Å FORENE MENNESKEHETEN

Overbevisningen om at vi tilhører én menneskelig familie ligger dypt i hjertet av bahá’í-troen. Prinsippet om menneskehetens enhet er “… den akse som alle Bahá’u’lláhs læresetninger dreier seg om …”

Bahá'u'lláh sammenlignet menneskets verden med menneskekroppen. I denne organismen spiller millioner av celler, mangfoldige i sin form og funksjon, sin del i å opprettholde et friskt system. Prinsippet som styrer kroppens funksjon er samarbeid. De forskjellige delene konkurrerer ikke for ressurser; tvert imot, hver celle er fra begynnelsen koblet til en kontinuerlig prosess av å gi og motta.

Hvert individ er et medlem av menneskehetens kropp. Hvert individ er essensielt edelt og innehar en unik sjel. Alle har en felles hensikt - å bære frem en stadig fremadskridende materiell og åndelig sivilisasjon. Alle er borgere og forvaltere av en planet, gitt retten til å nyte fordelene av en slik sivilisasjon. Hvis et medlem av kroppen er i kval eller i nød, må nødvendigvis alle andre medlemmer lide. Denne voksende bevisstheten på vår felles arv og gjensidig avhengige fremtid, holder på å forme vår forståelse av vår selv og utfordrer dagens moderne samfunn. Det avviser den fiendtlige praksisen i partipolitikk, den konkurrerende ånden som dominerer økonomisk aktivitet og de utallige andre situasjoner der konflikt er akseptert som den drivende kraften i menneskelig interaksjon.

Det at det danner seg samfunn i ulike settinger som blir veiledet av verdier som samarbeid og gjensidighet utfordrer forestillinger om at menneskenaturen er grunnleggende egoistisk, konkurrerende og drevet av materielle hensyn. Snarere har vi kapasitet til å handle ut fra vår “store uselviske kjærlighet til menneskeheten” og kan virke “som fingrene på én hånd, som lemmene på ett legeme”.

Men menneskehetens enhet innebærer ikke uniformitet. Snarere bekrefter bahá’í-skriftene prinsippet om enhet i mangfoldighet. Heller enn bare å tolerere forskjeller eller å lovprise overfladiske aspekter ved ulike kulturer, bør mangfoldet i den menneskelige familie bli en kilde til varig kjærlighet og harmoni, “som det er i musikken, hvor mange forskjellige toner blandes til en fullkommen akkord”.

Den menneskelige familie – i all sin mangfoldighet – kan sammenlignes med forskjellige blomster i en hage.

Selv om disse blomstene kan variere i farge og form, så blir de alle “forfrisket av vannet fra én kilde, opplivet av brisen fra én vind og styrket av strålene fra én sol”. Menneskeheten kan overvinne de ulikhetene som splitter den, sa ‘Abdu’l-Bahá, “med bistand fra det kollektive og guddommelige midtpunkt som er Guds lov og hans manifestasjons virkelighet”.

“Alt det skapte er blitt til ved denne samme Gud, og han er det ene mål som alt i naturen higer etter.”

 

UTFORSK DETTE EMNET VIDERE: