Om bahá'í-troen

Bahá'í-troen er en selvstendig monoteistisk religion med sine egne hellige skrifter, lover, kalender, og helligdager. Den har ingen prester og administreres av fritt valgte styrende råd som opererer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Kronologien nedenfor gir en kort oversikt over bahá'í-troens historie fra sin fødsel i midten av det 19. århundres Persia (nå Iran) til dens fremvekst som en verdensreligion med mer enn seks millioner tilhengere fra nesten alle nasjoner og etniske grupper på jorden. 

En mer detaljert oversikt over bahá'í-troens historie spesielt i Skandinavia finner du her; http://www.bahai.no/hva-vi-gjor-collection/skandinavisk-bahai-historie

23. mai 1844

Siyyid Ali-Muhammad, en 25 år gammel kjøpmann i byen Shiraz, Persia, forteller at han har blitt sendt av Gud for å forberede menneskeheten på en ny tidsalder og at en ny Budbringer vil komme som er enda større enn ham selv. Han tar tittelen Báb (som betyr «Porten» på arabisk).

1844-1850

Tidlige bábier fengslet i Persia.

Bábs religiøse læresetninger sprer seg raskt og blir sett på som kjetterske av de geistlige og regjeringen på den tiden. Báb blir fengslet og anslagsvis 20.000 av hans tilhengere, kjent som bábier, omkommer i en rekke voldelige massakrer over hele landet.

9. juli 1850

Báb blir offentlig henrettet i byen Tabriz, Iran. Rundt 10.000 innbyggere er til stede for å observere gjennomføringen.

Bahá'íene anerkjenner Báb som både en selvstendig Budbringer fra Gud og forløperen til Bahá'u'lláh (som betyr "Guds herlighet" på arabisk), grunnleggeren av bahá'í-troen. 

Født i Teheran 12. november 1817, var Bahá'u'lláh medlem av en adelig familie som kan spore sin avstamning til det persiske imperiets sasanide-dynastiet. I midten av 20-årene, avstod han fra et liv i rikdom og privilegier for å ta seg av humanitære oppgaver. Bahá'u'lláh omfavnet Bábs religion i sine tidligste dager og ble en av de ledende disipler av Báb.

1852

Bahá'u'lláh blir arrestert, slått og fengslet i et underjordisk fangehull kjent som "det svarte hullet". Mens han befinner seg i det mørke fangehullet får Bahá'u'lláh åpenbaringen om at han er Guds budbringer, forutsagt av Báb. Bahá'u'lláh blir løslatt etter fire måneder og sendt i eksil til Bagdad.

1863

Bahá'u'lláh blir landsforvist for andre gang, til Konstantinopel (Istanbul). Før hans avreise fra Bagdad, forteller Bahá'u'lláh at han er den etterlengtede Budbringer fra Gud, forutsagt av Báb. Deretter er religionen kjent som bahá'í-troen. Bahá'íene anerkjenner Bahá'u'lláh som den seneste i en rekke av Guds budbringere som inkluderer Abraham, Moses, Krishna, Buddha, Zoroaster, Kristus, Muhammed og Báb.

1863-1892

Bahá'u'lláh åpenbarer mange bøker med hellige skrifter som beskriver hans lære, svarer på teologiske spørsmål og etablerer lover og institusjoner. Bahá'u'lláh er unik i religionshistorien ved at han skriftlig forordner hvordan troen skal organiseres etter hans bortgang og skape en ny verdensorden. Han skriver også brev til datidens konger og herskere, og informerer dem om den nye religiøse åpenbaringen.

1868

Bahá'u'lláh dømmes av de osmanske myndighetene til livsvarig fengsel og landsforvises til straffekolonien Akka i dagens Israel. Fengselsstraffen blir aldri fjernet, men på grunn av den økende anerkjennelsen av hans person, får han etter hvert tillatelse til å bevege seg utenfor murene i gamlebyen i Akka, til en nærliggende eiendom kalt Bahjí.

29. mai 1892

Bahá'u'lláh går bort, og blir gravlagt i Bahjí. Hans gravsted er det helligste sted på jorden for bahá’íer og besøkes av pilegrimer fra hele verden. I tråd med Bahá’u’lláhs vilje er bahá’í-troens åndelige og administrative verdenssenter permanent lagt til Akka-Haifa.

For første gang i historien, etterlater en grunnlegger av en verdensreligion et skriftlig testamente. Bahá'u'lláh oppnevner sin eldste sønn, `Abdu'l-Bahá (1844-1921), som leder for troen og autoriserte fortolker av hans lære. Navnet, `Abdu'l-Bahá, betyr "Bahás tjener."

1893

Den første offentlige omtalen av bahá'í-troen i Nord-Amerika blir gjort ved World Parliament of Religions holdt i Chicago. Denne omtalen blir også referert til i de første omtalene i andre deler av verden. I årene som følger flytter flere bahá'íer til USA fra Midt-Østen og troen sprer seg nokså rask i Nord-Amerika. Skandinaviske emigranter hører om troen i USA og forteller om troen ved besøk i hjemlandet.

1911-1913

Etter Ungtyrkiske revolusjonen blir 'Abdu'l-Bahá sluppet fri fra fengsel under de ottomanske tyrkerne, som nå var styrtet fra makten. Han reiser deretter over hele Europa og Nord-Amerika for å oppmuntre begynnende bahá'í-samfunn og å fortelle om Bahá'u'lláhs lære for allmennheten.

1921

'Abdu'l-Bahá går bort, og etterlater et testamente som utpeker hans eldste barnebarn, Shoghi Effendi (1896-1957), som sin etterfølger og gir ham tittelen bahá'í-troens beskytter.

1927

Nasjonalt Åndelig Råd for bahá'íene i USA og Canada etableres. Dens vedtekter tjener senere som modell for dannelsen av mer enn 180 nasjonale åndelige råd i hele verden.

1946-1953

Shoghi Effendi utarbeider den andre amerikanske syvårsplanen, som starter i 1946, og der et av hovedmålene er å spre bahá'í-troen til det europeiske kontinent. Mange amerikanske bahá'íer forlater USA og bosetter seg rundt omkring i Europa. I løpet av planen vokser det frem bahá'í-samfunn i de fleste europeiske land.

1957

Shoghi Effendi går bort. Under hans tjeneste ble troen spredt rundt om i verden og dens lokale og nasjonale administrative institusjoner etablert. Beskytteren oversatte bahá'í-skrifter fra arabisk og persisk til engelsk, skrev flere store verk, utførte en omfattende korrespondanse og arbeidet med utviklingen av bahá'í-verdenssenteret i Haifa. Med Shoghi Effendis bortgang i 1957, var det slutt på arvelige ledere i bahá'í-troen.

1963

Etter Bahá'u'lláhs instruksjoner velger bahá'íene Det Universelle Rettferdighetens Hus, verdens øverste organ for bahá'í-troen. Valg til Det Universelle Rettferdighetens Hus holdes hvert femte år. Det er gitt myndighet til å vedta lover i alle saker som ikke er særskilt fastsatt i bahá'í-skriftene. Slik holder det Universelle Rettferdighetens Hus bahá'í-verdenssamfunnet samlet og kontinuerlig i takt med behovene i en stadig foranderlig verden.

I dag

Bahá’í-troen vokser raskt og har nå mer enn seks millioner medlemmer fra over 2000 etniske og kulturelle bakgrunner. Bahá’í-samfunn er etablert i mer enn 230 land og territorier med folkevalgte nasjonale administrative institusjoner i 182 land.