De skjulte ord opprinnelig skrevet på persisk
De skjulte ord - fra persisk
I Hans Navn Som er Ytringens Herre, den Mektige.
P1
O FOLK MED SINN SOM FORSTÅR OG ØRER SOM HØRER!
Den Elskedes første budskap er dette: O mystiske nattergal! Dvel intet annet sted enn i åndens rosenhave. O budbringer fra kjærlighetens Salomo! Søk intet annet ly enn den elskedes Saba. O udødelige føniks! La kun troskapens berg være din bolig. Der er ditt hjem om du på sjelens vinger hever deg til uendelighetens rike og søker å nå ditt mål.
P2
O ÅNDENS SØNN!
Fuglen søker sitt rede, nattergalen rosens skjønnhet; mens disse fugler som er menneskenes hjerter, tilfreds med det forgjengelige støv, har fløyet langt bort fra sitt evige rede, vendt øynene mot likegyldighetens sump og er berøvet det guddommelige nærværs herlighet. Å, hvor underlig og ynkverdig; for et skarve beger har de vendt seg bort fra den Aller Høyestes bølgende hav og holdt seg langt borte fra den mest strålende horisont.
P3
O VENN!
Plant i hjertets have kun kjærlighetens rose, og la ikke hengivenhetens og lengselens nattergal slippe deg av hende. Sett de rettferdiges selskap høyt og sky all omgang med de ugudelige.
P4
O RETTFERDIGHETENS SØNN!
Hvorhen kan vel elskeren dra uten til sin elskedes land? Og hvilken søker finner hvile borte fra sitt hjertes lengsel? For den sanne elsker er gjenforening livet, og atskillelse er døden. Hans bryst kjenner ingen tålmodighet og hans hjerte har ingen fred. Han ville gi avkall på ti tusen liv for å ile til sin elskedes bolig.
P5
O STØVETS SØNN!
Sannelig sier Jeg deg: mest forsømmelig blant alle mennesker er den som hengir seg til tom ordstrid og søker å opphøye seg over sin bror. O brødre! La gjerninger og ikke ord være deres pryd.
P6
O JORDENS SØNN!
Vit i sannhet at det hjerte som ennå rommer det aller minste spor av misunnelse, aldri skal nå Mitt evigvarende herredømme eller innånde den søte duft av hellighet som strømmer fra Mitt hellige rike.
P7
O KJÆRLIGHETENS SØNN!
Du er bare ett skritt fra de herlige høyder der oppe og fra kjærlighetens himmelske tre. Ta dette skritt, og stig med det neste inn i det udødelige rike og tre inn under evighetens tak. - Så lytt da til det som er blitt åpenbart ved herlighetens penn.
P8
O HERLIGHETENS SØNN!
Vær rask på hellighetens sti og tre inn til det himmelske samvær med Meg. Rens ditt hjerte med åndens glans og skynd deg hen til den Høyestes forgård.
P9
O FLYKTIGE SKYGGE!
Legg bak deg tvilens lave stade og hev deg til visshetens opphøyede plan. Åpne sannhetens øye, så du kan skue den utilslørede Skjønnhet og rope ut: Helliget være Herren, den ypperste av alle skapere!
P10
O BEGJÆRETS SØNN!
Lytt til dette: Aldri skal det dødelige øye kjenne den evige skjønnhet, eller det livløse hjerte gledes ved annet enn den visnede blomst. For like søker like og finner behag i selskap av samme slag.
P11
O STØVETS SØNN!
Blind dine øyne så du kan skue Min skjønnhet; lukk dine ører så du kan lytte til Min stemmes søte melodi; fri deg fra all lærdom så du kan få del i Min kunnskap; og løsriv deg fra jordiske rikdommer så du kan få varig del i Min evige rikdoms osean. Blind dine øyne, det vil si for alt uten Min skjønnhet; lukk dine ører for alt uten Mitt ord; fri deg fra all lærdom uten kunnskapen om Meg; så du med klart blikk, rent hjerte og lydhørt øre kan tre inn i Min hellighets forgård.
P12
O MENNESKE MED TO SLAGS SYN!
Lukk det ene øye og se med det annet. Lukk det ene for verden og alt som er i den, og se med det annet den Elskedes hellige skjønnhet.
P13
O MINE BARN!
Jeg frykter for at dere, fratatt melodien fra himmelens due, vil falle tilbake i fortapelsens skygge, og uten noensinne å ha skuet rosens skjønnhet, vende tilbake til vann og leire.
P14
O VENNER!
Oppgi ikke den evige skjønnhet for en skjønnhet som må dø, og fest ikke deres hjerter ved denne støvets forgjengelige verden.
P15
O ÅNDENS SØNN!
Den tid vil komme da hellighetens nattergal ikke lenger skal åpenbare de skjulte mysterier og dere alle skal berøves den himmelske melodi og stemmen fra det høye.
P16
O DU, FORSØMMELIGHETENS VESEN!
Ti tusen mystiske tunger finner uttrykk i samme tale, og myriader av skjulte mysterier åpenbares i en eneste melodi. Men dessverre - der er intet øre til å høre eller hjerte til å forstå.
P17
O KAMERATER!
Portene inn til det Stedløse Rike står vidt åpne og den elskedes bolig er smykket med de elskendes blod, og enda forblir alle, foruten noen få, fjernt fra denne himmelske by, og selv blant disse få er bare den minste håndfull funnet å eie et rent hjerte og en helliggjort ånd.
P18
O DERE SOM BOR I DET HØYESTE PARADIS!
Forkynn for visshetens barn at innenfor hellighetens områder nær ved det himmelske paradis er en ny have kommet til syne; og rundt denne kretser beboerne av riket i det høye og de udødelige fra det opphøyede paradis. Gjør derfor deres ytterste, så dere kan nå denne stilling, så at dere fra havens anemoner kan innånde kjærlighetens mysterier og få kunnskap om den guddommelige og fullkomne visdoms hemmeligheter fra dens evige frukter. Vederkvegelse venter deres øyne som går inn og dveler der!
P19
O MINE VENNER!
Har dere glemt hin sanne og strålende morgen i de hellige og velsignede egne, da dere alle var samlet i Mitt nærvær i skyggen under livets tre, som er plantet i det herligste paradis? Fulle av ærefrykt lyttet dere da Jeg forkynte disse tre helligste ord: O venner! Velg ikke deres egen vilje fremfor Min, ønsk aldri det som Jeg ikke har ønsket for dere, og kom ikke til Meg med livløse hjerter tilsmusset med verdslige ønsker og begjær. Om bare dere ville lutre deres sjeler, ville dere i denne time erindre stedet og dets omgivelser, og sannheten i Mine ord ville bli åpenbar for dere alle.
P20
I den åttende av de helligste linjer, skrevet på Paradisets femte Tavle, sier Han:
O DERE SOM LIGGER SOM DØDE PÅ LIKEGYLDIGHETENS LEIE!
Tider er svunnet hen og deres dyrebare liv er snart kommet til ende, og likevel har ikke et eneste pust av renhet nådd Vår hellighets forgård fra dere. Dere er nedsenket i vrangtroens hav, men bekjenner dere med leppene til den ene sanne tro på Gud. Den Jeg avskyr har dere elsket og Min fiende har dere gjort til venn. Allikevel vandrer dere på Min jord i selvgod tilfredshet, uten tanke på at Min jord er trett av dere og at alt den rommer skyr dere. Hvis dere bare åpnet øynene, ville dere i sannhet foretrekke utallige sorger fremfor denne glede, og regne døden selv som bedre enn dette liv.
P21
O VANDRENDE SKIKKELSE AV STØV!
Jeg ønsker samfunn med deg, men du ville ikke sette din lit til Meg. Med opprørets sverd har du felt forhåpningens tre. Til alle tider er Jeg deg nær, men du er alltid langt borte fra Meg. Uforgjengelig herlighet har Jeg valgt for deg, men selv har du valgt deg grenseløs skam. Vend om mens der ennå er tid, og forspill ikke din sjanse.
P22
O BEGJÆRETS SØNN!
De lærde og de vise har gjennom lange år strebet forgjeves etter å nå den Herligstes nærvær; de har tilbrakt sine liv i søken etter Ham, og enda fikk de ikke skue Hans åsyns skjønnhet. Du, derimot, nådde ditt mål uten den minste anstrengelse, og uten å lete har du funnet det du søkte. Og allikevel forble du så innhyllet i selvets slør at dine øyne ikke kunne se den Elskedes skjønnhet eller din hånd røre ved falden av Hans kappe. Dere som har øyne, se og undres.
P23
O INNVÅNERE I KJÆRLIGHETENS STAD!
Verdens voldsomme vinder har anfalt det evige lys, og den himmelske Ynglings skjønnhet skjules av støvets mørke. Den fremste av kjærlighetens konger blir krenket av tyranniets folk, og hellighetens due ligger fanget i uglers klør. De himmelske skarer og de som dveler i herlighetens bolig jamrer og klager, mens dere hviler i likegyldighetens land og regner dere selv blant de sanne venner. Hvor forfengelige er ikke deres innbilninger!
P24
O DERE TÅPELIGE SOM HOLDES FOR Å VÆRE KLOKE!
Hvorfor bærer dere hyrders kledning når dere innerst inne er blitt ulver som lurer sultne på Min hjord? Dere er som stjernen, som viser seg før daggry; den synes lysende og strålende, men den leder Min stads veifarende vill og inn på fortapelsens vei.
P25
O DERE SOM SER FAGRE UT MEN SOM HAR ET FORDERVET INDRE!
Dere er som det klare men bitre vann; for øyet synes det rent som krystall, men av den himmelske Prøvemester godtas ikke en eneste dråpe. Sannelig, solstrålen faller såvel på støvet som på speilet, og enda er de ulike i gjenskinn likesom stjernen er forskjellig fra jorden. Ja, forskjellen er uendelig.
P26
O MIN VENN I NAVNET!
Tenk deg om. Har du noen gang hørt at venn og fiende kan bo i samme hjerte? Så vis da bort den fremmede, for at Vennen kan tre inn i Sitt hjem.
P27
O STØVETS SØNN!
Alt som er i himmelen og på jorden har Jeg bestemt for deg unntatt menneskets hjerte, som Jeg har gjort til bosted for Min skjønnhet og herlighet. Men du overlot Mitt hjem og Min bolig til en annen enn Meg; og når manifestasjonen av Min hellighet søkte Sin egen bolig, fant Han en fremmed der, og hjemløs hastet Han hen til den Elskedes helligdom. Og dog har Jeg bevart din hemmelighet og ønsker ikke din skam.
P28
O DU SOM ER SELVE BEGJÆRETS VESEN!
Ved mangt et daggry har Jeg vendt Meg fra de Stedløse Rike hen til din bolig, og Jeg fant deg på ditt makelige leie, opptatt med andre enn Meg. Da, som i et åndens lynglimt, vendte Jeg tilbake til den himmelske herlighets rike, og talte ikke om det, fra Min bolig i det høye, til de hellige hærskarer.
P29
O GAVMILDHETENS SØNN!
Fra det uendelige intet, og av Min viljes leire, lot Jeg deg fremstå, og Jeg har bestemt for din oppdragelse hvert atom som finnes og det innerste vesen i alle skapte ting. Før du kom ut av din mors liv hadde Jeg således beredt for deg to kilder med skinnende melk, øyne til å våke over deg og hjerter til å elske deg. I Min kjærlige omsorg oppfostret Jeg deg under Min barmhjertighets vern og beskyttet deg ved Min gunst og nådes innerste virkelighet. Og Min hensikt med alt dette var at du kunne nå Mitt evige rike og bli verdig til å motta Mine usynlige gaver. Og enda forble du likegyldig, og som fullvoksen overså du alle Mine gaver og hengav deg til dine tomme innbilninger, slik at du glemte alt og vendte deg bort fra Vennens dør, for så å ta bolig i Min fiendes forgård.
P30
O SLAVE AV DENNE VERDEN!
Ved mangt et daggry har Min kjærlige omsorgs milde vind strøket hen over deg og funnet deg i dyp søvn på likegyldighetens leie. Gråtende over din tilstand vendte den tilbake dit den kom fra.
P31
O JORDENS SØNN!
Om du ønsker Meg, så søk ingen annen enn Meg; og vil du skue Min skjønnhet, da lukk dine øyne for verden og alt som er i den. For Min vilje og en annens vilje kan like lite som ild og vann bo i samme hjerte.
P32
O FREMMEDE SOM HAR EN VENN!
Ditt hjertes lys er tent av Min makts hånd, slukk det ikke med selvets og begjærets vinder. Det som helbreder alle dine lidelser er ihukommelse av Meg; glem den ikke. La Min kjærlighet bli din skatt og sett den like høyt som selve synet og livet.
P33
O MIN BROR!
Lytt til de liflige ord fra Min honningsøte tunge og drikk av den mystiske hellighets strømmer fra Mine sødmefylte lepper. Så Min guddommelige visdoms frø i hjertets rene muld, og vann dem med visshetens vann, slik at Min kunnskaps og visdoms hyasinter kan spire frem, friske og grønne, i ditt hjertes hellige stad.
P34
O DERE SOM BOR I MITT PARADIS!
Med Min kjærlige omsorgs hender har Jeg i paradisets hellige have plantet deres kjærlighets og vennskaps unge tre og vannet det med Min milde nådes velgjørende regn. Dets tid for å bære frukt er nå kommet; gjør deres ytterste, så at det kan bli beskyttet og ikke fortæres av begjærets og lidenskapens ild.
P35
O MINE VENNER!
Slukk villfarelsens lampe og tenn den guddommelige ledelses evigvarende fakkel i deres hjerter. For om ikke lenge skal de som prøver menneskeheten, i den Tilbedtes hellige nærvær, godta bare den reneste dyd og rene, hellige handlinger.
P36
O STØVETS SØNN!
De vise er de som ikke taler før noen lytter, likesom munnskjenken ikke rekker frem sitt beger før han finner en som søker, og elskeren ikke roper ut fra sitt hjertes dyp før han får se sin elskedes skjønnhet. Plant derfor visdommens og kunnskapens frø i hjertets rene muld; og hold dem skjult, inntil den guddommelige visdoms hyasinter vokser frem fra hjertet og ikke fra mudder og leire.
P37
I Tavlens første linje er dette nedtegnet og skrevet, og i Guds tabernakels helligdom er det skjult:
O MIN TJENER!
Oppgi ikke et uforgjengelig rike for det som forgår, og kast ikke fra deg himmelsk herredømme for et jordisk begjær. Dette er det evigvarende livs elv som har strømmet fra den barmhjertiges penns kilde; vel er det med dem som drikker av den!
P38
O ÅNDENS SØNN!
Spreng ditt bur og sving deg som kjærlighetens fugl føniks opp i hellighetens himmel. Oppgi ditt selv og - fylt av barmhjertighetens ånd - gjør den himmelske hellighets rike til ditt bosted.
P39
O STØVETS BARN!
Vær ikke tilfreds med en flyktig dags makelighet, og berøv deg ikke evigvarende hvile. Bytt ikke bort den evige fryds have mot en forgjengelig verdens støvhaug. Stig fra ditt fengsel til de herlige marker der oppe, og styr din flukt fra ditt jordiske bur hen til det Stedløses paradis.
P40
O MIN TJENER!
Fri deg fra denne verdens lenker og løs din sjel fra selvets fengsel. Grip din sjanse, for den vil aldri komme til deg igjen.
P41
O SØNN AV MIN TJENERINNE!
Om du fikk skue udødelig herredømme, ville du strebe etter å komme bort fra denne flyktige verden. Men å skjule det ene for deg og åpenbare det annet, er et mysterium som ingen uten de rene av hjertet kan fatte.
P42
O MIN TJENER!
Rens ditt hjerte for ondskap, og tre - fri for misunnelse - inn i den guddommelige hellighets forgård.
P43
O MINE VENNER!
Vandre de veier som er Vennen til behag, og vit at Han finner behag i det som behager Hans skapninger. Det vil si: intet menneske bør gå inn i sin venns hus uten at det behager vennen, heller ikke legge hånd på hans skatter eller foretrekke sin egen vilje fremfor vennens, og på ingen måte søke noen fordel fremfor ham. Tenk over dette, dere som har innsikt!
P44
O MEDTJENER VED MIN TRONE!
Hør intet ondt, og se intet ondt, fornedre ikke deg selv, og sukk og gråt ei heller. Tal intet ondt, så du ikke skal høre ondt talt til deg, og fremhev ikke andres feil, så dine egne feil ikke skal virke store; og ønsk ikke fornedrelse for noen, så at din egen fornedrelse ikke må komme for dagen. Så lev ditt livs dager, som varer kortere enn et flyktig øyeblikk, med ditt sinn plettfritt, ditt hjerte utilsmusset, dine tanker rene og ditt vesen helliggjort, slik at du fri og tilfreds kan legge bort dette jordiske hylster, og søke hen til det mystiske paradis og bo i det evige rike for all tid.
P45
AKK - DERE ELSKERE AV JORDISK BEGJÆR!
Med lynets fart har dere hastet forbi den Elskede og festet deres hjerter til sataniske forestillinger. Dere bøyer kne for deres fåfengte innbilning og kaller den sannhet. Dere retter blikket mot tornen og kaller den en blomst. Ikke et rent pust har dere åndet, ei heller er løsrivelsens bris blitt ført fra deres hjerters enger. Dere har kastet for vinden den Elskedes kjærlige råd og har fullstendig utslettet dem fra deres hjerters tavle, og likesom markens dyr går dere omkring og tilbringer livet innenfor begjærets og lidenskapens gressganger.
P46
O BRØDRE PÅ VEIEN!
Hvorfor har dere unnlatt å tale om den Elskede og holdt dere fjernt fra Hans hellige nærvær? Skjønnhetens innerste vesen har sitt sete i den uforlignelige bolig, på herlighetens trone, mens dere hengir dere til unyttig strid. Hellighetens søte dufter brer seg og der ånder en gavmildhetens bris, men dere er alle hardt rammet og berøvet alt dette. Hvor tragisk for dere og for dem som vandrer på deres veier og følger i deres fotspor!
P47
O BEGJÆRETS BARN!
Legg bort forfengelighetens kledning, og ta av hovmodets drakt.
P48
I den tredje av de helligste linjer, skrevet og nedtegnet på den Rubinrøde Tavle av det usettes penn, blir dette åpenbart:
O BRØDRE!
Bær over med hverandre og fest ikke deres hengivenhet ved de lavere ting. Ros dere ikke av egen ære, og føl ingen skam ved fornedrelse. Ved Min skjønnhet! Jeg har skapt alle ting av støv, og til støv skal Jeg bringe dem tilbake igjen.
P49
O STØVETS BARN!
Fortell de rike hvordan den fattige jamrer seg om natten, for at ikke likegyldighet skal føre dem inn på veien til undergang, og berøve dem Rikdommens Tre. Å gi og å være gavmild hører til Mine kjennetegn; vel er det med den som smykker seg med Mine egenskaper.
P50
O DU SOM ER SELVE LIDENSKAPENS VESEN!
Legg bort alt begjær og søk tilfredshet; for de begjærlige har alltid vært berøvet, og de tilfredse har alltid vært rost og elsket.
P51
O SØNN AV MIN TJENERINNE!
Vær ikke bekymret i fattigdom og føl deg heller ikke trygg i rikdom, for fattigdom følges av rikdom og rikdom følges av fattigdom. Men å være fattig på alt annet enn Gud er en vidunderlig gave, vis ikke ringeakt for dens verdi, for til sist vil den gjøre deg rik i Gud, og derved skal du kjenne betydningen av denne ytring: «I sannhet, dere er de fattige», og de hellige ord «Gud er den altbesittende» skal likesom den sanne morgen bryte frem i strålende herlighet på elskerens hjertes horisont og grunnfestes på rikdommens trone.
P52
O FORSØMMELIGHETENS OG LIDENSKAPENS BARN!
Dere har tillatt Min fiende å få adgang til Mitt hus og har kastet ut Min venn, for dere har åpnet deres hjerter for kjærligheten til en annen enn Meg. Lån øre til hva Vennen har å si og vend dere mot Hans paradis. Verdslige venner gir inntrykk av å elske hverandre, mens de søker egen vinning; men den sanne Venn har elsket og elsker dere for deres egen skyld. I sannhet, Han har gjennomgått utallige lidelser for å lede dere på den rette vei. Vær ikke troløse mot en slik Venn; nei, skynd dere heller hen til Ham. Slik er sannhetens og trofasthetens ord, hvis sol har steget opp over horisonten til Guds, alle navns Herres penn. Lytt med åpne ører så dere kan høre ordet fra Gud, Hjelperen fare, den Selvbestående.
P53
O DERE SOM SETTER DERES ÆRE I JORDISK RIKDOM!
Vit i sannhet at rikdom er et mektig skille mellom søkeren og hans lengsels mål, mellom elskeren og den elskede. Med unntak av noen få skal de rike på ingen måte nå frem til Hans nærværs forgård eller få adgang til hengivelsens og tilfredshetens stad. Vel er det da med den rike som ikke stenges ute fra det evige kongerike av sine skatter eller lar dem berøve ham det uforgjengelige herredømme. Ved det Aller Største Navn! Stråleglansen fra en slik rik mann skal opplyse himmelens beboere likesom solen lyser for jordens folk!
P54
O DERE RIKE PÅ JORDEN!
De fattige midt iblant dere er Min betrodde skatt. Vern derfor om dem, og tenk ikke bare på deres eget velvære.
P55
O LIDENSKAPENS SØNN!
Rens deg for rikdommens urene vesen og gå med fullkommen sinnsro inn i fattigdommens rike, så du fra løsrivelsens kilde kan drikke det udødelige livs vin.
P56
O MIN SØNN!
Samvær med de ugudelige fører til større sorg, mens omgang med de rettsindige renser hjertet for rust. La den som ønsker samfunn med Gud søke selskap med Hans elskede, og la den som ønsker å lytte til Guds ord låne øre til ordene fra Hans utvalgte.
P57
O STØVETS SØNN!
Vokt deg! Vær ikke sammen med den ugudelige og søk ikke hans selskap, for slik omgang forvandler hjertets strålende lys til helvetes ild.
P58
O SØNN AV MIN TJENERINNE!
Vil du søke den Hellige Ånds nåde, velg da samvær med den rettferdige, for han har drukket av det evige livs beger fra den udødelige Munnskjenks hånd, og likesom den sanne morgen levendegjør og opplyser han de dødes hjerter.
P59
O DERE LIKEGYLDIGE!
Tro ikke at hjertenes hemmeligheter er skjult; nei, vær forvisset om at de er risset inn med tydelige bokstaver og er klart synlige i det hellige nærvær.
P60
O VENNER!
Sannelig sier Jeg, alt hva dere har skjult i deres hjerter er for Oss klart og tydelig som dagen; men at det er skjult skyldes Vår nåde og gunst og ikke deres egen fortjeneste.
P61
O MENNESKEBARN!
En duggdråpe fra Min barmhjertighets uendelige hav har Jeg skjenket verdens folk, men Jeg fant ikke noen som tok imot den, siden alle har vendt seg bort fra den himmelske enhets vin til det kvalmende, urene bunnfall og, tilfreds med forgjengelighetens beger, har skjøvet fra seg den uforgjengelige skjønnhets kalk. Avskyelig er det som de føler seg tilfreds med.
P62
O STØVETS SØNN!
Vend ikke dine øyne bort fra den udødelige Elskedes uforlignelige vin og åpne dem ikke for bedervet og dødelig bunnfall. Ta imot det evige liv kalk fra den guddommelige Munnskjenks hånd, så all visdom må bli din og du kan få lytte til der. mystiske stemme som kaller fra det usynlige rike. Rop høyt, dere som sikter mot lave mål! Hvorfor har dere vendt dere bort fra Min hellige og uforgjengelige vin hen til flyktig vann?
P63
O DERE VERDENS FOLK!
Vit i sannhet at dere forfølges av en uforutsett ulykke og at alvorlig gjengjeldelse venter dere. Tro ikke at de gjerninger dere har begått er blitt ut slettet for Mitt blikk. Ved Min skjønnhet! Alt dere har gjort har Min penn risset inn med tydelige bokstaver på tavler av krysolitt.
P64
O JORDENS UNDERTRYKKERE!
Trekk deres hender tilbake fra all undertrykkelse, for Jeg har sverget at Jeg ikke vil tilgi noe menneskes urettferdighet. Dette er Min pakt som er ugjenkallelig forordnet på den vel forvarte tavle, og som Jeg har forseglet med Min herlighets segl.
P65
O DERE SOM ER OPPRØRSKE!
Min langmodighet har gjort dere dristige og Min overbærenhet har gjort dere forsømmelige, i den grad at dere har sporet lidenskapens ustyrlige ganger og jaget inn på farefulle veier som fører til undergang. Har dere holdt Meg for å være likegyldig eller trodd at Jeg ikke merket det?
P66
O UTVANDRERE!
Tungen er skapt til å nevne Mitt navn; la ikke baktalelse gjøre den uren. Skulle selvets ild få makt over dere, husk da deres egne feil og tenk ikke på Mine skapningers feil, for hver og en av dere kjenner sitt eget selv bedre enn han kjenner andre.
P67
O INNBILNINGENS BARN!
Vit i sannhet, at mens det strålende daggry bryter frem over den evige hellighets horisont, skal de sataniske hemmeligheter og gjerninger gjort i nattens mørke blottlegges og bli åpenbare for verdens folk.
P68
O UGRESS SOM VOKSER OPP AV STØVET!
Hvorfor har ikke disse dine urene hender først berørt din egen kledning, og hvorfor søker du samfunn med Meg og inntreden i Mitt hellige rike med et hjerte som begjær og lidenskap har tilsmusset? Langt, langt borte er dere fra det som dere higer etter.
P69
O ADAMS BARN!
Hellige ord og rene og gode gjerninger stiger opp til den himmelske herlighets rike. Gjør deres ytterste for at deres handlinger må bli renset for selvets og hykleriets støv og finne nåde i herlighetens forgård; for om ikke lenge skal intet annet enn absolutt renhet og fullkomment plettfrie gjerninger godtas, i den Tilbedtes hellige nærvær, av dem som er satt til å prøve menneskeheten. Dette er visdommens og det guddommelige mysteriums sol som har skint over den guddommelige viljes horisont. Velsignet er de som vender seg mot den.
P70
O VERDSLIGHETENS SØNN!
Behagelig er tilværelsens rike, om du skulle nå frem til det; herlig er evighetens land, hvis du engang legger bak deg forgjengelighetens verden; liflig er den hellige ekstase, om du drikker av det mystiske beger fra den himmelske Ynglings hånd. Skulle du nå dette stade, vil du bli fri fra undergang og død, fra trelleslit og synd.
P71
O MINE VENNER!
Kall frem i erindringen den pakt som dere har inngått med Meg på fjellet Párán, innenfor Zamáns hellige områder. Jeg tok til vitne hærskarene i det høye og beboerne av evighetens stad, og like vel finner Jeg nå ingen som er trofaste mot pakten. Hovmod og opprør har ganske visst utslettet den fra hjertene, slik at ikke det minste spor av den er tilbake. Skjønt Jeg visste dette, ventet Jeg og røpet det ikke.
P72
O MIN TJENER!
Du er å ligne med et kunstferdig smidd sverd, med klingen skjult i sverdskjedens mørke og dets verdi skjult for håndverkerens kjennskap. Kom derfor frem fra selvets og begjærets hylster, så ditt verd kan bli gjort strålende og åpenbart for all verden.
P73
O MIN VENN!
Du er solen på Min hellighets himmel, la ikke verdens smuss fordunkle din glans. Sønderriv likegyldighetens slør, så du fra skyenes skjul kan tre strålende frem og smykke alle ting med livets drakt.
P74
O FORFENGELIGHETENS BARN!
For et forgjengelig herredømme har dere gitt avkall på Mitt uforgjengelige rike og pyntet dere med verdens glorete gevanter og gjort dette til deres stolthet. Ved Min skjønnhet! Alle vil Jeg samle under støvets ensfarvede dekke, og utviske alle disse forskjellige farver - unntatt dem som velger Min egen og således renses for enhver farve.
P75
O FORSØMMELIGHETENS BARN!
Fest ikke deres hengivenhet ved jordisk herredømme og gled dere ikke ved det. Dere er å ligne med den uforsiktige fugl som overmodig kvitrer på sin gren; men plutselig kastes den i støvet av fuglefangeren Døden, og sangen, formen og farven er borte uten å etterlate spor. Ta dere derfor i vare, dere slaver av begjær!
P76
O SØNN AV MIN TJENERINNE!
Mennesker er alltid blitt veiledet med ord, og nå blir de ledet ved gjerninger. Enhver må fremvise gjerninger som er rene og hellige, for ord er alle manns eie, mens gjerninger slike som disse alene tilhører Våre elskede. Gjør derfor alt som står i deres makt for å fremstå som lysende eksempler ved deres gjerninger. Slik er det råd Vi gir dere i denne hellige og strålende tavle.
P77
O RETTFERDIGHETENS SØNN!
I nattens timer begav det udødelige Vesens skjønnhet seg fra trofasthetens smaragdgrønne høyde til Sadratu l-Muntahá, og gråt så bitterlig at hærskarene i det høye og beboerne av de himmelske riker jamret seg over Hans sorgfylte klage, hvorpå der ble spurt: Hvorfor denne jammer og gråt? Han svarte og sa: Slik som befalt ventet Jeg med åpent sinn på troskapens høyde, men fornemmet ikke trofasthetens liflige duft fra dem som bor på jorden. Så, gitt bud om å vende tilbake, skuet Jeg - og se: visse hellighetens duer ble hårdt prøvet i klørne på jordens hunder. Derpå ilte himmelens Jomfru frem fra Sin mystiske bolig, utilsløret og strålende, og spurte om deres navn, og alle ble nevnt unntatt ett. Da de atter ble spurt, ble navnets første bokstav ytret, hvorpå beboerne av de himmelske rom styrtet ut av sin herlighets bolig. Og idet den andre bokstav ble uttalt, kastet de seg i støvet alle som en. I samme stund hørtes en røst fra den innerste helligdom: «Så langt og ikke lenger.» Sannelig, Vi bevitner det de har gjort og fremdeles gjør.
P78
O SØNN AV MIN TJENERINNE!
Drikk av det guddommelige mysteriums strømmer fra den barmhjertiges tunge, og se den utilslørte stråleglans av visdommens sol fra den guddommelige ytrings daggry. Så Min guddommelige visdoms frø i hjertets rene muld, og vann dem med visshetens vann, slik at kunnskapens og visdommens hyasinter kan spire frem, friske og grønne, fra ditt hjertes hellige stad.
P79
O BEGJÆRETS SØNN!
Hvor lenge skal du sveve omkring i begjærets riker? Jeg har skjenket deg vinger for at du skal kunne fly til den mystiske hellighets riker, og ikke til den sataniske innbilnings regioner. Jeg har også gitt deg en kam for at du kan kjemme Mine ravnsorte lokker, og ikke rispe Min hals til blods.
P80
O MINE TJENERE!
Dere er trærne i Min have; dere må frembringe skjønne og vidunderlige frukter, så det kan være dere selv og andre til gavn. Derfor påhviler det alle å ta del i arbeid og yrker, for i dette ligger rikdommens hemmelighet, o mennesker med forstand! For resultater avhenger av midler, og Guds nåde skal være fullt tilstrekkelig for dere. Trær som ikke bærer frukt, har vært og vil alltid være modne for ilden.
P81
O MIN TJENER!
De laveste blant mennesker er de som ikke bærer noen frukt på jorden. Slike mennesker blir sannelig regnet blant de døde; nei, de døde er i Guds øyne bedre enn disse unyttige og verdiløse sjeler.
P82
O MIN TJENER!
De beste blant mennesker er de som tjener til livets opphold ved sin gjerning og anvender utkommet til beste for seg og sine nærmeste av kjærlighet til Gud, Herren over alle verdener.