Guddommelig Lov

Den aller største og viktigste begivenhet i menneskets verden,” hevder ‘Abdu’l-Bahá, “er at Guds manifestasjon kommer, og at Guds lov kommer ned. Bahá’u’lláh forklarer at Gud har pålagt hver og en tvillingpliktene: å anerkjenne Gudsmanifestasjonen, og, for dem som har  gjort det, å overholde hans lover og forordninger. ”Disse tvillingplikter,” skriver han, “er uadskillelige. Ingen av dem kan godtas uten den andre.”

Bahá'í-skriftene beskriver eksistensen av to gjensidig utfyllende aspekter ved guddommelig lov. Det første aspektet henviser til de universelle, uforanderlige lovene som blir levendegjort og gjenspeilet i alle Guds religioner. Det andre dreier seg om lover som tjener til å ordne menneskehetens sosiale og åndelige liv - lover som endres etter tidens spesielle omstendigheter og forhold. 

Hver Manifestasjon - som en guddommelige lærer - fremsetter universelle lover fra Gud, og bringer et nytt sett av lover som legger føringer for de åndelige og sosiale aspekter for menneskehetens liv gjennom det neste stadium av sin evolusjon. Den endelige hensikt med at Gudsmanifestasjonen kommer er, ifølge 'Abdu'l-Bahá: å opplyse menneskets verden, å gjøre den jordiske verden himmelsk, å gjøre menneskets rike til en englenes verden, å forene hjertene, å tenne kjærlighetens lys i sjelen hos menneskene, så slike sjeler kan bli uavhengige, nå full enhet og samhørighet, vende seg til Gud, tre inn i det guddommelige rike, motta Guds rike gaver og foræringer og nyte manna fra himmelen.

Mange av Bahá'u'lláhs lover som omhandler individets sosiale og åndelige liv, finner man i Kitáb-i-Aqdas. Denne boken inneholder spesielle forordninger om obligatorisk bønn, faste, ekteskap, arv og bruk av alkohol og narkotiske stoffer. På disse sidene opphever Bahá'u'lláh også presteskapet som institusjon, forbyr slaveri og askese og klosterliv, fordømmer grusomhet mot dyr, fordømmer baktalelse, fremhever viktigheten av å sysselsette seg i et yrke eller virksomhet, betoner nødvendigheten av å sørge for midler til barns utdanning, pålegger hver person plikten å adlyde myndighetene, befaler bahá'íene å omgås tilhengerne av alle religioner i en ånd av vennskap, understreker viktigheten av sannferdighet, pålitelighet, gjestfrihet, høflighet, overbærenhet, rettferdighet og rettskaffenhet.

Selv om viktigheten av å etterleve disse og andre lover og forordninger er klar, prøver bahá'íer også å huske på at guddommelig lov ikke kan reduseres til en enkel liste av ”gjør det” og ”ikke gjør det”. Det det egentlig dreier seg om er den forvandlende kraften i åpenbaringen til å foredle individets adferdsmønster, oppløfte alle menneskers hjerter og sjeler, å ordne menneskehetens kollektive liv, forme kulturen, vitalisere samfunnets strukturer, fremskynde sivilisasjonens utvikling. 

Ja, i Kitáb-i-Aqdas, råder Bahá’u’lláh selv sine tilhengere til ikke å redusere hans påbud til ”kun en lovsamling.” “Nei snarere har vi brutt seglet på den utsøkte vin med maktens og styrkens fingre.” Han beskriver sin påbud som ”kjærlige forsyns lamper blant mine tjenere og min barmhjertighets nøkler for mine skapninger.” Bahá’u’lláh forsikrer:

"Fra min allmektige herlighets himmel har min makts Tunge rettet disse ord til min skapning: “Overhold mine bud av kjærlighet til min skjønnhet.” Lykkelig er den elsker som har innåndet den guddommelige duft av sin allerkjæreste fra disse ord, som er mettet med angen av en nåde som ingen tunge formår å beskrive. "