Bahá'í gravferd

Utdrag fra "Religioner, livssyn og gravferd"

En håndbok om gravskikker, Gunnar Neegard, Kommuneforlaget.

Ifølge Bahá'í troen har mennesket en sjel som etter døden går over i åndelige verdener. Der fortsetter sjelen å utvikle seg gjennom stadig større fullkommenhet henimot Guds nærhet. Sett i dette perspektivet, er det jordiske liv kun av kort varighet. Men under det jordiske liv er menneskene gitt mulighet til å tilegne seg åndelige egenskaper som de har behov for, både i denne verden og i de kommende.

Bahá'í troen beskriver døden som en fødsel inn i en annen verden. Guds nåde og andre menneskers forbønn er viktig for sjelens videre vekst og utvikling.

Gravferdsseremonien tillegges derfor stor betydning. Det er gjerne avdødes pårørende som selv står for gravferdsseremonien og for den praktiske gjennomføringen av gravferden. Det lokale åndelige råd eller det nasjonale åndelige råd kan gi får og veiledning.

Tre forholdsregler legges til grunn for gjennomføringen av gravferden:

• Legemet skal begraves. Kremasjon er ikke tillatt.
• Gravferdsseremonien bær være enkel og verdig.
• En særskilt bønn av Bahá'u'lláh skal fremsies for den døde.

Shoghi Effendi har fremholdt at alle former for rigiditet og uniformitet ved gravferd bør unngås. Denne generelle veiledning tillegges vekt.

I forbindelse med dødsfall på sykehus/sykehjem anbefales det at personalet tar kontakt med det lokale åndelige råd.

Bahá'íer gravlegges på allmenn gravplass på stedet. Gravferden skal finne sted så snart som mulig, og så nær dødsstedet som mulig. Den døde bør derfor ikke fraktes mer enn én times reise fra den by eller tettsted hvor dødsfallet fant sted.

Begravelsesbyråer assisterer på vanlig måte ved gravferd.

Før dødsfall

Det er ingen spesielle forholdsregler før dødsfall. Familiebåndene er sterke. Nærhet og omsorg for den syke og døende vektlegges. Dersom den døende ønsker det, vil de pårørende selv fremsi bønner og lese fra de hellige skrifter.

Bahá'í troen har ingen sakramenter.

Det er vanlig praksis blant bahá'íer å opprette testamente.

Etter dødsfall

Bahá'íene ser på kroppen som sjelens bolig under jordelivet og legger vekt på at den behandles med respekt. Dersom dødsfallet finner sted på sykehus/sykehjem, vil den avdøde bli vasket og stelt på vanlig måte. Denne praksis er i samsvar med bahá'í skriftenes anbefalinger.

Obduksjon

Det er ikke noe til hinder for at personer kan donere sitt legeme i forskningsøyemed, men dersom donasjonen ikke er bestemt på forhånd, må samtykke innhentes hos de pårørende i det enkelte tilfellet. Også samtykke til obduksjon må innhentes.

Ved en eventuell obduksjon bør organene ikke brennes, men legges tilbake i kroppen.

Balsamering ønsker man å unngå, med mindre transport gjør balsamering påkrevet.

Svøping

Avdøde svøpes i et klede av silke eller bomull.

På avdødes finger settes en ring med denne innskriften: "Jeg kommer fra Gud og vender tilbake til Ham, løsrevet fra alt uten fra Ham, og holder fast ved Hans navn, den barmhjertige, den medlidende".

Nedlegging i kiste

Det benyttes kister som byråene fører. Det er et alminnelig ønske at kisten skal være uten symboler, alternativt med ni-stjernen som symbol.

Annonsering

Dødsfall annonseres i dagspressen på vanlig måte. Ni-stjernen benyttes som symbol.

Blomster og musikk

De pårørende står fritt til å dekorere kisten med kranser og blomster etter eget ønske. Det samme gjelder valg av musikk og eventuelt sang.

Gravferdsseremonien

Gravferdsseremonien er enkel.

De pårørende har selv anledning til å legge opp seremonien i samsvar med egne ønsker. De bestemmer også hvem som skal lede seremonien. Det er imidlertid et krav at den foreskrevne bahá'í bønnen for den døde blir lest. Det er vanlig at bønner leses både i kapellet og ved graven.

En av bønnene av 'Abdu'l-Bahá lyder slik:

"O min Gud! O du som tilgir synd, som skjenker gaver, som fordriver lidelser!

Sannelig, jeg bønnfaller deg om å tilgi syndene til dem som har forlatt sitt jordiske hylster og er steget opp til den åndelige verden.

O min Herre! Rens dem for overtredelser, fordriv deres sorger, og gjør deres mørke til lys. Gi dem å tre inn i lykkens have, rens dem med det reneste vann, og la dem få skue din herlighet på den høyeste tinde."

Gravferd

Ifølge bahá'í troen skal den døde ikke kremeres.

Om dette sier 'Abdu'l-Bahá:

"Menneskets legeme som er blitt formet gradvis, må tilsvarende oppløses gradvis. Dette er en følge av den virkelige og naturlige orden og den guddommelige lov... Den guddommelige orden er slik at legemet etter døden skal forvandles fra ett stadium til et annet, forskjellig fra det første, slik at det i samsvar med de forhold som er i verden, gradvis kan forenes med andre elementer. Således går det gjennom flere stadier, til det når planteriket hvor det forvandles til planter og blomster, utvikler seg til trær av det høyeste paradis, blir velluktende og får rike farger."

Det leses vanligvis bønner ved graven. Bønnen kan ha denne ordlyden:

"O min Gud, din betrodde skatt er bragt tilbake til deg. Det anstår seg din nåde og din gavmildhet som har omsluttet dine riker på jorden og i himmelen, å forunne den du nylig har ønsket velkommen dine gaver og dine foræringer, og fruktene fra din nådes tre! Mektig er du til å gjøre som du vil, der er ingen annen Gud enn deg, den nådige, den mest gavmilde, den medlidende, giveren, den tilgivende, den dyrebare, den allvitende."

Andre seremonier forekommer ikke.

Det er ingen anvisning for bruk av særskilt klesdrakt ved gravferd.

Minnesamvær

De pårørende, og eventuelt andre, samles vanligvis til minnesamvær i avdødes hjem eller et annet passende sted. Bønn for de døde fremsies.

For å gi åndelig kraft til avdødes sjel, holder man ofte minnesamvær med jevne mellomrom i løpet av det første året. Det er ikke angitt noen spesiell sørgetid.

Gravplass

Bahá'íer gravlegges på allmenn gravplass for kistegraver. Trossamfunnet har til nå ingen egne områder på allmenn gravplass.

Gravminne

Det finnes ingen spesielle regler for valg av gravminner. Vanligvis benyttes gravsten i forskjellig størrelse og utforming. Det må gjerne plantes blomster på graven.

I tillegg til de ordinære inskripsjoner markeres stenen gjerne med ni-stjernen og/eller et sitat fra Bahá'u'lláh skrifter.

Barns gravferd

Barn gravlegges på samme måte som voksne. Men først når avdøde er voksen, dvs. fylt 15 år, får vedkommende ringen på fingeren.