Tilgivelse

Når synderen finner seg helt løsrevet og fri fra alt uten Gud, bør han trygle Gud om tilgivelse og forlatelse. Å bekjenne sine synder og overtredelser for andre mennesker er ikke tillatelig, ettersom dette aldri har eller noensinne kommer til å befordre guddommelig tilgivelse. Å således skrifte i andres nærvær fører til at man blir ydmyket og fornedret, og Gud – opphøyet er han – ønsker ikke ydmykelse for sine tjenere. Han er sannelig den medlidende, den barmhjertige.
Bahá’'u’'lláh

 

 

Du ser meg, o min Herre,
med mitt ansikt vendt mot din gavmildhets himmel og din velviljes osean, løst fra alt unntatt deg. Jeg ber deg, ved strålene fra solen av din åpenbaring på Sinai, og ved glansen fra din nådes dagstjerne som skinner fra ditt navns horisont: den evig tilgivende, om å gi meg din forlatelse, og om å ha barmhjertighet med meg. Skriv så ned for meg, med din herlighets Penn, det som vil opphøye meg ved ditt navn i skapningens verden. Hjelp meg, o min Herre, til å vende meg mot deg, og til å lytte til dine elskedes røst, som jordens makter ikke har evnet å svekke, og som nasjonenes herredømme ikke har maktet å holde borte fra deg, og som, idet de gikk fremover henimot deg, har sagt: “Gud er vår Herre, Herren over alle som er i himmelen og alle som er på jorden!”

Bahá’'u’'lláh

 

 

Jeg er, o min Herre,
den som har vendt sitt ansikt mot deg og satt sitt håp til din nådes undere og din gavmildhets åpenbaringer. Jeg ber deg om at du ikke vil tillate at jeg vender meg skuffet bort fra din barmhjertighets dør, ei heller overlate meg til slike av dine skapninger som har fornektet din Sak.
Jeg er, o min Gud, din tjener og sønn av din tjener. Jeg har erkjent din sannhet i dine dager og styrt mine skritt mot din enhets strender, og jeg bekjenner at du er en, anerkjenner din enhet og håper på din tilgivelse og forlatelse. Mektig er du til å gjøre hva du vil; ingen Gud er der utenom deg, den overmåte herlige, den evig tilgivende.

Bahá’'u’'lláh

 

 

Synderen bør mellom seg og Gud bønnfalle om barmhjertighet fra gavmildhetens himmel, og si:

O Gud, min Gud!
Jeg bønnfaller deg ved blodet fra dine sanne elskere som ble så henført av dine sødmefylte ord at de ilte til herlighetens tinde, stedet for det herligste martyrium, og jeg bønnfaller deg ved mysteriene som ligger forvart i din kunnskap og ved perlene som gjemmes i din nådes osean, om å tilgi meg og min far og min mor. Av alle dem som viser barmhjertighet, er du sannelig den barmhjertigste. Ingen Gud er der utenom deg, den alltid tilgivende, den gavmilde.
O Herre! Du ser dette innbegrep av syndighet vende seg mot din nådes osean og dette skrøpelige vesen søke din guddomskrafts rike og denne arme skapning rette seg mot din rikdoms dagstjerne. Ved din miskunnhet og nåde, skuff ham ikke, o Herre, og forhold ham ikke åpenbaringene av din gavmildhet i dine dager, og kast ham ikke vekk fra din dør som du har slått vid åpen for alle som bor i din himmel og på din jord.
Akk og ve! Akk og ve! Mine synder har hindret meg i å nærme meg din hellighets forgård og mine overtredelser har bragt meg på avveier, langt fra din majestets tabernakel. Jeg har begått det som du forbød meg å gjøre, og har vist fra meg det som du påla meg å overholde.
Jeg ber deg ved ham som er navnenes høyeste Herre om å nedskrive for meg med din gavmildhets Penn det som vil gjøre meg i stand til å komme deg nær og som vil rense meg fra mine overtredelser som er kommet imellom meg og din tilgivelse og forlatelse.
Sannelig, du er den kraftfulle, den gavmilde. Ingen Gud er der uten deg, den mektige, den nådige.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

Priset være ditt navn, o min Gud
og alle tings Gud, min herlighet og alle tings herlighet, min attrå og alle tings attrå, min styrke og alle tings styrke, min Konge og alle tings Konge, min besitter og alle tings besitter, mitt mål og alle tings mål, min drivende kraft og alle tings drivende kraft! Jeg bønnfaller deg om ikke å la meg bli holdt tilbake fra dine kjærlige velsignelsers osean, eller forbli langt borte fra din nærhets strender.
Hva som helst annet enn deg, o min Herre, gavner meg ikke, og lett adkomst til hvem som helst foruten deg er meg til ingen nytte. Jeg trygler deg, ved din rikdoms fylde, hvorved du stilte deg uberoende av alt annet enn deg selv, om å telle meg blant slike som har vendt sitt ansikt mot deg og reist seg for å tjene deg.
Tilgi så, o min Herre, dine tjenere og dine tjenerinner. Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest medlidende.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

Jeg er meg bevisst, o Herre,
at mine overtredelser har dekket mitt ansikt med skam i ditt nærvær, har tynget min rygg overfor deg, har kommet mellom meg og ditt fagre åsyn, har omringet meg fra alle kanter og har forhindret meg på alle hold fra å få adgang til åpenbaringene av din himmelske kraft.
O Herre! Hvis ikke du tilgir meg, hvem er der så til å gi forlatelse, og hvis ikke du er meg nådig, hvem kan så vise medlidenhet? Ære være deg, du skapte meg da jeg ikke var til, og du næret meg mens jeg ikke hadde noen forstand. Lovet være du, ethvert tegn på barmhjertighet kommer fra deg, og enhver nådesbevisning utgår fra din befalings skattkamre.

—Báb

 

 

Lovet være du, o Herre!
Tilgi oss våre synder, ha barmhjertighet med oss og gjør oss i stand til å vende tilbake til deg. La oss ikke sette vår lit til noe annet enn deg, og skjenk oss, ved din gavmildhet, det som du elsker og attrår og som anstår deg vel. Gi dem som i sannhet har trodd, en opphøyet stilling, og la din nådige tilgivelse bli dem til del. Sannelig, du er hjelperen i fare, den selvbestående.

—Báb

 

 

O Gud, vår Herre!
Beskytt oss ved din nåde mot hva som enn måtte være vederstyggelig for deg, og forunn oss det som anstår deg vel. Gi oss mer ved din gavmildhet og velsign oss. Forlat oss det vi har gjort, og tvett våre synder bort, og tilgi oss med din nådige tilgivelse. Sannelig er du den mest opphøyede, den selvbestående.
Ditt kjærlige forsyn har omsluttet alle skapte ting i himmel og på jord, og din tilgivelse har overgått hele skaperverket. Deg hører herredømmet til; i din hånd er skapningens og åpenbaringens riker; i din høyre hånd holder du alle skapte ting, og i ditt grep er tilgivelsens fastsatte mål. Du tilgir hvem som helst av dine tjenere som du behager. Sannelig er du den evig tilgivende, den allkjærlige. Ingenting som helst unndrar seg din kunnskap, og der finnes intet som er skjult for deg.
O Gud, vår Herre! Beskytt oss ved din veldes kraft, gjør oss i stand til å nå ditt underfulle, bølgende osean, og tilstå oss det som anstår deg vel.
Du er den høyeste hersker, den veldige dådsmann, den opphøyede, den allkjærlige.

—Báb