Å bevare bahá'í ekteskap

© Bahá’í Forlag, 1995.

En sitatsamling utarbeidet av

Forskningsavdelingen ved Universelt Rettferdighetens Hus

Desember 1990

Fra Bahá'u'lláhs skrifter

1

Gud elsker i sannhet forening og harmoni og avskyr separasjon og skilsmisse.

("Kitáb-i-Aqdas", foreløbig oversettelse)

2

Hvis antipati og bitterhet utvikler seg enten fra mannens eller hustruens side, er skilsmisse tillatt kun etter et helt års forløp....

("A Synopsis and Codification of the Kitáb-i-Aqdas, the Most Holy Book of Bahá’u’lláh" (Haifa, Bahá’í Verdenssenter, 1973), s. 42)

Fra 'Abdu'l-Bahás skrifter

3

Ekteskapet er for de fleste mennesker en fysisk binding, og denne foreningen kan bare være midlertidig siden den på forhånd er dømt til en fysisk atskillelse når den er slutt.

Blant Bahás folk må imidlertid ekteskapet være en forening av både kropp og ånd, for her gløder både mann og hustru med den samme vin, begge er forelsket i det samme uforlignelige ansikt, begge lever og beveger seg ved den samme ånd, begge er opplyst av den samme glans. Denne forbindelsen mellom dem er av åndelig karakter og vil derfor vare evig. Likeledes gleder de seg over sterke og varige bånd også i den fysiske verden, for hvis ekteskapet er basert både på ånd og kropp, er det en sann forening, og den vil således vare. Hvis båndet imidlertid er fysisk og intet mer, vil det med sikkerhet kun være midlertidig og vil ubønnhørlig ende med separasjon.

Når Bahás folk bestemmer seg for å gifte seg, må derfor foreningen være et sant forhold, en åndelig forening såvel som en fysisk, slik at deres union vil vare gjennom alle livets faser og i alle Guds verdener, for denne ekte enheten er et glimt av Guds kjærlighet.

På samme måte vil sjeler som vokser og blir sanne troende, oppnå et åndelig forhold til hverandre, og de vil fremvise en ømhet som ikke er av denne verden. De vil alle bli oppløftet av et pust av guddommelig kjærlighet, og den foreningen som de har, den forbindelsen, vil også vare evig. Sjeler som vil glemme seg selv, som vil legge av seg menneskehetens feil og løsrive seg fra menneskelige bindinger, vil uten tvil opplyses med enhetens himmelske stråleglans og vil oppnå ekte forening i den verden som ikke dør.

("Selections from the Writings of ’Abdu’l - Bahá" (Haifa: Bahá’í Verdenssenter, 1982), nr. 84, s. 117-118)

4

Angående spørsmålet som gjelder ekteskap under Guds lov: først må du velge en som behager deg, og så avhenger det av fars og mors samtykke. Før du gjør ditt valg har de ingen rett til å blande seg inn.

("Selections from the Writings of ’Abdu’l-Bahá", nr. 85, s. 118)

5

Bahá’í ekteskap er de to partenes forpliktelser overfor hverandre, og den gjensidige tilknytning av sinn og hjerte. Hver av dem må, imidkertid, utvise den største omhu i det å bli grundig kjent med den andres karakter, slik at den bindende pakten mellom dem kan bli et bånd som vil vare evig. Deres hensikt må være denne: å bli kjærlige venner og kamerater og forenet til evig tid.

Et sant ekteskap betyr for bahá’íer at mann og hustru skal forenes både fysisk og åndelig, at de stadig kan forbedre hverandres åndelige liv og kan glede seg over evigvarende enhet gjennom alle Guds verdener. Dette er bahá’í ekteskap.

("Selections from the Writings of ’Abdu’l-Bahá", nr. 86, s. 118)

6

O dere to som tror på Gud. Herren, uten like er Han, har skapt mann og kvinne for at de to skal holde sammen i det beste kameratskap og være som én sjel. De er to som hjelper hverandre, to nære venner som hver bryr seg om den andres velferd. Hvis de lever slik, vil de passere gjennom denne verden med perfekt tilfredshet, lykk-salighet og fred i hjertet og bli gjenstand for guddommelig nåde og gunst i himmelens rike. Men hvis de gjør noe annet enn dette, vil de leve ut sine liv i stor bitterhet og hvert øyeblikk lengte etter døden og vil være skamfulle i det himmelske rike.

Bestreb dere derfor på, med hjerte og sjel, å holde sammen som to duer i et rede, for dette blir velsignet i begge verdener.

("Selections from the Writings of ’Abdu’l-Bahá", nr. 92, s. 122)

7

Tidligere var det meget lett å få skilsmisse i Persia. Blant folk fra den forrige Dispensation ville ubetydelige ting føre til skilsmisse. Etterhvert som kongerikets lys skinte sterkere, ble imidler-tid sjelene forfrisket av Bahá’u’lláhs ånd, og da avskydde de fullstendig skilsmisse. I Persia finner ikke skilsmisse sted blant vennene nå uten at en tvingende årsak eksisterer, som umuliggjør harmoni. Under slike sjeldne omstendigheter finner noen skilsmisser sted.

Nå må vennene i Amerika leve og føre seg på denne måten. De må strengt avstå fra skilsmisse hvis det ikke oppstår noe som tvinger dem til å separeres på grunn av deres aversjon mot hverandre. I det tilfellet kan de, når det Lokale Råd er underrettet, bestemme seg for å separeres. De må da være tålmodige og vente et helt år. Hvis harmoni ikke blir gjenopprettet mellom dem i løpet av dette året, så kan skilsmissen deres gjennomføres. Det skulle ikke forekomme at om det oppstår en liten uenighet eller et misbehag mellom dem, så ville mannen tenke på en forening med en annen kvinne eller, Gud forby, kvinnen også tenke på en annen mann. Dette strider i mot den himmelske verdis og den sanne kyskhets standard. Guds venner må leve og føre seg på en slik måte og legge for dagen en slik utmerket karakter og oppførsel at de gjør andre forbauset. Kjærligheten mellom mann og hustru må ikke kun være fysisk, nei, den må heller være åndelig og himmelsk. Disse to sjelene skulle bli betraktet som én sjel! Hvor vanskelig ville det være å dele en enkelt sjel! Nei, stor ville den vanskeligheten være.

Kort sagt, grunnlaget for Guds rike er basert på harmoni og kjærlighet, enhet, forhold og forening, ikke på forskjeller, spesielt mellom mann og hustru. Hvis en av de to blir årsak til skilsmisse, vil denne ene utvilsomt komme i store vanskeligheter, vil bli et offer for fryktelige katastrofer og vil angre dypt.

(Fra et brev - oversatt fra persisk)

Utdrag fra brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi

8

Når det oppstår en slik forskjell i mening og tro mellom mann og hustru, er det svært uheldig, og det skader det åndelige bånd som er familiebåndets festning, særlig i vanskelige tider. Den måten som det kan rettes opp på, er imidlertid ikke ved å oppføre seg på en slik måte at en fremmedgjør den annen part. En av hensiktene med Saken er i virkeligheten å danne et sterkere bånd i hjemmene. I alle slike tilfelle brukte derfor Mesteren å tilrå lydighet overfor den andre parts ønsker og bønn. Be om at din mann gradvis vil se lyset, og gjør samtidig slike ting som vil trekke ham nærmere istedenfor å fordømme ham. Når harmonien først er sikret, så vil du bli istand til å tjene uhindret.

(15. juli 1928)

9

Skilsmisse er, ifølge "Aqdas", tillatt, men det frarådes. Både ektemannen og hustruen har like rettigheter til å be om skilsmisse, og det når hver av dem måtte føle det absolutt nødvendig å gjøre det. Skilsmissen blir gyldig selv om en av partene nekter å godta den, og etter ett års separasjon der det er pålagt mannen å forsørge kone og barn.

(6. juli 1935)

10

Beskytteren har mottatt ditt brev og har med dyp bekymring blitt kjent med problemene og vanskelighetene i din familie. Han vil at jeg skal forsikre deg om hans inderlige bønner på vegne av deg og dine kjære der hjemme, slik at dere kan få ledelse og støtte fra det høye for å bearbeide uenighetene deres og gjenopprette fullstendig harmoni og fellesskap dere imellom. Mens han innstendig ber dere om å gjøre ethvert offer for å opprette enhet i familien, så vil han ikke at du skal føle deg skuffet om du ikke høster øyeblikkelige frukter av dine anstrengelser. Du skulle gjøre din del med absolutt tro på at når du gjør det, så oppfyller du din plikt som en bahá’í. Resten er visselig i Guds hånd.

(23. juli 1937)

11

Gyldigheten av et bahá’í ekteskap avhenger av det frie og fulle samtykke av alle fire foreldre. Foreldrenes frihet i utøvelsen av denne retten er uinnskrenket og ubetinget . De kan av hvilken som helst grunn nekte å gi sitt samtykke, og de er kun ansvarlige overfor Gud for sin avgjørelse.

(19. mars 1938)

12

I forbindelse med skilsmisse har Beskytteren uttalt at det frarådes, misbilliges og er imot Guds velbehag. Rådet må la det som er blitt åpenbart av ’Abdu’l-Bahás penn i denne sammenheng, sirkulere blant vennene, slik at alle får en fullstendig påminnelse. Skilsmisse er avhengig av godkjennelse og tillatelse fra det Åndelige Råd. Medlemmene av Rådet må i slike saker studere og undersøke hvert enkelt tilfelle uavhengig og grundig. Hvis det skulle finnes gyldige grunner for skilsmisse og det viser seg at forsoning er absolutt umulig, at antipatien er intens og at det å fjerne den ikke er mulig, så kan Rådet godkjenne skilsmissen.

(7. juli 1938 til et Nasjonalt Åndelig Råd)

13

Beskytteren har mottatt ditt brev ... og har med dyp bekymring blitt kjent med den tilstand av disharmoni som eksisterer mellom deg og din mann. Mens han vil at jeg skal forsikre deg om at han vil be for en løsning på dine vanskeligheter i hjemmet, så ber han deg innstendig om å bestrebe deg på, med med alt som står i din makt, å bearbeide uoverensstemmelsene deres og ikke tillate at de får slike dimensjoner at de fører til din fullstendige og endelige separasjon fra din mann.

For, mens skilsmisse ifølge bahá’í lov er tillatt, så er det likevel sterkt frarådet og bør kun være en siste utvei når enhver anstrengelse for å hindre skilsmissen har vist seg å være forgjeves og ueffektiv.

Det er opp til deg, og likeledes til Hr. ..., å overveie nøye de åndelige følgene som enhver skilsmissehandling, fra den ene eller annen part, ville medføre, og, styrket av troens kraft og med tillit til velsignelsene som nøye overholdelse av Bahá’u’lláhs prinsipper og lover nødvendigvis må skjenke alle Hans trofaste tilhengere, på nytt å gjøre en beslutning om å løse vanskelighetene dere imellom og å gjenopprette freden, roen og gleden i familielivet deres.

(11. september 1938)

14

Jeg vil spesielt forsikre dere om hans bønnfallelse om din ledelse i forbindelse med din foreslåtte plan om å forene deg i ekteskap med Dr. ... . Måtte den Elskede hjelpe deg med å ta den rette avgjørelsen, og spare deg for den bekymring og lidelse som en altfor rask handling i en slik sak uunngåelig vil føre til. Du skulle gi dette spørsmålet, som er av en så vesentlig betydning for din fremtid, den fulle overveielse som det fortjener, og grundig og rolig undersøke alle dets aspekter. Den endelige avgjørelsen hviler på deg og Dr. ... .

(17. januar 1939)

15

Bahá’í læren ikke bare oppfordrer til ekteskapelig samliv og anser det for å være den naturlige og normale måten å leve på for enhver fornuftig, sunn og sosialt bevisst og ansvarlig person, men lar ekteskapet få status som en guddommelig institusjon, idet dens viktigste og hellige hensikt er fortsettelsen av den menneskelige rase -- som er selve blomsten av hele skapelsen -- og dens opphøyelse til det sanne stade som Gud har bestemt for den.

(15. april 1939)

16

Situasjonen som du står overfor, er ganske visst vanskelig og kinkig, men forpliktelsene som det medfører, er ikke mindre alvorlige og i sannhet vesentlige, og som en trofast og lojal troende skulle du samvittighetsfullt og fullstendig påta deg disse. Sett ut fra de bestemte påbud som Skriftene inneholder, kan Beskytteren derfor ikke, selv om han er fullt klar over de spesielle omstendighetene i din situasjon, og hvor dyp hans sympati enn er for deg i denne utfordrende sak som du så sårt står overfor, verken godkjenne din forespørsel om å inngå et ekteskap nummer to mens din første kone fremdeles lever og er forenet med deg med ekteskapets hellige bånd, eller anbefale eller godkjenne at du skiller deg fra henne bare for å ha lov til å gifte deg med en ny.

For bahá’í Læren ikke bare utelukker muligheten for bigami, men ser også på skilsmisse, selv om det er tillatt, som en lastverdig handling som bare skulle tys til til i helt spesielle situasjoner, og når det gjelder alvorlige spørsmål som er hevet over slike hensyn som fysisk tiltrekning eller seksuell forenlighet og harmoni. Mens ekteskapet som institusjon, slik det er etablert av Bahá’u’lláh, legger tilbørlig vekt på det fysiske aspektet ved en ekteskapelig forening, så anser det dette som underordnet de moralske og åndelige hensikter og funksjoner som det er blitt inngitt med av et allvitende og kjærlig Forsyn. Bare når disse ulike verdiene hver er blitt tillagt sin tilbørlige betydning, og kun på grunnlag av at det fysiske underlegges det moralske og det kjødelige det åndelige, kan slike utskeielser og slik løshet i ekteskapelige forhold som vår tidsalder som er i slikt forfall, så trist er vitne til, bli unngått, og familielivet kan gjenopprettes til dets originale renhet og oppfylle den sanne funksjonen som det er blitt opprettet for av Gud.

Beskytteren vil be inderlig om at du, inspirert og ledet av en slik guddommelig standard og styrket av Bahá’u´lláhs ufeilbare hjelp og bekreftelse, på en tilfredsstillende måte vil bli istand til å ordne opp i forholdene dine til de personer som det gjelder, og således finne fram til den ene rette løsningen på dette som visselig er et utfordrende problem i ditt liv.

(8. mai 1939)

17

Han har merket seg ditt spørsmål angående problemet med ekteskapet og det at det forekommer så sjelden blant de troende generelt. Han beklager virkelig dypt at noen av våre unge troende ikke legger tilbørlig vekt på spørsmålet om ekteskap og, slik du fremhever, synes å ha inntrykk av at ekteskapelig liv er blitt frarådet i Saken. Dette er sannelig blitt misoppfattet, og enhver som gjør seg umake med å lese Bahá’u’lláhs ord på en grundig og intelligent måte, og som overveier betydningen av dem, kan ikke annet enn å bli overbevist om sannheten at i Bahá’í Troen er spesielt ekteskap og familieliv ikke bare prisverdig men utgjør en sosial funksjon av den aller største betydning, siden det kun er gjennom disse at den menneskelige rase fortsetter.

De troende skulle med sikkerhet vite at selv om Bahá’u’lláh ikke har gjort ekteskapet til en bindende forpliktelse, så har han ikke desto mindre tillagt det en slik åndelig og sosial betydning at ingen individuelle troende under normale omstendigheter kan rettferdiggjøres i å se bort fra det. Faktisk så understreker han betydningen av det i sin lovbok, ("Kitáb’i’Aqdas"), og definerer dets grunnleggende hensikt, nemlig det å frembringe barn og gi dem opplæring i Guds Religion, slik at de kan kjenne og tilbe Ham og nevne og prise Hans navn.

(17. februar 1940)

18

... han gleder seg virkelig over de gode nyhetene om løsningen på dine hjemlige uoverensstemmelsene med Fru ... og spesielt over å vite at dere sammen har foretatt en meget vellykket undervisningsreise... Han håper og vil be inderlig om at dette båndet av felles tjeneste for Saken som holder hjertene deres i så nær forening, og som har vist seg å være en slik effektiv løsning på deres personlige problemer, vil bli enda sterkere ettersom årene går og gjennom deres økede og felles deltagelse i undervisningsarbeidet...

(16. desember 1940) 

19

Angående spørsmålet om det er nødvendig å få samtykke fra foreldrene til en ikke-bahá’í som inngår ekteskap med en bahá’í: siden Bahá’u’lláh har fremsatt at samtykke fra begge parters foreldre er nødvendig for å fremme enhet og unngå motsetninger, og siden "Aqdás" ikke spesifiserer noen unntak til denne regelen, føler Beskytteren at samtykke fra foreldrene til begge parter kreves i alle situasjoner.

(12. august 1941 til et Nasjonalt Åndelig Råd)

20

Bahá’u’lláh la stor vekt på ekteskapets ukrenkelighet, og de troende skulle gjøre sitt ytterste for å skape harmoni i sine hjem og skape en situasjon som i det minste ikke er skadelig for barna. Men hvis dette etter bønn og selvoppofrende anstrengelser viser seg å være umulig, kan de ty til skilsmisse.

(10. november 1943)

21

Ekteskapet er i "Aqdas" fremsatt som en absolutt hellig og forpliktende forbindelse, og bahá’íene skulle være klar over at skilsmisse blir sett på som en siste utvei, noe som for enhver pris bør unngås, og som det ikke er lett å få innvilget.

(17. oktober 1944)

22

Han føler at du og din hustru skulle gjøre alt som står i deres makt for å skape et harmonisk forhold dere imellom, og for all del unngå skilsmisse hvis det er mulig. Bahá’í holdningen er at ekteskapet er et meget seriøst og hellig forhold og at skilsmisse er en siste utvei som bør unngås hvis det står i menneskelig makt.

(10. august 1945)

23

Han var svært lei for å høre at du og din mann fremdeles er så ulykkelige sammen. Det er alltid en kilde til sorg i livet når ektefolk ikke kommer ut av det med hverandre, men Beskytteren føler at mens du og din mann vurderer muligheten for skilsmisse, så skulle dere tenke på barnas fremtid og hvordan dette, som for dere er et avgjørende skritt, vil påvirke deres liv og lykke.

Hvis du føler behov for råd og rådslagning, foreslår han at du kontakter ditt Lokale Råd. Dine med-bahá’íer vil sikkert gjøre alt de kan for å gi deg råd og hjelp og beskytte dine og Sakens interesser.

(16. november 1945)

24

Beskytteren har inntrykk av at mannen din er en god mann, og han er svært glad for å høre at dere to planlegger å gjenforenes. Han føler at hvis det er mulig, så skulle bahá’íer, og spesielt bahá’íer som tjener Saken på en så aktiv og fremtredende måte som du og din familie gjør, på alle måter være et godt eksempel for nye troende og unge bahá’íer. Siden Bahá’u’lláh var så imot skilsmisse (selv om Han tillater det) og betraktet ekteskapet som et meget hellig ansvar, så skulle de troende gjøre alt som står i deres makt for å bevare ekteskapene de har inngått, og gjøre dem til eksemplariske forbindelser ledet av de edleste motiver.

(19. oktober 1947)

25

Bahá’u’lláh har klart uttalt at samtykke fra alle levende foreldre er nødvendig for et bahá’í ekteskap. Dette gjelder enten foreldrene er bahá’íer eller ikke, om de har vært skilt i årevis eller ikke. Denne store loven har Han nedlagt for å styrke den sosiale struktur, for å knytte båndene i hjemmet nærmere sammen, og for å sette en viss takknemlighet og respekt i barnas hjerter for dem som har gitt dem liv og sendt sjelene deres ut på den evige reisen mot deres Skaper. Vi bahá’íer må være klar over at i dagens samfunn er det den nøyaktig motsatte prosess som finner sted: unge mennesker bryr seg mindre og mindre om sine foreldres ønsker, skilsmisse betraktes som en naturlig rett og innvilges under det svakeste og mest uberettigede og sjofle påskudd. Spesielt hvis den ene av foreldrene har hatt full foreldremyndighet over barna, er folk som er separert fra hverandre bare så altfor villige til å redusere viktigheten av at ekteskapspartneren, som den ene av foreldrene, også er ansvarlig for å bringe disse barna inn i denne verden. Gjennom strengt å overholde bahá’í lover og læresetninger, må bahá’íene bekjempe disse undergravende kreftene som så hurtig ødelegger hjemmelivet og skjønnheten i familieforhold, og som river ned samfunnets moralske struktur.

(25. oktober 1947 til et Nasjonalt Åndelig Råd)

26

Det er ingen tvil om at de troende i Amerika, kanskje ubevisst påvirket av den ekstremt løse moral som råder og den respektløse holdning til skilsmisse som synes å gjelde i stadig økende grad, ikke tar skilsmisse alvorlig nok og ikke synes å forstå det faktum at selv om Bahá’u’lláh har tillatt det, så har han kun tillatt det som en siste utvei og fordømmer det sterkt.

Tilstedeværelsen av barna kan ikke oversees som en faktor ved skilsmisse, for det legger ganske visst i enda større grad et moralsk ansvar på mannen og hustruen som overveier å gå til et slikt skritt. Under slike omstendigheter angår ikke skilsmisse bare dem og deres ønsker og følelser, men angår også hele fremtiden for barna og deres egen holdning til ekteskapet.

Når det gjelder om du og hr. ... nå bør skilles: dette er en sak som i den grad angår dere begge to, barna og deres fremtid at han føler at han ikke kan gjøre mer enn å påpeke for dere det som han har uttalt ovenfor. Avgjørelsen må hvile hos dere begge.

(19. desember 1947)

27

Skilsmisse skulle på det strengeste unngås av de troende og kun tys til under sjeldne og presserende omstendigheter. Det moderne samfunnet har en kriminelt slapp holdning til ekteskapets hellige natur, og de troende må iherdig bekjempe denne tendensen.

(5. januar 1948)

28

Han var lei for å høre om den disharmoni og ulykkelighet som har oppstått i ditt hjem, og han forsikrer deg om at han vil be om at det fjernes. Han antyder for deg at du kanskje ikke gir din mann nok av din kjærlighet, fysisk og åndelig, til å holde hans interesse sentrert i deg. Ekteskapsproblemer er ofte svært innviklede og subtile, og siden vi bahá’íer er opplyste og fremskrittsvennlige mennesker, skulle vi ikke nøle med å vende oss til vitenskapen i slike saker, hvis det synes nødvendig eller ønskelig. Hvis du og din mann tok opp problemene deres -- sammen eller hver for dere -- med en god lege, ville du kanskje oppdage at du kan kurere din egen mann, eller i det minste forsøke å gjøre det. Det er veldig synd at to troende som er forenet i denne strålende Sak og velsignet med en familie, ikke skulle klare å leve sammen i stor harmoni, og han føler at dere skulle handle konstruktivt og ikke tillate at situasjonen blir verre. Når skyggen av separasjon henger over en mann og hustru, skulle de ikke la noe være uprøvd i anstrengelsene for å forhindre at den blir en realitet.

Han ber dere begge innstendig om å vie mer av deres tid til å undervise i Saken og å be sammen om at Bahá’u’lláh vil gi dere en ekte og varig kjærlighet for hverandre.

(5. juli 1949)

29

Han er svært lei for å høre at du overveier å separeres fra din mann. Som du uten tvil vet, betrakter Bahá’u’lláh ekteskapets bånd som meget hellig, og bare under helt usedvanlige og uutholdelige forhold er skilsmisse tilrådelig for bahá’íer. Beskytteren sier ikke at du ikke skal skilles fra din mann, men han ber deg innstendig, ikke bare fordi du er en troende og ivrig etter å adlyde Guds lover, men også på grunn av barnas lykke, om i bønn å overveie om det ikke er mulig for deg å heve deg over de begrensningene du har følt i ekteskapet hittil, og sammen gjøre et forsøk.

Vi føler ofte at vår lykke ligger i en bestemt retning. Og likevel, hvis vi må betale en for høy pris til slutt, oppdager vi kanskje at vi i virkeligheten verken har kjøpt frihet eller lykke, men bare en ny situasjon full av frustrasjon og brustne illusjoner.

(5. april 1951)

30

Han føler at du så absolutt skulle gjøre enhver anstrengelse for å holde ekteskapet ditt sammen, særlig for barnas skyld, for som alle barn av skilte foreldre, kan de ikke annet enn å lide under motstridende lojalitet, for de er berøvet velsignelsene av å ha en far og mor som bor i samme hjem, og som sammen passer på deres interesser og elsker dem.

Nå som du er klar at din mann er syk, skulle du være istand til å forsone deg med vanskelighetene som du følelsesmessig har stått overfor ham med og ikke ta en utilgivende holdning uansett hvor mye du måtte lide.

Vi vet at Bahá’u’lláh meget sterkt har misbilliget skilsmisse, og det påhviler virkelig bahá’íene å gjøre en nesten overmenneskelig anstrengelse for ikke å tillate at bahá’í ekteskapene går i oppløsning.

(6. mars 1953)

31

Det som bahá’íene må gjøre, er å ikke være utro hvis de er gift og å avholde seg fra seksuelle forhold før ekteskapet. Det er ikke en synd i Bahá’í Troen om du ikke gifter deg, men ekteskapet er anbefalt av Bahá’u’lláh for de troende.

Det er ingen lære i Bahá’í Troen om at det eksisterer "sjele-partnere". Det som menes, er at ekteskapet skulle lede til et dypt åndelig vennskap som vil vare i den neste verden der det ikke finnes seksualitet og der det heller ikke finnes det å gi og ta i et ekteskap, på samme måte som vi med våre foreldre, våre barn, våre brødre, søstre og venner også skulle etablere et dypt åndelig bånd som vil vare evig, og ikke bare fysiske mellommenneskelige bånd.

(4. desember 1954)

32

Han var svært lei seg over å høre at ekteskapet deres synes å ha feilet totalt. Jeg behøver ikke å fortelle deg, som en bahá’í, at ethvert forsøk skulle bli gjort av enhver bahá’í for å redde ekteskapet sitt for Guds skyld, heller enn for sin egen del. Når det gjelder pionérer er dette enda viktigere, fordi de står i offentlighetens lys. I slike saker er det imidlertid verken passende eller riktig at Beskytteren skulle legge press på individer. Han kan bare appellere til deg og ... å prøve igjen, men hvis dere ikke kan møte denne prøvelsen, så er det selvsagt en personlig sak.

(13. januar 1956)

33

Beskytteren vil be for en løsning på problemene dine. Han vil be for din sønns helbredelse og for lykke og enhet i din familie. Det sanne grunnlag for enhet er tjeneste, og han håper at alle medlemmene vil reise seg med fornyet innsats for å undervise Troen.

(6. september 1956)

34

Hvor det enn finnes en bahá’í familie, skulle de det angår, for enhver pris gjøre det de kan for å bevare den, fordi skilsmisse er strengt fordømt i (Bahá’í) Læren, mens harmoni, enhet og kjærlighet blir fremholdt som de høyeste idealer i mellommenneskelige forhold. Dette må alltid gjelde for bahá’íene enten de tjener som pionérer eller ikke.

(9. november 1956 til et Nasjonalt Åndelig Råd)

Utdrag fra brev skrevet på vegne av det Universelle Rettferdighetens Hus

35

Under overveielse av problemene som du og din hustru opplever, påpeker Rettferdighetens Hus at enheten i deres familie skulle prioriteres fremfor alle andre hensyn. Bahá’u’lláh kom for å bringe enhet til verden, og en grunnleggende enhet er den i familien. Derfor må vi tro at Troen har til hensikt å styrke familien, ikke å svekke den. For eksempel skulle ikke tjeneste for Saken føre til forsømmelse av familien. Det er viktig for deg å tilrettelegge tiden din slik at familielivet er harmonisk og at husholdningen får den oppmerksomheten den har krav på.

Bahá’u’lláh understreket også viktigheten av rådslagning. Vi skal ikke tro at denne verdi-fulle måten å finne løsninger på er begrenset til Sakens administrative institusjoner. Familieråd-slagning der det anvendes full og åpen diskusjon og som er inspirert av oppmerksomheten på behovet for måtehold og balanse, kan være universalmiddelet for konflikter i hjemmet. Hustruer skulle ikke forsøke å dominere sine menn og heller ikke mennene sine hustruer....

(1. august 1978)

36

Ditt brev ... som beskriver vanskelighetene som din familie står overfor, gjorde det Universelle Rettferdighetens Hus ulykkelig, og vi er bedt om å overbringe følgende til deg:

Idet vi merker oss at du og din mann har rådslått med deres Åndelige Råd om familie-problemene deres uten å få noe råd og også har diskutert deres situasjon med en familierådgiver uten hell, føler Rettferdighetens Hus at det er helt vesentlig for deg og din mann å forstå at ekteskapet kan være en kilde til velvære og kan formidle en følelse av sikkerhet og åndelig lykke. Det er imidlertid ikke noe som bare skjer. For at ekteskapet skal bli en tilfredshetens havn, kreves det samarbeid ektefellene imellom og hjelp fra deres familier. Du nevner din bekymring over deres eldste datter. Det blir foreslått at dere tar henne og kanskje deres yngre barn med på familieråd-slagningen. Som bahá’íer forstår vi viktigheten av rådslagningsprosessen, og vi skulle ikke føle at den kun skal brukes av de Åndelige Råd.

(24. juni 1979)

37

Uforsonlig antipati som oppstår mellom partene i et ekteskap, er ikke bare mangel på kjærlighet til ens partner, men en antipati som ikke kan oppløses. Det er opp til det Åndelige Råd å bestemme om denne tilstanden eksisterer før det fastsetter datoen for tålmodighetsåret, og dette kan det gjøre etter søknad fra en av partene. Det blir ikke påvirket av om den annen part ikke ønsker å søke om skilsmisse.

Når datoen for begynnelsen av tålmodighetsåret er fastsatt, er det partenes plikt å gjøre enhver anstrengelse for å komme fram til forsoning og å prøve å bevare ekteskapet. Det Åndelige Råd er forpliktet til å assistere dem i dette.

Det å søke hjelp fra ens Åndelige Råd er tydeligvis en del av bahá’í fremgangsmåte, og partene det gjelder, skulle rådslå med Rådet om sine problemer. Det er opp til partene, eller en av dem, om de også vil benytte seg av profesjonelle ekteskapsrådgivere.

(12. juli 1979)

38

Ditt brev av ... til det Universelle Rettferdighetens Hus gjør det klart at dere forsøker å gjenopprette ekteskapet deres gjennom å studere Skriftene og gjennom ulike typer rådslagning og hjelp. Vi er bedt om å overbringe dets råd angående dette viktige temaet som er forsoning av ekteskapspartnere, sett i sammenheng med det å forstå dere selv og deres forhold til andre.

Dere blir innstendig bedt om å være utholdende i deres studier, i deres bønner for en løsning på problemene og i deres meditasjon som kan gi veiledning og tillit, ettersom forståelse av en selv og ens forhold til andre rommes i skriftene og i Mesterens, ’Abdu’l-Bahás, eksempel.

Verken du eller din mann skulle nøle med å fortsette å rådslå med profesjonelle ekteskapsrådgivere, individuelt og sammen hvis mulig, og også dra fordel av den støttende veiledning som kan komme fra kloke og modne venner. Ikke-bahá’í rådgivning kan være nyttig, men det er vanligvis nødvendig å avpasse den med bahá’í innsikt.

Du spør hvordan du skal forholde deg til sinne. Rettferdighetens Hus foreslår at du husker på påminnelsene som finnes i Skriftene våre angående nødvendigheten av å overse andres feil, å tilgi og skjule deres misgjerninger, å ikke avdekke deres negative sider, men å se etter og bekrefte deres prisverdige sider og bestrebe seg på å alltid være overbærende, tålmodig og barmhjertig. Slike avsnitt som det følgende utdrag fra brev skrevet på vegne av den elskede Beskytter, vil være til hjelp:

Det finnes egenskaper i alle som vi kan sette pris på og beundre og som vi kan elske dem for. Hvis du bestemmer deg for kun å tenke på disse egenskapene som din mann har, så vil det kanskje være en hjelp til å forbedre situasjonen.... Du skulle vende tankene bort fra ting som plager deg og konstant be Bahá’u’lláh om å hjelpe deg. Da vil du oppdage hvordan den rene kjærligheten som er tent av Gud, og som brenner i sjelen når vi leser og studerer Skriftene, mer enn noe annet vil varme og lege.

Enhver av oss er kun ansvarlig for ett liv, og det er vårt eget. Enhver av oss er umåtelig langt fra det å være "perfekt som vår himmelske far er perfekt", og oppgaven med å gjøre vårt eget liv og vår egen karakter mer perfekt er en som krever all vår oppmerksomhet, vår viljestyrke og energi....

(17. juli 1979)

39

Forholdet mellom mann og hustru må sees i sammenheng med bahá’í idealet for familieliv. Bahá’u’lláh kom for å bringe enhet til verden, og en grunnleggende enhet er den i familien Derfor må en anta at Troen har til hensikt å styrke familien, ikke å svekke den, og en av nøklene til å styrke enheten, er kjærlig rådslagning. Atmosfæren i en bahá’í familie skulle, som i hele samfunnet, ut-trykke "grunntonen i Guds Sak" som, slik den elskede Beskytteren har uttalt, "ikke er diktatorisk autoritet, men ydmykt fellesskap, ikke tilfeldig makt men den åpne og kjærlige rådslagnings ånd...."

Uansett hvor kjærlig rådslagningen er, så vil det i enhver gruppe ikke desto mindre være punkter der en fra tid til annen ikke kan komme til enighet. I et Åndelig Råd blir dette dilemmaet løst ved flertallsavstemming. Der kun to parter er involvert, slik tilfellet er med mann og hustru, kan det imidlertid ikke være noen flertallsavstemming. Det finnes derfor tilfelle der en hustru skulle bøye seg for sin mann og tilfelle der en mann skulle bøye seg for sin hustru, men ingen av dem skulle noensinne dominere den andre på en urettferdig måte....

(28. desember 1980 til et Nasjonalt Åndelig Råd)

40

Du har imidlertid bedt om spesifikke regler for oppførsel som skal styre forholdene mellom menn og hustruer. Dette ønsker ikke Rettferdighetens Hus å gjøre, og det føler at det allerede finnes tilstrekkelig veiledning i sitatsamlingen om dette temaet, som for eksempel prinsippet om at rettighetene for hver og en i familieenheten må opprettholdes og rådet om at kjærlig rådslagning skulle være grunntonen, at alle saker løses i harmoni og kjærlighet og at det forekommer tilfelle der mannen eller hustruen må etterkomme den andres ønsker. Nøyaktig i hvilke situasjoner en slik etterkommelse skulle forekomme, er det opp til hvert par å avgjøre. Hvis de, Gud forby, ikke kommer til enighet, og deres uenighet fører til fremmedgjøring, skulle de søke råd hos dem som de stoler på, og hvis oppriktighet og sunne dømmekraft de har tillit til, for å bevare og styrke deres bånd som en forenet familie.

(16. mai 1982)

41

Angående definisjonen av begrepet "aversjon" i forhold til bahá’í skilsmisselov, påpeker det Universelle Rettferdighetens Hus at det ikke finnes noen spesielle "grunner" til bahá’í skils-misse, slik det finnes i noen systemer for offentlig lovgiving. Bahá’í lov tillater skilsmisse, men som Bahá’u’lláh og ’Abdu’l-Bahá har gjort meget klart, så er skilsmisse avskydd. Sett utfra en individuell troende skulle han således gjøre alt han kan for å la være å skilles. Bahá’íene skulle være fullstendig oppmerksomme på hvor hellig ekteskapet er og skulle strebe etter å gjøre ekteskapene sine til evige bånd av enhet og harmoni. Dette krever anstrengelse og offer og visdom og selvfor-nektelse. En bahá’í skulle kun se på muligheten av skilsmisse hvis situasjonen er uutholdelig, og han eller hunhar en sterk aversjon mot å være gift med den andre partneren. Dette er en standard som holdes fram for individet. Dette er ikke en lov, men en formaning. Det er et mål som vi må strebe mot.

Sett fra det Åndelige Råds side er imidlertid saken noe annerledes. Det Åndelige Råd skulle alltid sørge for at de troende i samfunnet blir fordypet i deres forståelse av bahá’í betydningen av ekteskapet, særlig de unge menneskene, slik at selve tanken på skilsmisse vil være avskyelig for dem....

Vi ser derfor at "aversjon" ikke er et spesifikt lovbestemt begrep som trenger å defineres. I virkeligheten er en rekke andre begrep brukt for å beskrive situasjonen som kan lede til skilsmisse etter bahá’í lov, slik som "antipati", "bitterhet", "fremmedgjøring", "umulig å gjenopprette harmoni" og "uforsonlighet". Teksten påpeker imidlertid at skilsmisse er sterkt fordømt, skulle betraktes som "en siste utvei" når "sjeldne og presserende omstendigheter" råder, og at partneren som er "årsak til skilsmisse", "utvilsomt" vil "bli offer for fryktelige katastrofer".

(3. november 1982)

42

Når søknad om skilsmisse blir sendt til et Åndelig Råd, skulle dets første tanke og handling være å forsone paret og forsikre seg om at de vet hva Bahá’í Læren sier i denne sammenheng. Om Gud vil, så lykkes Rådet, og det er unødvendig å påbegynne et tålmodighetsår. Hvis Rådet imidlertid finner ut at det ikke er i stand til å overtale den parten det angår, til å trekke tilbake sin søknad om skilsmisse, må det konkludere med at sett fra Rådets side synes det å være en uforsonlig antipati, og det har ikke noe alternativ til å fastsette begynnelsesdatoen for tålmodighetsåret. I løpet av det året har paret ansvar for å forsøke å bli forsonet, og det er Rådets plikt å hjelpe dem og oppmuntre dem. Hvis tålmodighetsåret avsluttes uten forsoning, må bahá’í skilsmisse innvilges den dagen den sivile skilsmissen innvilges, hvis dette ikke allerede har funnet sted.

(6. mai 1987)

43

Det er tydelig at Bahá’í Læren krever en absolutt trofasthetsstandard i forholdet mellom mann og hustru. I et utdrag fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, sitert i "Messages from the Universal House of Justice, 1968-1973", side 108, står det:

Spørsmålet du reiser angående den plassen i ens liv som et sterkt kjærlighetsbånd til noen som vi møter, utenom vår mann eller hustru, kan ha, defineres lett i lys av skriftene. Både før og etter ekteskapet betyr kyskhet et ubesudlet, kyskt seksualliv. Før ekteskapet absolutt kysk, etter ekteskapet absolutt trofast mot ens valgte livsledsager. Trofast i alle seksuelle handlinger, trofast i ord og i handling.

Det er også tydelig utfra Bahá’í Læren at ingen mann skulle utsette sin hustru for mishandling av noe slag, og at en slik lastverdig handling står i motsetning til det forhold av gjensidig respekt og likhet som bahá’í skriftene pålegger -- et forhold som styres av rådslagnings-prinsippene og der det ikke blir brukt makt for å tiltvinge seg lydighet overfor ens egen vilje.

(22. juli 1987)

44

Rettferdighetens Hus råder deg til å fortsette de iherdige bestrebelsene du gjør for å overkomme vanskelighetene i ekteskapet ditt. Det er glad for å se at du og din mann har vendt dere til det Lokale Åndelige Råd for veiledning og har søkt hjelp fra en bahá’í som er ekteskapsrådgiver. Når slike bestrebelser kombineres med et sterkt og bestemt forsøk, forbedrer de i stor grad utsiktene til at ekteskapet kan opprettholdes. Det må imidlertid også huskes at det faktum at Bahá’u’lláh har tillatt skilsmisse, uten tvil er en antydning om at det under visse omstendigheter er uunngåelig. Hvis dine oppriktige forsøk på å opprettholde ekteskapet ikke gir det ønskede resultat, så skulle du ikke fortvile.

(28. april 1989)

45

Rettferdighetens Hus er ulykkelig over å høre at du og din mann fortsetter å oppleve vanskeligheter i ekteskapet. Det har ofte rådet troende i slike situasjoner til å vende seg til det Åndelige Råd for veiledning og råd, og å følge disse råd i sine forsøk på å bevare enheten i sitt ekteskapelige forhold. I mange tilfelle har det også vist seg å være nyttig å søke hjelp fra kompetente profesjonelle ekteskapsrådgivere som kan komme med nyttig innsikt og veiledning i det å ta oppbyggende forholdsregler for å oppnå en større grad av enhet.

(17. juli 1989)

46

...ingen mann skulle utsette sin hustru for mishandling av noe slag, verken følelsesmessig, mentalt eller fysisk.... Når en bahá’í hustru befinner seg i en slik situasjon og føler at den ikke kan løses gjennom rådslagning med sin mann, kan hun gjerne vende seg til det Lokale Åndelige Råd for råd og veiledning, og kan også finne det svært fordelaktig å søke hjelp hos kompetente profesjon-elle rådgivere. Hvis mannen også er bahá’í, kan det Lokale Åndelige Råd gjøre ham oppmerksom på behovet for å unngå mishandling og kan, om nødvendig, ta bestemte skritt for å oppmuntre ham til å rette seg etter Lærens oppfordringer.

Det har forekommet mange tilfelle der et ektepar gjennom høytidelige og bestemte anstrengelser og ved hjelp av bønn og råd fra eksperter har lykkes i å overkomme tilsynelatende uoverstigelige hindringer for deres forsoning og i å gjenoppbygge et sterkt fundament for sitt ekteskap. Det finnes også utallige eksempler på enkeltpersoner som har klart å gjøre drastiske og varige forandringer i sin oppførsel gjennom å nyttiggjøre seg de åndelige kreftene som er tilgjengelige ved Guds barmhjertighet.

Som du vet er skilsmisse frarådet i Bahá’í Troen og skulle kun tys til når en langvarig anstrengelse for å få istand forsoning ikke har lykkes. Imidlertid skulle det også bemerkes at skilsmisse er tillatt når uforsonlig antipati eksisterer mellom de to ektefellene.

(6. august 1989)