Skandinavisk bahá'í historie
Oversikt over bahá'í religionens historie i Skandinavia, med hovedvekt på Norge.
"Historien har handlet om hvordan mennesker har oppfattet og praktisert Guds budskap til profeter som Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammed. Vi tror framtiden vil handle om hvordan mennesker oppfatter og praktiserer budskapet til Bahá'u'lláh."
"Rettferdigheten vånder seg på denne dag over sin tilstand, og upartiskheten jamrer seg under undertrykkerens åk. Tyranniets tykke skyer har formørket jordens ansikt og omhyllet dens folk. Ved Vår herlighets penns bevegelse, har Vi, som befalt av den allmektige Forordner, åndet et nytt liv inn i enhver menneskelig form, og inngytt hvert ord ny kraft. Hver skapte ting bevitner tegnene på denne verdensomspennende gjenfødelse."
- Bahá'u'lláh -
Denne oversikten starter med noen eksempler på begivenheter i Skandinavia, som er parallell med de religiøse bevegelser rundt i hele verden som i begynnelsen av 1800-tallet mente at endetiden var nær og at det "nye Jerusalem" ville komme ned til jorden. Ut fra disse bevegelsene vokste en ny virkelighetsoppfattning opp og var en av grunnsteinene som dagens moderne samfunn er bygget på.
1768
Emanuel Swedenborg skrev bok om "Herrens annen komme" og forklarer at en ny tro vil etableres på jorden.
1796
Hans Nielsen Hauge opplevde sitt åndelige gjennombrudd. Haugianervekkelsen skapte en ny dag for kirke og folk, og fungerte som en historisk kraft som var med å sette skille i Norgeshistorien.
1843
"Roparna", barn, ungdom og voksne som preket om at endetiden er nær og om at alle måtte leve et bedre liv, hadde sin mest aktive periode i årene 1843-1844 i Sverige. Dette var grobunnen for vekkelsesbevegelsen i Sverige og et nytt forhold til kirke og myndigheter.
1843
Den 6. mars 1843 utstedte den svensk-norske monark, Karl Johan, en kongelig resolusjon som ga tillatelse til å danne en egen menighet for bekjennere av den katolske tro. Første påskedag, 16. april 1843, kunne man feire den høytidelige messe etter at den katolske kirke hadde vært utestengt fra Norge siden reformasjonen i 1537.
1844
Lars Levi Læstadius opplever sin omvendelse som gir grunnlaget for en vekkelsebevegelse på Nordkalotten. Læstadianismen ga selvtillit og mot til å gå ut med sine tanker og meninger - på tvers av kirkelig motstand og fordømmelse.
1844
Den 11. juni 1844 satte Erik Jansson i stand et bokbål i Hälsingland i Sverige. Dette ble kalt den "tendende gnisten" for masseutvandring til Amerika fra denne delen av Sverige.
1845
I Norge vedtas 16. juli 1845 loven om dem "der bekjende seg til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken". Tidligere gjaldt den norsk-svenske Konventikelplakaten som medførte landsforvisning for frafall.
1851
21. juli 1851 signerte kong Oscar I grunnlovsendringen som ga jøder adgang til kongeriket.
Henrik Wergeland ønsket full religionsfrihet, og leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet. Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Simpelt flertall lovet likevel godt, og Wergeland noterte at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død. (Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til landet.)
1852
Adresseavisen for lørdag 30. oktober 1852 har en notis om babierne i Persia. Dette er den første kjente omtalen av Bahá'í religionen i Skandinavia.
I 1867 tok det 44 dager å krysse Atlanteren med seilskip, mens det tok 12 dager med dampskip.
1852
8. november 1852 stormet en gruppe unge læstadianere inn i Kautokeino og gjorde opprør mot myndigheter og presteskap. Lederen mente at de var sendt av Gud. Hendelsen blir ofte kalt novemberrevolusjonen.
1860
Sveriges konge opphever loven om at de som frafaller den rene Evangelisk-Lutherske lære skal landsforvises.
1869
Boka "En resa i Persien" ble gitt ut i Lund, Sverige som en oversettelse av Arminius Vamberys beskrivelse av sin reise i Iran. Et kapitel beskriver "Bab og babismen".
I 1880 var det 14 telefoner i Kristiania.
1884 innføres stemmerett for de som tjener mer enn 500 kr i året.
1885 etableres Norges første elektrisitetsverk i Skien og produserer strøm til 120 lyspærer.
1888 blir gifte kvinner myndige.
1896
Tidskriftet Kringsjaa nr 2 fra 31.juli 1896 forteller om Bab og bahá'í troen.
I 1896 finner den første filmfremvisningen sted i Kristiania.
1901 får kvinner stemmerett i Norge.
1902
Den svenske kunstneren Ivan Aguéli møter Abdu'l-Baha og andre bahá'íer i Egypt.
I 1904 åpner Norges første kino i Kristiania.
1907
Nathan Søderblom, senere ärkebiskop i Sverige, skriver boka "Främmande religonsurkunder, del I" som også nevner bahá'í.
1911
Arthur Christensen, orientalist og professor ved universitetet i København, skriver i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst og industri om "En moderne orientalsk religion".
1912
Louise M. Erickson "løfter jorden" som representant for Norge og Sverige ved nedleggelsen av grunnsteinen for bahá'í templet i Chicago, USA.
1913
Teologen og læreren Kristofer Janson skriver om bahá'í i sin bok "Livserindringer" og holder foredrag på Eidsvoll om bl.a. bahá'í.
1920
August Rudd flyttet som den første bahá'í til Sverige i juli 1920. To år senere bosetter seg Edvard Olsson også i Sverige.
1925
Johanne Høeg vendte hjem til Danmark etter at hun hadde funnet bahá'í troen i USA. Johanne Høeg vil alltid stå som grunnleggeren av bahá'í troen i Danmark og Grønland.
1927
Sykepleiersken Johanna Shubarth vender tilbake fra USA for å spre kunnskap om bahá'í troen i Norge. Hun vil alltid stå som det norske bahá'í samfunnets mor.
1929
Youness Khan Afrukhtih (- 1948), tidligere en av 'Abdu'l-Bahás sekretærer, ankom Oslo i september 1929. Han hadde flere intervjuer, blant annet i Aftenposten, 2. sept. 1929 og Ukens Nytt, 5. sept. 1929.
1932
Som den første bahá'í boken oversatt til svensk ble "Baha'u'llah og den nye tid" utgitt i 1932. Denne bok ble oversatt av Anna og August Rudd. Den samme boken ble også oversatt til dansk samme år og til norsk i 1935.
1934
Den 26. universelle esperantokongressen ble holdt i Stockholm, der Martha Root og Lidia Zamenhof fortalte om bahá'í.
I 1938 lander første rutefly på Fornebu i Oslo.
1. april 1946 åpnes den første flyruten til utlandet. Oslo - København. 17. sept. 1946 åpner SAS den første flyruten til New York.
1935
Martha Root holdt foredrag om bahá'í-troen i Norsk Rikskringkasting 28. april 1935. Hun hadde en tre kvarters audiens med Kong Haakon på slottet i Oslo, 9. mai 1935. Aftenpostens ettermiddagsnummer hadde et intervju med Martha Root 11. mai 1935. Den første bahá'í-boken "Bahá'u'lláh og den nye tid" ble utgitt av Johanna Schubart sommeren 1935.
1946
Shoghi Effendi til oppfordret det nasjonale åndlige rådet i USA å rådslå om hvordan kunne spres i Europa. En Europeisk undervisningskomite ble opprettet. Denne fremhevet at så langt som mulig burde de pionérer som bosatte seg i Vesteuropa tilhøre den samme nasjonalitet som den der de bosatte seg. Den første pionéren, fru Solveig Corbit, reiste 3. september 1946 for å dra til Norge.
1947
Amelia Bowman pionerer til Sverige fra USA. Hun flytter senere til Norge.
1948
Norges første lokale åndelige råd opprettes i Oslo. Sveriges første lokale åndelige råd opprettes i Stockholm.
1952
Asta Barnholt holder er lengre foredrag om troen på Norsk Rikskringkasting 10. november 1952. En artikkel om troen publiseres i Arbeiderbladet 13. juni 1952.
1953
Interkontinental Bahá'í konferanse i Stockholm. Lokalt åndelig råd opprettes i Göteborg. Eskil Ljungberg pionerer som første bahá'í til Færøyene. Mildred Clark og Loyce Lawrence pionerer til Lofoten øyene.
1955
Norges andre lokale åndelig råd opprettes i Bergen.
1956
Et nasjonalt bahá'í senter ble etablert i Norge ved kjøp av en eiendom på Nestoppen i Bærum.
1957
Regionalt åndelig råd for Skandinavia og Finland opprettes.
1958
Paul Adams, en britisk bahá'í bosatte seg på Svalbard. Han ble dermed den første bahá'í som bosatte seg på øygruppen.
1960
Norges tredje lokale åndelig råd opprettes i Stavanger.
1. oktober 1960 foretok kongen åpningen av den første offisielle fjernsynssendingen i Norge.
1962
Nasjonalt åndelig råd for bahá'íer i Norge ble dannet.
Televerket i Norge tilbød i 1966 mobiltelefoner til kundene. Mobiltelefonene var på den tiden så store at de fylte bagasjerommet på en bil.
1967
Lokalt åndelig råd opprettes i Vågan kommune (Svolvær).
Bahá'í representanter var på audiens hos kong Olav V.
1968
Boken "Glimt fra Bahá'u'lláhs skrifter" gis ut etter at Aagot Ramsli har oversatt boken fra engelsk. Aagot Ramsli var den andre normann som erklærte seg som bahá'i etter at hun lærte kjenne troen i USA før hun flyttet tilbake til Kristiansund.
1969
Lokalt åndelig råd opprettes i Trondheim.
1971
I januar 1971 anerkjenner Norges myndigheter Norges bahá'í samfunn, med rettigheter på lik fot med andre trossamfunn. Dette betyr også at en person ikke kan stå registrert i flere samfunn. Personer som erklærer seg som bahá'íer må dermed melde seg ut av tidligere samfunn.
1972
En tomt for fremtidig bygging av bahá'í-tempel blir kjøpt inn på Nannestad utenfor Oslo.
Det første TV-intervjuet av en bahá'í sendes i NRK 26. juli 1972.
Bahá'í representanter var på audiens hos kong Olav V.
Lokalt åndelig råd for bahá'íer i Bærum opprettes for første gang 10. oktober 1972.
1973
Lokalt åndelig råd opprettes i Lillehammer, Bodø og Ås.
1975
Bahá'í Forlag opprettes for å produsere norske bahá'í-bøker.
1977
Gyldendahl Norsk Forlag gir ut boka "Skjulte ord" av Baha'u'llah.
Skandinavisk bahá'í sommerskole ble arrangert i Göteborg og norsk bahá'í vinterskole ble arrangert på Tronsvangen seter i Alvdal.
1978
For første gang er bahá'í nevnt i et norsk skjønnlitterært verk: "Safari til strandvågen" av Hans Chr. Alsvik, der en av hovedpersonene, Arctander, er bahá'í.
1978
Lokalt åndelig råd opprettes i Kristiansand.
Skandinavisk bahá'í sommerskole ble arrangert på Vinstra videregående skule 15. 22. juli med 280 deltakere. Hovedtalere var Sakens Hender Faizi og Ugo Giachery.
Norsk bahá'í vinterskole ble arrangert på Tronsvangen seter i Alvdal med 80 deltakere.
1979
Lokalt åndelig råd opprettes i Hurum og Gjøvik.
1980
Nasjonalt Åndelig Råd for bahá'íer i Norge utarbeidet en trykksak med blant annet sitater fra Bahá'u'lláhs skrifter. Denne trykksaken ble overlevert til samtlige biskoper i den Norske kirke.
Skandinavisk bahá'í sommerskole 22-28. juli ved Grundtvigs Højskole, Hillerød, Danmark. Dette ble den siste felles skandinaviske sommerskolen.
Baha'i Vinterskole arrangeres 27.12 - 1.1.1981 med ca. 100 deltakere og Ezzat Djatsayeri som hovedtaler.
1981
Dr. Madjzoub, tidligere medlem av Norges første nasjonale åndelige råd blir henrettet i Iran.
1981
Bahá'í sommerskole 19-25. juli på Fana Folkehøyskole, Bergen som dermed ble den første bahá'í sommerskole kun for det norske bahá'í samfunnet og ikke for hele Skandinavia. 
Les omtale i Bergens Tidende fra 24. juli 1981.
1982
Stortingsrepresentantene Liv Aasen og Jakob Aano tok opp forholdene for bahá'íene i Iran ved Europarådets rådsmøte i januar.
1983
Bahá'í sommerskole ble arrangert på Bauker Kursgård, Gausdal, 9-17. juli med 115 deltakere. Hovedtalere var Betty Reed, Ezzat Djazayeri og Sakens Hånd Ugo Giachery.
Bahá'í Vinterskole ble arrangert på Gjøvik Ungdomsherberge 27.12 - 1.1.1984 med 105 deltakere og med Agnes Ghaznavi som hovedtaler.
1984
Aftenpostens A-magasin presenterte bahá'í-troen over to helsider 21. januar 1984.
1984
Lokalt åndelig råd opprettes for første gang i Røyken og i Tromsø.
Bahá'i sommerskole ble arrangert 5-12. juli på Lia Fjellstue og Motell, Skurdalen, Geilo og hadde 147 deltakere. Vinterskole ble arrangert 27.12 - 1.1. 1985 på Gjøvik ungdomsherberge med 140 deltakere.
1985
"Bahá'íene i Iran er i fare! var appellen i Dagbladet 20. april 1985. Appellen var undertegner av Levi Fragell, Erik Damman, Ottar Brox, Arild Romarheim, Johan Galtung, Wenche Foss, med flere. Les appellen.
1985
Lokalt åndelig råd opprettes for første gang i Sandnes.
1986
I forbindelse med FNs internasjonale fredsår tok bahá'í-samfunnet initiativ til forskjellige fredsarrangement i samarbeide med andre organisasjoner. I Oslo ble det arrangert fredsaften med Martin Luther Kings sønn, Dexter King, Wenche Foss og Eva Knardal og et fredsseminar i Nobelinstituttet.
1987
Bahá'i sommerskole arrangeres felles med Sverige og Danmark ved Nordiska Folkhögskolan i Kungälv, Sverige og har tema: "Troens organiske vekst".
1988
NORAD innvilger for første gang bahá'í-samfunnets søknad midler til et utviklingsprosjekt. Prosjektet går ut på å utvikle et undervisningsopplegg for folk bosatt på landsbygda og vil bli lokalisert til Panchgani-skolen i India.
Bahá'i sommerskole arrangeres på Sund Folkehøyskole i Inderøy.
1988
Etter initiativ av det norske bahá'í-samfunnet og i samarbeid med WWF-Norge, Kirkens U-landsinformasjon og Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling, så arragneres det 29. november 1988, et møte i Universitetets aula med tema: "Hva kan verdensreligionene gjøre i kampen for å redde miljøet?"
1989
Bahá'i vinterskole arrangeres på Vestoppland Folkehøyskole, Brandbu, Hadeland i tiden 27. des. 1989 - 1. jan. 1990.
1990
Bahá'i sommerskole arrangeres på Gausdal Høyfjellshotell i tiden 22 - 28. juli.
1991
Bahá'i sommerskole arrangeres på Gausdal Høyfjellshotell i tiden 14 - 20. juli med tema: "Bahá'u'lláhs kraft".
Bahá'i vinterskole arrangeres på Åsane Folkehøyskole, Bergen, i tiden 27. des. 1991 - 1. jan. 1992.
1992
Lokalt åndelig råd opprettes i Arendal.
1993
Bahá'í Vinterskole på Hotell Klubben, Tønsberg med 134 deltakere.
1993
Henie-Onstad Kunstsenter viser malerier av den amerikanske kunstneren Mark Tobey (1890-1976) fra 27. mars - 2. mai 1993. Tobey er en av de fremste skikkelser i moderne amerikansk kunst. Han utviklet et abstrakt visuelt uttrykk, som både var personlig og annerledes. Les kunstsenterets presentasjon av Tobey.
1993
6. juni 1993 publiserte Aftenposten en helsides bakgrunnsartikkel om bahá'í-troen.
1994
Bahá'í sommerskole på Gautefall Hotell og Apartement i Telemark med 175 deltakere.
Bahá'í vinterskole på Hotell Gavelstad, Svarstad, Vestfold.
1995
Bahá'í sommerskole på Vikhammar Hotell utenfor Trondheim.
Bahá'í vinterskole på Grindaheim Turisthotell, Vang i Valdres.
1996
Lokalt åndelig råd opprettes i Asker. Bahá'í sommerskole holdes på Sørlandets Hotell og Kurssenter i Grimstad og har tema: "Å utløse åndens kraft".
1997
Reform 97 innfører en ny læreplan der bahá'í inngår i læreplanen for 8. klasse i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.
1999
Århundredets største Naw-Rúz-festival ble arrangert i Folkets Hus, Oslo.
2001
Terrassene ved Bahá'í verdenssenter i Haifa, Israel åpnes med åpningsmusikk av norsk komponist. De fleste større norske aviser har artikler om åpningen og 19 norske bahá'íer deltar som representater for Norge.
2001
Våren og sommeren 2001 reiste 12 bahá'í ungdommer rundt i Norge for å undervise om og fordype seg i Baha'i og åndelighet ved å benytte seg av "performance" innslag som dans, musikk, form og farge, osv. Dette ble kalt Panacea prosjektet.
2001
Bahá'í sommerskole i Gausdal samlet mer enn 300 deltakere under tema: "Plant i hjertets have kun kjærlighetens rose"
2002
Gerd Strand er gått bort, 92 år gammel. Med hennes bortgang har bahá'í-samfunnet mistet den siste markante skikkelse fra pionertiden i Norge, og kanskje den fremste i grunnfestelsen av bahá'í-samfunnet i Norge. For de mange som søkte seg til bahá'í-troen på '60- og '70-tallet var hun selve "mater familias" - for en familie som vokste fra 50 til 500 medlemmer i den 20-årsperioden.
2004
Marlene blir bahá'í nr. 1000 i Norge.
