Å vandre på en åndelig sti

Å vandre på en åndelig sti

Å vandre på en åndelig sti

Bahá'í-skriftene legger vekt på at hver person er ansvarlig for sin egen åndelige utvikling. Mens institusjoner er til for å veilede og forløse krefter, og bahá'í samfunnslivet skal kjennetegnes av en atmosfære av hjertelig rådslagning og oppmuntring, hviler ansvaret for åndelig vekst til syvende og sist på individet selv. Det finnes ikke noe presteskap i bahá'í-troen; bahá'í-samfunnet kan heller ikke beskrives som en relasjon mellom prest og menighet, og heller ikke som en gruppe som blir ledet av lærde personer med autoritet til å tolke skriftene.

Dynamikken med ”å vandre på en sti av tjeneste” er et tema som bahá'íer, både individuelt og kollektivt, til enhver tid utforsker i sine aktiviteter og rådslagninger. Visse aspekter er helt åpenbare; å bare fokusere på seg selv gir bare negative resultater: stien må vandres i fellesskap med andre - der hver og en gir og mottar kjærlighet, hjelp og oppmuntring; tendensen til å laselvrettferdighet få fotfeste må motarbeides; ydmykhet er en forutsetning for fremgang.

Ingen sjel som vandrer den åndelige sti bør påberope seg å være perfekt. Men den form for relativisme som sier at det ikke er mulig å etterleve klare idealer og prinsipper blir heller ikke oppfattet som en sannhet. Hver bahá'í blir bedt om å gjøre daglige bestrebelser på å gjenspeile i sin oppførsel i stadig økende monn de standarder som er beskrevet av Bahá'u'lláh, uansett hvor vanskelig det kan synes å oppnå dem.

 

En bredere forklaring om bahá'í-læren om dette emnet, omfatter artikler og emnesamling om menneskets sjel, bønn, meditasjon og utvikling av åndelige egenskaper, og de kan man finne under delen som har overskriften ”åndens liv” under ”Hva bahá'íer tror på” på nettsiden.

La hver morgen bli bedre enn sin aften og hver morgendag rikere enn sin gårsdag.
— Bahá’u’lláh

Utvikling av verdenssamfunnet

Utvikling av verdenssamfunnet

Utvikling av verdenssamfunnet

Det å bygge den globale sivilisasjonen som ble forespeilet av Bahá'u'lláh, kan ikke oppnås gjennom spredte anstrengelser fra individers side, hvor hengivne og velmenende de enn måtte være. Et samfunn, forenet i tanke og handling, må oppstå. Det må vokse og bevege seg fra styrke til styrke. 

Hver bahá'í betrakter seg selv som medlemmer av et lokalt, nasjonalt og globalt samfunn av tilhengere. Enhver bestrebelse blir gjort for å sikre at samfunnet, på hvert av disse nivåene, forblir levende og åpne for alle mennesker. Stor omhu blir lagt i å unngå eksklusivitet.  ‘Abdu’l-Bahá sier: Se ingen fremmede; se heller alle mennesker som venner, for kjærlighet og enhet blir vanskelig når dere fester blikket på det som er annerledes. ... For enhver skapning er et tegn fra Gud, og det var ved Herrens barmhjertighet og kraft at den kom inn i verden. Derfor er de ikke ukjente, men tilhører familien; ikke fremmede, men venner og må behandles som sådanne.

Bahá'í-samfunnet vokste gradvis frem fra en håndfull som først hørte om budskapet til Báb, til den entusiastiske gruppen av Bahá'u'lláhs tilhengere i byer og landsbyer gjennom 1800-tallets Persia, til et globalt samfunn bestående av millioner i dag, med medlemmer i mer enn 100.000 lokalsamfunn i praktisk talt hvert land og territorier i verden.

Du kan lese mer om bahá'í-tilnærmingen til samfunn og samfunnsbygging, om den åpne karakteren til bahá'í samfunnsliv, og om forholdet som bahá'íer prøver å skape mellom individer, samfunn og institusjoner i artikkelen med tittelen ”Samfunn” som du finner på nettsiden under ”Hva vi tror”.

Opplæringsinstituttet

Opplæringsinstituttet

Opplæringsinstituttet

For å bygge en bedre verden trengs det en stadig økende gruppe av mennesker som er i stand til å bidra til gjennomføringen av et vell av oppgaver som skal utrettes.

I denne forbindelse ble begrepet "opplæringsinstitutt" introdusert av Det Universelle Rettferdighetens Hus midt på 1990-tallet, i Norge kalt ”Norsk Bahá’í Institutt”.  Dets hensikt er å hjelpe individer til å fordype sin forståelse av bahá'i-læren og å tilegne seg åndelige innsikter og praktiske ferdigheter som de trenger for å utføre samfunnets arbeidsoppgaver.

Opplæringsinstituttets natur kan forstås ved at vi forestiller oss en løpende samtale som finner sted blant venner i tusener på tusener av sosiale arenaer - nabolag, landsbyer, skoler, universiteter og arbeidsplasser - som er opptatt av hvordan man kan bidra til å utvikle samfunnet gjennom anvendelsen av Bahá'u'lláhs lære. Ettersom antallet deltakere i samtalen øker, blir prosesser for å oppnå kollektive åndelige og materielle mål på hver av disse arenaene satt i bevegelse.

Vi kan da tenke på arbeidet til opplæringsinstituttet som opprettelsen av et system for fjernundervisning som gir drivstoff og veiledning til den voksende samtalen.  Det viktigste elementet i systemet omfatter "studiesirkelen", veilederen, og et materiale som bygger på bahá'í-skriftene, og som handler om de åndelige innsikter og den kunnskap som man tilegner seg i prosessen med å omsette Bahá'u'lláhs lære til virkelighet. Materialet hjelper individet med å kunne delta i en diskusjon om hva bahá'í-samfunnet har lært gjennom erfaring etter hvert som det bestreber seg på å bidra til samfunnsutviklingen. Og enda viktigere, det prøver å involvere han eller henne i denne læringsprosessen  og i å spre nyttig kunnskap.

En studiesirkel er en liten gruppe som kommer sammen minst én eller to ganger per uke noen få timer, vanligvis i hjemmet til en av deltakerne, for å studere kursmaterialet. Alle som er femten år eller eldre, enten de er bahá'íer eller ikke, er velkomne til å delta. Gruppen samles av veilederen som utfører oppgaven sin på vegne av opplæringsinstituttet. Veiledere har ikke noen formell status. De er ganske enkelt de som har kommet et stykke lenger i studiet av materialet. Alle kan potensielt tjene som veileder mens de deltar som medlemmer i studiesirkelen til andre. Alle som deltar blir sett på som aktive pådrivere for sin egen læring. Veilederne etterstreber å skape en atmosfære som oppmuntrer individene til å ta eierskap i den pedagogiske prosessen som de er engasjert i. En studiesirkel er da en arena som leder til åndelig og moralsk styrking av individer.

Materialet omfatter tekster fra bahá'í-skriftene relatert til spesielle emner og tjenestehandlinger. Deltakerne reflekterer sammen om anvendelsen av disse tekstene i sine individuelle og kollektive liv. Blant de spørsmålene de utforsker er hvordan skape omgivelser som setter mennesker i kontakt med åndelige krefter forløst gjennom bønn og tilbedelse; hvordan styrke vennskapsbånd og utvikle mønstre for kommunikasjon mellom mennesker fra ulike bakgrunner; hvordan å gjøre opplæring av barn til en integrert del av deres samfunnsliv; hvordan skape et miljø som hjelper unge mennesker til å utvikle sine intellektuelle og åndelige evner; hvordan skape dynamiske energier innen familieenheten som gir økt materiell og åndelig fremgang.

 

Som en frukt av det materialet de studerer og med støtte fra sine institusjoner, involverer deltakerne seg i konkrete tjenestehandlinger. Menn og kvinner, unge og gamle, erkjenner at de har makt i egne hender for å bidra til det beste for verden rundt seg. Ettersom flere og flere mennesker forplikter seg til visjonen om individuell og kollektiv forvandling som blir forløst av instituttkursene, bygges det gradvis en kapasitet i samfunnet som avspeiler et livsmønster som har tjeneste og tilbedelse som sine kjerneverdier.