I lys av det som senere skjedde, får advarslene og appellene i Bahá’'u'’lláhs skrifter fra denne tiden en fryktelig brodd:

O dere folkets valgte representanter i alle land! . . . Betrakt verden som det menneskelige legeme som, skjønt det ved sin skapelse var helt og fullkomment, av ulike årsaker er blitt hjemsøkt av alvorlige lidelser og sykdommer. Ikke én dag fant det ro, nei, dets sykdom ble stadig alvorligere da det ble tatt under behandling av uvitende leger som lot sine personlige ønsker få frie tøyler. . .

I dag ser vi det prisgitt herskere så drukne av hovmod at de ikke klart kan se sitt eget beste, langt mindre anerkjenne en åpenbaring så forbløffende og utfordrende som denne. . . [92]

Dette er Dagen da jorden skal fortelle sine tidender. Misdederne er dens byrder, om dere bare kunne oppfatte det. . . [93]

Alle mennesker er skapt for å føre videre en evig fremadskridende sivilisasjon. Den allmektige er mitt vitne: Å opptre som dyrene på marken er mennesket uverdig. De dyder som anstår dets verdighet, er overbærenhet, barmhjertighet, medfølelse og kjærlig omsorg overfor alle jordens folk og slekter. . . [94]

Et nytt liv rører seg i denne tidsalder i alle folkeslag på jorden, og likevel har ingen oppdaget årsaken eller oppfattet hensikten. Betrakt Vestens folk. Vær vitne til hvordan de i sitt jag etter det som er tomt og ubetydelig, har ofret og fremdeles ofrer utallige liv for å opprette og fremme dette. . . [95]

Det er ønskelig med måtehold i alle ting. Hvis noe drives for langt, vil det vise seg å bli en kilde til ulykke. . . Underlige og forbausende ting eksisterer i jordens indre, men de er skjult for menneskenes tanker og forstand. Disse ting er i stand til å endre hele jordens atmosfære, og deres besmittelse ville vise seg å være dødbringende. . . [96]

I senere skrifter, også i dem der han henvender seg til menneskeheten under ett, oppfordrer Bahá'’u'’lláh til at det skulle tas skritt i retning av det han kalte Den ”Store Fred”. Disse, sa han, ville mildne lidelsene og forstyrrelsene som han så ligge fremfor menneskeslekten helt til verdens folk tar imot Guds åpenbaring og gjennom den oppretter Den Største Fred:

Den tid må komme da det vil bli alminnelig erkjent at det er tvingende nødvendig å arrangere en veldig, en altomfattende sammenkomst av mennesker. Jordens herskere og konger må nødvendigvis være til stede og må, som deltagere i dens forhandlinger, overveie slike ordninger og virkemidler som vil legge grunnen for verdens Store Fred blant menneskene. En slik fred krever at stormaktene bestemmer seg for å være helt enige innbyrdes, så det kan bli ro blant jordens folk. Skulle en konge gripe til våpen mot en annen, bør alle reise seg i fellesskap og stanse ham. Hvis dette blir gjort, vil verdens nasjoner ikke lenger behøve noen væpnede styrker, unntatt for å bevare sikkerheten i sine riker og holde orden innenfor sine områder. . . Den dag nærmer seg da alle folk i verden har antatt et universelt språk og en felles skrift. Når dette er oppnådd, vil det være som å komme til sitt eget hjem, uansett hvilken by et menneske måtte reise til. . . Den er i sannhet et menneske, som i dag stiller seg til tjeneste for hele menneskeheten . . . Det tilkommer ikke ham å rose seg som elsker sitt eget land, men heller ham som elsker hele verden. Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere. [97]