Emanuel Swedenborg skrev bok om "Herrens annen komme" og forklarer at en ny tro vil etableres på jorden.

Hans Nielsen Hauge opplevde sitt åndelige gjennombrudd. Haugianervekkelsen skapte en ny dag for kirke og folk, og fungerte som en historisk kraft som var med å sette skille i Norgeshistorien.

"Roparna", barn, ungdom og voksne som preket om at endetiden er nær og om at alle måtte leve et bedre liv, hadde sin mest aktive periode i årene 1843-1844 i Sverige. Dette var grobunnen for vekkelsesbevegelsen i Sverige og et nytt forhold til kirke og myndigheter.

Den 6. mars 1843 utstedte den svensk-norske monark, Karl Johan, en kongelig resolusjon som ga tillatelse til å danne en egen menighet for bekjennere av den katolske tro. Første påskedag, 16. april 1843, kunne man feire den høytidelige messe etter at den katolske kirke hadde vært utestengt fra Norge siden reformasjonen i 1537.

Lars Levi Læstadius opplever sin omvendelse som gir grunnlaget for en vekkelsebevegelse på Nordkalotten. Læstadianismen ga selvtillit og mot til å gå ut med sine tanker og meninger - på tvers av kirkelig motstand og fordømmelse.

Den 11. juni 1844 satte Erik Jansson i stand et bokbål i Hälsingland i Sverige. Dette ble kalt den "tendende gnisten" for masseutvandring til Amerika fra denne delen av Sverige.

I Norge vedtas 16. juli 1845 loven om dem "der bekjende seg til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken". Tidligere gjaldt den norsk-svenske Konventikelplakaten som medførte landsforvisning for frafall.

21. juli 1851 signerte kong Oscar I grunnlovsendringen som ga jøder adgang til kongeriket.

Adresseavisen for lørdag 30. oktober 1852 har en notis om babierne i Persia. Dette er den første kjente omtalen av Bahá'í religionen i Skandinavia.

I 1867 tok det 44 dager å krysse Atlanteren med seilskip, mens det tok 12 dager med dampskip.

8. november 1852 stormet en gruppe unge læstadianere inn i Kautokeino og gjorde opprør mot myndigheter og presteskap. Lederen mente at de var sendt av Gud. Hendelsen blir ofte kalt novemberrevolusjonen.

Sveriges konge opphever loven om at de som frafaller den rene Evangelisk-Lutherske lære skal landsforvises.

Boka "En resa i Persien" ble gitt ut i Lund, Sverige som en oversettelse av Arminius Vamberys beskrivelse av sin reise i Iran. Et kapitel beskriver "Bab og babismen".

I 1870 ble den første direkte passasjerlinjen med dampskip åpnet mellom Bergen og New York.

I 1877 ble Norges første stambane Kristiania-Trondheim via Røros åpnet. De første årene tok reisen to dager.

I 1880 var det 14 telefoner i Kristiania.

1884 innføres stemmerett for de som tjener mer enn 500 kr i året.

1885 etableres Norges første elektrisitetsverk i Skien og produserer strøm til 120 lyspærer.

1888 blir gifte kvinner myndige.

Tidskriftet Kringsjaa nr 2 fra 31.juli 1896 forteller om Bab og bahá'í troen.

I 1895 ble den første bilen importert til Norge, en Benz med fire hestekrefter frakter passasjerer mellom Tretten og Rennebu. I 1898 kjørte den første bilen i Stavangers gater.

I 1896 finner den første filmfremvisningen sted i Kristiania.

1901 får kvinner stemmerett i Norge.

Den svenske kunstneren Ivan Aguéli møter Abdu'l-Baha og andre bahá'íer i Egypt.

I 1904 åpner Norges første kino i Kristiania.

Nathan Søderblom, senere ärkebiskop i Sverige, skriver boka "Främmande religonsurkunder, del I" som også nevner bahá'í.

Arthur Christensen, orientalist og professor ved universitetet i København, skriver i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst og industri om "En moderne orientalsk religion".

Louise M. Erickson "løfter jorden" som representant for Norge og Sverige ved nedleggelsen av grunnsteinen for bahá'í templet i Chicago, USA.

I 1912 flyr Norges første flyger mellom Horten og Fredrikstad.

Teologen og læreren Kristofer Janson skriver om bahá'í i sin bok "Livserindringer" og holder foredrag på Eidsvoll om bl.a. bahá'í.

August Rudd flyttet som den første bahá'í til Sverige i juli 1920.

1914 - 1918 pågår første verdenskrig.

I 1922 bosetter Edvard Olsson seg i Sverige.