En uerkjennelig Gud

Gud, Skaperen av universet, er allvitende, allkjærlig og allnådig. Nøyaktig som den fysiske solen skinner på hele verden, slik strømmer Guds lys over hele skaperverket. “Slik solen modner jordens frukter, og gir liv og varme til alle levende vesener, slik skinner Sannhetens Sol på alle sjeler, og fyller dem med den guddommelige kjærlighets og forståelses ild.”

Det er umulig for noe dødelig vesens sinn å virkelig forstå Guds virkelighet. Alt som er skapt kan aldri forstå eller beskrive sin skaper. Et bord er eksempelvis ute av stand til å forstå håndverkeren som laget det, skjønt hans evner og egenskaper kan være reflektert i bordet.

Hvor omfattende eller mangesidig vår forståelse av Gud måtte være, vil det alltid være begrenset av begrensningene til det menneskelige sinn. “Det vi kan forestille oss, er ikke Guds virkelighet: Han, den Uerkjennelige, den Utenkelige, er langt bortenfor menneskets ytterste begrep.”

Hvert nivå i naturen er ute av stand til å forstå eksistensnivået høyere enn seg selv. Slik sett er det stor forskjell på mineral-, plante-, dyre- og menneskeriket. En stein kan ikke forestille seg vekstkraften i en plante; et tre er ute av stand til å forstå evnen til å se, høre, lukte eller bevege seg som dyret besitter; og et dyr vil aldri oppnå bevisstheten som utmerker et menneske. På samme måte vil menneskets sinn aldri bli i stand til fullt ut å fatte det åndelige riket. “All overordnede kongedømmer er uerkjennelige for de lavere; hvordan ville det da være mulig at skapningen, mennesket, skulle kunne forstå alle tings Skaper?”

Skjønt Guds sanne natur alltid vil forbli en gåte for oss, så er hensikten med våre liv å anerkjenne, elske og nærme oss til Gud. “Jeg har pustet deg inn med min egen ånds ånde, for at du kan bli en som elsker meg.”

Hva vi kan erkjenne om den uerkjennelige Gud er blitt formidlet til oss av grunnleggerne av verdensreligionene, Gusmanifestasjonene. Gjennom tidsaldrene har vår tro på Gud - og veien vi har vandret mot ham - vært formet av deres lære.

Bahá’u’lláh, den siste av Gudsmanifestasjonene, lærer oss at tegnene på Guds eksistens finnes overalt: “Enhver skapt ting i hele universet er bare en dør som leder inn til hans kunnskap, et tegn på hans overherredømme, en åpenbaring av hans navn, et symbol på hans majestet, et kjennetegn for hans makt, et middel til adgang til hans rette vei…” Skjønnheten, rikdommen og mangfoldet i naturens verden er således alt uttrykk for Guds egenskaper. “Hvis vi ønsker å komme i kontakt med den guddommelige virkelighet, gjør vi det ved å anerkjenne dette som fenomen, dens egenskaper og karaktertrekk, som vi finner overalt i universet.”

Alle ting er gitt evnen til å reflektere noen av Guds kvaliteter. Mennesket er imidlertid inngitt kraften til potensielt å fremvise alle egenskapene hans. “Du er min lampe og mitt lys er I deg. Lån din stråleglans fra dette og søk ingen annen enn meg.”

For å hjelpe oss til å forstå og tilbe Gud gir manifestasjonenes lære oss tallrike beskrivelser på åndelige egenskaper som vi selv må utvikle - for eksempel visdom og rettferdighet, sannferdighet og høflighet, trofasthet og barmhjertighet. Slike kvaliteter utvikles gjennom å tenke og handle i lys av guddommelig veiledning. “[Med) tro,” skrev ‘Abdu’l-Bahá, “is meant, first, conscious knowledge, and second, the practice of good deeds.”