Tjeneste

Min lovsang gir jeg deg, o min Gud,
for din miskunns dufter har fylt meg med fryd, og din barmhjertighets milde vinder har vendt mitt hjerte mot din gavmilde nåde. Gi meg, o min Herre, å drikke fra dine gavmilde hender det levende vann som har gjort alle som har fått av det, i stand til å fri seg fra enhver tilknytning til alle uten deg, til å sveve opp til sfæren av løsrivelse fra alle dine skapninger, og til å feste sitt blikk på ditt kjærlige forsyn og dine mangfoldige gaver.
O min Herre! Gjør meg rede til å tjene deg under alle forhold og til å rette meg mot din åpenbarings og din Skjønnhets tilbedte helligdom. Dersom det er deg til behag, la meg få gro som en spinkel urt i din nådes enger, så din viljes milde vinder kan sette meg i bevegelse og bøye meg i samsvar med ditt ønske, slik at du helt og fullt kan styre om jeg beveger meg eller står i ro.
Du er den, ved hvis navn den skjulte hemmelighet ble avslørt, det vel bevoktede navn åpenbart og seglene til det forseglede beger brutt, som dermed utgjøt sin duft over hele skaperverket både i fortid og fremtid. Den tørstende, o min Herre, har ilt frem for å få av din nådes levende vann, og den usle skapning har higet etter å dukke ned i din rikdoms osean.
Jeg sverger ved din herlighet, o du Herre som er verdens elskede og lengselen til dem som har anerkjent deg! Sorgen over å være adskilt fra deg har sårt hjemsøkt meg i de dager da ditt nærværs sol sendte sin stråleglans utover ditt folk. Nedskriv så for meg den belønning som er fastsatt for alle dem som har sett ditt åsyn, og som med din tillatelse har fått adgang til ditt kongesetes forgård og som på din befaling har fått møte deg ansikt til ansikt.
Jeg trygler deg, o min Herre, ved ditt navn, hvis stråleglans har omsluttet jorden og himlene, om således å gjøre meg i stand til å overgi min vilje til det som du har forordnet i dine tavler, at jeg ikke lenger kan oppdage noe annet ønske i meg enn det som du ønsket gjennom ditt herredømmes kraft, og ikke finne noen annen vilje i meg enn det som du bestemte for meg ved din vilje.
Hvor skal jeg vende meg, o min Gud, maktesløs som jeg er til å oppdage noen annen vei enn den du utpekte for dine utvalgte? Alle jordens atomer forkynner at du er Gud, og vitner om at der er ingen annen Gud enn deg. Du har fra evighet vært mektig til å gjøre det du har villet, og til å forordne det som behager deg.
Bestem du for meg, o min Gud, det som til enhver tid vil rette meg mot deg, og som kan gjøre meg i stand til bestandig å holde fast ved din nådes bånd, og til å forkynne ditt navn, og til å akte på alt som måtte utgå fra din Penn. Jeg er fattig og forlatt, o min Herre, og du er den altbesittende, den aller høyeste. Forbarm deg da over meg gjennom din barmhjertighets undere, og send ned over meg hver en stund i mitt liv de ting hvormed du gjenskapte hjertene til alle dine skapninger som har erkjent din enhet, og til alt ditt folk som er deg fullstendig hengivent.
Du er i sannhet den allmektige, den mest opphøyede, den allvitende, den allvise.

Bahá’'u’'lláh

 

O Herre, min Gud
og min havn i min fortvilelse, mitt skjold og mitt vern i mine kvaler, mitt ly og min tilflukt i nødens stund og min ledsager i min ensomhet, min trøst i min vånde og en kjærlig venn når ingen andre er hos meg, du som fjerner sorgens ve og forlater mine synder!
Helt og fullt vender jeg meg hen til deg og trygler deg innstendig av hele mitt hjerte, mitt sinn og min tunge om å verne meg mot alt som er din vilje imot i denne din guddommelige enhets tidsalder, og om å rense meg for all urenhet som vil forhindre meg fra å søke skyggen av din nådes tre, plettfri og utilsmusset.
Ha barmhjertighet med de svake, o Herre, helbred de syke, og slukk den brennende tørst.
Fryd det hjerte der din kjærlighets ild gløder, og sett det i fyr og flamme med din himmelske ånds og kjærlighets ild.
Ifør din guddommelige enhets tabernakler hellighetens kledning, og sett din gunsts krone på mitt hode.
Opplys mitt ansikt med din gavmildhets sol, og hjelp meg nådigst å tjene ved din hellige terskel.
La mitt hjerte flomme over av kjærlighet til dine skapninger, gi at jeg får bli tegnet på din barmhjertighet og symbolet på din nåde, at jeg får fremme enighet blant dine elskede, være hengiven overfor deg, målbære din ihukommelse og glemme selvet, men alltid akte på det som er ditt.
O Gud, min Gud! Hold ikke din tilgivelses og nådes milde vinder borte fra meg, og berøv meg ikke din bistands og gunsts kildevell.
La meg ha tilhold i skyggen av dine beskyttende vinger, og kast ditt altbeskyttende øyes blikk på meg.
Løs min tunge for å love ditt navn blant ditt folk, så min røst kan oppløftes i store forsamlinger og din lovprisnings flod kan strømme fra mine lepper.
Du er i all sannhet den nådige, den forherligede, den veldige, den allmektige.

'Abdu'’l-Bahá

 

O min Herre, min forsvarer,
min hjelper i fare! Underdanig bønnfaller jeg deg, i min sykdom kommer jeg til deg for å få legedom, ydmykt roper jeg ut til deg med tunge, sjel og ånd:
O Gud, min Gud! Nattens mulm og mørke har dekket alle egner, og hele jorden er gjemt bak tykke skyer. Verdens folk er nedsunket i de fåfengte innbilningers mørke dyp mens deres tyranner velter seg i grusomhet og hat. Jeg ser intet annet enn skinnet fra sviende ildsluer som slikker opp fra den dypeste avgrunn. Jeg hører intet annet enn tordenskrallene som drønner fra tusener på tusener av ildspyende våpen i angrep mens hvert et land roper høyt på sitt hemmelige språk: “Min rikdom gavner meg ikke, og mitt herredømme er forbi!”
O min Herre! Ledelsens lamper er sluknet. Lidenskapens flammer stiger høyt til værs, og ondsinnetheten sprer seg stadig mer i verden. Ondskap og hat har dekket hele jorden, og jeg finner ingen sjeler foruten din egen lille skare som lar dette ropet lyde:
Skynd dere å elske!
Skynd dere å ha tillit!
Skynd dere å gi!
Kom og få ledelse!
Kom for å finne fordragelighet, for å skue solen!
Kom til vennlighet og lise! Kom til vennskap og fred!
Kom og kast fra dere vredens våpen, til enheten blir vunnet!
Kom, og la alle hjelpe hverandre, på Herrens sanne sti!
Sannelig, med den største glede og av hele sitt hjerte ofrer disse dine forkuede seg for hele menneskeheten i alle land. Du ser dem gråte, o min Herre, over de tårer ditt folk feller, og sørge over dine barns sorg. Du ser dem vise medfølelse med menneskeheten og lide på grunn av de ulykker som hjemsøker alle jordens innvånere.
O min Herre, skjenk dem seierens vinger, så de kan sveve opp til frelsen! Styrk deres lender i tjeneste for ditt folk og deres rygg i trelldom for din hellighets terskel!
Sannelig, du er den gavmilde! Sannelig, du er den barmhjertige! Der er ikke noen annen Gud enn deg, den milde, den medlidende, den gamle av dager!

'Abdu'’l-Bahá

 


O min Herre, min elskede, min attrå!
Vær meg en venn i min ensomhet og en ledsager i min utlendighet. Fjern min sorg. Gjør meg inderlig hengiven overfor din Skjønnhet. Ta meg bort fra alt annet enn deg. Tiltrekk meg ved din hellighets dufter. La meg ha samkvem i ditt rike med dem som er løst fra alt annet enn deg, som lengter etter å tjene din hellige terskel og som virker for din Sak. Gjør meg i stand til å bli en av dine tjenerinner som har vunnet ditt velbehag. Sannelig, du er den nådige, den gavmilde.

'‘Abdu'’l-Bahá