Å fjerne fordommer

Aksepten av menneskehetens enhet krever at fordommer - enten rasistiske, religiøse eller kjønnsrelaterte - må bli totalt eliminert.

Misoppfatninger og fordommer som anser én gruppe mennesker som hevet over andre er en hovedårsak til menneskehetens nåværende smerter. Fordom er en gal oppfatning, eller en forutfattet mening, om andre, basert på uvitenhet, som gjør oss blinde for det faktum at hvert menneske er dypest sett en åndelig skapning med unike talenter og egenskaper, som “en grube rik på edelstener av uvurderlig verdi.”

Å skape sterke bånd med mennesker fra alle samfunnslag er motgiften mot fordommens skadelige sykdom. “Søk heller iherdig etter sannheten, og gjør alle mennesker til deres venner.”

Oppnåelsen av full likestilling mellom kjønnene er en av de viktigste kriteriene for å bygge en forenet verden. Kjønnsfordommer begår urettferdighet mot kvinner og fremmer fientlige holdninger og vaner hos menn som blir tatt med fra familien til arbeidsplassen, to økonomisk og politisk liv, og til slutt til forhold mellom stater. Det er ikke noe grunnlag, enten moralsk, praktisk eller biologisk, for å rettferdiggjøre avvisningen av likestilling mellom kjønnene.

“Menneskehetens verden er i besittelse av to vinger: den mannlige og den kvinnelige,” bemerket ‘Abdu’l-Bahá. “Så lenge disse to vingene ikke er likeverdige i styrke, vil ikke fuglen fly.”

Ingen etnisk eller kulturell gruppedannelse er mer høyerestående enn en annen. Alle mottar Guds kjærlighet i likt monn. ‘Abdu’l-Bahá sa: “Gud er alles hyrde, og vi er hans hjord. Det finnes ikke mange raser. Det finnes bare én rase.”

Anerkjennelsen i biologiske og sosiale vitenskap at det er kun en menneskerase fjerner grunnlaget for rasistiske fordommer. Hvert individ, med uansett bakgrunn, kan bidra til verdens forbedring.

Rasisme reduserer potensialet til sine ofre, forderver de som begår det og forpester menneskelig fremgang. Hvis dette problemet skal bli overvunnet, må menneskehetens enhet bli universelt opprettholdt og beskyttet av lov og gjennom sosiale retningslinjer.

Kjærlighet til alle verdens mennesker utelukker ikke kjærlighet til eget land. Men utøylet nasjonalisme og fordommer knyttet til dette må vike for en mer omfattende lojalitet, til kjærlighet for menneskeheten som et hele. “La ikke et menneske berømme seg av å elske sitt land,” sa Bahá’u’lláh, “la det heller berømme seg av å elske hele menneskeheten.”

Stridigheter mellom religionene har gjennom hele historien vært årsak til utallige kriger og konflikter, og vært en stor hindring for fremgang. Men religion, skrev Bahá’u’lláh, “er det fremste av alle midler for å skape orden i verden og fredfull tilfredshet hos alle som bor i den.”

Religiøse fordommer må bli fjernet når menneskerasen beveger seg mot modenhet. Tilhengere av alle religioner må spørre seg selv hvordan uenighetene mellom dem kan løses. Utfordringen som møter lederne deres er å betrakte den vanskelige situasjonen til folk overalt og å spørre dem selv om de ikke kan dempe deres uenigheter i en større ånd av gjensidig overbærenhet som vil tillate dem å arbeide sammen for fremgangen til menneskelig forståelse og fred.