Døden - en åpen dør

Urevidert oversettelse

Livet er foranderlig. Av og til skjer endring over tid, andre ganger kommer den brått. Vi legger som regel ikke merke når noe endrer seg gradvis over tid. Men brå forandringer kommer ofte som et sjokk. I slike tilfeller kan vi bli lamslåtte eller fylt med sorg. Døden kommer ofte brått og uventet på oss. Men på samme måte som med fødsel, kan døden være en åpen dør inn til et nytt og bedre liv.

1

Den evige sannhet om menneskets udødelighet bekreftes på nytt i Bahá'í troen. 'Abdu'l-Bahá skrev til en som sørget over tapet av sin sønn;

"Men siden han er blitt frigjort fra dette sørgrammede tilfluktssted og vendt sitt ansikt mot... kongedømmet... deri ligger våre hjerters trøst."

2

"Den uutgrunnelig guddommelig visdom ligger til grunn for slike hjerteskjærende hendelser. Det er som om en snill gartner flytter en frisk og ømtålig prydbusk fra en trang plass over til et vidstrakt sted. Overflyttingen forårsaker ikke at busken visner, svinner hen eller blir ødelagt. Tvert i mot, forårsaker flyttingen at den vokser og trives, blir frisk og sterk og til slutt blir grønn og fruktbar. Gartneren kjenner godt til denne skjulte hemmelighet, men de sjeler som er uvitende om denne velsignelse tror at gartneren, i sinne og vrede, har revet opp busken ved roten. Men til de som er våkne er denne skjulte sannhet åpenbar, og denne forutbestemte hendelse å betrakte som en gunstbevisning. Derfor skal du ikke være sorgtung og nedtrykt..."

3

"Å anta at sjelen etter legemets død forgår, er som å forestille seg at en fugl i bur ville bli utslettet hvis buret går i stykker, skjønt fuglen ikke behøver å frykte burets ødeleggelse. Legemet vårt er som buret og sjelen som fuglen. Vi ser at denne fugl, i søvnens verden, flyr ut av buret; derfor vil fuglen, hvis buret skulle ødelegges, fortsette å leve, dens følelser vil til og med være enda sterkere, dens oppfattelse og dens lykke ville være forøket."

'Abdu'l-Bahá, til norsk fra Nogle besvarede spørsmål, side 176.

4

"Hvorfor skal du være trist og sønderknust? Denne atskillelsen er verdslig; denne avstanden og sorg måles kun i dager. Du skal finne ham igjen i Guds kongedømme og der skal dere oppnå evigvarende forening. Fysisk kameratskap er forgjengelig, mens guddommelig samvær er evigvarende. Når du erindrer denne evigvarende og tidløs forening, vil du bli trøstet og lykksalig."

'Abdu'l-Bahá, til norsk fra Tablets of 'Abdu'l-Bahá Abbas, I, 99.

5

"I den himmelske verden vil menneskene oppdage og forstå mysterier som de ikke engang la merke til i denne verden, og de vil der bli opplyst om sannhetens hemmeligheter. Hvor langt lettere vil de da ikke kjenne igjen og forstå personer de i dette liv har kjent og hatt omgang med. De hellige, rene sjeler, som er benådet med innsikt, vil utvilsomt i lysets rike bli kjent med alle mysterier og vil strebe etter den nåde å lære å kjenne enhver stor sjel. De skal endog i den verden klart skue Guds skjønnhet."

'Abdu'l-Bahá, i Bahá'u'lláh og den nye tid, side 181.

6

"Den kjærlighet du viser noen her, vil ikke bli glemt i Guds rike, og heller ikke vil du der glemme det liv du hadde i denne verden."

'Abdu'l-Bahá, i Bahá'u'lláh og den nye tid, side 181.

7

"Med dem vil denne sjel fritt samtale, og den vil berette for dem om alt hva den hår måttet lide på Guds, Herren over alle verdeners sti. Hvis noe menneske ble fortalt, hva som er forutbestemt for en slik sjel i Guds verdener, tronens Herre i det høye og på jorden her nede, så ville hans hele sjel straks gløde av lengsel etter å nå denne opphøyede, denne hellige og strålende tilstand..."

Bahá'u'lláh, i Glimt fra Bahá'u'lláhs Skrifter, LXXXI.

8

Bahá'u'lláh, i Ord til ettertanke, side 320."Vit du at menneskets sjel er opphøyet over og uavhengig av alle legemets eller sinnets skrøpeligheter. At en syk person viser tegn til svakhet, skyldes de hindringer som kommer mellom hans sjel og hans legeme, for sjelen selv forblir upåvirket av alle legemlige lidelser. Betrakt lampens lys. Skjønt en ytre ting kan forstyrre dens glans, så fortsetter likevel lyset selv å skinne med uforminsket styrke. På samme måte er enhver sykdom som angriper menneskets legeme, en hemsko som forhindrer sjelen fra å vise sin iboende makt og styrke. Men når den forlater legemet, vil den fremvise en så overlegen styrke og åpenbare en slik innflytelse som ingen kraft på jord kan måle seg med. Enhver ren, enhver forfinet og helliggjort sjel vil bli utstyrt med en veldig makt og skal fryde seg overmåte."

Bahá'u'lláh, i Ord til ettertanke, side 320.

9

"Vit i sannhet, at sjelen etter sin atskillelse fra legemet, vil fortsette å gjøre fremskritt inntil den går opp til Guds nærvær i en skikkelse og tilstand som hverken tidsaldrenes og århundrenes omveltninger eller denne verdens forandringer og hendelser kan forandre. Den vil vedvare så lenge Guds kongerike, Hans overherredømme og Hans rike og makt vil vedvare. Den vil fremvise Guds tegn og Hans egenskaper, og vil åpenbare Hans kjærlige vennlighet og rike gavmildhet."

Bahá'u'lláh, i Glimt fra Bahá'u'lláhs Skrifter, LXXXI.

10

"Guds profeter og sendebud er sendt ned i den ene hensikt å lede menneskeheten til sannhetens strake sti. Formålet med deres åpenbaring har vært å oppdra alle mennesker, slik at de i sin dødsstund kan stige opp til den aller høyestes trone, fullstendig løsrevet og i den største renhet og hellighet. Lyset som disse sjeler utstråler, er årsak til at verden går fremover og til at dens folk gjør fremskritt. De er som den surdeig som gjennomsyrer den skapte verden og innebærer den livgivende kraft, gjennom hvilken verdens kunstarter og undere er fremstått.... Verden hinsides er likeså forskjellig fra denne verden, som denne verden er forskjellig fra barnets, mens det ennå er i mors liv. Når sjelen når Guds nærvær, vil den anta den skikkelse som passer best for dens udødelighet og er verdig for dens himmelske bolig."

Bahá'u'lláh, hentet delvis fra Ord til ettertanke, side 275 og Glimt fra Bahá'u'lláhs Skrifter, LXXXI.

11

"Hvis Gud i disse dager og på dette jordiske plan har forordnet og åpenbart ting på tvers av deres egne ønsker, så sørg ikke, for i vente har dere visselig dager med salig glede og himmelsk fryd. For deres øyne vil det avdekkes verdener som er hellige og åndelig strålende. Dere er bestemt av ham – i denne verden og etterpå – til å få del i deres goder, oppleve deres gleder og motta en del av deres styrkende nåde. Til hver og en av dem vil dere uten tvil nå frem."

Bahá'u'lláh, i Ord til ettertanke, side 73.

12

"Døden skjenker enhver tillitsfull troende det beger som i sannhet er liv. Den skjenker glede og er gledens budbringer. Den skjenker det evige livs gave."

Bahá'u'lláh, i Glimt fra Bahá'u'lláhs skrifter, CLXIV.

13

"Like sikkert som at menneskets sjel, etter å ha kastet fra seg dette fysiske legemet, har et evig liv, er det at enhver skapning er i stand til å utvikle seg. Derfor er det tillatt å be for fremgang, tilgivelse, barmhjertighet, goder og velsignelser for et menneske etter dets død, fordi eksistensen innebærer muligheter for fremskritt. Derfor er det at i Bahá'u'lláhs bønner bes det om tilgivelse og ettergivelse av synder for dem som har gått bort."

'Abdu'l-Bahá, til norsk fra Nogle besvarede spørsmål, side 178.

14

"Likeså som vi har makt til å be for disse sjeler her, vil vi besitte den samme makt i den andre verden, i Guds rike. Er ikke alle mennesker i den verden Guds skapninger? Derfor kan de også gjøre framgang i den verden."

'Abdu'l-Bahá, til norsk fra Nogle besvarede spørsmål, side 179.

15

Bønn for de døde

"O min Gud! O du som tilgir synd, som skjenker gaver, som fordriver lidelser!

Sannelig, jeg bønnfaller deg om å tilgi syndene til dem som har forlatt sitt jordiske hylster og er steget opp til den åndelige verden.

O min Herre! Rens dem for overtredelser, fordriv deres sorger, og gjør dere mørke til lys. Gi dem å tre inn i lykkens have, rens dem med det reneste vann, og la dem få skue din herlighet på den høyeste tinde."

Døden, som en kjærlig budbringer, åpner døren til evig liv i alle Guds verdener."

'Abdu'l-Bahá, i Bahá'í bønner

16

"O sønn av det høyeste!

Jeg har gitt deg døden som en gledens budbærer. Hvorfor sørger du? Jeg skapte lyset til å utbre sin stråleglans over deg. Hvorfor skjuler du deg bak slør?"

Bahá'u'lláh, i De skjulte ord, arabisk del, nr. 32.