Arenaer for rådslagning

Arenaer for rådslagning

Arenaer for rådslagning

Bahá’u’lláh slår fast:

Rådslagning skjenker større oppmerksomhet og forvandler gjetning til visshet. Den er et skinnende lys som fører an og viser vei i en mørk verden. For alle ting finnes der og vil fortsette å finnes et fullkommenhetens og modenhetens stade. Det modne stade for forstandens gave gjøres åpenbart gjennom rådslagning.

Oppriktig, rolig og hjertelig rådslagning er avgjørende for suksess i ethvert kollektivt foretagende. Det har en helt sentral plass i bahá’í-institusjonene og er et kjennetegn på hvordan den bahá'í-administrative orden fungerer. Hensikten med en slik rådslagning er ikke bare å danne rammeverket for de kollektive beslutninger - hvor viktig det enn måtte være. Det er et middel til å harmonisere synspunkter, fremme enhet blant medlemmene av samfunnet, styrke båndene av tillit og kjærlighet mellom individer og institusjoner; og det gir rom for nye innsikter i komplekse emner som legges frem og som undersøkes objektivt og saklig. Rådslagningen tjener også til å fremme systematisk handling, opprettholde fokus blant deltakerne på en gitt handlingsstrategi  og tillate ulike perspektiver å komplementere gruppens forståelse av emnet som foreligger, og leder fremgangen av beslektede aktiviteter. I denne sammenheng er rådslagning en essensiell komponent i den læringsformen som bahá'í-samfunnet benytter i et vidt felt av oppgaver.

Effektiv rådslagning, som hverken tillater konfrontasjon og argumentasjon, eller påtvungne synspunkter eller planer, er sentralt for hvordan Lokale og Nasjonale Åndelige Råd fungerer. Likevel blir rådslagningsprinsippene anvendt med varierende grader av formalitet, i ulike sammenhenger:  i institusjoner og administrative organer; i familier; mellom institusjonene og samfunnet; blant deltakerne i sosiale prosjekter, og - i økende grad - blant individer og organer som arbeider på det lokale nivå for å koordinere bahá'í-samfunnets bidrag til å forbedre samfunnet.

Det Universelle Rettferdighetens Hus har skrevet:

... bahá’í-rådslagning skal skje med den ytterste kjærlighet, oppriktighet og enhet. Deltagerne må komme sammen i en holdning preget av andakt idet de søker bistand fra herlighetens rike, gir fritt uttrykk for sine tanker, oppgir all tilknytning til egne meninger og tar de øvriges synspunkter opp til ærlig og grundig overveielse i en bestrebelse på å komme frem til enighet. ‘Abdu’l-Bahá råder oss til at dersom man i beslutningsprosessen finner at diskusjonen trekker i langdrag eller gir opphav til ordstrid, bør rådslagningen utsettes og fortsettes på en gunstigere tid. Vær forvisset om når dere deltar i bahá’í-rådslagning i familier eller i små grupper, vil deres oppriktige bestrebelser på å følge disse prinsippene, ved Paktens kraft og med guddommelig bistand, sette dere i stand til å løse et stort flertall av de saker som dere står overfor. Man må selvsagt huske at hensikten med rådslagning ikke alltid trenger å væreå komme frem til en bestemt eller endelig beslutning. Ofte kan målet være ganske enkelt å utveksle synspunkter for å bidra til å klargjøre en bestemt sak eller å nå frem til en felles visjon.

I tillegg til innholdet på denne siden, kan man finne henvisninger til bahá'í rådslagning flere steder på denne nettsiden. Det kan være spesielt interessant å se på utdypningen av egenskaper og holdninger - bønnlig holdning, ydmykhet, løsrivelse og tålmodighet, for å nevne noen av dem - hos deltakerne i bahá'í rådslagning, som finnes i artikkelen om Det Lokale Åndelige Råd under Hva bahá'íer tror på-delen av nettsiden, og dessuten en beskrivelse av rådslagningens sentrale rolle for bahá'í samfunnsliv i Del III i ”Løftet om verdensfred” i emnesamlingen om Universell fred.

19-dagsfesten

19-dagsfesten

19-dagsfesten

Én gang hver nittende dag arrangerer bahá’í-samfunnet en såkalt ”nittendagsfest” i hver kommune. Nittendagsfesten tjener som grunnvollen i bahá'í-samfunnslivet.

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra venstre: Lesotho; Sør-Korea, 1921; Myanmar; Uganda; New Zealand, 1923.

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra venstre: Lesotho; Sør-Korea, 1921; Myanmar; Uganda; New Zealand, 1923.

Festen ble forordnet i Kitab-i-Aqdas av Bahá’u’lláh. Han oppfordret sine tilhengere til å møtes én gang hver bahá'í-måned "om så bare vann skulle bli servert"Denne festen,” uttaler ‘Abdu’l-Bahá, “holdes for å fremme samhold og kjærlighet, for å minnes Gud og bønnfalle ham med botferdige hjerter og oppmuntre til velgjørende virksomhet.” “Hva angår nittendagsfesten,” skriver han et annet sted, “så fryder den sinn og hjerte. Hvis denne festen holdes på riktig måte, vil vennene en gang hver nittende dag oppleve at de blir åndelig forfrisket og skjenkes en kraft som ikke er av denne verden.

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra toppen: Storbritannia 1928; Mozambique; Western Samoa, 1996.

Fester fra forskjellige deler av verden, med klokken fra toppen: Storbritannia 1928; Mozambique; Western Samoa, 1996.

Nittendagsfesten kan ha forskjellige ytre former i ulike deler av verden ettersom den gjenspeiler lokale forhold og sedvaner. Men rammen er alltid den samme, med tre deler; en første del med bønn og sitater fra de hellige skriftene, andre del med nyheter og rådslagning om samfunnsspørsmål, og en tredje del med sosialt samvær. Nittendagsfesten gir samfunnet en anledning til å samles og diskutere sine anliggender. Og det gir det Lokale Åndelige Råd - bahá'í-samfunnets lokale styrende råd - en anledning til å holde seg oppdatert om det som ligger samfunnet på hjertet og styrke forholdet til det. Rådslagning ved disse regelmessige samlingene skaper også en arena der en voksende sosial bevissthet finner konstruktive uttrykk. Ofte leder det til at det oppstår mindre grupper som engasjerer seg i handling.

På en gitt dag hver bahá’í-måned, i ti-tusenvis av lokalsamfunn i praktisk talt hvert territorium på planeten, samles altså grupper av venner i en ånd av kjærlighet for å be, reflektere over sin egen åndelige vekst og rådslå om sine individuelle og kollektive bestrebelser - om aldri så beskjedne - for å forbedre livet i sine samfunn. I hvert tilfelle blir rådslagningen styrt av den samme visjon for en bedre verden. Deltakerne - menn og kvinner, unge og gamle - legger for dagen en bemerkelsesverdig grad av enhet, ikke bare i sin felles overbevisning om de fundamentale prinsippene som skal kjennetegne denne bedre verden, men også om metodene og holdningene de tar i bruk i sine daglige liv for å bidra til dens gradvise virkeliggjørelse.