Livets mening CXXII - CLXV

Den enkeltes plikter og livets åndelige mening.

 

CXXI
Mennesket er den høyeste Talisman. Mangelen på en riktig utdannelse har imidlertid berøvet det, det som det naturlig er i besittelse av. Gjennom ett ord som utgikk fra Guds munn ble det kalt inn i livet, ved nok et ord ble det ledet tilerkjennelsen av sin oppdragelses Kilde. Ved enda et ord ble dets skjebne og stilling betrygget. Det store Vesen sier: Betrakt mennesket som en grube rik på edelstener av uvurderlig verdi. Utdannelse alene kan bringe den til å åpenbare sine skatter og la mennesket få nytte av det. Hvis noe menneske skulle meditere over det som Skriftene, som er sendt ned fra Guds hellige Viljes himmel, har åpenbart, vil det med letthet erkjenne, at Deres formål er at alle mennesker må bli betraktet som én sjel, så at det segl som bærer ordene: “Kongedømmet skal være Guds”, må bli stemplet på hvert hjerte, og at lyset som strømmer fra den Guddommelige gavmildhets nåde og barmhjertighet, må favne den hele menneskehet. Den ene sanne Gud, opphøyet være Hans Herlighet, har ikke ønsket noe for Seg Selv. Menneskets troskap er ikke til gavn for Ham, dets villfarelse skader Ham heller ikke. Fuglen fra Ytringens Rike synger stadig ut disse ord: “alle ting har Jeg ønsket for dere, og dere også, for deres egen skyld.” Hvis denne tidsalders lærde og verdenskloke ville tillate menneskene å innånde kameratskapets og kjærlighetens vellukt, ville ethvert forstående hjerte fatte betydningen av sann frihet og oppdage hemmeligheten ved en uforstyrret fred og absolutt ro. Nådde jorden frem til denne tilstand, og ble den bestrålet av dette lys, så kunne det i sannhet sies om den: “Du skal ikke se hverken fordypninger eller høyder på den.”

 

CXXIII
De generasjoner som er gått forut for dere – hvorhen er de gått? Og de som her i livet var omringet av de fagreste og yndigste i landet, hvor er de nu? Lær av deres eksempel, O folk, og bli ikke blant dem som har gått seg vill.

Andre vil om kort tid legge hånd på det som dere besitter og tre inn i deres boliger. Vend deres ører til Mine ord og bli ikke regnet blant de tåpelige.

Den høyeste plikt som påhviler enhver av dere, er å utvelge for seg selv det, som ingen kan frata ham eller kreve av ham. En slik ting – og hertil er den Allmektige Mitt vitne – er Guds kjærlighet, kunne dere bare begripe det.

Bygg for dere slike hus som hverken regn eller flom noensinne kan ødelegge, som kan beskytte dere mot dette livs vilkårligheter og omveltninger. Dette er den befaling som Han gir, Som verden har miskjent og sveket.

 

CXXIV
Hvor underfull er ikke den Levende, den Evig- Blivende Guds enhet, en enhet som er opphøyet over enhver begrensning, som overstiger alle skapte tings forstand! Fra evighet av har Han dvelt i Sin uinntagelige hellighets og herlighets bolig, og vil for evig vedbli å inneha Sitt uavhengige Herredømme og besitte Sin Storhets høye trone. Hvor opphøyet er ikke Hans ubestikkelige Vesen, hvor fullstendig uavhengig av alle skapte tings kunnskap, og hvor overordentlig opphøyet vil det ikke vedbli å være over himlenes og jordens folks lovprisning!

Fra den opphøyede Kilde, og ut fra Sin Gunstbevisning og Sine Gavers kjerne, har Han betrodd alle skapte ting et tegn på Sin kunnskap, slik at ingen av Hans skapninger skal være berøvet sin andel i å uttrykke, enhver etter sin evne og rang, denne kunnskap. Dette tegn er Hans skjønnhets speil i skapningens verden. Jo større bestrebelser som gjøres for å fullkommengjøre dette opphøyede og edle speil, jo nøyaktigere vil det gjenspeile Guds navns og egenskapers herlighet, og åpenbare Hans tegns og kunnskaps undere. Enhver skapt ting vil bli istand til (så stor er denne gjenspeilende makt) å åpenbare sin forutbestemte stillings muligheter, og vil erkjenne sine evner og begrensninger, og vil bevitne denne sannhet, at “Han, i sannhet er Gud. der er ingen annen Gud foruten Ham”... .

Der kan ikke være noen som helst tvil om, at som en følge av de bestrebelser som hvert menneske bevisst måtte gjøre, og som et resultat av dets åndelige evners anstrengelser, kan dette speil bli så renset fra jordisk smuss, og så lutret fra sataniske fantasier, at det blir istand til å nærme seg den evige hellighets enger og nå frem til det evige vennskaps forgård. Ved å forfølge dette prinsipp, at der for enhver ting er fastsatt en bestemt tid, og for enhver frukt er blitt forordnet en bestemt årstid, kan en slik gaves latente krefter bli best frigitt, og en slik gaves vårlige herlighet bare bli stadfestet i Guds Dager. Selvom hver dag er beriket med sin forut forordnede del av Guds vidunderlige nåde, så besitter de dager som er umiddelbart knyttet til Guds Manifestasjoner en enestående utmerkelse, og inntar en stilling som ingen forstand noensinne kan fatte. Slik er den kraft som er inngytt, at om alles hjerter som dveler i himlene og på jorden, i disse den evige lykksalighets dager, skulle stilles ansikt til ansikt med den aldri bleknende Herlighets Dag-Stjerne og brakt i harmoni med Hans vilje, ville enhver føle seg opphøyet over alle jordiske ting, strålende ved Hans lys, og helliget gjennom Hans nåde.

All hyllest til denne nåde, som ingen velsignelse, hvor stor den enn er, kan overgå, og all ære til en slik ømhet, som ingen skapnings øye noensinne har sett! Opphøyet er Han over alt som de kan tilegne Ham eller berette om Ham!

Det er av denne grunn at intet menneske i de dager skal være avhengig av sin neste. Det er allerede til overflødighet demonstrert, at på den Guddommelig-forordnede Dag, har majoriteten av dem som søkte og nådde Hans hellige forgård, åpenbart en slik visdom og kunnskap, at ingen andre ved siden av disse hellige og rensede sjeler, hvor lenge de så enn hadde studert, har fattet eller noensinne vil begripe en dråpe derav. Det er ved hjelp av denne makt at Guds elskede i Sannhetens Dag-Stjernes Åpenbarings dager, har vært opphøyet over og gjort uavhengig av all menneskelig lærdom. Ja, fra deres hjerter og deres indre makts kilder har ustanselig den innerste kjerne av all menneskelig lærdom og visdom strømmet ut.

 

CXXV
O Min bror! Når en sann søker bestemmer seg til å ta skrittet på forskningens sti, som leder til kunnskap om den Gamle av Dager, må han, forut for noe annet, rense sitt hjerte som er setet for åpenbaringen av Guds innerste mysterier, fra det fordunklende støv av all tillært lærdom og innbilningene fra legemliggjørelsen av en satanisk fantasi. Han må rense sitt bryst som er den Elskedes uforanderlige kjærlighets helligdom, fra alt smuss, og han må hellige sin sjel fra alt som angår vann og leire, fra alle skyggelignende og flyktige tilknytninger. Han må i den grad rense sitt hjerte, at ikke en rest av kjærlighet eller hat lenger dveler deri, for at ikke denne kjærlighet blindt skal lede ham til en villfarelse, eller dette hat skyve ham bort fra sannheten... .

Akkurat slik er du i denne Dag vitne til hvorledes de fleste folk, på grunn av slik kjærlighet eller sådant hat er berøvet det udødelige Åsyn, har gått seg vill langt fra de Guddommelige mysteriers Legemliggjørelser, og uten hyrder streifer om i glemselens og villfarelsens ørken.

Denne søkende må til enhver tid gi Gud all sin tillit, må løsrive seg fra jordens folk, må fri seg fra verdens støv, og klynge seg til Ham Som er Herrenes Herre. Han må aldri søke å opphøye seg selv over noen, må vaske bort fra sitt hjertes tavle ethvert spor av stolthet og forfengelighet, må holde fast ved tålmodighet og resignasjon, bevare taushet og avholde seg fra unødig tale. For tungen er en oppslukende ild, og overdreven tale er en dødelig gift. En materiell ild fortærer legemet, tungens ild derimot oppsluker både hjerte og sjel. Den første styrke varer bare en tid, mens virkningen av den siste vedvarer et århundre.

Denne søker skulle også anse baktalelse som en alvorlig feil, og holde seg langt fra dens herredømme, fordi baktalelse slukker hjertets lys, og tilintetgjør sjelens liv. Han skulle være tilfreds med lite og bli befridd fra alle overdrevne ønsker. Han skulle dyrke vennskapet med dem som har løsrevet seg fra verden, og anse unngåelsen av skrytende og verdslige folk som en verdifull velsignelse. Daglig ved morgenens frembrudd skulle han samtale med Gud, og med hele sin sjel vedbli i sin søken etter den Elskede. Han skulle fortære enhver egensindig tanke med Hans elskede Navns flamme, og med lynets hastighet se bort fra alt unntagen Ham. Han skulle komme de berøvede til hjelp, og aldri holde sin gave tilbake fra nødlidende. Han skulle vise vennlighet mot dyr, hvor meget mere mot sine medmennesker, mot ham som er beriket med ytringens gave. Han skulle ikke nøle med å gi sitt liv for sin Elskede, eller tillate folkets dom å vende ham bort fra sannheten. Han skulle ikke ønske noe for andre som han ikke ønsker for seg selv, eller love noe som han ikke holder. Av hele sitt hjerte skulle han unngå selskap med onde mennesker, og bønnfalle om tilgivelse for deres synder. Han skulle tilgi den syndefulle og aldri forakte hans lave tilstand, for ingen vet hvorledes hans egen ende skal bli. Hvor ofte har ikke en synder i dødens time nådd troens virkelighet, og har idet han drakk den udødelige Drikk, tatt sin flukt opp til Skarene i det høye! Og hvor ofte har ikke en oppriktig troende i timen for sin sjels himmelflukt, vært så forandret, at han er falt i den dypeste ild!

Vår hensikt med å åpenbare disse overbevisende og vektige ytringer er å innskjerpe overfor den som søker, at han må anse alt ved siden av Gud som forbigående, og regne alle ting unntatt Ham, Som er gjenstand for all tilbedelse, som absolutt intethet.

Disse er blant de opphøyedes egenskaper, og utgjør de åndeligsinnedes kjennetegn. De har allerede vært nevnt i forbindelse med den veifarendes behov, som betrer den Positive Kunnskaps sti. Når den frigjorte veifarende og alvorlig søkende har oppfylt disse viktige krav, da og kun da, kan han kalles en sann søker. Når han har oppfylt de betingelser som finnes anført i verset: “Den som bestreber seg for Vår skyld”, skal nyte de velsignelser som er meddelt i disse ord: “På Våre veier skal Vi visselig føre ham.”

Kun når etterforskningens, den alvorlige bestrebelses, den lengtende higens, den lidenskapelige tilbedelses og glødende kjærlighets og henrykkelses og begeistrings lampe er tent i søkerens hjerte, og Hansømme kjærlighets bris blir åndet hen over hans sjel, vil villfarelsens mørke forsvinne, tvilens og bekymringenes tåker bli spredt, og kunnskapens og visshetens lys omhylle hans vesen. I denne time vil den mystiske Herold, som bringer Åndens glade budskap, skinne fra Guds stad, strålende som morgenen, og gjennom kunnskapens trompetstøt vil den vekke hjerte, sjel og ånd opp av likegyldighetens slummer. Da vil de mangfoldige gunstbevisninger og den utstrømmende nåde fra den Hellige og Evigvarende Ånd gi et slikt nytt liv til den søkende, at han vil finne seg selv beriket med et nytt øye, et nytt hjerte og et nytt sinn. Han vil granske universets åpenbare tegn, og vil gjennomtrenge sjelens skjulte mysterier. Seende med Guds øye, vil han inne i ethvert atom oppdage en dør som leder ham til den absolutte visshets tilstand. Han vil i alle ting oppdage den Guddommelige Åpenbarings mysterier, og bevisene på en evig Manifestasjon.

Jeg sverger ved Gud! Skulle han som betrer ledelsens sti og søker å nå rettferdighetens høyder, nå opp til denne herlige og opphøyede tilstand, så ville han på en avstand av flere tusen mil innånde Guds vellukt, og ville fornemme Guds ledelses strålende morgen stige opp over alle tings Dag- Lysning. Enhver ting, hvor liten den enn måtte være, ville for ham bli en åpenbaring, som ledet ham til hans Elskede, Gjenstanden for hans søken. Så stor skal denne søkers dømmekraft bli, at han vil kunne atskille sannhet fra falskhet, likesom han skiller solen fra skyggen. Om Guds sødmefylte dufter blir spredt i østens ytterste hjørner, vil han ganske sikkert kunne gjenkjenne og innånde deres vellukt, selv om han bor i vestens ytterste ende. Han vil likeledes klart kunne skjelne alle Guds tegn – Hans underfulle ytringer, Hans store verker og mektige gjerninger – fra menneskenes gjerninger, ord og veier, likesom juveléren som kjenner edelstenen fra stenen, eller mennesket som skjelner våren fra høsten, varmen fra kulden. Når den menneskelige sjels kanal er renset fra alle verdslige og hindrende tilknytninger, vil den ufeilbarlig oppdage den Elskedes åndedrett over umåtelige avstander og vil, ledet av dets parfyme nå frem til og gå inn i Visshetens Stad.

Der vil han oppdage den Urgamle Visdoms undere, og vil oppfatte de skjulte lærdommer fra raslingen i bladene på det Treet som blomstrer i denne Stad. Både med sitt ytre og indre øre vil han høre fra dens støv herlighetens og takksigelsens hymner stige opp mot Herrenes Herre, og med sitt indre øye vil han oppdage mysteriene av “gjenkomst” og “gjenfødelse”.

Hvor ubeskrivelig herlige er de tegn, de beviser, de åpenbaringer, de herligheter som Han, Som er navnenes og egenskapenes Konge, har forutbestemt for denne Stad! Inntreden i denne Stad slukker tørst uten vann, og opptenner Guds kjærlighet uten ild. I ethvert gress- strå er der innesluttet mysterier av en uransakelig visdom, og fra hver rosenbusk synger myriader av nattergaler i lykksalig henrykkelse sine melodier. Dens underfulle tulipaner forklarer mysteriet om den udødelige ild i den brennende busk, og hellighetens søte vellukt ånder den Messianske Ånds parfyme. Den skjelner rikdom uten gull og meddeler udødelighet uten død. I ethvert av dens blader er en uutsigelig lykksalighet skrinlagt, og innenfor hvert kammer ligger utallige mysterier skjult. Og i Hans Dispensasjon, som Gud vil åpenbare, Hans egen Bok –den Bok, hvortil alle tidligere Dispensasjoners Bøker nødvendigvis må referere, den Bok som står blant dem alle, alt overstrålende og enestående.

De som tappert arbeider i søken etter Gud, vil når de en gang har gitt avkall på alt uten Ham, bli så festet og viet til denne Stad, at et øyeblikksatskillelse fra den for dem ville være utenkelig. De vil lytte til ufeilbare beviser fra denne forsamlings Hyasinter, og vil motta de sikreste beviser fra deres Roses skjønnhet, og dens Nattergals melodi. Omtrent hvert tusende år skal denne Stad bli fornyet og prydet igjen.

Denne Stad er intet annet enn Guds Ord, som er åpenbart i enhver tidsalder og religionsanordning. I Mose dager var det de Fem Mosebøker, i Jesu dager Evangeliet, i Muhammed, Guds Sendebuds dager, Koranen, i denne Dag Bayánen, og i Hans Dispensasjon, som Gud vil åpenbare, Hans egen Bok – den Bok, hvortil alle tidligere Dispensasjoners Bøker nødvendigvis må referere, den Bok som står blant dem alle, alt overstrålende og enestående.

 

CXXVI
Til hvilket sted Vi enn måtte bli forvist, hvor store Våre lidelser enn måtte bli, må de som er Guds folk, med fast beslutning og fullkommen tillit, holde sine øyne rettet mot Herlighetens Dag-Lysning, og være beskjeftiget med det som kan bidra til verdens forbedring og folkenes utdannelse. Alt det som har hendt Oss i fortiden, har fremmet Vår Åpenbarings interesser og utbasunert dens berømmelse, og alt som måtte hende Oss i fremtiden, vil få et lignende resultat. Klyng dere med deres innerste hjerter til Guds Sak, en Sak som er sendt ned av Ham, Som er Forordneren, den All-Vise. Vi har med den største vennlighet og barmhjertighet kalt og ledet alle folk og nasjoner til det som i sannhet skal gavne dem.

Sannhetens Dag-Stjerne Som lyser i sin høyeste glans, bevitner hva Vi sier! De som er Guds folk, har ingen annen ærgjerrighet ennå gjenopplive verden, foredle dens liv og gjenføde dens folk. Sannhetskjærlighet og velvilje har til alle tider preget deres forhold til alle mennesker. Deres ytre oppførsel er en gjenspeiling av deres indre liv, og deres indre liv er et speilbilde av deres ytre oppførsel. Intet slør skjuler eller fordunkler de sannheter som deres Tro er grunnet på. For alle menneskers øyne er disse sannheter lagt åpne, og kan gjenkjennes uten feiltagelse. Selve deres handlinger stadfester sannheten av deres ord.

Ethvert klartskuende øye kan på denne Dag oppfatte Guds Åpenbarings demrende lys, og ethvert oppmerksomt øre kan gjenkjenne den røst som hørtes fra den Brennende Busk. Slik bruser den Guddommelige barmhjertighets vanne, at Han Som er Guds tegns Dag-Lysning og Åpenbareren av Hans herlighets beviser, uten slør eller dekke omgåes og samtaler med jordens folk og slekter. Hvor utallige er de, som med hjerter innstilt på ondskap, har søkt Vårt Nærvær, og som har forlatt Oss som lojale og elskende venner! Nådens porter er vidt åpne for alle menneskers åsyn. I vår ytre omgang med dem har Vi behandlet den rettferdige og den ugudelige likt, for at synderen muligens kunne nå frem til den Guddommelige tilgivelses grenseløse hav. Vårt navn “Skjuleren” har utgytt et slikt lys over menneskene at den gjenstridige har innbilt seg å være regnet blant de fromme. Intet menneske som søker Oss, vil Vi noensinne skuffe, heller ikke skal han som har vendt sitt ansikt mot Oss, bli nektet adgang til Vår forgård.

O venner! Hjelp den ene sanne Gud, opphøyet være Hans Herlighet, ved deres gode gjerninger, ved en slik oppførsel og karakter som i Hans syn skal være antagelig. Han som ønsker å bli en hjelper for Gud på denne Dag, la ham lukke sitt øye for alt hva han måtte eie, og åpne det for Guds ting, la ham opphøre å beskjeftige seg med det som tjener ham, og beskjeftige seg med det som vil opphøye den Allmektiges altbetvingende Navn. Han må rense sitt hjerte fra alle onde lidenskaper og lastefulle ønsker, for frykte for Gud er det våpen som kan gjøre ham seierrik, og det beste hjelpemiddel hvormed han kan nå sitt formål. Gudsfrykt er det skjold hvormed Hans Sak forsvares, det verge som setter Hans folk i stand til å oppnå seier. Den er et banner som intet menneske kan fornedre, en styrke som ingen makt kan overgå. Ved dens hjelp, og ved Hans tillatelse som er Hærskarenes Herre, har de som er kommet nær Gud, blitt istand til å betvinge og beseire menneskehjertenes festninger.

 

CXXVII
Hvis det er deres ønske, O folk, å kjenne Gud og oppdage Hans makts storhet, se da på Meg med Mine egne øyne, og ikke med noen annens øyne ved siden av Meg. Dere vil ellers ikke være i stand til å gjenkjenne Meg, om dere så tenker over Min Sak så lenge som Mitt kongerike består, og mediterer over alle skapte ting gjennom Guds, alles Suverene Herres, den Allmektiges, den Evig-Blivendes, den All-Vises evighet. Således har Vi stadfestet Vår Åpenbarings sannhet, for at folket muligens må bli vekket opp fra sin likegyldighet og bli av dem som forstår.

Betrakt disse menneskers lave tilstand, som fullt ut kjenner til hvordan Jeg har ofret Meg Selv og Min slekt på Guds sti og for opprettholdelsen av deres tro på Ham, som vel kjenner til hvordan Mine fiender har omringet Meg i de dager, da menneskenes hjerter fryktet og skalv, de dager da de skjulte seg for Guds elskede venners øyne og for Hans fiender, og var opptatt med å sørge for sin egen sikkerhet og fred.

Det lyktes oss omsider å stadfeste Guds Sak, og opphøye den til en så fremragende stilling, at alle folk unntagen de som nærer ond vilje i sine hjerter overfor denne Yngling, og gjorde seg til den Allmektiges likemenn, erkjente Guds Herredømme og Hans mektige Rike. Og dog, til tross for denne Åpenbaring, som har gjennomtrengt alle skapte ting med sin innflytelse, og til tross for klarheten av dette Lys, hvis like ingen av dem noensinne har skuet, bemerk hvordan Bayánens folk har fornektet og kjempet med Meg. Noen har vendt seg bort fra Guds sti, forkastet Hans autoritet som de hadde trodd på, og opptrått uforskammet overfor Gud, den Mektigste, den Høyeste Beskytter, den Mest Opphøyede, den Største. Andre nølte og stanset på Hans Sti, og anså Skaperens Sak i dens innerste Sannhet som ugyldig, hvis den ikke ble anerkjent av ham, som var skapt ved utførelsen av Min Vilje. Slik er deres arbeide blitt forgjeves, og allikevel oppfatter de det ikke. Blant dem er han som søkte å måle Gud med den målestokk han selv hadde oppfunnet, og var så villedet av Guds navn, at han reiste seg mot Meg, og dømte Meg som en som fortjente døden, og beskyldte Meg for de samme forbrytelser som han selv var skyld i.

Derfor fremfører Jeg Min smerte og Min sorg for Ham, Som har skapt Meg, og betrodd dette Budskap til Meg. Ham takker Jeg og priser for hva Han har forordnet, for Min ensomhet, den smerte Jeg lider ved disse menneskers ender, som har forvillet seg så langt fra Ham. Jeg har tålmodig utholdt, og vil fortsette å utholde de lidelser som har berørt Meg, og fester Min tro og all Min lit til Gud. Ham vil Jeg bønnfalle og si: Led Dine tjenere, O Min Herre, til Din gunsts og Dine gavers forgård, og la dem ikke bli berøvet Din nådes og Dine mangfoldige velsignelsers undere. For de vet ikke hva Du har forordnet for dem, i kraft av Din barmhjertighet, som omfatter den hele skapning. I det ytre, O Gud, er de svake og hjelpeløse, i sitt indre er de bare foreldreløse barn. Du er den Mest-Gavmilde, den Rundhåndede, den Mest-Opphøyede, den Aller-Største. Kast ikke, O Min Gud, Din vredes gru over dem, og forårsak at de stanser inntil den tid, da Din barmhjertighets undere er blitt åpenbare, så at de muligens kan vende tilbake til Deg, og be Deg og tilgivelse for de ting som de har gjort mot Deg. I sannhet, Du er den Tilgivende, den Mest-Barmhjertige.

 

CXXVIII
Si: Anstår det seg for en mann som gjør krav på å være en tilhenger av Sin Herre, den Aller-Barmhjertigste, at han likevel i sitt hjerte utfører den ondes gjerninger? Nei, det sømmer seg dårlig for ham, og hertil er Han, Som er den Allerherligstes Skjønnhet, Mitt vitne. Måtte dere forstå dette!

Rens deres hjerter fra all kjærlighet til verdslige ting, og deres tunger fra enhver erindring uten erindringen om Ham, deres hele vesen fra alt som måtte hindre dere fra å beskue Hans åsyn, eller det som vil friste dere til å følge deres onde og fordervelige tilbøyeligheter. La Gud være deres frykt, O folk, og vær dere av dem som betrer rettferdighetens sti.

Si: Skulle deres oppførsel, O folk, ikke være i samsvar med deres stilling, hvordan mener dere da å kunne utskille dere fra dem som, ennskjønt de bekjenner sin tro på Herren sin, sin Gud, så snart som Han kom til dem i hellighetens skyer, har avslått å anerkjenne Ham, og motsagt Hans sannhet? Befri dere fra all tilknytning til denne verden og dens forfengelighet. Vokt dere fra all tilknytning til denne verden og dens forfengelighet. Vokt dere fra å komme i nærheten av den, fordi den tvinger dere til å vandre etter deres egne lyster og begjærlige ønsker, og hindrer dere i å betre den rette og strålende sti.

Vit, at med “verden” menes deres uoppmerksomhet på Han, Som er deres Skaper og deres opptatthet av noe som helst annet enn Ham. Det “kommende liv” på den annen side, betyr de ting som gir dere en trygg ledelse til Gud, den Aller-Herligste, den Uforlignelige. Alt som hindrer dere på denne Dag fra å elske Gud, er intet annet enn verden. Flykt fra den, for at dere må bli regnet blant de velsignede. Skulle et menneske ønske å smykke seg med jordens prydelser, å bære dens klededrakt, og ta del i de fordeler den måtte gi, så vil dette ikke skade ham, hvis han ikke tillater noe som helst å stille seg mellom ham og Gud, for Gud har forordnet enhver god ting, enten den er skapt i himlene eller på jorden, for slike av Hans tjenere som i sannhet tror på Ham. Nyt, O folk, av de gode ting som Gud har tillatt dere, og berøv dere ikke Hans underfulle gaver. Gi takk og pris til Ham, og vær blant dem som virkelig er takknemlige.

O du, som har forlatt ditt hjem og søkt Guds Nærvær! Forkynn for menneskene Guds Budskap, for at det muligens måtte forhindre dem fra å følge sine onde og lastefulle ønskers tilskyndelser, og bringe dem til å erindre sin Gud, den Mest Opphøyede, den Største.

Frykt Gud, O folk, og avstå fra å utgyte noens blod. Trett ikke med din neste, og vær av dem som gjør godt. Vokt dere, at dere ikke bringer uorden på jorden igjen, etter at den er blitt vel ordnet, og følg ikke i deres fotspor som har gått seg vill.

Den iblant dere som reiser seg for å undervise i sin Herres Sak, la ham, før noe annet, undervise seg selv, at hans tale må tiltrekke deres hjerter som hører ham. Uten at han underviser seg selv, vil hans munns ord ikke ha noen innflytelse på søkerens hjerte. Vokt dere, O folk, at dere ikke blir av dem som gir gode råd til andre, men glemmer å følge dem selv. Ordene fra slike som disse og bak ordene tingenes virkelighet, og bak virkeligheten englene som er kommet nær Gud, fremfører mot dem beskyldningen for falskhet.

Skulle det noensinne lykkes et slikt menneske å få innflytelse over noen, så skulle dette hell ikke tillegges ham, men heller Guds ords innflytelse, som besluttet av Ham Som er den Allmektige, den All-Vise. I Guds øyne er han å ligne med en lampe, som gir sitt lys og likevel hele tiden fortæres i sitt eget selv.

Si: Begå ikke det, O folk, som vil bringe skam over dere eller vanære Guds Sak i menneskenes øyne, og vær ikke blant ugjerningsmennene. Nærm dere ikke det som deres ånd fordømmer. Unngå all ondskap, for slike ting er forbudt i den Bok, som ingen rører unntagen slike som Gud har renset fra hvert stenk av skyld og regnet blant de rensede.

Vær rettferdige mot dere selv og andre, for at rettferdighetens beviser må åpenbares gjennom deres gjerninger blant Våre trofaste tjenere. Vokt dere så dere ikke angriper deres nestes formue. Vis dere verdige til hans fortrøstning og tillit til dere, og hold ikke tilbake fra de fattige de gaver som Guds nåde har skjenket dere. Han skal sannelig belønne den godgjørende, og dobbelt betale tilbake hva han har ydet. Det er ingen annen Gud enn Ham. All skapning og dens rike er Hans. Han gir Sine gaver til hvem Han vil, og fra hvem Han vil, holder Han dem tilbake. Han er den Store Giver, den Mest-Høysinnede, den Velvillige.

Si: Undervis Guds Sak, O Bahá’s folk, for Gud har for enhver forordnet den plikt å forkynne Hans Budskap, og anser dette for denmest fortjenestfulle av alle handlinger. En slik gjerning er kun antagelig når han som underviser, allerede er fast i sin tro på Gud, den Høyeste Beskytter, den Nådige, den Allmektige. Han har enn videre forordnet at Hans Sak blir utbredt ved menneskenes ords kraft, og ikke ved å gripe til voldshandlinger. Slik er Hans forordninger sendt ned fra Hans Kongerike, Som er den Mest Opphøyede, den All- Vise. Vokt dere, så at dere ikke kommer i strid med noen, ja, søk å klarlegge sannheten for ham på en vennlig måte og med overbevisende formaninger. Hvis deres tilhører er lydhør, så er det til hans eget gavn, hvis ikke, så forlat ham og vend deres ansikt mot Guds hellige Forgård, den Strålende Herlighets Sete.

Disputer ikke med noen angående denne verden og dens affærer, for Gud har overlatt dem til slike, som har festet sitt hjerte ved dem. Han har fra hele verden utvalgt for Seg Selv menneskenes hjerter – hjerter som åpenbaringens og ytringens hærskarer kan overvinne. Slik er det besluttet og nedskrevet av Bahá’s Fingrer av Guds ugjenkallelige bestemmelsers Tavle på befaling av Ham, Som er den Høyeste Forordner, den All-Vitende.

 

CXXIX
O veifarende på Guds sti! Motta din del fra Hans nådes hav, og berøv ikke deg selv de ting som ligger skjult i dets dybder. Bli du blant dem som har tatt del i dets skatter. En duggdråpe fra dette hav vil, hvis den blir utgytt over alt det som er i himlene og på jorden, være nok til å berike dem med Guds, den Allmektiges, den All-Vitendes, den All- Vises gaver. Med forsakelsens hender hent fra dette hav dets livgivende vann, og stenk alle skapte ting med det, så at de må bli renset fra alle menneskegjorte begrensninger, og nærme seg Guds mektige sete, dette helligede og strålende Sted.

Vær ikke bedrøvet om du utfører det alene. La Gud være alt for deg. Stå i nær kontakt med Hans Ånd, og vær du av de takknemlige. Bekjentgjør din Herres Sak til alle som er i himlene og på jorden. Skulle noe menneske være mottakelig for din kallen, åpenbar for det perlene fra Herren din Guds visdom, som Hans Ånd har sendt ned til deg, og vær du av dem som i sannhet tror. Og skulle noen avslå din tillit og fortrøstning til Herren din Gud, Herren over alle verdener.

Ved Guds rettvishet! Hvem som helst som åpner sine lepper på denne Dag og nevner sin Herres navn, skal bli omhyllet av den Guddommelige inspirasjons skarer fra Mitt Navns, den All-Vitendes, den All-Vises himmel. Til Mitt Navns, den All-Vitendes, den All-Vises himmel. Til ham skal også nedsendes Skarene fra det høye, hver høyt bærende en kalk av rent lys. Slik er det blitt forutbestemt i Guds Åpenbarings Kongerike, på befaling av Ham Som er den Aller-Herligste, den Allmektigste.

Der lå skjult innenfor det hellige slør, og forberedt til tjeneste for Gud, en flokk av Hans Utvalgte, som skal bli åpenbart for menneskene, som skal bistå Hans Sak, som ikke skal frykte noen, om så hele den menneskelige rase skulle reise seg og stride mot dem. Dette er de som for jordens beboeres og himmelens innvåneres øyne, som reise seg, og rope med høy røst og forkynne den Allmektiges Navn, og som skal kalle menneskenes barn til Guds, den Aller-Herligstes, den Høyt-Pristes sti. Gå du på deres veier, og tillat intet å forferde deg. Vær av dem som verdens forvirring, hvor meget den enn måtte opprøre dem på deres Skapers sti, aldri kan gjøre bedrøvet, hvis hensikt beskylderens beskyldning aldri kan beseire. Gå frem med Guds Tavle og med Hans Tegn, og foren dere med dem som tror på Meg, og forkynn for dem tidender fra Vårt helligste Paradis. Advar så dem som har sidestillet seg med Gud. si: Jeg er kommet til dere, O folk, fra Herlighetens Trone, og Jeg bringer dere et budskap fra Gud, den Mektigste, den Mest-Opphøyede, den Største. I Min hånd bærer Jeg vitnesbyrd fra Herren, deres Herre og deres forfedres Herre fra gammel tid. Vei dette på den rettferdige Vekt som dere besitter, Guds Profeters og Sendebuds vitnesbyrds Vektskål. Hvis dere finner dette å være grunnfestet i sannheten, hvis dere tror at det er kommet fra Gud, vokt dere da, så dere ikke unnsier det, slik at deres arbeider blir forgjeves og dere kommer til å telles blant de troløse. Dette er virkelig Guds Tegn, som er blitt sendt ned ved sannhetens makt, hvorved Hans Saks gyldighet er blitt demonstrert for Hans skapninger, og renhetens fane er løftet opp mellom jord og himmel.

Si: Dette er den forseglede og mystiske Rulle, Guds ugjenkallelige forordnings oppbevaringssted, som inneholder de ord, som Hellighetens Finger har nedtegnet, som lå innsvøpt i det ugjennomtrengelige mysteriums slør, og nu er sendt ned som et tegn på Hans nåde, Som er den Allmektige, den Gamle av Dager. Heri har Vi bestemt deres skjebne som er beboere av jorden og innvånere av himlene, og skrevet ned kunnskapen om alle ting fra først til sist. Intet som helst kan unngå eller forstyrre Ham, hverken det som er skapt før eller som blir skapt i fremtiden, kunne dere bare fatte det.

Si: Åpenbaringen som er sendt ned av Gud, er ganske visst blitt gjentatt, og Vår makts utstrakte Hånd har overskyggetalt det som er på jorden og alt som er i himlene. Vi har ved sannhetens makt, den virkelige sannhet, stadfestet en uendelig liten del av Vårt ugjennomtrengelige Mysterium, og se, de som har gjenkjent den Sinaiske herlighets stråleglans, utåndet, idet de oppfanget et lysglimt av dette Karmosinrøde lys som ombølget Vår Åpenbarings Sinai. Således er Han, Som er den All-Barmhjertiges Skjønnhet, steget ned i Sitt Vitnesbyrds skyer, og beslutningen er gjennomført ved Guds, den Aller- Herligstes, den All-Vises Viljes hjelp.

Si: Tre ut av Ditt hellige kammer, O Himlenes Jomfru, innvåner av det Opphøyede Paradis! Ikle deg på hvilken måte det enn måtte behage deg, Udødelighetens Silkedrakt, og ifør deg i den Aller-Herligstes Navn Lysets utbroderte Kappe. Hør da, den søte underfulle lyd av Stemmen som kommer fra din Herres Trone, den Utilgjengelige, den Høyeste. Løft sløret fra ditt ansikt og vis frem den sort-øyede Jomfrus skjønnhet, og la ikke Guds tjenere bli berøvet synet av Ditt skinnende åsyns lys. Sørg ikke om du hører sukkene fra jordens beboere, eller de klagende røster fra himmelens innvånere. Overlat dem til fortapelse i utslettelsens støv. La dem bli redusert til intet, fordi hatets flamme er blitt tent i deres bryst. Istem da, for jordens og himmelens folkeslags åsyn, og med den mest melodiske røst, takkens hymne til erindring om Ham, Som er Guds navns og egenskapers Konge. Slik har Vi bestemt angående din skjebne. Vi er helt i stand til å fullføre Vår hensikt.

Vokt Deg, Du Som er Renhetens Kjerne, at Du ikke avkler deg Din strålende herlighets kledning. Nei, berik Deg Selv stadig i skapningens kongerike, med Din Guds uforkrenkelige kledning for at den Allmektiges fagre bilde må gjenspeiles gjennom Deg i alle skapte ting, og Din Herres nåde bli innblåst i all sin styrke i den hele skapning.

Hvis Du merker duften av Din Herres kjærlighet fra noen, ofre da Deg Selv for ham, for vi har skapt Deg for dette formål og har inngått en pakt med Deg, fra uminnelige tider, og i nærvær av Våre vel begunstigede, for dette formål. Vær ikke utålmodig om de som er blinde i sine hjerter, slynger sine tåpelige innbilningers spyd mot deg. Overlat dem til seg selv, for de følger den ondes tilskyndelser.

Rop ut for beboerne av himmelen og jorden: Jeg er Himmelens Jomfru, Bahás Ånd. Min bolig er Hans Navns Bolig, den Aller- Herligste. Foran den høye Forsamling ble jeg prydet med Hans navns ornament. Jeg ble svøpt inn i den uangripelige sikkerhets slør, og lå skjult for alle menneskers øyne. Jeg syntes å høre en Stemme av guddommelig og uforlignelig sødme, som nådde Meg fra Barmhjertighetens Guds høyre hånd, og se, hele Paradiset kom i bevegelse og skalv foran Meg i sin lengsel etter å høre dens tonefall og skue Hans skjønnhet som ytret den. Slik har Vi i denne Lysende Tavle åpenbart i det mest sødmefylte av alle språk, de vers som Evighetens Tunge ble beveget til å ytre i Qayyúm’l-Asmá.

Si: Han forordner det som behager Ham, i kraft av Sitt Herredømme, og utfører hva som helst Han vil på Sin egen befaling. Han skal ikke bli spurt om de ting som det behager Ham å forordne. Han, i sannhet, er den Ukuelige, den Mektigste, den All-Vise.

De som ikke har trodd på Gud og har vært opprørske overfor Hans overhøyet, er de hjelpeløse ofre for sine egne fordervede tilbøyeligheter og ønsker. Disse skal vende tilbake til sine boliger i helvetes ild: elendig er fornekterens bolig!

 

CXXX
Vær gavmild i velstand og takknemlig i motgang. Vær din nestes tillit verdig, og betrakt ham med et lyst og vennlig ansikt. Vær en skattmester for den fattige, en advarer for de rike, en besvarer av den nødlidendes rop, en beskytter av ditt løftes hellighet. Vær rettferdig i din dom, og forsiktig i din tale. Vær ikke urettferdig mot noe menneske, og vis saktmodighet overfor alle mennesker. Vær som en lampe for dem som vandrer i mørke, en glede for de bedrøvede, en sjø for de tørstige, en havn for de fortvilte, en støtte og forsvarer for dem som er undertrykkelsens ofre. La ærlighet og rettskaffenhet prege alle dine handlinger. Vær et hjem for den fremmede, en trøst for den lidende, et styrkens tårn for den flyktende. Vær øyne for den blinde og et ledende lys for de villfarendes føtter. Vær en prydelse på sannhetens åsyn, en krone på troskapens panne, en søyle i rettferdighetens tempel, et livsens åndepust for menneskeslektens legeme, et banner for rettferdighetens hærskarer, et lysende legeme over dydens horisont, dugg for det menneskelige hjertes jordbunn, en ark på kunnskapens hav, en sol på gavmildhetens himmel, en edelsten på visdommens diadem, et skinnende lys på din generasjons himmelhvelving, en frukt på ydmykhetens tre.

 

CXXXI
Den Eldgamle Konges Penn har aldri opphørt å erindre Guds elskede. Til en tid strømmet floder av barmhjertighet fra Hans Penn, til en annen tid er Guds klare Bok åpenbart ved Hans Penns bevegelser. Han er Den med hvem ingen kan sammenlignes, hvis ytringer det dødelige menneske aldri kan nå frem til. Han er Den, Som fra evighet av har vært grunnfestet på høyhetens og maktens Sete, Han fra Hvis lepper er utgått råd som kan tilfredsstille hele menneskehetens behov, og advarsler som kan være nyttige for dem.

Den Ene sanne Gud er Mitt vitne, og Hans skapninger vil bevitne at Jeg ikke for et øyeblikk har tillatt Meg Selv å forbli skjult for menneskenes øyne, heller ikke tillot Jeg at man beskyttet Min person mot deres krenkelser. For alle menneskers åsyn har Jeg reist Meg og bedt dem oppfylle Mitt ønske. Mitt formål er intet annet enn verdens forbedring og folkeslagenes beroligelse. Menneskeslektens tilfredshet, dens fred og trygghet er uoppnåelig unntagen og inntil dens enhet er fast grunnlagt. Denne enhet kan aldri oppnåes så lenge de råd som den Høyestes Penn har åpenbart, forblir upåaktet.

Ved de ords makt som Han har ytret, kan hele den menneskelige rase bli opplyst med enhetens lys, og erindringen om Hans Navn er istand til å sette alle menneskers hjerter i brann, og brenne de slør som er en hindring mellom dem og Hans Herlighet. En rettferdig handling er utstyrt med enmakt, som kan løfte støvet til en slik høyde at det formår å stige over himlenes himmel. Det kan rive ethvert bånd i stykker, og det har makt til å gjenopprette den kraft som har ødelagt seg selv og forsvunnet... .

Vær rene, O Guds folk, vær rene. Vær rettferdige, vær rettferdige . . .  Si: O Guds folk. Det som kan sikre seieren for Ham, Som er den Evige Sannhet, Hans hærskarer og hjelpere på jorden, er nedtegnet i de hellige Bøker og Skrifter, og er så klare og åpenbare som solen. Disse hærskarer er slike rettferdige handlinger, en slik oppførsel og karakter, som er antagelige i Hans syn. Om noen reiser seg i denne Dag for å støtte Vår Sak, og kaller til sin assistanse hærskarene av en rosverdig karakter og en rettskaffen vandel, vil en slik handlings innflytelse ganske visst bli spredt over hele verden.

 

CXXXII
Den ene sanne Guds Formål, opphøyet være Hans Herlighet, med å åpenbare Seg Selv for menneskene, er å avdekke de edelstener som ligger gjemt i gruben av deres sanne og innerste selv. At de forskjellige samfunn på jorden, og de mangfoldige systemer for religiøs tro, aldri skulle tillates å fostre følelser av fiendskap blant menneskene, er i denne Dag kjernen i Guds Tro og Hans Religion. Disse prinsipper og lover, disse fast forordnede og mektige systemer, er kommet fra én Kilde, og er stråler fra ett Lys. At de synes å ve forskjellige, må tilskrives de tidsaldres varierende behov i hvilke de er fremmet.

Omgjord deres lender i deres bestrebelser, O Bahá’s folk, for at forvirringen av religiøs strid og splid, som opphisser jordens folk, kanskje må bli stilnet, at et hvert spor derav må bli fullstendig utslettet. For Guds kjærlighets skyld, og dem som tjener Ham, reis deg for å stætte denne edleste og mest betydningsfulle Åpenbaring. Religiøs fanatisme og hat er en altoppslukende ild, hvis voldsomhet ingen kan slukke. Den Guddommelige Makts hånd kan alene befrimenneskeheten fra denne ødeleggende prøvelse... .

Guds ytringer er en lampe, hvis lys er disse ord: dere er fruktene på ett tre og bladene på én gren. Behandle hverandre med den største kjærlighet og harmoni, med vennlighet og vennskapelighet. Han Som er Sannhetens Dag-Stjerne er Mitt Vitne! Så mektig er enhetens lys, at det kanopplyse hele jorden. Den ene sanne Gud, Han Som vet alle ting, bevitner Selv sannheten av disse ord.

Bestreb dere for å nå opp til denne høyeste og noble stilling som kan sikre menneskeheten beskyttelse og trygghet. Dette mål overgår ethvert annet mål, og denne streben er all strebens hersker. Så lenge imidlertid som undertrykkelsens mørke skyer, somskjuler rettferdighetens Dag-Stjerne, forblir uforstyrret, ville det være vanskelig for denne stillings herlighet å bli synlig for det menneskelige øye... .

Omgås alle mennesker, O Bahá’s folk, i vennskapelighetens og kameratskapets ånd. Hvis dere blir var en bestemt sannhet, om dere er i besittelse av en juvel, som er berøvet andre, del den med dem i et språk av den største vennlighet og godvilje. Hvis den blir mottatt, hvis den oppfyller sin hensikt, er din hensikt oppnådd. Hvis noen skulle avslå dette, overlat ham til seg selv, og be Gud om å lede ham. Vær forsiktig at du ikke behandler ham uvennlig.

En vennlig tunge er det menneskelige hjertes ledestjerne. Den er det åndelige brød, den ikler ordene mening, den er kilden til lys, visdom og forståelse... .

 

CXXXIII
Guds forordninger er blitt sendt ned fra Hans mest opphøyede Åpenbarings himmel. Alle må flittig overholde dem. Menneskets opphøyede verdighet, hans virkelige forfremmelse, hans endelige seier, har alltid vært avhengig og vil alltid vedbli å være avhengig av dem.

Den som holder Guds bud, skal oppnå evig lykksalighet. En dobbel plikt hviler på ham som har gjenkjent Guds Enhets Daggry, og anerkjenner Hans sannhet Som er Hans Enhets Åpenbaring. Den første er standhaftighet i Hans kjærlighet, en slik standhaftighet at hverken fienders larmende angrep eller de ørkesløse hykleres krav kan avholde ham fra å klynge seg til Ham Som er den Evige Sannhet, en standhaftighet som ikke tar hensyn til dem i det hele tatt. Den annen er en streng overholdelse av de lover Han har foreskrevet – lover som Han alltid har forordnet og vil vedbli å forordne for menneskene og gjennom hvilke sannheten må bli skjelnet og atskilt fra falskheten.

 

CXXXIV
Den første og fremste plikt pålagt menneskene nest etter anerkjennelsen av ham Som er den Evige Sannhet, er standhaftighetens plikt i Hans Sak. Klyng dere til den, og vær av dem hvis sinn er trygt forankret og grunnfestet i Gud. ingen handling, hvor fortjenstfull den enn måtte være, kunne eller kan noensinne sammenlignes med den. Den er Kongen av alle handlinger, og til dette vil Din Herre, den Aller-Høyeste, den Aller- Mektigste, bære vitnesbyrd... .

Dyder og egenskaper tillagt Gud er alle synlige og åpenbare, og har vært nevnt og beskrevet i alle de himmelske Bøker. Blant dem er pålitelighet, sannferdighet, renhet i hjertet under samtale med Gud, overbærenhet og resignasjon i hva som helst den Allmektige har bestemt, tilfredshet med de ting Hans Vilje har frembrakt, tålmodighet, nei, takknemlighet midt i prøvelsene, og fullstendig tillit under alle forhold, til Ham. Disse stilles i henhold til Guds vurdering blant de høyeste og mest rosverdige av alle handlinger. Alle andre handlinger er og vil alltid forbli sekundære og underordnet i forhold til dem.

Den ånd som besjeler det menneskelige hjerte er kunnskapen om Gud, og dets virkelige smykke er erkjennelsen av den sannhet, at “Han gjør hva som helst Han vil, og forordner det som behager Ham.” Dets kledning er frykten for Gud, og dets fullkommenhet standhaftighet i Hans Tro. Således befaler Gud alle som søker Ham. Han elsker sannelig den som vender seg til Ham. Der er ingen annen Gud enn Ham, den Tilgivende, den Mest Gavmilde. All Lovprisning blir Ham, alle verdeners Herre, til del.

 

CXXXV
O den Levendes Bokstav! Guds øre har hørt ditt rop, og Hans øyne har sett din skrevne anmodning. Han kaller fra Sin herlighets Sete, og åpenbarer de vers for deg som er sendt ned fra Ham Som er Hjelperen i fare, den Selv- Bestående.

Velsignet er du som helt har forkastet selvets og de fåfengte innbilningers avgud, og fordi du har sønderrevet de tomme fantasiers slør, ved din Herres, den Høyeste Beskytters, den Allmektiges, den ene Elskedes makts styrke. Du blir i sannhet talt blant de Bokstaver som har overgått alle andre Bokstaver. Derfor er du utvalgt av Gud, ved Bábs, din Herres tunge, hvis ansikts Lys ar opplyst og vil fortsette å opplyse den hele skapning. Gi takk til den Allmektige og pris Hans Navn, fordi Han har hjulpet deg til å erkjenne en Sak, som har brakt himlenes og jordens innvånere til å skjelve, som har brakt skapningens og Åpenbaringens Kongeriker til å rope ut, og hvorigjennom de skjulte hemmeligheter i menneskenes bryst er blitt utforsket og prøvet.

Din Herre, den Høyeste (Báb) taler til deg fra herlighetens Rike med disse ord: Stor er den velsignelse som venter deg, O den Levendes Bokstav, for du har i sannhet trodd på Meg, har nektet å beskjemme Meg for skarene i det Høye, du har oppfylt ditt løfte, har avkastet de forfengelige innbilningers slør, og du har festet ditt blikk på Herren, din Gud, Herren over det synlige og det usynlige, Herren i den ettertraktede Helligdom. Jeg har funnet ditt ansikt strålende av lys på den Dag da menneskenes åsyn er blitt gjort triste og mørke.

Si: O Bayánens folk! Advarte Vi dere ikke i alle Våre Tavler og i alle Våre skjulte Skrifter mot å forfølge deres onde lidenskaper og korrupte tilbøyeligheter, men å holde deres øyne vendt mot Scenen for den overopphøyede Herlighet, på den Dag da den mektigste Vekt blir satt opp, på den Dag da Guds Ånds søte melodier skal utstrømme fra din Herres Trones høyre hånd, den Allmektige Beskytter den Aller-Sterkeste, den Helligste av de Hellige? Har Vi ikke forbudt dere å feste dere ved de ting som vil lukke dere ute fra Vår Skjønnhets Åpenbaring, i den etterfølgende Åpenbaring, de være seg legemliggjørelsen av Guds navn i all herlighet, eller åpenbarerne av Hans egenskaper og deres herredømmer? Betrakt hvordan dere, så snart som Jeg åpenbarte Meg, har forkastet Min sannhet og vendt dere bort fra Meg, og dere er blitt blant dem som har ansett Guds Tegn som lek og tidsfordriv!

Ved Min Skjønnhet; Ingenting skal på noen måte bli antatt av dere i denne Dag, om dere så fortsetter å dyrke Gud og bøye dere i støvet for Ham gjennom Hans Herredømmes evighet. For alle ting er avhengige av Hans Vilje, og alle handlingers verdi beror på Hans antagelse og behag i dem. Det hele univers er kun en håndfull leire i Hans grep. Uten at en anerkjenner Gud og elsker Ham, vil hans rop ikke bli hørt i denne Dag. Dette er kjernen i Hans Tro, om dere bare visste det.

Vil dere være tilfreds med det som ligner tåkedisen over engen, og vil dere forbigå oseanet, hvis vann ved Guds hjelp gjenoppliver menneskenes sjeler. Ve dere, som har gjengjeldt Guds gavmildhet med en så unyttig og foraktelig ting! Dere er virkelig av dem som fornektet Meg i Min forrige Åpenbaring. Måtte deres hjerter forstå!

Stå opp, under Guds øyne, og gjør bot for deres forfeilede plikt mot Ham. Dette er Min befaling til dere, om dere ville bøye deres ører til Mine befalinger. Ved Mitt eget Selv! Hverken Koranens folk eller etterfølgerne av Toraen eller Evangeliet, heller ikke dem av noen annen Bok, har begått det som deres hender har gjort. Jeg har Selv viet Mitt hele liv for å hevde denne Tros sannhet. Jeg har Selv i alle Mine Tavler forutsagt denne Åpenbarings komme. Og dog, ikke før åpenbarte Han Seg i Sin etterfølgende Åpenbaring, ikledd Bahás herlighet, iført Hans Storhets drakt, før dere reiste dere i opprør mot Ham, Som er den høyeste Beskytter, den Selv- Bestående. Vokt dere, O folk! Skam dere over det som er hendt Meg ved deres hender på Guds sti. Vær forsiktige så dere ikke blir blant dem som har forkastet det som er sendt ned til dem fra Guds opphøyede herlighets Himmel.

Slike, O den Levendes Bokstav, er de ord som din Herre har talt og henvendt til deg fra rikene i det høye. Forkynn din Herres ord for Hans tjenere, for at de muligens må ryste av sin slummer, og be Gud om tilgivelse, Som har formet og dannet dem, og sendt ned til dem denne mest strålende, denne helligste og klare Åpenbaring av Hans Skjønnhet.

 

CXXXVI
Si: Befri deres sjeler, O folk, fra selvets lenker, og rens dere fra tilknytning til alt utenom Meg. Erindringen om Meg renser alle ting fra urenhet, kunne dere bare oppfatte det. Si: Skulle alle skapte ting bli fullstendig befridd fra verdens forfengelighets og begjærlighets slør, ville Guds Hånd i denne Dag ikle dem alle som én kledningen “Han gjør hva som helst Han vil i skapningens kongerike”, for at tegnet på Hans herredømme måtte bli synliggjort i alle ting. Opphøyet være Han, alles Suverene Herre, den Allmektige, den Høyeste Beskytter, den Aller-Herligste, den Sterkeste.

Istem, O Min tjener, versene fra Gud som er blitt mottatt av deg, slik som de er istemt av dem som har nærmet seg Ham, for at din melodis sødme må oppgløde din egen sjel, og tiltrekke alle menneskers hjerter. Om noen i sitt lønnkammer fremsier versene åpenbart av Gud, skal den Allmektiges engler spre duften av ordene ytret av hans munn, og skal bringe ethvert rettferdig menneskes hjerte til å banke. Selv om han til å begynne med vil forbli uvitende om dets virkning, vil dog den nådes kraft som er skjenket ham, før eller senere utøve sin innflytelse over hans sjel. Således er Guds Åpenbarings mysterier forordnet ved hjelp av Hans Vilje Som er maktens og visdommens Kilde.

O Khalil! Gud er Mitt Vitne. Ennskjønt Min Penn fremdeles beveger seg på Min Tavle, dog i sitt innerste hjerte gråter den og er sårt bedrøvet. Lampen som brenner foran Tronen gråter og klager likeledes på grunn av de ting som den Eldgamle Skjønnhet har lidt ved deres hender, som bare er en av Hans Viljes skapninger. Gud Selv kjenner til og bevitner sannheten av Mine ord. Intet menneske, som har lutret sine ører fra de vantros høye skrik, og vendt dem mot alle skapte ting, kan unngå å høre røsten av deres jammer og gråt over de plager som er overgått Oss ved de av Våre tjeneres hender, som ikke har trodd på Oss og har gjort opprør mot Oss. Herved har Vi klarlagt for deg et glimt av de ulykker som er kommet over Oss, for at du måtte bli gjort oppmerksom på Våre lidelser og tålmodig utholde dine egne sorger.

Stå opp og støtt din Herre til alle tider og under alle omstendigheter, og bli du en av Hans hjelpere. Oppfordre så folket tilå låne et lyttende øre til de ord som guds Ånd har ytret i denne lysende og strålende Tavle. Si: Så ikke, O folk, splidens såkorn blant menneskene, og trett ikke med deres neste. Vær tålmodig under alle tilskikkelser, og fest all deres tro og tillit til Gud. bistå deres Herre med visdommens og ytringens sverd. Dette sømmer seg for menneskets stilling. Å gå bort fra dette ville være Gud uverdig, alles Suverene Herre, den Forherligede. Folket har imidlertid vært villedet, og de er sannelig av de likegyldige.

Lukk opp, O folk, menneskehjertenes porter med nøklene av erindringen om Ham, Som er Guds ihukommelse og visdommens Kilde blant dere.

Han har fra den hele verden utvalgt Sine tjeneres hjerter og dannet hvert av dem til et sete for Sin herlighets åpenbaring. Derfor hellige dem fra ethvert stenk av smuss, for at de ting hvortil de var skapt, måtte bli innrisset i dem. Dette er i sannhet et tegn på Guds gavmilde gunstbevisning.

Smykk deres tunger, O folk, med sannferdighet, og pryd deres sjeler med ærlighetens smykker. Vokt der, O folk, at dere ikke handler troløst mot noen. Vær dere Guds tillitsmenn blant Hans skapninger, og tegnene på Hans høysinnethet blant Hans folk. De som følger sine lyster og sine dårlige tilbøyeligheter, har fart vill og forødt sine bestrebelser. Disse er virkelig blant de fortapte. Bestreb der, O folk, for at deres øyne må bli rettet mot Guds barmhjertighet, at deres hjerter må bringes i harmoni med Hans underfulle ihukomelse, at deres sjeler må hvile trygge i Hans nåde og gavmildhet at deres føtter må betre Hans velbehags sti. Slik er de råd, som Jeg testamenterer dere. Måtte dere følge Mine råd!

 

CXXXVII
Enkelte har ansett det for lovlig å gjøre inngrep i sin nestes midler, og har ringeaktet det påbud, som er foreskrevet av Gud i Hans Bok. Måtte det onde ramme dem, og Guds, den Aller-Sterkestes, den Allmektiges straff pine dem! Ved Ham Som skinner over hellighetens Dag-Lysning! Hvis den hele jord ble forvandlet til sølv og gull, så vil intet menneske som virkelig har nådd opp til troens og visshetens himmel, nedlate seg til å ense det, ennu mindre gripe og beholde det. Vi har tidligere henvist til dette emne i avsnitt åpenbart i det arabiske tungemål, i et språk av overordentlig skjønnhet. Gud er Vårt vitne!

Enhver som har smakt sødmen av diss ord, vil aldri tillate seg å overskride de grenser som Gud har foresatt, heller ikke vil han vende sitt blikk mot noen annen enn sin Høyt Elskede. Et slikt menneske vil, med sitt indre øye, villig erkjenne hvor forfengelige og flyktige denne verdens ting er, og vil feste sin hengivenhet ved det hinsidige.

Si: Skam dere, O dere som kaller dere elskere av den Eldgamle Skjønnhet! Bli advart ved de lidelser som har rammet Ham ved byrden av den pine Han har båret for Guds skyld. La deres øyne bli åpnet. For hvilket formål har Han arbeidet, hvis de mangfoldige prøvelser Han har utholdt, til sist resulterer i slike foraktelige yrker og en så ynkelig oppførsel? Enhver røver, enhver ondskapens utøver har i dagene før Min Åpenbaring ytret de samme ord, og utført de samme gjerninger.

Sannelig sier Jeg: Bøy deres ører til Min milde stemme, og rens dere fra deres onde lidenskapers og uverdige ønskers besudling. De som dveler innenfor Guds tabernakel, og er grunnfestet på den evige herlighets sete, vil avslå, om de så var ved å dø av sult, å strekke sine hender ut og ulovlig forgripe seg på sin nestes eiendom, hvor ond og uverdig han enn måtte være.

Den ene sanne Guds formål med å åpenbare Seg Selv er å oppfordre alle mennesker til sannhetskjærlighet og oppriktighet, til gudsfrykt og troverdighet, til resignasjon og underdanighet under Guds Vilje, til overbærenhet og vennlighet, til rettskaffenhet og visdom. Hans hensikt er å ikle ethvert menneske en hellig karakters kappe, og pryde ham med hellige og skjønne handlingers smykker.

Si: Ha barmhjertighet med dere selv og deres medmennesker og tillat ikke Guds Sak – en Sak som er uendelig opphøyet over hellighetens innerste vesen – å bli besudlet med stenk av deres fåfengte innbilninger og usømmelige og dårlige fantasier.

 

CXXXVIII
Du ser, O barmhjertighetens Gud, Du Hvis makt gjennomtrenger alle skapte ting, disse Dine tjenere, Dine treller, som etter Din velbehagelige Vilje, om dagen overholder den faste som Du har foreskrevet, som står opp ved dagens frembrudd for å nevne Ditt Navn og for å synge Din Pris, i håp om å oppnå en del av de gode ting som er gjemt i Din nådes og Dine gavers skattkamre. Jeg bønnfaller Deg, O Du, Som holder i Dine hender hele skapningens tømmer, i hvis grep er Dine navns og egenskapers hele kongedømme, om at Du på Din Dag ikke berøver Dine tjenere de strømmer som strømmer ned fra Din barmhjertighets skyer, eller hindrer dem fra å motta sin del av Ditt velbehagelige osean.

Alle jordens atomer bevitner, O Herre, Din makts storhet og Din Overhøyhet, og alle universets tegn bevitner Din majestets herlighet og Din makt. Ha barmhjertighet, da, O Du Som er alles opphøyede Herre, Som er de evige dagers Konge, og alle nasjoners Hersker, med disse Dine tjenere, som klinger seg til Dine Buds snor, som har bøyd sine nakker for Dine lovers åpenbaring, som er blitt sendt ned fra Din Viljes himmel.

Betrakt, O min Herre, hvor deres øyne er løftet mot Din kjærlige godhets demringssted, hvor deres hjerter er festet på Dine gavers hav, hvordan deres stemmer senkes for uttrykket i Din sødmefylte røst, som roper fra den mest opphøyede stilling, i Ditt, den Aller-Herligstes Navn. Hjelp Du Dine elskede, O min Herre, dem som har forsaket alt, for at de må oppnå de ting som Du besitter, dem som prøvelser og lidelser har omsluttet fordi de har forsaket verden og festet sin hengivenhet på Din Herlighets rike. Jeg bønnfaller Deg. O min Herre, om å beskytte dem fra deres onde lidenskapers og begjærs angrep, og å hjelpe dem til å oppnå de ting som skal bli dem til nytte i denne verden og i den neste.

Jeg bønnfaller Deg, O min Herre, ved Ditt skjulte, Ditt skattede Navn, som roper høyt fra skapningens kongerike, og kaller alle folkeslag til det Tre hinsides hvilket ingen kan komme, den mest opphøyede herlighets sete, å la det regne ned overOss, og over Dine tjenere, Din barmhjertighets regn, så at det må rense oss fra ihukommelsen av alt annet enn Deg, og dra oss nær til breddene av Din nådes hav. Bestem, O Herre, gjennom Din mest opphøyede Penn, det som vil udødeliggjøre våre sjeler i herlighetens Rike, vil forevige våre navn i Ditt Kongedømme, og sikre våre liv i Din Beskyttelses skattkammere og våre legemer i Din festnings uangripelige fasthet. Mektig er Du over alle ting, enten de er fra fortiden eller i fremtiden. Ingen Gud er der foruten Deg, den allmektige Beskytter, den Selv- Bestående.

Du ser, O Herre, våre bønnfallende hender løftet opp mot Din gunsts og Dine gavers himmel. Gi at de må bli fylt med skattene av Din gavmilde og rundhåndede nåde. Tilgi oss og våre fedre, og våre mødre, og oppfyll hva som helst vi har ønsket fra Din nådes og Din Guddommelige overflødighets hav. Motta, O våre hjerters Elskede, alt vårt arbeide på Din sti. Du er i sannhet, den Sterkeste, den Mest Opphøyede, den Uforlignelige, den Ene, den Tilgivende, den Nådige.

 

CXXXIX
La ditt øre være oppmerksomt, O Nabíl-i-A’zam, på den Gamle av Dagers Røst, Som roper til deg fra Sitt allerherligste Navns kongerike. Han er det Som nu forkynner fra rikene fra oven og innenfra alle skapte tings innerste vesen: “Jeg i sannhet er Gud, der er ingen annen Gud enn Meg. Jeg er Den Som fra evighet av har vært Kilden til all overhøyhet og makt, Han Som skal fortsette, gjennom evighet, å utøve Sin Kongeverdighets makt og gi Sin beskyttelse til alle skapte ting. Mitt bevis er Min makts storhet og Min Suverenitet som omringer hele skapningen”.

Velsignet er du, O Mitt navn, fordi du har trått inn iMin Ark, og haster frem, ved hjelp av Min opphøyede og aller høyeste makt, på storhetens hav, og telles blant Mine begunstigede, hvis navn Guds Finger har nedtegnet. Du har drukket av det beger som i sannhet er liv fra denne Ynglings hender, rundt Hvem den Aller-Herligstes Åpenbaring kretser, og hvis lysende Nærvær er de som Barmhjertighetens Dag-Lysninger forherliger ved dag og natt.

Hans herlighet være med deg, fordi du har foretatt reisen fra Gud til Gud, og har trådt innenfor grensene av den uvisnelige herlighets Forgård – det sted som det dødelige menneske aldri kan beskrive. Deri har hellighetens bris, fylt av din Herres kjærlighet, vekket din ånd i deg, og forståelsens vanne har skyllet deg ren fra fjernhetens og ugudelighetens smuss. Du har oppnådd adgang til Guds Ihukommelses Paradis ved erkjennelsen av Ham, Som er legemliggjørelsen av denne Ihukommelse blant menneskene.

Derfor, vær takknemlig mot Gud, Som har styrket deg til å fremme Hans Sak, og fordi Han har brakt kunnskapens og forståelsens blomster til å springe ut i ditt hjertes have. Slik har Hans nåde omsluttet deg og omsluttet hele skapningen. Vokt deg, at du ikke tillater noen ting å gjøre deg sørgmodig. Befri deg selv fra enhver tilknytning til menneskenes hentydninger, og kast bak din rygg de fåfengte og skarpe argumenter fra dem som er tilsløret og atskilt fra Gud. forkynn så det som den Høyeste Ånd vil inspirere deg til å ytre i din Herres Saks tjeneste, for at du må kunne vekke alle menneskers sjeler og bøye deres hjerter til denne velsignede og aller-herligste Forgård.

Vit, at Vi har annullert regelen om sverdet for å fremme Vår Sak, og innsatt i dets sted menneskenes ytringer. Dette har Vi ugjenkallelig besluttet, ved Vår nådes hjelp. Si: O folk! Så ikke disharmoniens sed blant menneskene, og avstå fra all trette med din neste, for Gud har overgitt verden og dens byer til jordens kongers beskyttelse, og skapt dem til symboler på Hans egenmakt, ved den overhøyhet som Han har valgt å utstyre dem med. Han har avslått å reservere for Seg Selv noen som helst del av denne verdens riker. Dette bevitner Han, Som Selv er den Evige Sannhet. De ting som Han har forbeholdt Seg, er menneskehjertenes byer, for at Han kan få rense dem fra ethvert jordisk stenk av urenhet, og hjelpe dem så de blir istand til å nå frem til det hellige Sted, som de vantros hender aldri kan vanhellige. Åpne, O folk, menneskehjertets by med dine ytringers nøkkel. Slik har vi, etter et forutbestemt mål, foreskrevet for deg din plikt.

Ved Guds Rettferdighet! Verden og dens forfengeligheter dens herlighet, og hvilke som helst gleder den kan by, er alle i Guds syn verdiløse, ja, enda mere foraktelige enn støv og aske. Måtte bare menneskenes hjerter forstå dette. Rens dere selv grundig, O Bahá’s folk, fra verdens urenhet og fra alt som tilhører den. Gud Selv er Mitt vitne. De jordiske ting passer seg dårlig for dere. Kast dem bort til dem som begjærer dem, og fest deres øyne på denne aller helligste og strålende Åpenbaring.

Det som sømmer seg for dere, er kjærlighet til Gud og kjærlighet til Ham Som er Manifestasjonen av Hans Vesen, og overholdelsen av hva som helst Han velger å foreskrive dere, om dere bare visste det.

Si: La sanndruhet og høflighet være deres smykker. La ikke noe berøve dere overbærenhetens og rettferdighetens kappe, så at hellighetens søte vellukt må viftes fra deres hjerter over alle skapte ting. Si: Vokt dere, O Bahás folk, så dere ikke vandrer på deres veier hvis ord ikke er i overensstemmelse med deres gjerninger. Bestreb dere for å bli istand til å kunngjøre Guds tegn for jordens folk, og å gjenspeile Hans bud. La deres handlinger bli en veileder for hele menneskeheten, for de fleste menneskers bekjennelser, enten de er høye eller lave, er forskjellige fra deres handlinger. Det er ved deres handlinger at dere utmerker dere fremfor andre. gjennom dem vil klarheten av deres lys bli utgytt over hele jorden. Lykkelig er den mann som merker seg Mitt råd, og overholder det som er foreskrevet av Ham Som er den All-Vitende, den All-Vise.

 

CXL
O Muhammed-‘Ali! Stor er den velsignelse som venter deg, fordi du har prydet ditt hjerte med din Herres kjærlighets smykke, den Aller- Herligste, den Høyt- Priste. Han som har nådd denne stilling på denne Dag, alt godt skal bli hans.

Ta deg ikke nær av de ydmykelser som Guds elskede er underlagt på denne Dag. Denne ydmykelse er all forgjengelig æres og verdslig opphøyelses stolthet og herlighet. Hvilken større ære kan tenkes enn denne ære gitt av den Gamle av Dagers Tunge, når Han kaller til ihukommelse Sine elskede venner i Hans Største Fengsel? Den Dag nærmer seg da de hindrende skyer vil bli atspredt fullstendig, når lyset fra ordene_ “All ære tilhører Gud og dem som elsker Ham”, vil ha vist seg så åpenbare som solen over den Allmektiges Viljes horisont.

Alle mennesker, enten de er høye eller lave, har søkt og søker fremdeles så stor en ære. Imidlertid har alle, så snart som Sannhetens Sol utgjøt sine stråler over verden, vært berøvet denne æres velsignelse, og er blitt lukket ute fra dens herlighet som ved et slør, unntagen de som har klynget seg til båndet av den Ene sanne Guds ufeilbarlige forsyn, og med fullstendig løsrivelse fra alt annet enn Ham, har vendt sine åsyn mot Hans hellige forgård.

Gi takk til Ham Som er alle verdeners Ønske for at Han har utvalgt deg til så stor en ære. Om kort tid vil verden og alt som er i den, være som en forglemt ting, og all ære skal tilhøre din Herres elskede venner, den Aller-Herligste, den Mest Gavmilde.

 

CXLI
En bok sendt ned i sannhet til mennesker med innsikt! Den byr folket å holde seg til rettferdighet og utvise rettskaffenhet, og forbyr dem å følge sine fordervede tilskyndelser og kjødelige begjær, om menneskenes barn muligens kunne vekkes opp fra sin søvn.

Si: Følg, O folk, det som er foreskrevet dere i Våre Tavler, og vandre ikke etter de innbilninger som ondskapens såmenn har oppfunnet, de som gjør det som er ondt, og tilskriver Gud dette, den Helligste, den Aller- Herligste, den Mest Opphøyede. Si: Vi har innvilget i å bli prøvet med sykdommer og plager, for at dere måtte kunne rense dere fra ethvert jordisk stenk av smuss. Hvorfor avslår dere da å overveie Vårt formål i deres hjerter? Ved Guds rettferdighet! Den som vil tenke over de prøvelser Vi har lidt, hans sjel vil sikkert smelte hen av sorg. Din Herre Selv bevitner sannheten av Mine ord. Vi har utholdt vekten av alle ulykker for at dere måtte bli befridd fra enhver jordisk fordervelse, og dog er dere likegyldige.

Si: Det påhviler enhver som holder fast ved sømmen av Vår Kledning, ikke å la seg besmitte av noe som Hærskarene i det høye avskyr. Slik er det fastsatt av din Herre, den Aller-Herligste, i denne Hans åpenbare Tavle. Si: Skyver dere Min kjærlighet til side og begår dere det som smerter Mitt hjerte? Hva er det som hindrer dere fra å forstå det som er åpenbart for dere av Ham Som er den All-Vitende, den All-Vise?

Vi ser i sannhet deres handlinger. Hvis vi merker fra disse den søte duft a renhet og hellighet, så vil Vi ganske visst velsigne dere. Da vil Paradisets beboeres tunger prise dere og forherlige deres navn blant dem som er kommet nær Gud.

Hold fast sømmen av Guds kledning, og grip godt fast i Hans Snor, en Snor som ingen kan avskjære. Vokt deg så at ikke deres rop, som motsier denne største Bekjentgjørelse, skal hindre deg fra å oppnå ditt formål. Forkynn det som er foreskrevet deg i denne Tavle, om så alle folk reiser seg mot deg og motsier deg. Din Herre er i sannhet den Alt- Betvingende, den Ufeilbarlige Beskytter. 

Min herlighet være med deg og med dem av Mine elskede som her slutter seg til deg. Disse er virkelig blant dem med hvem alt skal bli vel.

 

CXLII
Jeg sverger ved den Høyt-Elskedes skjønnhet! Dette er den Barmhjertighet, som har omringet hele skapningen, den Dag hvorpå Guds nåde har gjennomtrengt og gjennomsyret alle ting. Min barmhjertighets levende vanne, O ‘Ali, strømmer hurtig ned, og Mitt hjerte smelter i gløden av Min ømhet og kjærlighet. Ingensinne har Jeg vært i stand til å forsone Meg med de lidelser som er overgått Mine elskede, eller noen som helst vanskelighet som kunne overskygge deres hjerters glede.

Hver gang Mitt navn, den “Aller-Barmhjertigste” var underrettet om at en av Mine elskede hadde uttalt et ord som var imot Mitt ønske, så trakk det seg sønderknust og utrøstelig til sin bolig; og når som helst Mitt navn “Den Dølgende” merket at en av Mine etterfølgere hadde påført sin neste noen skjensel eller ydmykelse, vendte det likeledes tilbake, bedrøvet og sorgfullt til sin herlighets tilfluktssteder, og gråt og sørget der i stor beklagelse, og når Mitt navn “Den Evig Tilgivende” oppdaget at noen av Mine venner hadde begått en overtredelse, ropte det ut i sin store fortvilelse, og overveldet av smerte falt det i støvet, og ble båret bort av en flokk av de usynlige engler til sin bolig i rikene ovenover.

Ved Meg Selv, den Ene Sanne, O’Ali! Den ild som er opptent i Bahá’s hjerte, er heftigere enn den ild som gløder i ditt hjerte, og Hans klage overgår din klage. Hver gang en synd som var begått av noen blant dem, ble henåndet i Hans Nærværs Forgård, ble den Elndgamle Skjønnhet så fylt av skamat an ønsket Han kunne skjule Sitt ansikts herlighet fra alle menneskers øyne, for Han har til alle tider festet sitt blikk på deres troskap, og vært oppmerksom på deres uunnværlige fornødenheter.

Så snart som de ord du har skrevet, var opplest i Mitt Nærvær, brakte det Min troskaps hav til å bruse inne i Meg, og Min tilgivelses bris ble viftet over din sjel, og Min ømme kjærlighets tre overskygget deg, og Min barmhjertighets skyer regnet sine gaver ned over deg. Jeg sverger ved den Dag- Stjerne som lyser over evighetens horisont, Jeg sørger med deg i din sorg, og klager med deg over dine lidelser.  . .  Jeg bevitner de tjenester du har ytet Meg, og bekrefter de forskjellige plager du har måttet utholde for Min skyld. Alle jordens atomer erklærer Min kjærlighet til deg.

Det rop du har reist, O’Ali, er i høy grad antagelig i Mitt syn. Forkynn Min Sak både med din penn og tunge. Rop ut og kall folket til Ham, Som er alle verdeners Suverene Herre, med en slik iver og glød, at alle mennesker må oppflammes av deg.

Si: O min Herre, min Mest Elskede, Du som leder meg til handling, min sjels Ledestjerne, Røsten som roper fra mitt innerste vesen, Gjenstanden for Mitt hjertes tilbedelse! Lovpriset være Du, Som har gjort meg istand til å vende mitt ansikt til Deg, som har brakt min sjel til å gløde ved erindringen om Deg, for å ha hjulpet meg til å forkynne Ditt Navn og synge Din pris.

Min Gud, min Gud! hvis ingen blir funnet som har gått seg vill fra Din sti, hvordan kan da Din barmhjertighets fane bli utfoldet, eller Dine rike gavers banner bli heist? Og hvis misgjerninger ikke begås, hva er det da som kan utrope Deg Som den Som skjuler menneskenes synder, den Evig-Tilgivende, den All-Vitende, den All-Vise. Måtte min sjel bli et offer for deres overtredelser som forgår seg mot Deg, for over slike overtredelser blir Ditt Navns ømme barmhjertighets vellukt viftet. Måtte Mitt liv bli gitt for overtredelsene av slike som overtrer mot Deg, for gjennom dem er Din nådes åndedrett og Din kjærlige vennlighets duft blitt kjent og spredt blant menneskene. Måtte Mitt innerste vesen bli ofret for deres synder, som har syndet mot Deg, for det er på grunn av slike synder at Dine mangfoldige gavers Dag-Stjerne åpenbarer Seg over Din gavmildhets horisont, og Din aldri sviktende omsorgs skyer regner sine gaver ned over alle skapte tings virkelighet.

Jeg er han, O min Herre, som har erkjent for Deg mangfoldigheten av sine onde gjerninger, som har erkjent hva intet menneske har erkjent. Jeg ilder for å nå Din Tilgivelses hav, og har søkt ly inder skyggen av Din aller-nådigste gunst. Gi, jeg bønnfaller Deg, O Du, Som er den Evige Konge og alle menneskers opphøyede Beskytter, at jeg må bli istand til å stadfeste det, som skal bringe menneskenes hjerter og sjeler til å sveve i Din kjærlighets grenseløse storhet og samtale med Din Ånd. Styrk meg med Din overhøyhets makt, så at jeg må formå å vende alle skapte ting mot Din Åpenbarings Dag- Lysning og mot Din Åpenbarings Kilde. Hjelp meg, O min Herre, at jeg helt må underkaste meg Din Vilje, og reise meg for å tjene Deg, for jeg ønsker ikke dette jordiske liv til noe annet formål enn det å omslutte Din Åpenbarings Tabernakel og DinHerlighets Sete. Du ser meg, O min Gud, løsrevet fra alt annet unntagen Deg, ydmyk og underdanig under Din Vilje. Gjør med meg det som passer Deg og anstår seg D in høyhet og store herlighet.

O ‘Ali! Hans gaver, Som er alle verdeners Herre, har vært og vil fortsatt bli skjenket deg. Ifør deg Hans styrke og makt, og reis deg for å fremme Hans Sak og lovprise Hans hellige Navn. La ikke din uvitenhet i menneskelige lærdommer og din mangel på evne til å lese og skrive bedrøve ditt hjerte. Hans mangfoldige nådes dører er i den ene sanne Guds makt. Han har åpnet dem og vil fortsette å åpne dem for alle deres åsyn som tjener Ham. Jeg håper at den Guddommelige sødmes friske bris til alle tider vil fortsette å bli åndet ut fra ditt hjertes eng over hele verden, på en slik måte at dens virkning blir åpenbart i ethvert land. Han er Den Som har makt over alle ting. Han er i sannhet den Mektigste, den Aller-Herligste, den Allmektige.

 

CXLIII
Velsignet er du, O Min tjener, fordi du har erkjent Sannheten og har trukket deg tilbake fra ham som fornektet den All-Barmhjertige, og ble fordømt som ond i Moder-Tavlen. Vandre du trofast i Guds kjærlighet, og gå rett frem i Hans Tro, og bistå Ham gjennom dine ytringers kraft. Slik befaler deg den All- Barmhjertige, Som lider under fangenskap ved Sine forfølgeres hender.

Hvis ulykker kommer over deg for Min skyld, kall da frem i din erindring Mine lidelser og plager, og husk Min forvisning og fengsling. Slik ruller Vi opp for deg det som er dalt ned over Oss fra Ham, Som er den Aller-Herligste, den All-Vise.

Ved Meg Selv! Den dag nærmer seg da Vi har rullet sammen verden og alt som er i den, og utspredt en ny orden i dens sted. Han er i sannhet mektig over alle ting.

Hellige ditt hjerte så at du må kunne erindre Meg og lutre ditt øre for at du må kunne lytte til Mine ord. Vend så ditt ansikt mot det Sted, hvori din Herres, Barmhjertighetens Guds Trone er grunnfestet, og si: Lovpriset være Du, O min Herre, fordi Du har gjort meg i stand til å gjenkjenne Åpenbaringen av ditt eget selv, og hjulpet meg til å feste mitt hjerte ved ditt Nærværs forgård, gjenstanden for min sjels tilbedelse, jeg b bønnfaller Deg, ved Ditt Navn, som har brakt himlene til å revne og jorden til å kløves, å forordne for meg det, som Du har forordnet for dem som har vendt seg bort fra alt foruten Deg, og har festet sine hjerter fast ved Deg. Tillat at jeg må få sitte i Din nærhet på sannhetens sete, innenfor Herlighetens Tabernakel. Mektig er Du til å gjøre hva Du vil. Der er ingen annen Gud enn Deg, den Aller- Herligste, den All-Vise.

 

CXLIV
Den Høyeste Penn har forordnet og pålagt hver og en den plikt å undervise i denne Sak . . . Gud vil, uten tvil, inspirere enhver som vil løsrive seg fra alt uten Ham, og vil forårsake at visdommens og ytringens rene vann vil strømme og flyte rikelig fra hans hjerte. Sannelig, din Herre, den All-Barmhjertige, er mektig til å gjøre som Han vil, og forordner hva som enn behager Ham.

Ville du betrakte denne verden, og erkjenne hvor flyktige de ting er som tilhører den, så ville du velge ikke å betre noen sti unntatt veien i din Herres Saks tjeneste. Ingen vil ha makt til å hindre deg fra å berømme Hans pris, om så alle mennesker skulle reise seg mot deg.

Gå du rett frem, og vær standhaftig i Hans tjeneste. Si: O folk! Den Dag, Som er lovet dere i alle de hellige Skrifter, er nu kommet. Frykt Gud, og hold dere ikke borte fra anerkjennelsen av Ham, Som er årsaken til deres skapelse. Il Ham i møte. Bedre er dette for dere enn verden og alt som er i den. Måtte dere bare forstå dette!

 

CXLV
Om dere møter den elendige eller nedtråtte, vend dere ikke foraktelig bort fra dem, for Herlighetens Konge vokter alltid over dem og omgir dem med en slik ømhet som ingen kan oppfatte, unntatt de som har latt sine ønsker og begjær smelte sammen med Herrens Vilje, den Nådige. Den All-Vise. O dere rike på jorden! Flykt ikke fra den fattiges ansikt, som ligger i støvet, nei vis ham heller vennskap, og tillat ham å berette for deg historien om sine ulykker, som Guds uransakelige forordning har forårsaket at han skulle lide. Ved Guds rettferdighet! Mens dere omgåes ham, vil forsamlingen i det høye iaktta dere be for dere, vil opphøye deres navn og forherlige deres handlinger. Velsignet er de lærde som ikke er stolte av sine ferdigheter, og vel er det med de rettferdige som ikke forakter den syndefulle, men heller skjuler hans feiltrinn, så at deres egne mangler ikke må avsløres for menneskenes syn.

 

CXLVI
Det er Vårt ønske og begjær at hver og en av dere måtte bli en godhetens kilde blant menneskene, og et eksempel på rettskaffenhet for menneskeheten. Vokt dere, så dere ikke foretrekker dere selv for deres neste. Fest deres øyne på Ham Som er Guds Tempel blant menneskene. Han i sannhet har ofret Sitt liv som løsepenger for verdens gjenløsning. Han i sannhet er den Mest Gavmilde, den Nådige, den Høyeste. Hvis noen uenigheter oppstår mellom dere, betrakt da Meg som stående foran deres ansikter, og overse hverandres feil for Mitt Navns skyld, som et tegn på deres kjærlighet til Min klare og strålende Sak. Vi elsker å se dere til enhver tid omgås hverandre i vennskapelighet og harmoni, innenfor Mitt velbehagelige Paradis, og å innånde fra deres handlinger vennskapets og enighetens parfyme, den kjærlige vennlighets og kameratskaps dufter. Hertil råder dere den All- Vitende, den Trofaste. Vi vil alltid være med dere. Hvis Vi fra dere innånder kameratskapets parfyme, vil Vårt hjerte i sannhet fryde seg, for intet annet kan tilfredsstille Oss. Dette bevitner ethvert menneske med sann forståelse.

 

CXLVII
Det Aller Største Navn er Mitt Vitne! Hvor beklagelig hvis noe menneske i denne Dag lar sitt hjerte hvile i denne verdens forgjengelige ting! Reis dere og klyng dere fast til Guds Sak. Vær kjærlige mot hverandre. Brenn opp, alene for den Høyt-Elskedes skyld, selvets slør med den udødelige Ilds flamme, og med frydefulle ansikter, strålende av lys, foren dere med deres naboer. Dere har sikkert betraktet, fra ethvert synspunkt, Hans opptreden Som er Sannhetens Ord blant dere. Dere kjenner godt til hvor hårdt det er for denne Yngling å tillate om så bare for en natt, at en av Guds elskedes hjerter bedrøves på grunn av Ham.

Guds Ord har satt verdens hjerte i brann. Hvor beklagelig om dere unnlater å bli oppflammet av dets varme! Om Gud vil, så vil dere betrakte denne velsignede natt som enighetens natt. Dere vil knytte deres sjeler sammen, dere vil beslutte å pryde dere med en edel og rosvedig karakters smykker. La deres viktigste beskjeftigelse være å redde de falne fra en uavvendelig tilintetgjørelsens sump, og hjelpe dem til å slutte seg til Guds urgamle Tro. Deres opptreden overfor deres neste skulle være slik at den klart viste den ene sanne Guds tegn, for dere er blant de første som er gjenfødt av Hans Ånd, de første til å tilbe og bøye kne for Ham, de første til å omringe Hans herlighets trone. Jeg sverger ved Ham Som har brakt Meg til å åpenbare det som behager Ham! Der er bedre kjent av Kongedømmets innvånere enn dere er kjent av deres eget selv. Mener dere at disse ord er tomme og forgjeves? Jeg ville ønske at dere hadde evne til å oppfatte de ting som deres Herre, den All- Barmhjertige, ser – ting som beviser deres rangs fortrinnlighet, som bærer vitne om storheten av deres verd, som forkynner deres stillings opphøyethet. Gud gi at deres ønsker og latente lidenskaper ikke må hindre dere fra det som er forordnet for dere.

 

CXLVIII
O Salmán! Alt hva de vise og mystikerne har sagt eller skrevet, har aldri overgått, og kan heller aldri håpe å overskride de grenser som menneskets begrensede ånd strengt er blitt underkastet. Til hvilke åndens høyder de ypperligste blant menneskene enn måtte sveve, hvor store dybder de frigjorte og forstående hjerter enn kan gjennom trenge, slike sin og hjerter kan aldri overskride det som er frembringelse av deres egen fatteevne og produkter av deres egne tanker. Den dypeste tenkers meditasjoner, de helligste helgeners tilbedelser, de høyeste lovprisninger fra menneskelig penn eller tunge, er bare gjenspeilinger av det som er blitt skapt i dem selv gjennom Herrens, deres Guds Åpenbaring. Den som i sitt hjerte grunner over denne sannhet, vil villig innrømme at der er visse grenser som mennesket ikke på noen mulig måte kan overskride. Ethvert forsøk herpå, fra den begynnelse som ingen begynnelse har, på å fremkalle en visjon for å lære å kjenne gud, er begrenset av Hans egen skapnings tilstand – en skapning som Han ved Sin Viljes virksomhet med intet annet formål enn Hans eget Selv, har kalt inn i tilværelsen. Uendelig opphøyet er Han over den menneskelige ånds bestrebelser for å forstå Hans Vesen, eller for den menneskelige tunge å beskrive Hans Mysterium. Intet bånd av direkte forbindelse kan noensinne binde Ham tilde ting Han har skapt, heller ikke kan de dunkleste eller de fjerneste hentydninger fra Hans skapninger yte Hans Vesen rettferdighet. Ved Sin verdens- gjennomtrengende Vilje har Han skapt alle ting. Han er og har alltid vært skjult i Sitt Opphøyede og udelelige Vesens urgamle evighet, og vil for all tid forbli skjult i Sin utilnærmelige majestet og herlighet. Alt det som er i himlene og alt som er på jorden, er på Hans bud kommet til å eksistere, og ved Hans Vilje er alle ting fremtrått av den ytterste intethet inn i tilværelsens riker. Hvordan kan da den skapning som Guds Ord har formet, begripe Hans natur, Som er den Gamle av Dager?

 

CXLIX
Skulle noe menneske i denne Dag reise seg og med absolutt løsrivelse fra alt som er i himlene og alt som er på jorden, feste sin hengivenhet ved Ham Som er Guds hellige Åpenbarings Daglysning, så ville han sannelig bli gitt makt til å underlegge seg alle skapte ting; ved ett av Herrens, hans Guds, den All-Vitendes, den All-Vises Navns styrke. Vit du med visshet at Sannhetens Dag- Stjerne, i denne Dag, har utgytt en slik stråleglans over verden, som forgagne tider aldri noensinne har sett maken til. La Hans herlighets lys, O folk, lyse over dere, og vær ikke blant de forsømmelige.

 

CL
Når seieren kommer, skal ethvert menneske bekjenne seg som troende, og skal ile til Guds Tros tilfluktssted. Lykkelige er de som i de verdens- omringende prøvelsers dager har stått fast i denne Sak og har avslått å bøye av fra dens sannhet.

 

CLI
Befri dere, O Guds nattergaler, fra elendighetens og ulykkens torner og tistler, og ving deres flukt mot den uvisnelige herlighets rosenhage. O Mine venner, som dveler i støvet! Il frem mot deres himmelske bolig. Forkynn for dere selv den gledelige tidende: “Han Som er den Mest-Elskede er kommet! Han har kronet Seg med Guds Åpenbarings herlighet, og har for menneskenes åsyn åpnet dørene til Sitt urgamle Paradis.” La alle øyne fryde seg og la ethvert øre gledes, for nu er tiden kommet til å skue hans skjønnhet, nu er tiden inne til å lytte til Hans stemme. Forkynn for enhver lengselsfull elsker: Se, din Høyt-Elskede er kommet blant menneskene!” Og til kjærlighetens Eneherskers budbringere forkynn denne tidende: “Se, den Ene Tilbedte har vistSeg iført Sin herlighets fylde!” O dere elskere av Hans skjønnhet! Vend smerte ved deres adskillelse fra Ham om til en evig gjenforenings lykksalighet, og la Hans Nærværs sødme oppløsebitterheten ved deres fjernhet fra Hans forgård.

Se hvordan Guds mangfoldige gaver, som drysses ned fra den Guddommelige herlighets skyer i denne Dag omslutter verden. I tidligere tider lette og søkte enhver elsker etter sin Elskede, nu er det den Elskede Selv Som kaller Sine elskere,  og innbyr dem til å komme til Hans Nærvær. Vokt dere, så dere ikke forspiller en så dyrebar gunstbevisning, vær forsiktige, så dere ikke forringer et så bemerkelsesverdig tegn på Hans nåde. Avslå ikke de uforgjengelige velgjerninger, og vær ikke tilfreds med det som forgår. Løft bort det slør som formørker deres syn, og spre det mørke som det omgis av, for at dere må kunne sku den Elskedes ansikt i dets nakne skjønnhet, må se det som intet øye har sett, og høre det som intet øre har hørt.

Hør Meg, dere dødelige fugler! I den uforanderlige herlighets rosenhage er en Blomst begynt å blomstre; sammenlignet med den er enhver annen blomst som en tornebusk, og for Dens herlighets glans må selve skjønnhetens vesen blekne og visne. Reis dere derfor, og med deres hjerters hele begeistring, med deres sjels hele iver, med deres viljes hele glød og med deres hele vesens konsentrerte anstrengelse bestreb dere for å nå Hans Nærværs Paradis, bestreb dere for å innånde denne uforgjengelige Blomsts duft for å innånde Hans Hellighets vellukt og motta en del av den himmelske herlighets parfyme. Den som følger dette råd, vil bryte sine lenker, vil oppleve kjærlighetens henrykkelse, vil oppnå sitt hjertes ønske, og vil overgi sin sjel i sin Elskedes hender. Idet han bryter ut av sitt bur, vil han, akkurat som åndens fugl, vinge sin flukt mot sitt hellige og evige rede.

Natt har fulgt dag, og dag har fulgt natt, og deres livs timer og øyeblikk er kommet og gått, og dog har ingen for et øyeblikk vært villig til å løsrive seg fra det som forgår. Bestreb dere forat de korte øyeblikk som fremdeles er deres, ikke må forødes og gå tapt. Hurtig som lynet skal deres dager forsvinne, og deres legemer legges til hvile under støvets tronhimmel. Hva kan dere da oppnå? Hvordan kan dere da sone for deres forfeilede tilværelse?

Det evige Lys skinner i sin nakne herlighet. Betrakt hvordan det har fortært ethvert dødelig slør. O dere møll- lignende elskere av Hans Lys! Gå mot enhver fare og innvi deres sjeler til dets fortærende flamme. O dere som tørster etter Ham! Befri dere fra enhver jordisk tilknytning, og il for å omfavne deres Elskede. Med en intensitet som ikke kan lignes med noe annet, il for å nå Ham. Den Blomst som inntil nu har vært skjult for menneskene, er avslørt for deres øyne. I Sin herlighets åpne og strålende glans står Han foran dere. Hans stemme kaller alle de hellige og innviede til Seg for å gjenforenes med Ham. Lykkelig den som vender seg til Ham, og godt er det med ham som har nådd frem og betraktet lyset av så underfullt et åsyn.

 

CLII
Ditt øye er Min betrodde gave. La ikke forfengelige ønskers støv skjule dets glans. Ditt øre er tegnet på Min gavmildhet, la ikke uverdige motivers virvar vende deg bort fra Mitt Ord, som omfatter den hele skapning. Ditt hjerte er Mitt skattkammer, la ikke selvets forræderiske hånd berøve deg de perler, som Jeg har gjemt deri. Din hånd er symbolet på Min kjærlige vennlighet. Forhindre den ikke fra å holde fast på Min bevoktede og skjulte Tavle . . . Uoppfordret har Jeg latt Min nåde regne ned over deg. Ubedt har Jeg oppfylt Ditt ønske. Tiltross for din uverdighet har Jeg utvalgt deg for Mine rikeste, Mine uskattelige gaver . . . O Mine tjenere! Vær så ydmyke og føyelige som jorden, så at der frem fra deres vesens jordbunn må blomstre Min kunnskaps duftende, hellige og mangefarvede hyasinter. Bli flammende som ilden, så at dere kan forbrenne likegyldighetens slør og ved Guds kjærlighets livgivende energier oppgløde det kalde og likegyldige hjerte. Vær lette og uhemmede som vinden, for at dere må oppnå adgang til Min Forgårds område, Min uinntagelige Helligdom.

 

CLIII
O forviste og trofaste venn! Slukk uaktsomhetens tørst med Min nådes helligede vann, og jag fjernhetens mørke med Min guddommelige Nærværelses Morgenlys. La ikke den bolig, hvor Min udødelige kjærlighet til deg dveler, bli skadet ved begjærlige ønskers tyranni, og la ikke selvets og lidenskapenes støv tilskye denne himmelske ynglings skjønnhet. Ifør deg rettferdighetens vesen, og tillat ikke ditt hjerte å frykte noen annen enn Gud. Stans ikke din sjels lysende kilde med fåfengte og uverdige følelsers torner og tistler, og stopp ikke strømmen av det levende vann som strømmer fra ditt hjertes kilde. Sett alt ditt håp til Gud, og hold vedvarende fast ved Hans ufeilbarlige barmhjertighet. Hvem andre enn Han kan be rike den berøvede og befri den falne fra Hans fornedrelse?

O Mine tjenere! Kunne dere bare oppdage Min uforgjengelige rikdoms uendelige oseaner, så ville dere sikkert anse verden, ja, den hele skapning, som intet. La den gjennomtrengende flamme brenne med en slik glød i deres hjerter, at den må gjøre dere i stand til å nå deres ypperste og høyeste mål, den stilling i hvilken dere kan dra nær til og bli forenet med deres Mest-Elskede... .

O Mine tjenere! La ikke deres fåfengte forhåpninger og forfengelige innbilninger undergrave grunnen for deres tro på den Aller-Herligste Gud, for slike innbilninger har vært helt verdiløse og har forfeilet å lede menneskenes skritt til den rette Sti. Tror dere, O Mine tjenere, at Min alt-omsluttende hånd, Mitt alt-overskyggende og overopphøyede Herredømme er lenket, at Min urgamle og uopphørlige og alt-gjennomtrengende nådes strøm er stanset, og at Min fine og uforlignelige gavmildhets skyer har opphørt å la sine gaver regne ned over menneskene? Kan dere forestille dere, at de vidunderlige verker som proklamerer Min guddommelige og uimotståelige Makt, er trukket tilbake, eller at Min Viljes styrke og hensikt er avholdt fra å lede menneskenes skjebner? Hvis det ikke er så, hvorfor har dere da bestrebet dere for å hindre Mitt hellige og nådige Åsyns udødelige Skjønnhet fra å avdekkes for menneskenes syn? Hvorfor har dere da kjempet for å hindre Manifestasjonen av den Allmektige og Aller- Herligstes Vesen fra å utgyte Sin Åpenarings strålende glans over jorden? Hvis dere var rettferdige i deres dom, så ville dere beredvillig erkjenne, hvordan alle skapte tings virkelighet er beruset av lykksalighet over denne nye og vidunderlige Åpenbaring, hvordan alle jordens atomer er opplyst av dens herlighets lys. Forfengelig og ynkverdig er det dere har innbilt dere, og fremdeles innbiller dere!

Se tilbake, O Mine tjenere, og bøy deres hjerter for Ham Som er deres skapnings Opprinnelse. Frigjør dere fra deres onde og korrupte lidenskaper, og il for å favne den udødelige Ilds lys, som lyser fra denne mystiske og overopphøyede Åpenbarings Sinai. Forfalsk ikke det hellige, det alt-omspennende Første Ord fra Gud, og forsøk ikke å besudle dets hellighet eller nedsette dets opphøyede karakter. O dere ubesindige! Ennskjønt Min barmhjertighets undere har omringet alle skapte ting, både synlige og usynlige, og ennskjønt Min nådes og Min gunsts åpenbaringer har gjennomtrengt hvert atom i universet, så vil dog den svøpe hvormed Jeg kan straffe den onde, være hård, og styrken av Min vrede forferdelig. Med ører som er renset fra forfengelighet og verdslige ønsker; lytt til de råd som Jeg i Min kjærlighet og vennlighet har åpenbart for dere, og med deres indre og ytre øye grunn dypt over Min underfulle Åpenbarings beviser... .

O Mine tjenere! Berøv dere ikke dette uutslukkelige og blendende Lys, som skinner inne iden guddommelige herlighets Lampe. La Guds kjærlighets flamme brenne klart i deres strålende hjerter. Nær den med den Guddommelige Ledelses olje, og beskytt den innenfor deres standhaftighets vern. Vokt den innenfor tillitens og løsrivelsens kuppel fra alt foruten Gud, så at de ugudeliges onde hvisken ikke må utslukke dens lys. O Mine tjenere! Min hellige, Min Guddommelig forordnede Åpenbaring kan lignes med et osean, i hvis dybder der er skjult talløse perler av høy verdi, og av en alt overstrålende glans. Det er enhver søkendes plikt å bestrebe seg for å nå dette oseans bredder, for at han i henhold til hans søkens intensitet og de anstrengelser han har gjort, må ta del i den belønning, som er forut besluttet i Guds ugjenkallelige og skjulte Tavler. Hvis ingen er villig til å styre sine skritt mot disse bredder, hvis alle skulle feile i å reise seg for å finne Ham, kan deres unnlatelse sies å ha berøvet oseanet dets styrke eller i noen grad å ha forminsket dets skatter? Hvor forfengelige, hvor foraktelige er ikke deres innbilninger som dere har uttenkt i deres hjerter, og fremdeles utpønsker! O Mine tjenere! Den ene sanne Gud er Mitt Vitne! Dette aller største bunnløse og brusende Osean er nær, forbausende nær dere. Se – det er nærmere enn deres egen livsåre. Med lynets hastighet kan dere, om dere ønsker det, nå og ta del i denne uforgjengelige gunstbevisning, denne gud-givne nåde, denne ukrenkelige gave, denne aller mektigste og usigelig herlige rikdoms nådegaver.

O Mine tjenere! Kunne dere bare fatte med hvilke undere Jeg i Min rike gavmildhet har villet betro deres sjeler, så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv,  en kunnskap som er den samme som forståelsen av Mitt eget Vesen. Dere ville finne at dere var uavhengige av alle ting foruten Meg, og med deres indre og ytre øye ville dere oppdage, like klart som åpenbaringen av Mitt strålende Navn, Min ømme kjærlighets og gavmildhets sjøer bruse inne i dere. La ikke deres fåfengte fantasier og onde lidenskaper, deres uoppriktighet og hjertenes blindhet, skjule glansen og besudle en så opphøyet stillings hellighet. Dere er som fuglen som flyr med sine mektige vingers fulle styrke, og i fullkommen glede og tillit svever gjennom himmelrommets uendelighet, inntil den, for å tilfredsstille sin hunger, styrer sin flukt lengselsfullt ned mot vannet og jordens leire, og når den så er fanget i sitt begjærs nett, finner den seg ute av stand til å gjenoppta sin flukt til de riker hvorfra den er kommet. Uten evne til å avryste sin byrde som holder de besudlede vinger nede, vil denne fugl, som inntil nå var en himmelens innvåner bli tvunget til å søke ly i støvet. Derfor, O Mine tjenere, tilsøl ikke deres vinger med ubesindighetens og de forfengelige lengslers leire, eller misunnelsens og hatets støv, for at dere ikke skal hindres i å kretse i Min guddommelige kunnskaps himler.

O Mine tjenere! Ved Guds makt og Hans styrke, og fra Hans kunnskaps og visdoms skattkammer har Jeg fremlagt og vist dere de perler, som lå skjult i Hans evige oseans dybder. Jeg har fremkalt Himmelens Jomfruer fra deres skjulested bak sløret, og har ikledd dem disse Mine ord,  ord av overordentlige makt og visdom. Jeg har enn videre med den Guddommelige makts hånd, løst seglet på Min Åpenbarings utvalgte Vin, og har viftet dens hellige og skjulte moskusfylte vellukt over alle skapte ting. Hvem andre enn dere selv kan dere bebreide, om dere velger å forbli uten denne utstrømning av Guds overopphøyede og alt-omsluttende nåde, og en så ren åpenbaring av Hans strålende barmhjertighet?

O Mine tjenere! Der lyser intet annet i Mitt hjerte enn den Guddommelige Ledelses aldri bleknende Morgenlys, og fra Min munn utgår intet annet enn sannhetens kjerne, som Herren, deres Gud, har åpenbart. Følg ikke deres jordiske ønsker, og krenk ikke Guds Pakt, bryt heller ikke deres løfte til Ham. Med fast besluttsomhet, med deres hjerters hele hengivenhet og deres ords hele styrke vend dere til Ham, og gå ikke på den tåpeliges veier. Verden er bare et skuespill, forfengelig og tomt, det rene intet, som forestiller å være virkelighet. Fest ikke deres hengivenhet ved den. Bryt ikke det bånd som forener dere med deres Skaper, og bli ikke blant dem som har forvillet seg og streifet bort fra Hans veier. Sannelig, sier Jeg, verden ligner en fordampning i ørkenen som den tørstige drømmer må være vann, og strever av all sin makt inntil han kommer til den og oppdager at det er den rene illusjon. Det kan enn videre lignes med den elskedes livløse skikkelse, som elskeren har søkt og endelig funnet etter lang tid, og når han så finner henne, så er hun til hans store skuffelse slik at hun “hverken kan nære eller tilfredsstille hans hunger”.

O Mine tjenere! Sørg ikke om der i disse dager og på det jordiske plan av Gud blir forordnet og åpenbart ting som er imot deres ønsker, for dager av velsignet glede og himmelsk fryd vil visselig bli dere til del. Verdener, hellige og åndelig strålende, vil bli avdekket for deres øyne. Dere er av Ham bestemt til, i denne verden og den neste, å delta i disse velsignelser, dele deres gleder og motta en del av deres opprettholdende nåde. Til hver og en av dem vil dere uten tvil nå frem:

 

CLIV
Advar, O Salmán, den ene sanne Guds elskede om ikke å betrakte med et alt for kritisk øye menneskenes uttalelser og skrifter. La dem heller lytte til slike uttalelser og skrifter med et åpent sinn og kjærlig sympati. De menn imidlertid, som i denne Dag, er blitt ledet til å angripe i sine flammende skrifter Guds Saks Trossetninger, må behandles anderledes. Det påhviler alle mennesker, enhver etter sin evne, å motsi deres argumenter som motsier Guds Tro. Således er det påbudt av Ham Som er den Aller-Sterkeste, den Allmektige. Den som ønsker å fremme den ene sanne Guds Sak, la ham fremme den ved sin penn eller tunge, heller enn å gripe til sverd og voldsomhet. Vi har ved en tidligere anledning åpenbart denne innskjerpelse, og Vi bekrefter den nu, om dere er av dem som forstår. Ved Hans rettferdighet, Som i denne Dag roper i alle skapte tings innerste hjerte: “Gud , der er ingen annen Gud enn Meg!” Hvis en mann stod opp for i sine skrifter å forsvare Guds Sak mot dens angripere, skal denne mann, selv hvor ubetydelig hans ytelse er, bli så æret i den neste verden, at Forsamlingen der oppe vil misunne ham hans herlighet. Ingen penn kan beskrive hans opphøyede stilling, heller ikke kan noen tunge beskrive dens glans. For enhver som står fast og standhaftig i denne hellige, denne herlige og opphøyede Åpenbaring, skal gis en slik makt at han er istand til å motstå alt som er i himmelen og på jorden. Til dette er Gud Selv vitne.

O dere Guds elskede! Hvil dere ikke på deres løybenker, nei, reis dere såsnart som dere gjenkjenner deres Herre, Skaperen, og hører om de ting som er hendt Ham, og ilfor å bistå Ham. Løs deres tunger og forkynn utrettelig Hans Sak. Dette vil bli bedre for dere enn alle fortidens og fremtidens skatter, om dere er av dem som oppfatter denne sannhet.

 

CLV
Den første plikt som Gud foreskriver Sine tjenere, er anerkjennelsen av Ham Som er Hans Åpenbarings Daglysning og Hans lovers Kilde, Som representerer Guddommen både i Hans Saks Kongedømme og i skapningens verden. Den som oppfyller denne plikt, har nådd alt godt, og den som er berøvet dette, er gått vill, om han så er opphavsmann til enhver rettferdig handling. Det påhviler enhver som når opp til denne mest opphøyede stilling, denne overopphøyede herlighets tinder, å overholde enhver forordning fra Ham Som er verdens Lengsel. Disse tvillingplikter er uatskillelige. Ingen av dem er akseptabel uten den annen. Slik er det påbudt av Ham Som er den Guddommelige inspirasjons Kilde.

De som Gud har utstyrt med innsikt, vil villig erkjenne, at de forskrifter som er gitt av Gud, inneholder de høyeste midler til opprettholdelsen av orden i verden og trygghet for dens folk. Den som vender seg bort fra disse, må telles blant de foraktelige og tåpelige. Vi har sannelig befalt dere å avslå å følge det som deres onde lidenskaper og korrupte ønsker dikterer dere, og ikke overskride de grenser som den Høyeste Penn har avmerket, for disse er livets åndedrett for alle skapte ting. Den Guddommelige visdoms og de Guddommelige ytringers hav har reist seg under den All-Barmhjertiges åndepust. Skynd dere og drikk av hjertens lyst, O mennesker med forståelse! De som har overtrått Guds Pakt ved å bryte Hans Bud, og har snudd seg bort, har feilet alvorlig i Guds, den Alt-Besittendes, den Høyestes øyne.

O dere verdens folk! Vit med visshet at Mine Bud er Min omsorgsfulle kjærlighets Lampe blant Mine tjenere, og Min barmhjertighets nøkler for Mine skapninger. Således er det blitt sendt ned fra din Herres Viljes himmel, Åpenbaringes Herre. Kunne noe menneske smake sødmen av de ord, som den All-Barmhjertiges munn har villet ytre, så ville han, om så alle jordens skatter var i hans besittelse, forsake dem alle for å forfekte sannheten av ett av Hans Bud, som skinner over Hans rike omsorgs og kjærlige vennlighets Dag-Lysning.

Si: Fra Mine lover kan Min klednings søtt duftende parfyme merkes, og ved disses hjelp vil seierens banner bli plantet på de høyeste tinder. Min makts Tunge har fra Min allmektige herlighets himmel henvendt disse ord til Min skapning: “Hold Mine Bud av kjærlighet til min skjønnhet.” Lykkelig er den elsker som har innåndet sinHøyt-Elskedes Guddommelige duft fra disse ord, fylt av en parfyme av nåde som ingen tunge formår å beskrive. Ved Mitt liv! Den som har drukket redelighetens utsøkte vin fra Min rike gunsts hender, vil kretse rundt Mine Bud, som skinner over Min skapnings Dag-Lysning.

Tro ikke at Vi bare har åpenbart for dere en lovsamling, nei, tvertimot, Vi har brutt den utsøkte Vins segl med styrkens og maktens fingrer. Om dette vitner det som Åpenbaringes Penn har synliggjort. Mediter over dette, O mennesker med innsikt... .

Når som helst Mine Lover viser seg som solen på Mine ytringers himmel, må de bli trofast overholdt av alle, om så mine bestemmelser skulle være av den natur at enhver religions himmel ble sønderrevet. Han gjør det som behager Ham. Han velger, og ingen må dra Hans valg i tvil. Hva som helst Han, den Høyt-Elskede, forordner, er virkelig verd å elske. Dette bevitner Han Som er all skapningens Herre. Den som har innåndet den All-Barmhjertiges søkte vellukt, og gjenkjent denne ytrings Kilde, vil med sine egne øyne by fiendens piler velkommen, for at han må kunne grunnfeste Guds lovers sannhet blant menneskene. Vel er det med ham som har vendt seg hertil og oppfattet betydningen av Hans avgjørende påbud.

 

CLVI
Han Som er den Evige Sannhet har, fra Herlighetens Dag-Lysning, vendt Sitt øye mot Bahás folk og henvendt disse ord til dem: “Konsentrer dere om å fremme velferd og ro blant menneskenes barn. Bruk deres ånd og vilje til utdannelse av jordens folk og slekter, for at de tvistigheter som skiller dem, ved det Største Navns Makt må viskes bort fra jordens ansikt, og alle mennesker bli opprettholdere av én orden og innvånere av én verden, og dere er skapt ved én Viljes drivkraft. Velsignet er den som omgås alle mennesker i en ånd av den største kjærlighet og vennlighet.”

 

CLVII
De som har forlatt sitt land med det formål å undervise i Vår Sak – disse ska den trofaste Ånd styrke gjennom Sin makt. En skare av Våre utvalgte engler ska følge dem, som påbudt av Ham, Som er den Allmektige, den All-Vise. Hvor stor den velsignelse er som venter ham som har oppnådd æren av å tjene den Allmektige! Ved Mitt liv! Ingen handling, hvor stor den enn måtte være, kan sammenlignes med den, unntatt slike gjerninger som er blitt forordnet av Gud, den Aller-Mektigste. En slik tjeneste er i sannhet fyrsten blant alle betydelige gjerninger og hver god gjernings pryd. Slik er det forordnet av Ham Som er den Suverene Åpenbarer, den Gamle av Dager.

Den som reiser seg for å undervise i Vår Sak, må nødvendigvis løsrive seg fra alle jordiske ting, og til alle tider anse Guds Tros triumf so sitt opphøyede mål. Dette har sannelig vært bestemt i den Bevoktede Tavle. Og når han bestemmer seg til å forlate sitt hjem for sin Herres Sak, la ham sette al sin lit til Gud som den beste forsorg for sin reise og iføre seg selv dydens kledning. Slik har det vært forordnet av Gud, den Almektige, den Høyt-Priste. Hvis han er oppflammet av sin kjærlighets ild, hvis han har forlatt alle skapte ting, da vil de ord han ytrer, sette dem i brann, som hører ham, i sannhet din Herre er den Alt-Seende, den All-Vitende. Lykkelig er det menneske som har hørt Vår røst, og besvart Vårt rop. Han skal virkelig bli av dem som skal bringes nær inn til Oss.

 

CLVIII
Gud har foreskrevet enhver den plikt å undervise i Hans Sak. Han som reiser seg for å utføre denne plikt, må nødvendigvis før han forkynner sitt budskap pryde seg med en rettskaffen og rosverdig karakters smykker, så hans ord må virke tiltrekkende på deres hjerter, som er mottagelige for hans budskap. Uten det kan han aldri ha håp om å få innflytelse over sine tilhørere.

 

CLIX
Betrakt den menneskelige ånds sneverhet. De bønnfaller om det som skader dem, og forkaster det som gavner dem. De er sannelig blant de villfarende. Vi finner at forskjellige mennesker forlanger frihet og i hovmod praler av det. Disse mennesker er sunket ned i uvitenhetens dyp.

Frihet må tilslutt ende i opprørskhet, hvis flammer ingen kan slukke. Imot dette advarer Han dere, Som er Den Som holder regnskap, den All-Vitende. Forstå at legemliggjørelsen av frihet og dens symbol er dyret. Det som anstår seg mennesket, er lydighet under slike bånd som kan beskytte det mot dets egen uvitenhet og beskytte det mot ondskapsfulle anslag. Frihet forårsaker at mennesket overskrider velanstendighetens grenser og krenker dets stillings verdighet. Den nedverdiger ham og kan føre ham til et nivå av ytterste fordervelse og ondskap.

Betrakt menneskene som en flokk får som behøver en hyrde til sin beskyttelse. Dette er sannelig sannheten, den absolutte sannhet. Vi innrømmer frihet under visse omstendigheter, og avsår å innvilge den i andre tilfelle. Vi sannelig er den All-Vitende. Si: Sann frihet består i menneskets lydighet mot Mine Bud, lite som dere kjenner til dette. Ville menneskene overholde det som er sendt ne til dem fra Åpenbaringens Himmel, så ville de i sannhet nå frem til fullkommen frihet. Lykkelig er det menneske som har oppfattet Guds Formål med det som Han har Åpenbart fra Sin Viljes Himmel, som gjennomtrenger alle skapte ting. Si: Den frihet som gavner dere, finnes ingen andre steder enn i fullkommen lydighet mot Gud, den Evige Sannhet. Den som har smakt denne sødme, vil avslå å bytte dem mot ale jordens og himmelens riker.

 

CLX
Han er i sannhet en sann troende på Guds Enhet, som i denne Dag vi betrakte Ham som En uendelig opphøyet over alle sammenligninger og likheter hvormed menneskene har lignet Ham. Han har feilet stort som har tatt disse sammenligninger og likheter for å være Gud Selv. Betrakt slektskapet mellom kunstneren og hans verk, mellom maleren og hans bilde. Kan det noensinne fastholdes at det arbeide deres hender har frembrakt, er det samme som dem sev? Ved Ham Som er Herre over Tronen overfor og jorden nedenfor! De kan ikke bli betraktet i noe annet lys enn som beviser som forkynner deres skapers ypperlighet og fullkommenhet.

O Shaykh, O du som har overgitt din vilje til Gud! ved selvovergivelse og vedvarende forening med Gud menes at mennesket skule smelte sin vilje fullstendig sammen med Guds Vilje, og betrakte sine ønsker som intet sammenlignet med Guds Formål. Hva som helst Skaperen befaler sine skapninger å overholde, dette må de ivrig og i den største glede reise seg og utføre. De skulle ikke på noen måte tillate deres innbilning å fordunkle deres dømmekraft, heller ikke skulle de anse sine innbilninger som den Eviges stemme. I Fastens Bønn har Vi åpenbart dette: “Skulle Din Vilje bestemme at disse ord skulle utgå av Din munn og bi henvendt ti dem; “Overhold for Mi Skjønnhets skyld fasten, O folk og sett ingen grense for dens varighet”, sverger Jeg ved Min herlighets majestet, at hver eneste en av dem ville trofast overholde denne, ville avstå fra alt som ville bryte Din lov og ville fortsette dermed inntil de oppgav sine sjeler til Deg.” Heri består den fullkomne underkastelse av ens vilje under Guds Vilje . . . Mediter over dette for at du må kunne drikke det evige livs vanne, som strømmer gjennom ordene fra menneskehetens Herre, så at du kan bevitne at den ene sanne Gud har alltid vært uendelig opphøyet over Sine skapninger. Han i sannhet er den Uforlignelige den Evig- Blivende, den All-Vitende, den All-Vise. Den absolutte selvovergivelses stilling er hevet over og vil alltid forbli opphøyet over enhver annen stilling.

Det påhviler deg å innvie deg selv ti Guds Vilje. Hva som helst som er åpenbart i Hans Tavler, er bare en gjenspeiling av Hans Vilje. Så fullkommen må din innvielse være at hvert stenk av verdslig begjær vil bli vasket fra ditt hjerte. Dette er meningen med sann enhet.

Bønnfall du Gud om å gjøre deg istand til å forbli standhaftig på Hans sti, og å hjelpe deg til å lede verdens folk ti Ham Som er den Åpenbare og Suverene Hersker, Som har vist Seg Selv i en særskilt drakt, Som gir ytring om et Guddommelig og egenartet Budskap. Dette er Troens og visshetens kjerne. De som er tilbedere av den avgud som deres innbilninger har utskåret, og som kaler det Indre Virkelighet, disse mennesker blir sannelig regnet som hedninger. Dette har den All-Barmhjertige i Sine Tavler. Han er i sannhet den All-Vitende, den Al-Vise.

 

CLXI
Omgjord din bestrebelses lender så at du kanskje må kunne lede din neste til Guds, den Barmhjertiges lov. En sik gjerning overgår i sannhet i Guds, den Atbesittendes, den Høyestes syn all annen handling. Så sterk må din standhaftighet i Guds Sak være at ingen jordisk ting må ha makt til å hindre deg fra din plikt. Om så jordens makter forener seg imot deg, om så alle mennesker motsier deg, må du forbli uberørt.

Vær uhemmet som vinden mens du bærer Hans Budskap, Som har brakt den Guddommelige Ledelses Morgendemring til å bryte frem. Betenk hvordan vinden, tro mot det som Gud har forordnet, blåser over alle regioner, om de er bebodde eller øde. Hverken synet av ørkenen eller de synlige beviser på fremskritt og rikdom kan smerte eller behage den. Den blåser i enhver retning, som påbudt av sin Skaper. Således skulle enhver være som påstår at han elsker den ene sanne Gud. det påhviler ham å feste sitt blikk på Hans Tros grunnsetninger, og å arbeide flittig på dens utbredelse. Het for Guds skyld skule han forkynne Hans Budskap, og i samme ånd motta hvilket svar hans ord enn har vekket i hans tilhørere. Han som antar troen, skal få sin belønning, og han som vender seg bort, ska bare motta sin egen straff. 

Aftenen før vår avreise fra Irak advarte Vi de trofaste at de kunne vente tilsynekomsten av Mørkets Fuger. Der kan ingen tvi være om at Ravnens skrik vil bli reist i visse land, som den er bitt hørt i de senere år. Hva som enn måtte hende, søk tilflukt i den ene sanne Gud, for at Han må beskytte dere mot bedragerens knep.

Sannelig sier Jeg, i denne mektigste Åpenbaring, har alle de tidligere Dispensasjoner nådd Deres høyeste og endelige oppfyllelse. Således råder dere deres Herre, den Al-Vitende, den All-Vise. Priset være Gud, alle verdeners Herre.

Den All-Barmhjertige har forunt mennesket synets evne, og utstyrt ham med hørselens makt. Noen har beskrevet ham som den “mindre verden” mens han i virkeligheten burde anses som den “større verden.” De muligheter som mennesket innehar, dets skjebnes fule må på jorden, dets medfødte opphøyethet, må het ut bi åpenbart i denne, Guds lovede Dag.

Den Høyeste Penn har til alle tider og under alle vilkår med glede og ømhet erindret sine elskede venner, og har tilrådet dem å følge Ham på Hans vei. Vel er det med ham hvem verdens forandringer og muligheter ikke har hindret fra å gjenkjenne Guds Enhets Dag-Lysning, og som med usvikelig besluttsomhet og i den Selvbeståendes Navn, har drukket av Hans Åpenbarings forseglede Vin. Et slikt menneske regnes blant Paradisets innvånere i Guds, alle verdeners Herres, Bok.

 

CLXII
All prise til Gud, Som har smykket verden med prydelse og ikledd den en drakt som ingen jordisk makt kan berøve den, hvor mektige enn deres hærskarer, hvor stor enn dens rikdom og hvor sterk dens innflytelse enn kan være. Si: Kjernen i all makt er Guds, all skapnings høyeste og siste må. Kilden til all opphøyethet er Guds, Gjenstanden for tilbedelse av alle som er i himlene og alle som er på jorden. Slike krefter, som har sin opprinnelse i denne verdens støv, er i selve deres natur uverdige å tas i betraktning.

Si: De kilder som opprettholder disse fuglers liv, er ikke av denne verden. Deres opprinnelse er langt over menneskelig forståelses rekkevidde. Hvem er det som kan slukke det lys, som Guds snehvite hånd har tent? Hvor finnes han som har makt til å kvele den ild som er tent ved din Herres, den Sterkestes, den Alt-Betvingendes, den All-Mektiges kraft? Det er den Guddommelige hånds makt som har slukket uenighetens flammer. Mektig er Han til å utføre det som behager Ham. Han sier: Bli; og det blir. Si: Verdens fryktelige stormer og hvirvelvinder og dens folk kan aldri ryste den grunnvoll, hvorpå Mine utvalgtes klippefaste stabilitet er grunnet. Nådige Gud! Hva kan ha tilskyndet disse folk til å slavemerke og fengsle dem som er elsket av Ham Som er den evige sannhet? . . . Den Dag nærmer seg imidlertid da de trofaste vil se rettferdighetens Dag-Stjerne i sin fulle stråleglans fra herlighetens Dag-Lysning. Således underviser dere alle verdeners Herre i dette Sitt hårde Fengsel.

 

CLXIII
Medlemmer av den menneskelige rase! Hold fast ved den Snor som intet menneske kan sønderslite. Dette vil virkelig gavne dere hele deres liv, for dens styrke er av Gud, alle verdeners Herre. Hold fast ved rettferdighet og rettskaffenhet, og vend dere bort fra de tåpeliges hvisken, de som har fjernet seg fra Gud, som har dekket sine hoder med de lærdes prydelser og har dømt Ham til døden, Som er visdommens Kilde. Mitt Navn har løftet dem til store høyder, og dog ikke før har Jeg åpenbart Meg Selv for deres øyne, før de med åpenbar urettferdighet uttalte dødsdommen over Meg. Således har Vår Penn åpenbart sannheten, og dog er folket sunket ned i likegyldighet.

Den som klynger seg til rettferdighet, kan under ingen omstendigheter overskride måteholdets grenser. Han oppdager sannheten i alle ting gjennom Hans Ledelse Som er Alt-Seende. Sivilisasjonen, så ofte rost av de lærde utøver av kunst og vitenskap vil, hvis den overskrider måteholdets grenser, bringe store ulykker over menneskene. Således advarer Han, Som er den All-Vitende. Hvis drevet til overdrivelse, vil sivilisasjonen vise seg som en like fruktbare kilde til ondt, som den har vært til godt, så lenge som den var holdt innenfor måteholdets grenser. Mediter over dette, O folk, og vær ikke blant dem som vandrer avsindige i villfarelsens ørken. Den dag nærmer seg da dens flamme vil fortære byene, da Storhetens Tunge vil proklamere: “Kongedømmet er Guds, den Allmektiges, den Høyt-Pristes!”

Alle andre ting er underkastet dette sanne måteholdsprinsipp. Gi takk til deres Herre, Som har erindret dere i denne Sin underfulle Tavle. Priset være Gud, Herren på den herlige Trone. Skulle noe menneske i sitt hjerte tenke over det, som den Høyeste Penn har åpenbart og smake dets sødme, ville han sikkert finne seg tømt og befridd fra eget begjær og ti det ytterste underdanig under den Allmektiges Vilje. Lykkelig det menneske som har nådd en så høy stilling, og ikke har berøvet seg en så gavmild nåde.

I denne Dag kan Vi hverken bifalle den fryktsommes opptreden, som søker å skjule sin tro, eller anerkjenne den erklærte troende, som larmende forfekter sin troskap mot denne sak. Begge skulle overholde visdommens bud og flittig bestrebe seg for å tjene Troens beste interesser.

La ethvert menneske iaktta og meditere over denne Forurettedes opptreden. Vi har helt fra denne Åpenbarings morgengry til denne dag avslått, så vel å søke skjul fra Våre fiender, som å trekke Oss tilbake fra Våre venners selskap. Til tross for at Vi har vært omgitt av utallige sorger og hjemsøkelser, har Vi med mektig tillit kalt jordens folkeslag til Herlighetens Morgengry. Den Aller-Høyestes Penn er utilbøyelig til, i denne forbindelse å berette om de lidelser den har gjennomgått. Åpenbaringen av disse ville uten tvil bringe sorg til de begunstigede blant de trofaste, de som i sannhet opprettholder Guds Enhet, og er Hans Sak fullt hengivne. Han, sannelig, taler sannhet, og er den Alt-Hørende, den All-Vitende. Vårt liv er for den største del blitt tilbrakt midt blant Våre fiender. Vær vitne til hvorledes Vi nå lever i et ormebol.

Dette Hellige Land er nevnt og lovprist i ale de hellige Skrifter. I det har Guds Profeter og Hans Utvalgte fremtrått. Dette er den ødemark hvor ale Guds Sendebud har vandret, og hvorfra deres rop: “Her er jeg, her er jeg, O min Gud” lød. Dette er det forjettede land, hvor Han Som er Guds Åpenbaring, var bestemt til å manifesteres. Dette er Guds uransakelige forordnings Dag, den snehvite Plett, Landet av uvisnelig glans. At som har funnet sted i denne Dag, er bitt forutsagt i de eldgamle Skrifter. Disse samme Skrifter fordømmer imidlertid enstemmig det folk som bebor dette land. De er ved en anledning blitt brennemerket som “giftslangenes generasjon”. Betrakt hvordan denne Forurettede nu, mens Han er omgitt av “en generasjon av giftslanger”, kaller menneskeheten til Ham Som er verdens Endelige Ønske og Høydepunktet og Daggryet av Herlighet. Ynkelig er det menneske som har lyttet ti Hans Røst, Som er Ytringens Kongedømmes Herre, og ve over de likegyldige, som har vandret langt bort fra Hans sannhet.

 

CLXIV
Vit du at ethvert hørende øre, hvis det er holdt klart og ubesmittet, til alle tider og fra ale kanter, må lytte til den røst som ytrer disse hellige ord: “Sannelig vi er Guds, og til Ham ska vi vende tilbake”. Mysteriene med menneskets fysiske død og dets tilbakekomst er ikke åpenbart, og blir fremdeles ikke tydet. Ved Guds rettferdighet! Skulle det bli åpenbart, ville det fremkalle slik frykt og sorg, at noen ville gå ti grunne, mens andre ville bli så fylt a glede, at de ville ønske seg døden og bønnfalle med uopphørig lengsel, den ene sanne Gud – opphøyet er Hans herlighet – om å påskynde deres endeligt.

Døden skjenker enhver tillitsfull troende det beger som i sannhet er liv. Den skjenker glede og er gledens budbringer. Den skjenker det evige livs gave.

Angående dem som har smakt frukten av menneskets jordiske eksistens, som er erkjennelsen av den ene sanne Gud, opphøyet være Hans herlighet, deres liv heretter er slik at Vi er ute av stand til å beskrive det. Kunnskapen herom er hos Gud alene, alle verdeners Herre.

 

CLXV
Den som fremsetter krav på en Åpenbaring direkte fra Gud innen utgangen av fulle tusen år, et slikt menneske er i sannhet en løgnaktig bedrager. Vi bønnfaller Gud at han nådig må hjelpe ham til å tilbakekalle og motsi et slikt krav. Skulle han angre, vil Gud uten tvil tilgi ham. Hvis han imidlertid fortsetter i sin villfarelse, vil Gud ganske visst sende en ned som vil behandle ham uten barmhjertighet. Fryktelig i sannhet er Gud når Han straffer! Hvem som helst som utlegger dette vers annerledes enn dets øyensynlige mening, er berøvet Guds Ånd og Hans barmhjertighet som omslutter alle skapte ting. Frykt Gud og følg ikke deres fåfengte innbilninger. Nei, følg heller de anbefalinger som kommer fra deres Herre, den Allmektige, den All-Vise.