Menneskehetens enhet

Menneskehetens enhet er ”hjørnestenen” i bahá’í-religionen. En hjørnesten er den viktigste delen i en bygning. Skal du fortelle hva bahá’í-troen er, så må du i hvert fall si noe om menneskehetens enhet.

Men hva betyr det? Hva tenker du når du hører uttrykket ”menneskehetens enhet”? 

I bahá’í-skriftene sammenlignes menneskeheten med en hage. 

En hage som bare har blomster av samme form og farge mangler skjønnhet. Den er kjedelig og ensformig. En hage med blomster av alle farger og dufter som vokser side om side, vil derimot oppleves som vakker. Det er kontrasten mellom fargene som gir hagen skjønnhet og sjarm. Og selv om blomstene er forskjellige, er de alle avhengige av det samme regnet og de får alle varme fra den samme sola.

Slik er det også med menneskeheten. Den består av mange raser og hudfarger. Men alle kommer fra den samme Gud, og har den samme opprinnelse. Alle har også de samme drømmene om å lykkes i livet, lære seg noe spennende, oppleve kjærligheten, være friske.

Mangfoldet blant mennesker bør danne grunnlaget for kjærlighet og harmoni, slik som det er i musikken; forskjellige noter blander seg sammen til en fullkommen melodi.

Enhet er nødvendig for å eksistere. Kjærlighet er selve årsaken til livet.

I den materielle verden er alle ting avhengig av enhet for å eksistere. De enkelte delene som alt består av, holdes sammen på grunn av loven om tiltrekning. Det gjelder både blomster, dyr og mennesker. Hvis én celle i kroppen din svikter så kan det kjennes i hele kroppen.

Tiltrekningens lov fører sammen visse elementer i form av en nydelig blomst. Men når tiltrekningen opphører, vil blomsten visne og slutte å eksistere. Slik er det også med menneskeheten. Tiltrekning, harmoni og enhet er den kraft som holder menneskeheten sammen.

Bahá’u’lláh satt i fengsel og ble landsforvist for at alle verdens folk skulle forenes. Det var det viktigste budskapet hans. Bahá’íer mener at vi alle, enten vi tror det ene eller det andre, bør gjøre alt vi kan for å skape enhet. Når vi møter mennesker av en annen rase, nasjonalitet, religion, en som har helt andre meninger enn oss selv, så bør vi ikke la disse forskjellene bli til skiller mellom oss. Vi bør tenke på ulike folk som roser i forskjellige farger i menneskehetens hage og glede oss over å være blant dem. 

Noen er opptatt av å fjerne forskjeller blant folk og stadig er det politiske debatter om hvor store forskjeller som kan tåles. Noen rasister mener også at ulike mennesker bør bo langt fra hverandre. Men bahá’íer mener at enhet i mangfoldighet tjener alle, at det er en berikelse for alle. Ulikhet er oftest løsningen, ikke problemet.

(Hvis du var ordfører i kommunen din eller sjef i en stor bedrift: ville du helst hatt folk rundt deg som var veldig forskjellige eller så like som mulig?)

Noen tror enhet er det samme som ensartethet eller uniformitet. Det er snarere tvert imot. Som eksemplet med hagen og kroppen viser: det handler om enhet mellom ulikheter til det beste for helheten.

Hvordan er det i klassa di? Er det enhet eller er det utrygghet og splittelse? Den klassa som dyrker fram forskjeller og vil at hver enkelt elev skal få fram sine spesielle evner og talenter, er en klasse det er godt å være elev i. For i den klassa vil ingen være redde for å tabbe seg ut eller bli stemplet som sær, eller hva?

På fotball-, håndball-laget og i musikkkorpset gjelder kanskje samme prinsipp?

Er det da virkelig mulig å tenke seg at en sterk enhet kan omfatte langt mer enn bare ei skoleklasse eller et fotballag, men omfatte hele verden? At alle folk, uansett hvor de bor, først og fremst ser på seg selv som verdensborgere og tar menneskehetens enhet som en selvfølge?

Ja, uten tvil, mener bahá’íene. Det krever ”bare” nye holdninger og nye institusjoner, det vil si internasjonale institusjoner og systemer som sikrer rettferdig fordeling, avskaffer fattigdommen, sørger for utdanning for alle etc. slik at det ikke bare blir med drømmene og de vakre ordene. 

Her er noen sitater fra Bahá’u’lláhs skrifter som forteller hvor viktig enhet er:

Enhetens tabernakel er reist; betrakt ikke hverandre som fremmede. Dere er fruktene på ett tre og bladene på én gren.”
(Bahá’u’lláh, Ord til ettertanke, s. 62.)
“Så mektig er enhetens lys, at det kan opplyse hele jorden.”
(Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, CXXXII, s. 215.)
“Vend blikket mot enhet, og la strålene fra dens lys skinne på dere. Kom sammen og beslutt dere for Guds skyld til å utrydde det som er kilden til uenighet mellom dere.”
(Bahá’u’lláh, Ord til ettertanke, s. 190.)
“Det påhviler mennesket å holde iherdig fast ved det som vil fremme fellesskap, velvillighet og enhet.”
(Tablets of Bahá’u’lláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 90.)

(Denne teksten er basert på studiesirkel-materialet Ruhi Bok 2.)