Bahá’í-prosjekt i India kombinerer vitenskap, religion og utvikling

Av Thor Henning Lerstad

	Arne Kittang og Elisabeth Lerstad (bak i bildet) lærer Cooperative Learning (samarbeidslæring) ved NEDI av Collis og Tim Rost.

Det var konklusjonen på konferansen "Kollokvium av Vitenskap, Religion og Utvikling" som ble holdt i New Dehli 21-24 november 2000 med representanter fra sivile, akademiske og religiøse organisasjoner. Konklusjonen er i tråd med erfaringene ved New Era Development Institute, NEDI, et pedagogisk pionerprosjekt i Panchgani, sør-øst for Mombay, som i 12 år har vært støttet av bahá’í-samfunnet i Norge, i samarbeid med NORAD. Her legges det vekt på å gi studentene som er mellom 17 og 23 år, "en ny visjon, et strålende hjerte og et nytt sett av ferdigheter".

Denne presentasjonen bygger på et evalueringsbesøk til NEDI i november 2000 sammen med Arne Kittang og Elisabeth Lerstad, på vegne av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge. 2001 er det siste samarbeidsåret og skal munne ut i en omfattende dokumentasjon av pedagogikken ved NEDI som på en unik måte kombinerer vitenskap, religion og utvikling. Siden 1998 har også Høyskolen i Telemark gitt sitt bidrag til dette utviklingsprosjektet.

- Det er blitt svært tydelig at de hovedsakelig økonomiske og materielle kriteriene som nå styrer utviklingsarbeidet må utvides til å omfatte menneskets åndelige aspirasjoner, sa Bani Dugal Gujral, representant for Bahá’í International Community til De Forente Nasjoner på konferansen i New Dehli. – Sann velferd – et velvære grunnlagt på fred, samarbeid, verdighet, rettferdighet – krever både "lyset" av åndelige dyder og "lampen" av materielle ressurser.

- Folk som jobber med utviklingsarbeide har lenge lett etter et missing link for å forklare hvorfor den nåværende modellen kommer til kort, sa Dr. Behnam Ta’i, regional representant for det nederland-baserte Institute for Housing and Urban Studies i Sør-Asia på samme konferanse. - Vi trodde lenge at det var "miljø". Nå er det en erkjennelse av at åndelighet er linken og nøkkelpunktet for å forandre holdningene til beslutningstakerne i utviklingsprosessene.

Utviklingsprogrammet ved NEDI har vokst fram som et initiativ fra grasrota i India med forgreninger til landsbyer over hele landet. Det er administrert gjennom råd og utvalg i verdens største bahá’í-samfunn og – interessant nok – altså støttet av et av verdens minste bahá’í-samfunn, det norske. Til sammen vil utviklingsprogrammet med sine ulike prosjekter, ha kostet ca. 8,5 millioner kroner når det avsluttes ved utgangen av 2001. Den viktigste målet i dette siste året av prosjektet er å dokumentere kjernepensumet som er utviklet gjennom hele perioden og erfaringer fra utviklingsarbeidet. Dette materialet kan få stor betydning også utenfor Indias grenser. Det er snakk om en pedagogikk som på en unik måte kombinerer religion, vitenskap og utvikling. Denne kommer til uttrykk i NEDIs målsetting; å gi hver student "en ny visjon, et strålende hjerte og et nytt sett av ferdigheter".

Elevene ved NEDI kan lære seg ferdigheter i pedagogikk, data eller reperasjon av motorer og mopeder, men har det samme kjernepensumet. En del av dette kalles "Developing your true self" ("Utvikle ditt sanne selv") og har til hensikt å oppmuntre elevene til å bevisstgjøre seg – på en selvstendig, kritisk måte – på hva som er den dypere hensikten med livet og å kunne identifisere og å anvende åndelige prinsipper i dagliglivet for å fremme menneskehetens enhet. I dette ligger blant annet utfordringen å behandle alle mennesker, kvinner og menn, lavkaste eller høykaste, som likeverdige.

I dag er det 125 studenter ved NEDI, for første gang med et flertall kvinner (57%) som i seg selv er spesielt. De er alle mellom 17 og 22 år og kommer fra ulike stater i India og fra Nepal.

De gir et imponerende inntrykk. Det gir seg uttrykk i deres oppførsel, samhandlingen dem imellom og deres dedikerte og målrettede overbevisning om å ville gjøre en tjeneste for samfunnet. De har en klar bevissthet om hensikten med livet og er sterkt motivert til å gjøre en tjeneste for å utvikle samfunnet ved a) sitt eksempel som rollemodeller, b) ved sitt fag (etablere et verksted, en skole etc.) og c) ved å involvere seg i samfunnslivet ved å ha barneklasser i åndelige verdier, skogplanting, kvinneklasser, sanitær-prosjekter, organisere landsbydager, bidra til bruk av rådslagning i problemløsing og enhetsbygging.

Den fysiske rammen i Panchgani – sørøst for Mombay - er ualminnelig vakre omgivelser med utsikt over et canyon-område med "trappefjell" og dype daler. En vanlig dag for studentene består av fellessamling med bønn og enkel fordypning, 2 timer med kjernepensum; en bevisst fordypning i livets åndelige hensikt hovedsaklig basert på bahá'í-skriftene, 2 timer med teori om eget fag (lærer, motorreperatører, moped/motorsykkel-reperatører, data), 2 timer praksis med eget fag. I tillegg må elevene gjøre en rekke praktiske tjenester for å utvikle tjenestevillighet og samfunnsansvar. Hver student er med i en "familie" med ca. 25 elever og ansatte. 9 av disse er igjen valgt som medlemmer av "Familie Åndelige Råd".

I sum har NEDI-samarbeidet gått ut på å bygge ut en fysisk, sosial og åndelig infrastruktur ved instituttet, som for eksempel; utviklingen av fagplaner, pensum, lærerstab, administrasjon, økonomirutiner, bibliotek, samarbeid med andre bahá'í-institusjoner, samarbeid med landsbyer og indiske skolemyndigheter, bygging av flere bygninger for undervisning, boarding og kantine og utviklingen av rutiner for studentene (som inndelingen i "familier" og valg av "åndelige familie råd").