Undervisning

All ære være deg, o min Gud,
som er kilden til all herlighet og velde, til storhet og ære, til overherredømme og herskermakt, til opphøyethet og nåde, til ærefrykt og kraft. Hvem du enn vil gir du å nærme seg Det største osean, og hvem du enn vil lar du få æren av å anerkjenne ditt Eldste navn. Av alle som er i himmel og på jord evner ingen å holde stand mot din overordnede viljes gang. Fra all evighet har du hersket over hele skapningen, og du vil for alltid fortsette å utøve din myndighet over alle skapte ting. Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den mest opphøyede, den overmåte sterke, den allvise.
Gjør dine tjeneres ansikter forklaret, o Herre, slik at de kan skue deg; og rens deres hjerter så de kan vende seg til dine himmelske gunstbevisningers kongesete, og anerkjenne ham som er manifestasjonen av ditt Selv, og ditt innerste vesens daggry. Sannelig, du er Herren over alle verdener. Der er ingen annen Gud enn deg, den uhemmede, den altbetvingende.

—Bahá'’u'’lláh

 

Forherliget er du, o Herre min Gud!
Jeg ber deg, ved ham som er dine tegns daggry og manifestasjonen av dine navn, og din inspirasjons skattkammer, og din visdoms betrodde forvalter, om å sende ned over dine elskede det som vil gjøre dem i stand til å holde urokkelig fast ved din Sak og til å anerkjenne din enhet, og til å erkjenne at du er én, og til å bevitne din guddommelighet. Løft dem, o min Gud, til slike høyder at de i alle ting vil se tegnene på makten hos ham som er manifestasjonen av ditt uendelig opphøyede og overmåte herlige Selv.
Du er, o min Herre, den som gjør hva han vil og forordner hva han behager. Enhver som besitter makt blir ynkelig overfor åpenbaringene av din velde, og enhver kilde til ære blir uanselig overfor de mangfoldige vitnesbyrd om din store herlighet.
Jeg bønnfaller deg, ved deg selv og ved alt som er av deg, om å gi at jeg kan få fremme din Sak og tale din pris, og sette min hu til din herlighets helligdom, og løsrive meg fra alt som ikke hører deg til. Ingen Gud er der utenom deg, maktens Gud, herlighetens og visdommens Gud.

—Bahá’'u'’lláh

 

Lovet være du, o Herre min Gud!
Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn som ingen på behørig vis har anerkjent og hvis betydning ingen sjel har utgrunnet; jeg trygler deg, ved ham som er din åpenbarings kilde og dine tegns daggry, om å gjøre mitt hjerte til bolig for din kjærlighet og din ihukommelse. Forbind det da med ditt Største osean, så at din visdoms levende vann og de krystallklare strømmer av din forherligelse og lovprisning kan strømme ut derfra.
Lemmene på mitt legeme bevitner din enhet, og håret på mitt hode tilkjennegir styrken i ditt overherredømme og din makt. Jeg har stått ved din nådes dør i total selvutslettelse og fullstendig forsakelse, og har klynget meg til din gavmildhets kjortelsøm og festet mine øyne på dine gavers horisont.
Bestem du for meg, o min Gud, det som anstår seg din veldes storhet, og hjelp meg, ved din styrkende nåde, til å undervise således i din Sak at de døde kan haste ut av sine graver og ile frem mot deg, i full tillit til deg, og feste sitt blikk på din Saks soloppgang og din åpenbarings demringssted.
Du er i sannhet den sterkeste, den høyeste, den allvitende, den allvise.

—Bahá’'u'’lláh

 

Lovpriset være ditt navn, o min Gud,
for at du har åpenbart den Dag som er dagenes Konge, den Dag som du forkynte for dine utvalgte og dine profeter i dine ypperste tavler, den Dag da du kastet glansen av alle dine navns herlighet over alle skapte ting. Storlig velsignet er hver den som har vendt seg mot deg, og trådt inn i ditt nærvær, og hørt din røst tale.
Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved hans navn som dine navns rike kretser om i tilbedelse, om at du nådigst vil hjelpe dem som er deg kjær til å forherlige ditt Ord blant dine tjenere, og til å spre din lovprisning viden om blant dine skapninger, så at din åpenbarings henrykkelse kan fylle sjelene hos alle som bor på din jord.
Siden du har ledet dem, o min Herre, til din nådes levende vann, så gi ved din gavmildhet at de ikke må holdes tilbake fra deg; og siden du har kalt dem til din trones bolig, så driv dem ikke ut fra ditt nærvær, ved din miskunnhet. Send ned over dem det som fullstendig vil løsrive dem fra hva som helst annet enn deg og gjøre dem i stand til å sveve i din nærhets atmosfære, på en slik måte at hverken undertrykkerens makt eller hentydningene fra dem som ikke har trodd på ditt umåtelig opphøyede og uendelig mektige Selv, vil makte å holde dem tilbake fra deg.

—Bahá'’u'’lláh

 

Lovpriset være ditt navn, o min Gud!
Jeg bevitner at dersom dine tjenere skulle vende seg mot deg med øynene du skapte i dem og med ørene du utstyrte dem med, ville de alle bli henført av ett eneste ord nedsendt fra høyre side ved din majestets trone. Dette ord ville alene strekke til for å gjøre deres ansikter forklaret, for å forvisse deres hjerter og for å få deres sjeler til å sveve opp i din store herlighets atmosfære og stige opp i ditt herredømmes himmel.
Jeg ber deg, o du som er Herren over alle navn og herskeren over både jord og himmel, om å gi at enhver av alle dem som er deg kjær, kan bli et nådens beger i dine dager, så de kan opplive dine tjeneres hjerter. Sett dem også i stand til, o min Gud, å være lik regnet som strømmer ned fra din nådes skyer, og lik vindene som sprer din miskunns vårlige dufter, så hjertets muld hos dine skapninger kan bli dekket av grønnsvær ved dem og frembringe de ting som vil utbre deres ange i hele ditt herredømme, slik at enhver kan fornemme den liflige vellukt av din åpenbarings kappe. Mektig er du til å gjøre hva du vil. Din veldes kraft vitner for meg! Hver den som har drukket av det beger som din barmhjertighets hånd har båret rundt, vil skille seg av med alle ting bortsett fra deg og ved et ord fra sin munn være i stand til å henrykke sjelene hos slike av dine tjenere som har sovet på forglemmelsens og likegyldighetens leie, og få dem til å vende ansiktet mot ditt største tegn og ikke trakte etter annet fra deg enn deg selv og utbe seg fra deg bare det du har bestemt for dem ved ditt lovbuds Penn og foreskrevet dem i din befalings tavle.
Send derfor ned over dine elskede, o min Gud, ved ditt Største navn, det som under alle forhold vil dra dem nærmere deg. Du er sannelig den allmektige, den overmåte herlige, som alle mennesker bønnfaller om hjelp.

—Bahá'’u'’lláh

 

O Gud, som er opphavet til alle manifestasjoner,
kilden til alle kilder, opprinnelsen til alle åpenbaringer, utspringet for alle lys! Jeg bevitner at ved ditt navn er forståelsens himmel blitt prydet, og ytringens osean bragt til å bølge, og ditt forsyns forordninger kunngjort for alle religioners tilhengere.
Jeg bønnfaller deg om å gjøre meg så rik at jeg kan gi avkall på alt uten deg, og bli gjort uavhengig av enhver unntatt deg. La det så, fra din gavmildhets skyer, regne ned over meg det som skal gavne meg i enhver verden av dine verdener. Hjelp meg så, ved din styrkende nåde, til å tjene din Sak blant dine tjenere på en slik måte at jeg kan fremvise det som vil få meg til å bli husket så lenge ditt eget rike består og ditt herredømme vil vare.
Dette er din tjener, o min Herre, som med hele sitt vesen har vendt seg mot din gavmildhets horisont og din nådes osean og dine gavers himmel. Gjør da med meg som det anstår seg din velde, og din herlighet, og din gavmildhet og din nåde.
Du er i sannhet styrkens og maktens Gud, som er den rette til å svare dem som bønnfaller deg. Der er ingen Gud uten deg, den allvitende, den allvise.

—Bahá'’u'’lláh

 

O min Gud!
Jeg ber deg, ved ditt herligste navn, om å bistå meg i det som vil fremme dine tjeneres anliggender og få dine byer til å blomstre. Du har i sannhet makt over alle ting!

—Bahá’'u'’lláh

 

Ære være deg, o verdens Herre
og folkenes attrå, o du som er blitt åpenbar i Det største navn, slik at visdommens og ytringens perler er kommet til syne fra muslingene i din kunnskaps veldige hav, og slik at den guddommelige åpenbarings himler er blitt prydet med lyset fra ditt åsyns gryende sol.
Jeg ber deg inderlig – ved det Ord ved hvilket ditt bevis ble fullendt blant dine skapninger og ved hvilket ditt vitnesbyrd ble fullbyrdet blant dine tjenere – om å styrke ditt folk i det som vil få Sakens åsyn til å stråle i ditt rike, som vil plante din makts faner blant dine tjenere og heise din ledelses bannere i alle dine land og riker.
O min Herre! Du ser dem klynge seg til din nådes bånd og holde fast ved din velgjørenhets kjortelsøm. Bestem for dem det som kan dra dem nærmere deg, og hold dem borte fra alt annet enn deg.
Jeg ber deg inderlig, o du tilværelsens Konge og beskytter av det sette og det usette, om å gjøre enhver som reiser seg for å tjene din Sak lik et hav som beveger seg ved ditt ønske, lik en som er satt i brann av ilden i ditt hellige tre, og som skinner fra horisonten av din viljes himmel. Sannelig, du er den mektige, som hverken hele verdens makt eller folkenes styrke kan svekke. Der er ingen Gud uten deg, den ene, den uforlignelige, beskytteren, den selvbestående.

—Bahá'’u'’lláh

 

Ære være deg som har fått alle de hellige
til å bekjenne sin hjelpeløshet overfor de mangfoldige åpenbaringer av din velde og enhver profet til å erkjenne sin absolutte ringhet ansikt til ansikt med din bestandige herlighets glans. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn som har åpnet himmelens porter og fylt skaren i det høye med ekstatisk fryd, om å gjøre meg i stand til å tjene deg, på denne Dag, og om å gi meg styrke til å overholde det som du foreskrev i din Bok. Du vet, o min Herre, hva som bor i meg, men jeg vet ikke hva som bor i deg. Du er den allvitende, den best underrettede.

—Bahá'’u'’lláh

 

Priset være ditt navn, o Gud.
Du er i sannhet vår Herre; du er oppmerksom på hva som enn er i himmelen og på jorden. Send derfor ned over oss et tegn på din barmhjertighet. Sannelig, du har ingen overmann blant dem som viser barmhjertighet. Høylovet være du, o Herre. Bestem for oss fra ditt nærvær det som vil vederkvege hjertene til de oppriktige blant dine tjenere. Forherliget er du, o Gud; du er skaperen av himmelen og jorden og det som ligger mellom dem. Du er den høyeste Herre, den helligste, den allmektige, den allvise. Lovpriset være ditt navn, o Gud; send ned over dem som har trodd på Gud og på hans tegn, en mektig hjelp fra ditt nærvær slik at de blir i stand til å vinne seier over størstedelen av menneskeheten.

—Báb

 

Ære være deg, o Herre,
du som har frembragt alle skapte ting, ved din befalings kraft.
O Herre! Bistå dem som har forsaket alt annet enn deg, og skjenk dem en stor seier. Send ned til dem, o Herre, skaren av engler fra himmelen og fra jorden og fra alt som er mellom dem, for å hjelpe dine tjenere, for å komme dem til unnsetning og styrke dem, for å sette dem i stand til å oppnå fremgang, for å støtte dem, for å ikle dem herlighet, for å skjenke dem ære og opphøyelse, for å berike dem og for å gi dem å vinne en vidunderlig seier.
Du er deres Herre, himlenes og jordens Herre, alle verdeners Herre. Styrk denne tro, o Herre, gjennom disse tjeneres kraft, og gi dem å vinne seier over alle verdens folk; for de er i sannhet dine tjenere som har løsrevet seg fra alt annet enn deg, og du er sannelig de sanne troendes beskytter.
Gi du, o Herre, at deres hjerter – gjennom troskap mot denne din ukrenkelige tro – kan bli sterkere enn noe annet i himmelen og på jorden og i hva som enn er mellom dem; og styrk, o Herre, deres hender med tegnene på din underfulle kraft slik at de kan åpenbare din kraft for hele menneskehetens øyne.

—Báb

 

Deg skje lov, o min Gud!
Dette er dine tjenere som tiltrekkes av din barmhjertighets dufter, som settes i brann av ilden som luer i din enhets tre, og hvis øyne stråler ved å skue glansen av lyset som skinner på din enhets Sinai.
O Herre! Løs deres tunger for å nevne ditt navn blant ditt folk, tillat dem å ytre din lovprisning ved din nåde og miskunn, stå dem bi med dine englestyrker, styrk deres lender i tjeneste for deg, og gjør dem til din ledelses tegn blant dine skapninger.
Sannelig, du er den allmektige, den mest opphøyede, den evig tilgivende, den overmåte barmhjertige.

'Abdu'’l-Bahá

 

Følgende bønn leses daglig av undervisere og venner:

O du gode Herre!
Lovet være du for at du har vist oss ledelsens vei, åpnet rikets dører og åpenbart deg gjennom virkelighetens sol. Til de blinde har du gitt syn; til de døve har du skjenket hørsel; du har gjenoppvekket de døde; du har gjort de fattige rike; du har vist veien for dem som er kommet på avveier; du har ledet dem som har uttørrede lepper til ledelsens kilde; du har tillatt de tørstende fisker å nå virkelighetens osean; og du har innbudt de flakkende fugler til nådens rosenhage.
O du allmektige! Vi er dine tjenere og dine fattige; vi er langt borte og lengter etter ditt nærvær; vi tørster etter vannet fra din kilde; vi er syke og lengter etter din helbredelse. Vi vandrer på din sti og har intet annet mål eller håp enn å spre din vellukt, slik at alle sjeler kan rope ut: “O Gud, led oss til den strake vei.” Måtte deres øyne bli åpnet slik at de kan se lyset, og måtte de bli befridd fra uvitenhetens mørke. Måtte de samle seg rundt din ledelses lampe. Måtte enhver som er tomhendt motta sin del. Måtte de berøvede bli fortrolige med dine mysterier.
O allmektige! Se på oss med barmhjertighetens blikk. Tilstå oss guddommelig bekreftelse. Skjenk oss Den hellige ånds inspirasjon, så at vi kan bli hjulpet i din tjeneste, og, lik tindrende stjerner, skinne med din ledelses lys i disse egner.
Sannelig, du er den sterke, den mektige, den vise og den seende.

—'Abdu'’l-Bahá

 

O du uforlignelige Gud!
O du kongerikets Herre! Disse sjeler er din himmelske hær. Bistå dem, og gjør dem seierrike med styrkene fra den høyeste hærskare, slik at hver av dem kan bli som et regiment og erobre disse land ved Guds kjærlighet og den guddommelige læres lys.
O Gud! Vær du deres støtte og deres hjelper, og i villmarken, på fjellet, i dalen, i skogen, på prærien og på havet, vær du deres fortrolige, slik at de kan la sin stemme runge ved kongerikets kraft og Den hellige ånds inspirasjon.
Sannelig, du er den sterke, den veldige og den allmektige, og du er den vise, den hørende og den seende.

—'Abdu'’l-Bahá

 

O Gud, min Gud!
Begeret for løsrivelse fra alle ting – fyll det for meg, og gled meg, der din prakt og dine gaver er samlet, med den vin det er å elske deg. Fri meg fra attråens og lidenskapens angrep, bryt denne nedre verdens lenker av meg, dra meg med henrykkelse til ditt himmelske rike, og forfrisk meg blant tjenerinnene med din hellighets luftninger.
O Herre, la mitt ansikt forklares ved dine gavers lys, la mine øyne tindre ved å skue tegnene på din altbetvingende makt; fryd mitt hjerte ved din kunnskaps herlighet som favner alle ting, gled min sjel ved dine sjelsbelivende tidender om stor lykksalighet, o Konge over denne verden og riket foroven, o maktens og veldens Herre, så jeg kan spre dine merker og tegn viden om og forkynne din Sak og utbre din lære og tjene din lov og opphøye ditt Ord.
Du er sannelig den sterke, den evig givende, den dyktige, den allmektige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

O Gud, min Gud!
Lovet være du for å ha tent den guddommelige kjærlighets ild i det hellige tre på toppen av det høyeste fjell: det tre ‘som ikke hører hjemme hverken i øst eller vest’,* den ild som blusset opp helt til dens flammer nådde skaren i det høye. Og fra flammen oppfanget disse virkeligheter ledelsens lys og utropte: ‘Sannelig vi har oppfattet en ild på Sinais fjellside’**
O Gud, min Gud! Øk denne ild for hver dag som går helt til trykket fra den setter den ganske jord i bevegelse. O du, min Herre! Tenn din kjærlighets ild i hvert et hjerte, pust din kunnskaps ånd inn i sjelen hos menneskene, gled deres bryst med din enhets vers. Kall til live dem som har tilhold i sine graver, advar de hovmodige, la lykke herske over hele verden, send ned ditt krystallklare vann, og send rundt, i forsamlingen av klare lys, begeret som er ‘blandet ved kamferkilden’.*** 
Sannelig, du er den givende, den tilgivende, den evig forærende. Sannelig, du er den barmhjertige, den medlidende.

—'Abdu'’l-Bahá

•    *Koranen 24:35  

•    **  Jf. Koranen 28:29  

•    *** Jf. Koranen 76:5

 

De som sprer Guds liflige dufter, bør fremsi denne bønn hver morgen:

O Gud, min Gud!
Du ser denne svekling bønnfalle om himmelsk styrke, denne fattige attrå dine himmelske skatter, denne tørstende hige etter kilden til evig liv, denne hjemsøkte lengte etter din lovede helbredelse ved din ubegrensede barmhjertighet som du har bestemt for dine utvalgte tjenere i ditt rike i det høye.
O Herre! Jeg har ingen hjelper bortsett fra deg, intet ly utenom deg og ingen støtte unntatt deg. Hjelp meg med dine engler til å spre dine hellige dufter og til å utbre din lære blant de prektigste av ditt folk.
O min Herre! Tillat meg å bli løst fra alt annet enn deg, til å holde fast ved fliken av din gavmildhet, til å være din tro fullt hengiven, til å forbli fast og stø i din kjærlighet og til å overholde hva enn du har foreskrevet i din Bok.
Sannelig, du er den sterke, den veldige, den allmektige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

O Gud, min Gud!
Du ser hvordan alle egner hylles i et sort mørke, hvordan splidens flamme luer i alle land og hvordan krigens og blodbadets ild flammer overalt i øst og i vest. Blodet strømmer, marken er overstrødd med lik, og avskårne hoder har falt i støvet på slagmarken.
O Herre! Ha medlidenhet med disse uvitende, og se på dem med tilgivelsens og forlatelsens øye. Slukk denne ild, slik at de tette skyer som formørker horisonten kan bli spredt, så virkelighetens sol kan skinne med forsoningens stråler, så dette intense mørke kan bli forjaget og fredens klare lys spre sin glans over alle land.
O Herre! Dra folket opp fra dypet av hatets og fiendskapets osean, og frels dem fra dette ugjennomtrengelige mørke. Forén deres hjerter, og gjør deres øyne forklaret med fredens og forsoningens lys. Frels dem fra krigens og blodsutgytelsens avgrunn, og utfri dem fra villfarelsens mørke. Fjern sløret fra deres øyne, og opplys deres hjerter med ledelsens lys. Gjør med dem etter din miskunn og din medlidenhet, og gå ikke frem mot dem etter din rettferdighet og vrede som får de mektiges lemmer til å skjelve.
O Herre! Krigene har vedvart. Trengselen og angsten er blitt stor, og hver en blomstrende egn legges øde.
O Herre! Hjertene er tynget, og sjelene vånder seg. Ha medlidenhet med disse stakkars sjeler, og overlat dem ikke til deres grenseløse begjær. 
O Herre! La det i dine land fremstå ydmyke og underdanige sjeler, som har ansikt forklaret ved ledelsens stråler, som er løst fra verden, som opphøyer ditt navn, synger din pris og sprer din hellighets duft blant menneskene.
O Herre! Gi dem en sterk rygg, gjør dem rede til dåd, og henrykk deres hjerter med din kjærlighets aller mektigste tegn.
O Herre! Sannelig, de er svake, og du er den sterke og den mektige; de er maktesløse, og du er hjelperen og den barmhjertige.
O Herre! Opprørets osean bruser, og disse stormer lar seg ikke stille av annet enn din grenseløse nåde, som har favnet alle egner. 
O Herre! Sannelig, folket befinner seg i lidenskapens avgrunn, og intet annet enn dine uendelige gaver kan redde dem.
O Herre! Fordriv disse fordervede begjærs mørke, og opplys hjertene med din kjærlighets lampe, som snart vil opplyse alle land. Styrk enn videre dine elskede, de som har forlatt sine fedreland, familier og barn og av kjærlighet til din Skjønnhet har reist til fjerne land for å spre dine dufter og utbre din lære. Vær du deres ledsager i deres ensomhet, deres hjelper i et fremmed land, borttageren av deres sorger og deres trøster i ulykke. Vær du en forfriskende drikk for deres tørst, et helbredende middel for deres sykdommer og en lise for deres hjerters brennende glød.
Sannelig, du er den mest gavmilde, den overmåte nådige Herre, og du er i sannhet den medlidende og den barmhjertige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

Den som drar på en undervisningsreise til et sted, la ham fremsi denne bønn dag og natt på sine reiser i fremmede land:

O Gud, min Gud!
Du ser meg – jeg er henrevet og drages mot ditt herlige rike, jeg er oppflammet av din kjærlighets ild blant menneskene, en talsmann for ditt rike i disse store og vidstrakte land, løst fra alt uten deg; jeg setter min lit til deg, gir avkall på hvile og velvære, langt borte fra mitt hjemland, en vandrer i disse egner, en fremmed som er strukket til jorden, ydmyk for din opphøyede terskel, underdanig overfor din allmektige herlighets himmel; jeg bønnfaller deg ved midnattstid og ved daggry, trygler og påkaller deg morgen og aften om nådigst å hjelpe meg til å tjene din Sak, til å utbre din lære og til å opphøye ditt Ord overalt i Østen og Vesten.
O Herre! Gjør min rygg sterk, gjør meg i stand til å bestrebe meg til det ytterste i din tjeneste og overlat meg ikke til meg selv, ensom og hjelpeløs i disse egner.
O Herre! La meg ha samfunn med deg i min ensomhet og vær min ledsager i disse fremmede land.
Sannelig, du bestyrker hvem du vil i det som du ønsker, og sannelig, du er den uendelig sterke, den allmektige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

La denne fortrolige bønn leses hver dag:

O Gud! O Gud!
Dette er en vingestekket fugl, og dens flukt er meget langsom. Hjelp den, så den kan fly mot lykkens og frelsens tinde, vinge sin vei med den største glede og fryd gjennom det uendelige himmelrom, istemme sin melodi i ditt Høyeste navn i alle egner, fryde ørene med denne kallen og gjøre øynene strålende ved synet av ledelsens tegn!
O Herre! Jeg er enslig, alene og ubetydelig. For meg er der ingen annen støtte enn deg, ingen hjelper unntatt deg og ingen forsørger uten deg. Styrk meg i din tjeneste, bistå meg med dine engleskarer, gjør meg seierrik i utbredelsen av ditt Ord og la meg få forkynne din visdom blant dine skapninger. Sannelig, du er de svakes hjelper og forsvareren for de små, og sannelig, du er den sterke, den mektige og den uhemmede!

— ‘'Abdu'’l-Bahá

 

La enhver som reiser til forskjellige områder for å undervise, lese denne bønn over fjell, ørken, sjø og land.

O Gud! O Gud!
Du ser min svakhet, beskjedenhet og ydmykhet overfor dine skapninger; likevel har jeg satt min lit til deg og reist meg for å fremme din lære blant dine sterke tjenere, i tillit til din kraft og makt.
O Herre! Jeg er en vingestekket fugl og ønsker inderlig å sveve oppover i ditt uendelige rom. Hvordan er det mulig for meg å gjøre dette uten ved ditt forsyn og din nåde, din bestyrkelse og hjelp?
O Herre! Forbarm deg over min svakhet og styrk meg med din kraft. O Herre! Forbarm deg over min avmakt og hjelp meg med din styrke og din velde.
O Herre! Om Den hellige ånds ånde skulle bestyrke den svakeste av alle skapninger, ville han oppnå alt han trakter etter og besitte hva han enn ønsker. Sannelig, du har hjulpet dine tjenere i fortiden, og selv om de var de svakeste av dine skapninger, de ringeste av dine tjenere og de ubetydeligste av dem som levde på jorden, så gikk de – ved ditt bifall og din kraft – foran de prektigste av ditt folk og de edleste av menneskeheten. Mens de tidligere var som møll, ble de lik kongelige falker, og mens de før var som bekker, ble de lik sjøer, ved din gave og din barmhjertighet. De ble, ved din uendelig store gunst, stjerner som skinner fra ledelsens horisont, fugler som synger i udødelighetens rosenhager, løver som brøler i kunnskapens og visdommens skoger og hvaler som svømmer i livets oseaner.
Sannelig, du er den milde, den sterke, den mektige, og den nådigste av de nådige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

La dem som sprer Guds dufter, fremsi denne bønn hver morgen:

O Herre, min Gud!
Deg skje takk og lov for at du har ledet meg til rikets hovedvei, tillatt meg å vandre på denne rake og langstraktesti, opplyst mitt øye da det skuet glansen fra ditt lys, bøyd mitt øre til melodiene fra hellighetens fugler fra mysterienes rike og tiltrukket mitt hjerte ved din kjærlighet blant de rettferdige.
O Herre! Styrk meg ved Den hellige ånd, så jeg kan rope i ditt navn blant nasjonene og gi det glade budskap om at ditt rike er åpenbart hos menneskeheten.
O Herre! Jeg er svak, styrk meg ved din makt og kraft. Min tunge famler, tillat meg å utsi din ihukommelse og lovprisning. Ringe er jeg, beær meg ved å gi meg adgang til ditt rike. Jeg er langt borte, gjør at jeg nærmer meg din barmhjertighets terskel. O Herre! Gjør meg til en strålende lampe, en skinnende stjerne og et velsignet tre, prydet med frukt, med grener som overskygger alle disse egner. Sannelig, du er den mektige, den sterke og uhemmede.

—'‘Abdu'’l-Bahá

 

Hver sjel som reiser gjennom byene, landsbyene og småstedene i disse statene, og som er engasjert i å utbre Guds dufter, bør hver morgen oppmerksomt lese denne fortrolige bønn.

O min Gud! O min Gud!
Du ser meg i min ringhet og svakhet, beskjeftiget med dette største foretagende, fast bestemt på å oppløfte ditt Ord blant massene og på å utbre din lære blant dine folk. Hvordan kan jeg lykkes med mindre du bistår meg med Den hellige ånds ånde, hjelper meg til seier med hærskarene fra ditt herlige rike og utøser over meg dine bekreftelser, som alene kan forvandle en mygg til en ørn, en vanndråpe til elver og sjøer og et atom til lys og soler? O min Herre! Bistå meg med din seierrike og virkningsfulle kraft, så at min tunge kan prise deg og tale om dine egenskaper blant alle mennesker og min sjel strømme over av din kjærlighets og kunnskaps vin.
Du er den allmektige og den som gjør hva du enn vil.

—'Abdu'’l-Bahá