Ekteskap

“Bahá'í ekteskap er forening og inderlig hengivenhet mellom de to parter. De må imidlertid utvise den største omhu og lære hverandres karakter å kjenne. Dette evige bånd bør stadfestes av en fast pakt, og hensikten bør være å frembringe harmoni, vennskap og enhet og å oppnå evig liv.”
—'Abdu'’l-Bahá
Ekteskapsløftet – de ord som skal sies av bruden og brudgommen enkeltvis i nærvær av minst to vitner godkjent av det lokale råd – er, som foreskrevet i Kitáb-i-Aqdas:
“Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje.”

 

 

Han er giveren, den gavmilde!
Lovet være Gud, den urgamle, den evinnelige, den uforanderlige, den evige! Han som i sitt eget vesen har bevitnet at han i sannhet er den ene, den eneste, den uhindrede, den opphøyede. Vi vitner om at sannelig, der er ingen annen Gud enn ham, og vi erkjenner hans enhet, bekjenner at han er én. Han har alltid hatt tilhold i utilgjengelige høyder, på sin opphøyethets tinde, helliggjort fra omtale av noen unntatt ham selv, fri fra beskrivelse av noen annen enn ham.
Og da han ønsket å vise nåde og velgjørenhet overfor menneskene, og å skape orden i verden, åpenbarte han forordninger og skapte lover; deriblant innstiftet han loven om ekteskap, gjorde den til en velværets og frelsens festning og påla oss den i det som ble sendt ned fra hellighetens himmel i hans Helligste bok. Han sier, stor er hans herlighet: “Inngå ekteskap, o mennesker, så det fra dere kan fremstå den som vil minnes meg blant mine tjenere; dette er ett av mine bud til dere; adlyd det som en hjelp for dere selv.”

Bahá'’u'’lláh

 

 

Han er Gud! O uforlignelige Herre!
I din allmektige visdom har du pålagt folkene ekteskap, så at generasjonene kan etterfølge hverandre i denne timelige verden, og så at de, så lenge verden skal bestå, alltid kan være beskjeftiget ved din enhets terskel med tjeneste og tilbedelse, med hyllest, tilkjennegivelse av ærefrykt, og lovprisning. “Jeg har ikke skapt ånder og mennesker for annet enn at de skulle tilbe meg.”* Måtte du derfor i din barmhjertighets himmel vie disse to fugler fra din kjærlighets rede og gjøre dem til et middel til å tiltrekke evig nåde, slik at det fra foreningen av disse to kjærlighetens sjøer kan heve seg en bølge av ømhet som skyller det rene og gode avkoms perler opp på livets strand. “Han har latt de to sjøer flyte fritt, så at de skal møte hverandre: mellom dem er det et skille som de ikke overskrider. Hvilken av deres Herres velgjerninger vil dere da benekte? Fra hver av dem henter han opp større og mindre perler.”**
O du gode Herre! La du dette ekteskap frembringe koraller og perler. Du er i sannhet den allmektige, den største, den evig tilgivende.

—'Abdu'’l-Bahá

* Jf. Koranen 51:56   ** Jf. Koranen 55:19-22

 

 

O Gud, min Gud!
Denne din tjenerinne kaller på deg, setter sin lit til deg, vender ansiktet mot deg og trygler deg om å nedsende dine himmelske gaver over henne, om å røpe dine åndelige mysterier for henne og om å skinne din guddoms lys på henne.
O min Herre! Gjør min ektemanns øyne seende. Gled hans hjerte med lyset av å kjenne deg, før hans sinn til din lysende Skjønnhet, fryd hans ånd ved å åpenbare din klare glans og herlighet for ham.
O min Herre! Løft sløret bort fra hans syn. La dine rike gaver regne ned over ham, berus ham med din kjærlighets vin, gjør ham til en av dine engler som i sin sjel svever gjennom høye himler skjønt føttene vandrer på denne jord. Gjør ham til en skinnende lampe som utstråler din visdoms lys blant ditt folk. 
Sannelig, du er den dyrebare, den evig givende, den rundhåndede.

—'Abdu'’l-Bahá

 

 

O min Herre, o min Herre!
Disse to skinnende stjerner er blitt viet i din kjærlighet, sammenføyet i tjeneste for din hellige terskel, forenet i å bistå din Sak. La dette ekteskap bli likesom gjennomvevet av din overstrømmende nådes lys, o min Herre, den overmåte barmhjertige, og som lysende stråler ved dine gaver, o du den godgjørende, den evig givende, så det ut fra dette store tre kan skyte grener som vil vokse seg grønne og frodige ved gavene som regner ned fra din nådes skyer.
Sannelig, du er den gavmilde. Sannelig, du er den allmektige. Sannelig, du er den medlidende, den overmåte barmhjertige.

—'Abdu'’l-Bahá

 

 

Ære være deg, o min Gud!
Sannelig, denne din tjener og denne din tjenerinne er kommet sammen under din barmhjertighets vern, og de er forenet ved din velvilje og godhet. O Herre! Hjelp dem i denne verden og i ditt rike, og bestem for dem ethvert gode ved din gavmildhet og nåde. O Herre! Styrk dem i din tjeneste, og hjelp dem til å tjene deg. Gi dem å bli ditt navns tegn i din verden, og beskytt dem ved dine gaver som er uuttømmelige i denne verden og den kommende verden. O Herre! De bønnfaller din miskunnhets kongedømme og påkaller din enhets rike. Sannelig, de har inngått ekteskap i lydighet mot ditt bud. Gi at de må bli tegn på harmoni og enhet inntil tidenes ende. Sannelig, du er den overmåte sterke, den allestedsnærværende, den allmektige.

—'Abdu'’l-Bahá