1843 Jubileum for Den katolske kirke i Norge

Kilde: Agderposten, lørdag 24. april 1993

Den 6. mars 1843 utstedte den svensk-norske monark, Karl Johan, en kongelig resolusjon: «Naadigst tillades de i Christiania værende Bekjendere af den Romersk-katholske Religion, indtil videre at danne en særskildtMenighed med egen Præst.» Det var et betydningsfullt dokument som ga Den katolske kirke nytt fotfeste i et land den hadde vært utestengt fra i over 300 år.

Foranledningen til det hele var en barnedåp hos den franske generalkonsul i Oslo eller Christiania som det den gang het. Pastor Gottfried Ignatius Montz hadde sommeren 1842 fått tillatelse til å komme fra Stockholm for å døpe den lille Alexandrine Henriette, datter av den franske generalkonsul. Katolikkene som var samlet i barnedåpen, benyttet anledningen til å drøfte mulighetene for å opprette en katolsk menighet i Norges hovedstad. I forståelse med pastor Montz og med den apostoliske vikar, Jakob Studach, i Stockholm ble det sendt en søknad til Kongen.

Grunnloven

Religionsfriheten var ikke stadfestet i Norges grunnlov av 1814. Paragraf 2 fastslo at: ”den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige religion. De Indvaanere, der bekjender sig til den, ere forpligtet til at opdrage sine Børn i samme. Jesuiter og munkeordener maa ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget.» 

Gleden var derfor stor da den kongelige tillatelsen kom. I begynnelsen av april kom pastor Montz tilbake til Christiania. Første påskedag, 16. apil 1843, kunne han feire den høytidelige messe i et midlertidig innredet kapell. Dermed hadde Den katolske kirke offisielt vent tilbake til Norge etter å ha vært utestengt siden reformasjonen i 1537.

Dissenterloven

Dissenterloven av 1845 var en naturlig følge av at Den katolske kirken igjen fikk virke i landet. Men full religionsfrihet ga den ikke. Jøder og jesuitter var fortsatt nektet adgang til kongeriket. Ved Henrik Wergelands iherdige innsats ble forbudet mot jøder opphevet i 1851, mens jesuittene ikke fikk adgang til vårt land før i 1956. Og da først etter en heftig debatt i Stortinget.

32.000 katolikker

Vel 150 år etter at den helt spesielle barnedåpen hos den franske generalkonsulen i Christiania, er det nå nærmere 32000 registrerte katolikker i Norge, Det finnes menigheter over hele landet fra Oslo til Tromsø. Over 40 prosent av alle katolikkene bor i Oslo eller Akershus, og Oslo Katolske Bispedømme har nærmere 90 prosent av alle katolikkene i landet. Menigheten på Tyrholmen i Arendal er en liten menighet med omkring 350 medlemmer. Til gjengjeld er det et virkelig fargerikt fellesskap med mellom 20 og 30 forskjellige nasjoner representert i menigheten.