- Jeg vil jobbe blant fattige

- Jeg har fire brødre og to søstre. En av brødrene mine og jeg er bahá'íer og jeg fikk vite om NEDI fra et regionalt bahá'í råd. Jeg ville gjerne utdanne meg som lærer. Jeg tar Primary teacher training og community development. Lærermetodene her er veldig gode og inspirerer meg til å bli en god lærer. De går blant annet ut på å utvikle evnen til å observere elevene og velge riktige metoder i forhold til deres evner og alder. Vi "drilles" i at dette hele tiden må skje med kjærlighet og oppmuntring. Jeg blir med andre ord utfordret til å utvikle positive, fordomsfrie holdninger hos meg selv slik at de gjennomsyrer meg og ikke bare blir ord. Slik er pedagogikken en effektiv måte å oversette bahá'í-troens åndelige lære. Det farger undervisningen, enten det dreier seg om moral, miljø, fred, matematikk. Når jeg er ferdig ved NEDI vil jeg jobbe to måneder som guide ved bahá'í-tempelet i New Dehli. Deretter ønsker jeg å flytte til Kina eller Russland for å jobbe som lærer i et fattig område hvor de trenger gode lærere. Jeg vil bo i en landsby, ikke i en større by. Jeg lærer så mye her og jeg får lyst til å dele det med andre. Jeg vil bruke det jeg har lært.

- Morallære er viktig

Jeg ble bahá'í 8. november 1998 som den eneste i en familie med tre brødre og tre søstre, men jeg fikk bare positiv respons fordi de så at det bare inspirerte meg til å oppføre meg best mulig. Nå er jeg lærer-student ved NEDI på andre året. Community development (samfunns-utvikling) er for meg et veldig viktig element ved undervisningen her. For uten å sette de flotte idealene i bahá'í-troen ut i praksis så kan vi ikke skape enhet og rettferdige samfunnsforhold. Vi jobber stadig i små landsbyer for å praktisere det vi lærer. Vi har undervisning for barn og ungdom i det vi kaller "moral education" (moralsk undervisning), uten at det er knyttet til en bestemt religion. Poenget er å bidra til å skjerpe elevenes bevissthet om viktigheten av å være en aktiv, deltagende og postive samfunnsborger. Det går på å lære seg å dele, hjelpe hverandre, bry seg, være oppmuntrende, pålitelig, fordomsfri, altså være solidarisk. Alternativet er at vi ikke vil få fred, at vi ikke hjelper hverandre, at vi ikke bryr oss om andre. Det høres kanskje teoretisk ut, men det er det stikk motsatte når vi kommer ut i landsbyene. Her kan det være proplemer med slossing, alkohol, hygiene, forurensing, vannmangel, korrupsjon. Men ved å starte moral education balnt barn så vil det skje en forandring. For barna vil skape forandring. Jeg vil gjerne jobbe i landsbyer når jeg blir ferdig ved NEDI.

- Viktigere å hjelpe enn å bli rik

- Jeg går i en klasse ved NEDi som lærer å reparere motorer. Vi er 15 studenter. Det er et ettårig kurs. Vi lærere å reparere vifter, motorer, pumper. Før jeg kom hit kunne jeg ingen ting. Men selv om reparasjon er viktig er det kanskje ikke det viktigste jeg lærer. Det som ligger i bånn for all læringen her og som vi starter med hver dag, er det vi kaller "kjernepensum" (Core Correcullum). Det handler om å utvikle sin egen karakterstyrke, lære at mennesket er et åndelig vesen, bli bevisst livets hensikt. Vi lærer rett og slett å bli et bedre menneske. Og for meg betyr det at jeg bruker livet mitt til å tilbe og elske Gud ved å være til tjeneste for mennesker rundt meg. Det gjør det ekstra meningsfullt å lære å reparere motorer. Jeg gjør det for at vi bør hjelpe hverandre. Det er viktigere enn å tjene penger og bli rik. Vi kommer fra forskjellige stater over hele India og mange av oss skjønner ikke et ord av det andre sier fordi vi snakker så mange forskjellige språk. Punjab og Kerala er sikkert like ulike som Norge og Frankrike, men vi er deler av ett land. Og vi skal rådslå og bli enige.

- Jeg føler meg trygg

- Jeg fikk lyst til å søke hit fordi ville bli barneskolelærer. Når jeg er ferdig kan jeg undervise elever opp til fjerde klasse. Jeg synes jeg lærer så mye at jeg føler meg trygg og klar til å ta fatt. Jeg syns jeg har fått styrket selvtilliten min. Og jeg har lært at hjertets forandring er utgangspunktet for å forandre samfunnet. De konkrete undervisningsmetodene er også veldig gode. Jeg ønsker å åpne et dagsenter for barn hvor de også kan gå på skole. Jeg har en søster som har gått på NEDI. Kanskje vi kan jobbe sammen med engelsk som undervisningsmål. Vi kan bruke bøker som brukes i offentlige skoler, men jeg vil bruke materiale og metoder fra NEDI.

- Jeg har forandret meg

Jeg går i dataklassen. Det er en ett-årig utdannelse. Alle her er lærevillige og inspirere hverandre. Jeg er bahá'í i en familie som har vært bahá'íer i tre generasjoner. I dataklassen lærer vi software, Word, Excel, Windows, Explorer ec. Jeg synes vi lærer mye. Jeg kunne ingen ting på forhånd. Men det som har gjort mest inntrykk er holdningsarbeidet. Jeg har forandret meg masse. Før var jeg temperamentsfull og vanskelig med masse negative tanker. Her har jeg lært meg å være mer ydmyk og tålmodig og å sette pris på forskjeller. Jeg ønsker å bringe denne lærdommen videre, kanskje kombinere datalære med "moral teaching" for barn og ungdom i Varanasi og i landsbyer i omegn.

- Livet handler om fire ting

Hele familien min - jeg har to brødre og en søster - er bahá'íer og bor i en landsby med 2500 innbyggere. Jeg vil gjerne tilbake til landsbyen min for å starte en bahá'í-skole med engelsk som undervisningsspråk. Jeg synes det er viktig å lære engelsk. Vi trenger det som hjelpespråk i India og for å kommunisere med verden.

Kjernepensumet ved NEDI gir meg mye. Her inspireres jeg til å verdsette alle mennesker som en viktig del av helheten. Nå er det så mye splittelse i India. Mange føler heller ingen hensikt med livet. For meg handler livet om fire ting; 1) å tilbe og elske Gud, 2) å tilegne seg gode egenskaper, 3) å se sin åndelige utvikling i lys av livet etter døden og 4) fremme en stadig fremadskridende sivilisasjon.

- Jeg var egoistisk

Jeg var ferdig som student ved NEDI for fire år siden. Nå har jeg vært med på å etablere en egen barneskole. Og jeg har veldig mye å takke NEDI for. Da jeg kom hit som 19-åring var jeg veldig usikker på meg selv. Det førte også til at jeg pakket sammen eiendelene mine for å dra hjem etter ei uke, men rektor ba meg vente og se ei uke til. Etter hvert trivdes jeg bare bedre og bedre og følte jeg ble helt forandret. Jeg hadde vært temmelig slarkete og egoistisk. Ved NEDI ble jeg inspirert til å tenke mer på å være til tjeneste for andre. Siden jeg sluttet har jeg jobbet med undervisning for fullt, både i skoletida og på fritida. Jeg har også hatt egen undervisning for voksne kvinner om helse- og familiespørsmål. Det var først en ny opplevelse for meg og for folk i landsbyen, ikke minst også for mennene. For i kvinneklassene snakket vi om likestilling mellom kvinner og menn. I bahá'í-troen er det et grunnleggende prinsipp at kvinner skal gis de samme muligheter til utdannelse som mennene. Det er ikke vanlig i India. I dag er den øverste lederen i landsbyen - som kalles Sazpanch - en kvinne. Det er historisk.

Undervisning om verdier og moral er det viktigste å undervise i. Det er det som kan skape forandring, enten vi ivrer for et bedre miljø, mindre korrupsjon eller bedre familieforhold.

- Jeg reparerer to mopeder pr. dag

Tagannath bor i en landsby utenfor Gwalior, like ved Rabbani Bahá'i School, en internat-skole for gutter. Gjennom årene har det kommet en del NEDI-studenter hit for å ha praksis i området. Slik hørte Tagannath om NEDI og lot seg inspirere til å dra den lange veien til Panchgani. Han var NEDI-student i ett år, 1997-98. Det har han ikke angret på; - Nå har jeg eget verksted. Dessuten er jeg gift, har to sønner på åtte og seks år, og jobber sammen med slekta mi om gården vår. Jeg mangler ingen ting.

Tagannath lærte seg å reparere mopeder, motorsykler og motorer på NEDI. Det har gitt han mye å gjøre, for det er bare to verksteder på en landsby med 1000 innbyggere og omtrent alle familier har minst én moped. Gjennomsnittlig har han to reparasjoner pr. dag. Det hender ikke sjelden han blir tilkalt for å reparere når han er ute og jobber på åkeren.

Vi treffer Tagannath ved ni-tida om kvelden. Det er bekmørkt, men i det sparsomme lyset legger jeg spesielt merke til hvor ryddig han har det. Redskapen hans ligger pent dandert, klar til bruk. Det er ikke noe avansert verksted, men han gjør det godt, blir vi fortalt av landsbyboere som samler seg i en større flokk for å sjekke hva bleike nordmenn har å gjøre i landsbyen. Han driver også butikk og selger en del dagligvarer.

- Det viktigste for meg er å være til tjeneste, sier Tagannath. - Jeg er ikke ute etter den store fortjenesten. Jeg er opptatt av å være ålreit, gjøre en god jobb og være et godt eksempel. Det er jeg inspirert til som bahá'í. Det motiverer meg også til be og faste for egen del og å arrangere studiesirkler om åndelige verdier for folk i ulike aldre. Akkurat nå har jeg en studiesirkel i Ruhi-bok 2 for nesten 20 personer. - Folk lurer på hvor jeg har lært alt sammen.

Så jeg skryter mye av NEDI.

- Jeg ville slutte ved NEDI

Vuay var ikke særlig imponert over NEDI da han kom dit i 1996 for å studere dyrehold i to år (dette studiet tilbys ikke lenger). Derfor dro han hjem til faren sin etter kort tid og sa at dette ikke var noe for ham. - Vi har et kjernepensum som alle må være med på. Der lærer vi om sannferdighet, ærlighet, omsorg, solidaritet, og slike ting, klaget Vuay. - "Det har du godt av", svarte faren. "Dra bare tilbake."

- Det verste var at det forandret livet mitt, ler Vuay i dag. - Du vil ikke tro hvor mye jeg har forandret meg. Jeg er ikke til å kjenne igjen. Og det skyldtes i første omgang undervisningen om moral og tjeneste. Det ga meg innsikt i hvem jeg er, hva som er hensikten med livet og helt grunnleggende ting. Det var fantastisk. Jeg var en sterk troende hindu og her var det hverken likegyldig å tro eller mene noe. Og ikke bare for egen skyld. Alt ble sett i sammenheng med at vi er sosiale individer med ansvar for å gjøre en tjeneste for andre, uansett klasse eller tro. Det gir dobbelt uttelling; jeg tjener på det, samfunnet tjener på det.

Det var en avisannonse om NEDI som satte faren på tanken at det var en god idé for Vuay, selv om de bor en døgns reise nord for Panchgani. Både faren, mora, de to brødrene hans og søsteren synes i ettertid at det var reneste velsignelsen, forteller Vuay. - Alle er lykkelige. De har sett forandringene. Før tenkte jeg bare på meg sjøl. Nå er jeg mest opptatt av å gjøre noe for andre, inspirert av bahá'í-troen. Og det gir meg også langt større tilfredsstillelse, personlig. Nå jobber jeg for Department of Rural Community Development ved Rabbani Bahá'í School i Gwalior med spesielt ansvar for Ruhi-kurs i bok 1 og 2. Vi driver cirka 35 kurs i landsbyene rundt her med mellom 15 og 20 deltagere fra 20 til 60 år på hvert kurs. Kursene er basert på bahá'í-skriftene, men egner seg for alle. Responsen er stor. Det starter gjerne med at vi drar til ulike landsbyer og informerer om hva det går ut på. Det er i seg sjøl en ferdighet jeg lærte ved NEDI, det å kommunisere med landsbyfolk på en ordentlig måte. På "field practise" (utplassering i landsby) lærer vi alt fra hvordan vi samler folk til å gjennomføre en samling med bønn, sanger, rådslagning. (P.s. Vuay er gifteklar. Han er spent på hvem kona blir. Og av respekt for foreldrene og indisk tradisjon er han helt klar på at foreldrene skal finne "den rette". - Det er mange fordeler ved arrangerte ekteskap, sier Vuay. - Det skjer med tillit og enhet, et godt grunnlag å stifte familie på. Det eneste som er dumt er medgiften på opp til 200.000 rupies (40.000 kroner) som betales av kvinnens far. Det skaper mange problemer. Jeg kommer til å gi et tips til foreldrene mine når jeg har ei spesiell jente i kikkerten. Det viktigste for meg er at min tilkomne har samarbeidsevne.)

rektor for Seven Valleys English Medium School i Khandala, Satary Dirstict, Maharashtra:

Tok over på dagen

Mrs. Leelavat R. Naidu, mor til tre barn, døde 1. oktober 1999 i en bilulykke. Hun etterlot seg også en skole, Seven Valleys English Medium School i Khandala, Satary District, Maharashtra. Omtrent på dagen bestemte Sujata Sadaskiv Khude seg for å reise til Khandala og føre arbeidet videre. Hun er i dag 32 år og har ansvaret for 17 barn mellom 3 og 5 år. Også foreldrene er blitt med henne. Sujata var student ved NEDI fra 1992 til 1995. Hun jobbet på en skole i Wai, ikke langt fra Panchgani, før hun tok over ansvaret for Seven Valleys School.

- Åndelig bevissthet er viktig

Jeg underviser i engelsk og har tre klasser med til sammen 37 elever. Da jeg begynte på NEDI for fem år siden kunne jeg knapt ett ord engelsk. Og ikke visste jeg noe om undervisning. Vi har jo en begrenset utdanning ved NEDI, men vi som utdannes der har godt rykte. Denne skolen eies av folk som helst vil ha lærere fra NEDI. Jeg tror det er fordi NEDI legger sånn vekt på at studentene skal utvikle en åndelig bevissthet og gode holdninger.

Det finnes mengdevis med private skoler i India. Elevene her betaler 40 kroner i måneden for å gå her. Det er en veldig åpen dialog med foreldrene. De vet hele tiden hva vi gjør. Og vi lærere rådslår om pedagogikken med de fem som sitter i eierkomiteen. To av lærerne er bahá'íer og en er kristen. Jeg trives veldig godt.