu'l-Baha når han bodde i Ramleh, nært Alexandria, Egypt. Han bosatte seg 1902 i Egypt og hans nærmeste venner var bahá'íer som åpnet sine hjem for ham. Han tok seg navnet Abd Al-Hadi (Veilederens tjener) og startet det arabisk-italienske tidskriftet An-Nadi - Il Convito, som kom ut med sitt første nummer 22. mai 1904.

Ivan Aguélis tidskrift hadde som viktigste oppgave å vekke menneskene til global bevissthet gjennom religionens enhet for universell vennskap i rettferdighet og frihet. Men Egypts koloni myndigheter fryktet en slik forbrødring og gjorde livet vanskelig for Ivan Aguéli. År 1916 ble han landsforvist. Lut fattig havnet han i Barcelona og avsluttet der sine dager 1. oktober 1917.

Ivan Aguélis kunstneriske produksjon kan karakteriseres, slik som det ble gjort i en kunstanmeldelse i Dagens Nyheter av Margarethe Rossholm.

"Ivan Aguélis malerier, de fleste ikke større enn vanlige boksider, er bilder av noe metafysisk som synliggjøres ved hjelp av landskap, hus og mennesker. Ubegrenset og med en uttalt tro på en åndelig virkelighet søker han å visualisere Skjønnheten, Enheten, Harmonien, Lyset og Evigheten. Disse aspekter av hva som for kunstneren var det guddommelige kan ifølge Ivan Aguéli ikke erfares gjennom en personlig inkarnasjon som Kristus eller en faderlig gestalt og heller ikke gjenom konvensjonelle tegn som en triangel, sirkel, kors eller ros. De finnes i forenende linjer, i flaters farveklang og balanserelasjoner og atmosfærens lysutstråling. ... Hans religiøse erfaring synes å ha vært i mystikkens tradisjon, han strevde ikke etter å oppdage det guddommelige bak virkeligheten, men i det som er tilgjengelig for våre sanser, som en konstruksjon, en ordning, en gjennomstrålning i den synlige verden. Bildene er et forsøk på å synliggjøre de oppdagelser han gjorde på sine mystiske reiser in i motivene."

Senere opprettet dr. Carl Friberg Aguéli muséet i Sala, Sverige.

I juni 1969 utga Postverket i Sverige seks frimerker med Aguélis malerier i anledning 100 års minnet for hans fødsel.

Kilde:

  • Dagens Nyheter, Sverre Holmsen, Paul Stolpe m.fl.