Shoghi Effendi gir oss et bilde av de enorme åndelige kreftene i vår tid. Han siterer Bábs ord og forklarer at Bábs ånd ‘vibrerer i alle tings innerste virkelighet’2. Han beskriver så denne ånd som ‘pådri- vende’,3 ‘bevegende’,4 ‘verdensskakende’, ‘verdensenergigivende’, ‘verdensbefriende’,5 ‘verdensstyrende’,6 ‘verdensvitaliserende’7 og ‘altbeseirende’.8 Det er en ‘Gudgitt kraft’,9 ‘generativ’, ‘rensende’ og ‘forvandlende’ i sin ‘innflytelse’.10 Slik en kraft er ‘rensende’,11 ‘dri- vende’,12 ‘fremstøtende’,13 ‘intenst levende og altgjennomtrengen- de’.14 Den er ‘uimotståelig i sin overveldende virkning, uberegnelig i sin styrke, uutsigelig i sitt forløp, mystisk i sin gang og dens tilkjen- negivelse skaper ærefrykt’.15

Et grundig og nøyaktig studium av bahá’í-skriftene om åndelige krefter, tilkjennegir at disse ordene er mye mer enn poetiske bilder som rører våre hjerter: de formidler meget viktige prinsipper og lo- ver, systematiske prosesser og innsikt i denne verdens gang. De for- klarer de forandringene som finner sted og gir oss et glimt inn i vår egen natur og virkelighet.

Denne boken gjennomgår de åndelige krefters natur, slik det blir formidlet i Shoghi Effendis budskap. Åpningsdelen av boken pre- senterer betydningsmønstre slik de tydelig fremtrer i all sin bredde gjennom de av hans uttalelser som henviser til ‘kraft’, ‘energi’ og ‘makt’. Den siste delen omfatter et utvalg av sitater hentet fra Shoghi Effendis skrifter, arrangert kronologisk, slik at leseren kan betrakte ideene i sin opprinnelige sammenheng.

Guds ord som en kilde til liv

Bahá’í-skriftene forklarer at åndelige krefter er fundamentet for vir- keligheten, hovedgrunnlaget for livet. Fra et bahá’í-perspektiv er ånd eller åndelighet ikke bare en dimensjon ved menneskelivet, det er drivkraften for eksistens, og uten det kan ingenting leve eller be- vege seg. ‘Abdu’l-Bahá bruker bildet av solen for å illustrere dette. Akkurat som solen er kilden til fysisk eksistens, er Guds ord kilden til menneskelivet og sivilisasjonen. Etter å ha påpekt at ikke noe liv

14

ville være mulig uten varmen og lyset fra solen, går han videre og sier:

I intelligensens og idealismens åndelige rike må det på samme vis finnes en sentral lyskilde, og denne sentrale lyskilden er den evig-

varende, alltid skinnende sol: Guds ord ... Slik den fysiske sol skinner på den materielle verden og gir opphav til liv og vekst, så skjenker den åndelige eller profetiske sol likeledes opplysning til tankens og intelligensens verden hos menneskene; og dersom den ikke steg opp over menneskelivets horisont, ville menneskenes rike bli mørkt og utslettet.16

Guds ord er mye mer enn hellige skrifter som blir lest og nedtegnet på en side, det er kilden til lys og liv, og atskillelse fra det er mørke og død. Som det vil bli forklart i kapittel 2, er det gudsmanifestasjo- nens virkelighet, hans kraft som gjennomstrømmer verden, som skaper og former individet og gir liv til menneskeheten.

Ånd har mange navn og funksjoner

En nøkkel til å forstå den åndelige virkelighet, er ideen om at ånden er én, selv om vi ofte skjelner mellom de forskjellige funksjoner den oppfyller og gir dem forskjellige navn. I den persiske Súriy-i-Ra’ís, forklarer Bahá’u’lláh at sjel, sinn, ånd, hjerte, syn og hørsel hos menneskene alle er en og samme ting. De er ‘kun én enkelt realitet’17 men blir gitt forskjellige navn alt etter funksjonen de utfører. Med andre ord, det er ånden eller sjelen som ser gjennom øynene og hø- rer gjennom ørene. De sistnevnte er bare instrumenter. Ånden er den som hører. Ånden er den som ser. Ånden er den som vet.

Den samme kompleksitet gjelder den høyere guddommelige ånd; alle navn og beskrivelser av guddommelig energi er en, men de blir omtalt på ulike måter, avhengig av hvordan de opptrer. I et tilfelle snakker vi om Guds vilje, i et annet om Guds nåde, men disse er som én virkelighet. De er brytninger av det samme lyset i forskjelli- ge aspekter av livet. Vi ser dette i Shoghi Effendis redegjørelser om kraften i Bahá’u’lláhs åpenbaring i verden. Først av alt identifiserer han den som ånden selv. I åpningssidene av God Passes By snakker

15

han om denne ånden som har brust gjennom dette århundre, og så karakteriserer han den på forskjellige måter: som ånden selv, som kraften eller krefter, som energi, skapende energi, som Guds gave eller Guds nåde. Alle disse henviser til én åndelig kraft, som blir uttrykt i forskjellige fasetter. På de følgende sidene blir disse beteg- nelsene brukt om hverandre.

Et kjent tekstavsnitt som illustrerer hvordan åndelig kraft kan ha mange forskjellige navn, finner vi i Kjærlighetens tavle i Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá.18 Der beskriver ‘Abdu’l-Bahá til- trekningskraften i universet og kaller den kjærlighet. Det er den kraften som holder planetene i sine baner – tiltrekningskraften og bindevevet mellom alle ting. Kjærligheten forener, ordner og opp- rettholder alle ting. Når kjærligheten opphører å virke på en ting, eller hvis en ting flytter seg selv bort fra kjærlighetens innflytelse, blir den oppløst, splittet og uharmonisk. ‘Abdu’l-Bahá kan ha om- talt dette som enhetskraften, eller tiltrekningskraften, eller gud- dommelig energi; navnet er ikke hovedsaken. Vår forståelse av ån- delige krefter blir styrket når vi konsentrerer oss om å forstå hvilke systemer og prosesser de virker gjennom i verden.

Ånden kommer til uttrykk i enhver dimensjon av virkeligheten

Et annet dyptgående og viktig verktøy for å undersøke åndelig vir- kelighet, er bevisstheten om at åndelige sannheter kommer til ut- trykk på ethvert nivå i skaperverket. Det er forbindelseslinjer mel- lom sannheter på ett tilværelsesnivå og dem på et annet nivå, slik at hvis vi forstår en forbindelse eller et mønster i den fysiske virkelig- het, vil vi finne at den samme forbindelse eksisterer ikke bare i for- skjellige tilfeller innenfor den samme fysiske verden, men også i en høyere form i den åndelige verden. Kunnskap om naturen og ånde- lig kunnskap er i sin essens samme ting, fordi den fysiske verden som vitenskapsmenn undersøker, kan betraktes som et uttrykk for ånd – som materielle gjenspeilinger av åndelige sannheter.

‘Abdu’l-Bahá beskriver åndens mangfold på alle eksistensnivåer, idet han forklarer at hver ny grad tilføyer noe til evnene på nivåene

16

under.19 Ånden blir uttrykt i mineralriket gjennom tiltrekningskraf- ten, i planteriket i form av vekstkraften og reproduksjon, i dyreriket gjennom sanseevne. Kraften i menneskeriket er den rasjonelle sje- len, som kan gjenspeile alle sider av åndelig kraft. Mennesker er det høyeste uttrykk for ånd, nest etter gudsmanifestasjonen. Innenfor hver av disse nivåer av økende uttrykk for ånd, er det også uendeli- ge mange utviklingstrinn; karbonatomer kan for eksempel bli funnet i hvert av rikene beskrevet ovenfor, og i mineralet uttrykker ‘tiltrek- ningskraften’20 seg enten som et stykke kull eller som en diamant. Den fysiske verden er et uttrykk for, en tilkjennegivelse av åndelig virkelighet. Skjønt den er materiell, er den også en Guds verden.

Guds lover og prinsipper hersker over virkeligheten på alle eksis- tensnivåer, og vi kan anvende vår kunnskap på ethvert nivå, høyt eller lavt. Gravitasjon eller magnetisme kan for eksempel også be- traktes som guddommelig kjærlighet. Et annet eksempel er forbin- delsen mellom sjelen og kroppen. Sjelen oppliver og opprettholder kroppen. På et høyere nivå eksisterer den samme forbindelse mel- lom den Hellige Ånd og hele den menneskelige rase. Sjelen vitalise- rer menneskekroppen; den Hellige Ånd, det vil si ånden som kom- mer fra manifestasjonen, vitaliserer menneskesamfunnets kropp. Denne innsikten kan så bringes til et annet nivå hvor den universelle gudsmanifestasjons altomfattende virkelighet selv er opplivet av Guds innerste vesen.

Når Bahá’u’lláh i De skjulte ord spør: ‘Vet dere ikke hvorfor vi skapte dere alle av det samme støv?’21 er det uten tvil mange nivåer av betydning, men blant disse er også den enkle fysiske virkelighet at alt kjent liv for en stor del er sammensatt av det samme elemen- tære støv – oksygen, hydrogen, nitrogen og karbon. Materien opp- løses og gjenforenes i det uendelige, slik at når vi spiser og puster tar vi bokstavelig talt inn elementer av en og samme substans. Den grunntanken er likeledes uttrykt i 1. Mosebok 3, 19: ‘I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.’

Mønstre har forskjellig mening på ulike eksistensnivåer. Ved å lære og undersøke sannheter på ett nivå, kan vi så å si entre virkelighe-

17

tens stige og oppdage ting om de forbindelser som fins på høyere nivåer. Når vi undersøker hvordan åndelige krefter virker i verden, vil vi støte på sannheter som er gyldige på mange ulike nivåer av virkelighet.

Vår undersøkelse av kreftene som virker i verden, vil da i høy grad bli hjulpet hvis vi husker at Guds ord er kilden til liv, at bahá’í- skriftene bruker mange begreper og bilder for å forklare åndelig vir- kelighet, og at fysisk vitenskap og åndelig læring opplyser hverand- re.

Hver åndelig åpenbaring er mer enn læresetninger, ord og en hellig bok. Ordene til gudsmanifestasjonen frigjør en åndelig energi som strømmer over verden og som ligger skjult i den menneskelige skap- ning, klar til å bli aktivert. Prosessen med å åpenbare Guds ord har en kraftfull virkning på gudsmanifestasjonen selv, idet virkningen fra åpenbaringen treffer hans sjel og han blir det instrumentet som denne energien slippes inn i verden gjennom. Denne prosessen er emnet for kapittel 2.

Gjennom sin åpenbaring har Bahá’u’lláh inngytt verden med de kreative krefter og energier som er forutbestemt til å frembringe en guddommelig sivilisasjon. Disse er ikke bare en slags ‘drivkrefter’ som vi tenker på i verden, sånn som omdreining per minutt eller hestekrefter; de er samfunnsbyggende krefter. Åndelige krefter er mønster av energi, en konfigurasjon; de har en form. Når vi retter oss etter den guddommelig forutbestemte form som ligger skjult i vårt vesen, begynner den å utkrystallisere seg i nye mønstre for tan- ke og oppførsel, og på et kollektivt plan, til institusjoner og struktu- rer i et nytt samfunn. Denne prosessen med utkrystallisering av ån- delige krefter blir behandlet i kapittel 3.

Kraften i Bahá’u’lláhs åpenbaring blir gradvis tydelig i verden, etter hvert som menneskenes evne til å motta den utvikles. Utstrømning- en av åndelige krefter fortsetter etter at gudsmanifestasjonens ytre form er gått bort, gjennom institusjoner som Pakten, den administ- rative orden og andre av troens organer. I kapittel 4 betrakter vi den

18

økende utstrømning av åndelig energi og kraft gjennom disse kana- lene.

Kapittel 5 utforsker den uro som uunngåelig følger en ny åpenba- ring. Guds ord er en uimotståelig kraft: de som retter seg etter den, blir levendegjort av dens energier, og de som prøver å motstå den, finner at de gamle handlingsmønstre ikke lenger fungerer, og de blir vitne til deres oppløsning.

Mørkets krefter identifisert av Shoghi Effendi i hans skrifter blir ana- lysert i kapittel 6. Vi betrakter hvordan mørkets krefter bryter frem og hvilken effekt de har på verden. Strategier for å bekjempe disse negative energier omfatter en åpen erkjennelse av hvordan de mørke krefter virker inni oss selv. Vi kan undertrykke dem gjennom aktiv tillit til Bahá’u’lláhs kraft, gjennom åndelig disiplin og ved å nekte oss selv å tenke negativt. Disse strategiene blir diskutert i kapittel 7.

En utforskning av hvordan vi kan ta i bruk lysets krefter i vår per- sonlige, og i neste omgang samfunnsmessige forvandling, finnes i kapittel 8. ‘Abdu’l-Bahá oppfordrer oss i Den guddommelige plans tavler om å bli legemliggjørelsen av lys; vi vil undersøke hvordan vi kan legemliggjøre Guds lys i våre liv og i vår tjeneste for andre.

19

2
UTSTRØMNINGEN AV SKAPENDE KREFTER

Sannelig, Guds ord er årsaken som har gått forut for den relative

verden - en verden som prydes av den gamle av dagers stråleglans, og dog fornyes den hele tiden og dannes på nytt. Bahá’u’lláh1

Gud selv er den ytterste kilde til alle krefter, og med daggryet av hans dispensasjon er Bahá’u’lláh hans stedfortreder eller formidler av disse kreftene som er virksomme i verden. Shoghi Effendi define- rer Bahá’u’lláhs tro som ‘den guddommelige åpenbarings kostelige juvel, som beskytter Guds ånd og legemliggjør hans siktemål for menneskeheten i denne tidsalder.’2 Gudsmanifestasjonen er kilden som de livgivende energier av åpenbaring ustanselig strømmer ut fra til menneskeheten, slik det også var tilfelle i tidligere religionsord- ninger. I dette kapittelet undersøker vi disse kreftene og hvordan de blir sluppet inn i vår verden.

Grunnleggende vilje: Legemliggjørelsen av Guds hensikt

Den grunnleggende vilje er definert i bahá’í-skriftene som Gud førs- te skapelse, den første utstrømning fra den ypperste Essens. Det er et enormt hav av utviklingsmuligheter, hvor ingenting ennå fremtrer klart. Gjennom Guds påbud og hensikt og mål former det sin egen substans til alle skapte tings form og natur. Bahá’u’lláh gir uttrykk for dette når han sier at ‘bokstavene i det guddommelige påbud ‘Bli!’ er føyet sammen.’3 På arabisk er disse bokstavene ‘kaf’ og ‘nun’, som til sammen utgjør imperativet ‘kun’, som betyr ‘vær’ eller ‘gjør’. Beskytteren oversatte disse bokstavene på engelsk som ‘B’ og ‘E’. ‘B’ har blitt forbundet med den første vilje og ‘E’ med den gud- dommelige hensikt, som er det påfølgende utviklingstrinn. Den førs- 20

te utstrømning fra Gud er denne grunnleggende vilje, den første vilje. Guddommelig hensikt strømmer frem fra guddommelig vilje, og til sammen, blir vi fortalt, gir de opphav til alle verdener og til de endeløse generasjoner av sjeler i Guds uendelige riker.

Denne universelle åndelige substans former seg selv til verdener og systemer av verdener. Gradvis gir den opphav til dette ytre fysiske rike, så vel som til de usette Guds riker, som likeledes er del av hans skaperverk. ‘Abdu’l-Bahá henviser til den grunnleggende vilje som den altomfattende virkelighet som er opphav til forbindelsene mel- lom alle skapte ting. Han beskriver denne grunnleggende vilje, Guds vilje, i nesten identiske ordelag med natur og religion.4 Rekkevidden av disse overlappende definisjonene er mystisk og dyp, men saken er i høy grad forenklet gjennom å fastsette visse grunnprinsipper.

Ånd utgår ikke av materie; materie er skapt av ånd. Materie er i en viss forstand en slags størkning eller fortetning av ånd. Det blir brakt til fast form, som vann som fryser til is, som ser ut til å være for- skjellig fra vann, men som ikke er det. Er materie energi eller er energi materie? Er ikke materie og energi i bunn og grunn samme ting? Selv om materie har lover på sitt eget nivå, er den likeledes en legemliggjørelse av Guds vilje og hensikt.

I sin enestående avspeiling av det guddommelige, er Bahá’u’lláh virkelighetens sol, livets kilde. I en forklaring henviser ‘Abdu’l-Bahá til guddommelige gaver som sjøen og menneskene som fisk i denne sjøen som all næring kommer fra.5 Vi har alle en begrenset virkelig- het sammenlignet med manifestasjonens altomfattende virkelighet. Vi er noe som er omsluttet av den og vi mottar vårt liv fra den. Bahá’u’lláh forklarer forholdet mellom skaperverket og gudsmani- festasjonen i Kitáb-i-Íqán (Visshetens bok): ‘Gjennom ham lever alle ting, beveger seg og har sin væren.’6 Alle ting blir opprettholdt av gudsmanifestasjonens altomfattende vilje, som er Guds vilje ma- nifestert gjennom ham og som virker i skapningens verdener.

Det er en dybde i dette emnet som ofte kan bli oversett når vi leser velkjente sitater. Tenk igjennom de dynamiske konsekvenser i føl- gende beskrivelse av Guds ords funksjoner:

21

Intet annet enn den himmelske kraften i Guds ord, som regjerer og

overgår virkeligheten i alle ting er i stand til å harmonisere de ad- skillende tanker, følelser, ideer og overbevisninger hos menneske- nes barn. Sannelig, den er den gjennomtrengende kraft i alle ting, den beveger sjelene, og den er den sammenbindende og reguleren- de kraft i menneskenes verden.7

Hver setning i dette utsagnet forklarer noe vesentlig om eksistens. Guds ord styrer alle tings virkelighet. Det er den gjennomtrengende kraft i alle ting. Det holder orden i alle ting og er den sammenbin- dende kraft i alle ting, den er regulator i menneskehetens verden.

Bahá’u’lláh er selv Guds ord. Hans tekster er den åpenbarte bok, og han er den ‘Levende Bok’.8 Han er manifestasjonen av det usynlige rike, den første vilje, befalingens verden. Han legemliggjør ånd i denne verden på en altomfattende måte. Det første bevis på hans åpenbaring er manifestasjonens person – det faktum at en slik skap- ning er blitt til.9 Det andre bevis er kraften i åpenbaringen som strømmer frem fra ham. Bahá’u’lláh skiller så mellom denne åpen- baringen og budskapet den inneholder. Guds ord er på samme tid budskapet som ordene rommer og kraften i åpenbaringen selv, energien og den guddommelige kraft som fullfører hva enn dette ordet proklamerer og forordner.

Kreative krefter i Guds ord

Intet utgår fra Guds munn uten at det på samme tid blir frigjort kref- ter for å oppfylle det i tilværelsens verden. Når Bahá’u’lláh åpenba- rer ord, blir det sammen med disse ordene forløst krefter for å oppnå hva enn han ytrer. På ett nivå er spesielle ord sagt og skrevet ned på papir. På et annet nivå er midlene for å oppnå av disse ordene for- løst. Kraften i Guds ord er ufattelig, og var det ikke for den gud- dommelige nåde, ville det være hinsides vår tåleevne:

Skulle det tillates ordet plutselig å frigjøre all den energi som er la- tent i det, så ville intet menneske utholde vekten av en så mektig åpenbaring.10

22

Og igjen, kraften i ordet er umåtelig: ‘hellige og uopphørlige beviser på en ufattelig glans’ har vist seg, og ‘oseaner av evig lys’11 har strømmet frem fra hver gudsmanifestasjon. Denne kraften kunne, ‘på mindre enn et øyeblikk, gjøre et svevende støvgrann i stand til å frembringe soler med uendelig, med utenkelig glans, å få en dugg- dråpe til å utvikle seg til vidstrakte og uttallige hav, å inngi enhver bokstav en slik kraft at det kan få makt til å åpenbare all kunnskap fra tidligere og fremtidige tidsaldre.’12

Livgivende energi strømmer ut fra gudsmanifestasjonen. Og vi blir fortalt at kreftene som er frigjort i denne åpenbaringen, er uten side- stykke i all religionshistorie. Shoghi Effendi uttaler om Bahá’u’lláhs gjerningstid at den

ved sin skapende kraft, sin lutrende styrke, sin helbredende innfly- telse og den uimotståelige virksomheten hos de verdensstyrende, verdensformende krefter som den frigjorde, står uten sidestykke i rekken av hele menneskeslektens religiøse opptegnelser.13

Styrken av det guddommelige lys som Bahá’u’lláh er gitt fullmakt å forløse, er større enn hos noen tidligere gudsmanifestasjon, fordi dette er tiden som Gud har forutbestemt for menneskeslektens mo- denhet, starten på dens voksenalder. I sitt budskap ‘The Goal of a New World Order’ (‘Målet for en ny verdensorden’) bekrefter Shoghi Effendi at ‘intet mindre enn en kraft som er født av Gud’ kan lykkes i å etablere menneskehetens enhet.14 Dette svært kritiske stadium i sivilisasjonens vekst krever en innstrømning av åndelig energi uten sidestykke i historien. Åpenbaringene til Báb (1819–50) og Bahá’u’lláh, tvillinggrunnleggerne av Guds tro på denne dag, har gitt menneskeslekten evne til å oppnå modenhet og forvandle sivili- sasjonen. Da Báb erklærte sin misjon og Mullá Husayn aksepterte ham, ble en prosess satt i bevegelse, en ‘dynamisk prosess, drevet frem av Gud, med muligheter som ingen har drømt om, ver- densomsluttende i omfang, verdensomformende i sine endelige konsekvenser.’15 Idet han henviser til Báb, uttaler Shoghi Effendi at han

...frigjorde ved sitt komme de skapende krefter som, forsterket av utstrømningene i en raskt påfølgende og uendelig veldigere åpenba-

23

ring, skulle komme til å inngi hele menneskeslekten evnen til å

oppnå sin organiske forening, nå modenhet og dermed komme frem til det siste trinnet i sin lange utvikling.16

Enhet og fred er uunngåelig på grunn av den evnen Báb og Bahá’u’lláh har gitt verden. Hvis de ikke hadde forordnet og på samme tid gjort det mulig for oss å vokse på denne måten, ville ikke en forent verden være mulig.

Åndelige krefter skaper evner. Bahá’u’lláh erklærer: ‘...Vi har, som befalt av den allmektige Forordner, åndet et nytt liv inn i enhver menneskelig form, og inngytt hvert ord ny kraft.’17 Hans skapende energi har gjennomsyret menneskeheten med evnen til å oppnå et nytt utviklingstrinn. Dette står i en skarp kontrast til den vanlige måten å betrakte utviklingen eller tilsynekomsten av en guddomme- lig manifestasjon, og det forklarer på en særdeles passende måte de tider som vi lever i. Det er åpenbart mye mer beskrivende og dyna- misk enn å si: ‘Profetene kom, de la frem hellige bøker og de for- klarte sine læresetninger, og folket lyttet, trodde og prøvde å adlyde disse læresetningene, og når de levde etter den guddommelige læ- ren, vel, da ble tingene bedre i verden’. Shoghi Effendi beskriver prosessen i et presist språk av stor vitalitet. Han refererte til Bagdad mens Bahá’u’lláh bodde der, da han skrev: ‘Over horisonten brøt det frem stråler fra Sannhetens Sol’,18 og ‘fra den strømmet ut, bølge etter bølge,’ av ‘kraft’, ‘stråleglans’ og ‘herlighet’.19 En litteratur ble bygget opp i disse tidlige dager av åpenbaringen, men enda viktige- re, krefter ble frigjort inn i verden. Bølger av kraft, av utstråling og av herlighet har omsluttet menneskeslekten som et resultat av gudsmanifestasjonens nærvær i skapningens verden. De har inngytt verden med evne og kraft. Det er vår plikt å dele vår tilgang til den- ne kraften med hele menneskeheten. Uten den vil ikke menneskene ha noen grunn til å håpe på en bedre fremtid.

Den guddommelige åpenbarings prosess

Gjennom guddommelig åpenbaring gjennomtrenger kreftene fra den høyere verden denne verdens virkelighet. Det er en slags pulse- ring, en bevegelse fra det åndelige plan til det fysiske og tilbake

24

igjen. Bahá’u’lláh kunne motta en åndelig kraft fra de høyere usyn- lige riker, som var hans livgivende lov. Det ville sette hele hans ve- sen i bevegelse. Han ville da formidle den åndelige kraften i form av guddommelige vers, som han ville resitere eller synge. Disse versene blir dermed fysiske: gjennom hans sang ble de lyder som klang ut i rommet, og som påvirket hvert eksisterende atom. De vil også kun- ne bli nedtegnet i skrift på en konkret, materiell side. De når oss på trykk hundre år senere eller mer; vi leser dem, og gjennom deres påvirkning er vi i stand til å forbinde oss med impulsene fra Bahá’u’lláhs opprinnelige åndelige åpenbaring. Disse energiene dri- ver oss til å handle i samsvar med versene vi leser. Men for en uten- forstående ser de ikke ut til å være mer enn svarte skriblerier på et stykke papir. Ånd har blitt materie, som på sett og vis likevel ivare- tar og formidler dens opprinnelige åndelige innflytelse. Dette er sannelig en mystisk prosess.

Det lille som vi vet om opplevelsene til manifestasjonene når de mottok åpenbaringen, styrker vår bevissthet om den veldige kraften i Guds ord. Shoghi Effendi sammenligner Bahá’u’lláhs beskrivelse av ‘påvirkningen av de stormende kreftene av de guddommelige hærskarer på hele hans skapning’ med ‘det guddommelige syn som fikk Moses til å falle i avmakt, og Gabriels røst som gjorde Mu- hammed så forferdet at han skyndte seg hjem og bad sin kone Ka- didja om å innhylle ham i kappen’.20 For første gang, med Bahá’u’lláhs komme, har vi en autentisk beskrivelse fra gudsmani- festasjonen selv angående opplevelsen av å motta åpenbaring.

Da jeg satt fengslet i Teheran, lot den gnagende vekten av lenkene og den stankfylte luften meg få kun litt søvn. I disse sjeldne stunde- ne da jeg sov, kjentes det likevel som om noe fløt fra issen over brystet, som en veldig strøm som styrter ned på jorden fra toppen av et høyt fjell. Hvert lem på mitt legeme ble som en følge av dette satt i brann. I slike øyeblikk fremsa min tunge det intet menneske kunne utholde å høre.21

Erindringene fra de tidlige troende gir oss opplysninger om at Bahá’u’lláh vanligvis ville sende vennene bort fra seg når det var tid for åpenbaring, fordi kraften i den var så intens at de ikke ville tåle det. Selv hans sekretærer, som Bahá’u’lláh hadde gitt evnen til å

25

skrive ned versene, kom noen ganger til å besvime under innflytel- sen av det nedstigende ordet. Kraften i den guddommelige åpenba- ring var sannelig overveldende.

Bahá’u’lláh forklarte den oversanselige opplevelsen av åpenbaring i bilder som kunne bli forstått av hans følgesvenner. Han beskriver sitt første tegn på åpenbaring som en drøm der ‘opphøyede ord ble hørt på alle kanter’.22 I et annet avsnitt utdypet han:

Mens jeg var ombølget av trengsler, hørte jeg en overmåte vidun- derlig, en overmåte sødmefylt stemme kalle over mitt hode. Da jeg vendte mitt ansikt, skuet jeg en jomfru - legemliggjørelsen av ihu- kommelsen av min Herres navn - svevende i luften foran meg. Så frydefull var hun i selve sin sjel, at hennes åsyn strålte ved Guds velbehags pryd og hennes kinn glødet av den overmåte barmhjerti- ges skinnende klarhet. Mellom jord og himmel oppløftet hun et rop som betok menneskenes hjerter og sinn. Til både mitt indre og ytre vesen bragte hun tidender som frydet min sjel og Guds ærede tjene- res sjeler.

Med fingeren pekende mot mitt hode henvendte hun seg til alle som er i himmel og alle som er på jord, og sa: Ved Gud! Dette er verdenenes Høyst-elskede, og dog forstår dere ikke. Dette er Guds Skjønnhet blant dere og hans herredømmes kraft innen i dere, om dere bare kunne forstå. Dette er Guds Mysterium og hans Skatt, Guds Sak og hans herlighet for alle som befinner seg i åpenbaring- ens og skapningens riker, om dere skulle være av dem som fatter.23

Shoghi Effendi skriver at slutten på Bahá’u’lláhs første fengsling ble markert av ‘det plutselige utbruddet av kreftene frigjort av en over- veldende, sjelsomveltende åpenbaring’24 og at Bahá’u’lláh senere, i Bagdad, ‘i økende grad opplevde, og stadig mer gjorde sine fremti- dige tilhengere kjent med den frembrusende påvirkningen av dens (hans åpenbarings) opplysende kraft’.25

Og endelig, den fysiske død til den guddommelige budbringer er et annet skritt i den progressive forløsning av himmelske krefter: det utvider rekkevidden av hans innflytelse. Etter at han er befridd fra disse jordiske begrensninger som han underkaster seg ved å komme til denne fysiske verden, er han fri til å øse ut en enda større nåde

26

over den menneskeslekten fra sitt usynlige rike. Shoghi Effendi for- klarer det slik når det gjelder Bahá’u’lláhs sjel i dette nye stadiet:

Da dens innflytelse ikke lenger ble innskrenket av noen fysiske be- grensninger, og dens strålende glans ikke lenger var skyggelagt av

dens menneskelige tempel, kunne denne sjel heretter fylle hele ver- den med kraft i en grad som den ikke hadde vært i nærheten av i løpet av sin eksistens på denne planeten.26

I dette kapittelet har vi overveid flere dype og grunnleggende viktige emner. Livets innerste vesen, kreftene som former virkeligheten, er Guds første vilje. Gudsmanifestasjonen uttrykker Guds vilje i ver- den, og vi lever og beveger oss og har vår væren i hans virkelighet. Ordene som er åpenbart av Báb og Bahá’u’lláh har en fornyende kraft som frembringer et nytt skaperverk. Kapittel 3 og 4 forklarer den fremadskridende og vedvarende virkningen av guddommelig åpenbaring på verden.

27

3

UTKRYSTALLISERINGEN AV GUDDOMMELIGE KREFTER

. . .Guds ord har inngitt menneskehetens innerste essens en så overveldende kraft at han har fjernet hele virkningen av menneske- nes egenskaper og med sin altbeseirende kraft forenet folkeslagene i enhetens veldige hav. ‘Abdu’l-Bahá1

Forvandlede mennesker og en åndelig sivilisasjon blir til når men- nesker besvarer de vitaliserende, fremdrivende krefter som er frigjort i verden ved gudsmanifestasjonen. Guddommelig åpenbaring lager et mønster og skaper det potensial som er det første viktige skritt. Det neste steg er at menneskeheten å tilpasse seg dette mønsteret. Shoghi Effendi sammenligner dette med en utkrystalliseringspro- sess, og sier at den ånden som er forløst av Bahá’u’lláh gradvis ut- krystalliseres til nye institusjoner og et nytt samfunn. Dette er et fremtredende trekk ved bahá’í-æraens formingstid. I dette kapittelet betrakter vi nøyaktige definisjoner på denne prosessen, meningen med bildet av krystallisering, Pakten og den administrative orden som eksempler på krystallisering av ånd, og hvordan prosessen vir- ker for samfunnets liv og dets individuelle medlemmer.

For at noen som helst ånd eller ideal skal kunne fungere i samfun- net, trenger den en materiell, tydelig form. Å ha troen på den store verdien av utdannelse, vil ikke i seg selv opplære barn. Selv om det- te idealet er en vesentlig komponent i en slik prosess, krever opplæ- ring også at det finnes lærere, et undervisningslokale, læremateriell osv. Uten disse kan ikke idealet om opplæring bli en virkelighet i denne verden. Ånden som er forløst av Bahá’u’lláh må ha et konk- ret verktøy slik at den kan oppfylle sin hensikt. En guddommelig

28

orden ligger nå skjult i skaperverket. Den ble fremkalt av Báb og Bahá’u’lláh i deres plan for en ny samfunnsorden og i de kreftene de frigjorde for å oppfylle denne. Vi blir fortalt at kursen som dette verdenssamfunnet må følge, allerede er bestemt og uforanderlig. Den vil gradvis komme til syne i verden, etter hvert som vi tillater disse kreftene å påvirke vårt vesen, etter hvert som vi ofrer våre la- vere selv for den høyere virkelighet, gjenspeiler den i våre daglige liv og begynner å trekke den inn i menneskelige anliggender, for slik å befeste dens prinsipper, dens utforming og dens mønster.

I begynnelsen av det studiet av åndelige krefter som til sist ledet til denne boken, var det slik at sitater fra Beskytteren om denne proses- sen først fortonte seg som bilderike eksempler på hans utrolige be- herskelse av engelsk prosa. Sammen med alle de andre sitatene om åndelige krefter, ble de plassert i kronologisk rekkefølge i et løsbla- det skrivehefte. Etter hvert som studiet fortsatte, ble det klart at Shoghi Effendi over en 20-årsperiode hadde skrevet på en konse- kvent måte om hvordan begrepet åndelig kraft utkrystalliserer seg i strukturene for en ny sivilisasjon. Det begynte med et brev skrevet i 1926, og så igjen i World Order letters skrevet i 1930-årene, i God Pas- ses By i 1944 og i senere budskap til bahá’í-samfunn brukte han samme begrep og terminologi. Etter hvert som disse sitatene syste- matisk ble samlet og studert, åpenbarte de at han ikke bare frembød et vakkert og kraftfullt bilde; han la frem et grunnleggende prinsipp om åndelig virkelighet.

De følgende utvalgene utrykker det begrepet om utkrystallisering av åndelige krefter som gjentar seg i Beskytterens skrifter:

De fremstormende kreftene som på en så mirakuløs måte ble fri- gjort ved hjelp av to uavhengige og raskt påfølgende gudsmani- festasjoner, blir nå for våre øyne gradvis samlet og disiplinert gjen- nom omsorg fra de utvalgte forvaltere av denne vidt utbredte tro. Langsomt utkrystalliseres disse kreftene til institusjoner som kom- mer til å bli ansett som selve hederstegnet og kjennemerket på den tidsalder vi er blitt kalt til å etablere og til å udødeliggjøre gjennom våre gjerninger...2

29

...har dette helbredende middel, denne surdeig, denne sementeren-

de kraft, intenst levende og altgjennomtrengende, tatt form, utkrys- talliserer seg i institusjoner, mobiliserer sine styrker og gjør seg rede til menneskehetens åndelige erobring og fullstendige frelse.3

Skjønt den heroiske tidsalder for hans tro er over, har de skapende

krefter som denne tidsalder har utløst, ennå ikke utkrystallisert seg til det verdenssamfunn som i tidens fylde skal avspeile glansen av hans herlighet.4

Vi lærer av disse sitatene at åpenbaringen setter i gang en dyptgåen- de rekke av hendelser. Kreftene som er forløst av Báb og Bahá’u’lláh blir ‘gradvis samlet og disiplinert’;5 de ‘tar form’6 men de ‘har ennå ikke’7 oppnådd sin endelige form. Disse kreftene ‘ut- krystalliserer’ seg til institusjoner for troen i formingstiden, institu- sjoner som vil bli brukt til ‘menneskehetens åndelige erobring og fullstendige frelse’.8 Dette systemet, som oppstår i denne overgangs- fasen av troen, vil fullbyrdes i den gylne tidsalder. I fremtiden vil den ‘intenst levende og altgjennomtrengende’9 kraften komme til uttrykk gjennom et samfunn som vil avspeile åpenbaringens lys i all sin glans. Institusjoner forordnet av Bahá’u’lláh, heriblant åndelige råd, nittendagsfesten, loven om rådslagning, de lærdes institusjon og så videre, er forutbestemt til å bli stadig sterkere utkrystallise- ringer av hans ånd. Dagens instituttprosess gir et annet klart eksem- pel på denne utviklingen. Det er ikke bare troens institusjoner som vil komme til å ‘avspeile’ lyset fra Bahá’u’lláh, men ut over dem et helt nytt samfunn – med dets holdninger, mønstre for samspill, og sosiale strukturer. Vi ser dette i forskjellige massebevegelser som indirekte er rettet seg inn mot hans hensikt. Det grunnleggende mid- let for denne forvandlingen er individets sjel. Det guddommelige initiativ krever et menneskelig gjensvar for å gi det materiell eksis- tens, for å gi det en konkret virkelighet i denne verden.

Ånden legemliggjør seg i den materielle verden når sjeler og sam- funn av sjeler strekker seg ut mot åpenbaringen og streber etter å rette seg inn etter den og ta den opp i sitt vesen. Gjennom våre be- strebelser, gjennom vår visjon, gjennom vår åndelige disiplin, slik som lydighet mot lovene om bønn og faste, utstyrer vi oss selv til å bli instrumenter som tiltrekker og kanaliserer denne energien til bes-

30

te for menneskesamfunnet. Dette skjer når bahá'í-institusjoner utvik- ler evnen til å fatte beslutninger og handle på måter som uttrykker Bahá’u’lláhs hensikt. Det skjer gradvis idet et samfunns tenke- og handlemåter forandrer seg gjennom vekselvirkningen med hans ord og de energiene han har frigjort.

Å utkrystallisere åndelig energi

Utkrystallisering er et kraftfullt og dekkende bilde for skapelsen av en åndelig sivilisasjon. En kvartskrystall kan være gjennomsiktig og gjennomskinnelig. Den bryter, reflekterer og fanger lys. De fleste steiner slipper ikke lyset inn. En blokk med kalkstein eller skifer er ugjennomskinnelige, men lyset ledes gjennom en kvartskrystall. Hvis bahá’í-institusjonene og samfunnsstrukturene er krystallinske som kvarts, vil de romme og utstråle guddommelig lys; de vil bli instrumenter for lysets krefter.

Krystaller kan innta en uendelig rekke geometriske former. De føl- ger et forenet mønster som bare varierer på detaljnivå. Mange av oss kjenner ett vanlig eksempel på dette. Partikler av fuktighet blir til- trukket av hverandre i den øvre atmosfære og føyer seg sammen til små dråper, som straks de treffer kald luft blir en ørliten iskrystall. Den lille krystallen tiltrekker seg flere vannmolekyler, som også krystalliseres, og snart vokser det til et vakkert snøflak. Hvert snø- flak er enestående, men følger det allmenngyldige mønstret for snø- flak. Det er perfekt. Hva annet enn et guddommelig forsyn kunne ha formgitt en slik fullkommenhet? Institusjoner og sosiale struktu- rer deler denne kvaliteten av nesten geometrisk lovmessighet når de føyer seg etter Bahá’u’lláhs lover og prinsipper. Guds ord og Guds lov er det forutbestemte mønster. Etter hvert som mennesker fore- nes i samsvar med troens åndelige lover, i kjærlighet, i enhet og i gjensidig avhengighet, vil denne foreningen i stadig større grad gjen- speile en åndelig virkelighet; det gir ytre form til denne usedvanlig velsignelsesrike virkeligheten.

Krystaller er satt sammen av et stort antall av mindre enheter, som alle har den samme grunnleggende form. Dette er også tilfelle med

31

bahá’í-institusjoner som vi bygger. Før institusjonene kommer sammen, bør de individene de er satt sammen av, strebe etter å til- passe seg Bahá’u’lláhs lover og prinsipper, slik at den åndelige struk- turen i hver individuell enhet kan låses sammen i harmoni og i en- het. På grunn av sin geometriske regelmessighet er krystaller sterke og solide; de kan motstå trykk. De brytes ikke lett i stykker. Univer- sell lydighet mot åndelige lover og troens læresetninger vil gi bahá’í- institusjoner og -samfunn en usedvanlig styrke og seighet.

I prosessen med krystallisering, vil en forandring i energi eller press forårsake at en substans som har vært i en ganske løs tilstand, reor- ganiserer seg på et høyere nivå av orden. For eksempel, når en væs- ke kjølner, kommer det til et punkt hvor den krystalliserer seg i hen- hold til bestemte lover; den forandrer tilstand. Det er ikke mulig å se det mønsteret som kommer, men plutselig er det der. Dette er kan- skje et av de beste bilder på ånd ‘som blir materie’. Som tidligere nevnt, tenk på forskjellen i form mellom vann og is. Is er vann, og likevel er det ikke det, siden is former seg etter et mønster – noe som lettest sees når kjøleprosessen begynner – og er fast, mens vann er mindre fast strukturert. Den verdensorden som Bahá’u’lláh har for- ordnet, og som bahá’íene etterstreber å skape, er hans ånd utkrystal- lisert – konkret og legemliggjort – i verden.

Før de tar synlig form, eksisterer både utformingen til menneske- kroppen og til det fremtidige menneskesamfunnet i et høyere rike og setter gradvis sitt preg på en formbar, mottakelig materie etter hvert som evnene utvikles. Man kan huske en nesten universell fysikktime fra de tidlige skoledager, der læreren setter en magnet under et pa- pirstykke som det er strødd ut små jernspon på. Den usynlige ener- gipåvirkningen fra magneten overmanner tregheten i jernpartiklene og setter et synlig preg på dem. De mange uorganiserte små frag- mentene blir på mystisk vis beveget fra sine opprinnelige posisjoner av denne tiltrekningskraften og blir trukket inn i et mønster som er bestemt av magneten. Logikken tilsier at noe lignende, men uende- lig mye mer komplekst, skjer helt i begynnelsen av det embryoniske liv i livmoren. Noen mystiske krefter gjør at grunnstoffer kommer sammen i et spesielt mønster, og atomer av karbon og oksygen og kalsium vandrer gjennom morkaken og inn til helt bestemte steder

32

hvor de trengs for at den nye organismen skal dannes. Etter hvert som de første primitive cellene formerer seg, begynner de snart å bli forskjellige, en type blir en del av et livsviktig organ, en annen type blir til en liten fingernegl. Og akkurat som i tilfellet med snøflakene, er hver enkelt kropp som er skapt av dette fantastiske uttrykk for usynlige arbeidende krefter, både enestående og veldig lik de andre av sin art, på en og samme tid.

Åndens gaver, åndens talenter og krefter, søker etter en kanal de kan virke gjennom. De fremkaller et hensiktsmessig uttrykksmiddel i menneskesamfunnet. I tidligere årtusener har familie og stamme- enheter, bystater og endelig nasjoner oppstått på denne måten, som høyere og høyere uttrykk for åndelig evne. Bahá’u’lláhs velsignede etablering av Guds kongedømme over hele jorden i vår tid, krever sjeler som er villige til å omfavne denne ånden, som innbyggere av dette kongedømme. De samvirkende, formbare elementene er de individene som streber etter å legemliggjøre Guds vilje i sine person- lige liv, så vel som bahá’í-institusjoner som uttrykker hans vilje i sine handlinger og sin profil og i nye sosiale strukturer. Disse tanke- og handlingsmønstrene begynner å manifestere seg etter hvert som åpenbaringens sol gradvise stiger opp. Den energien som gir næring til denne prosessen, kan betraktes som ‘formgitt’; den har en iboen- de form og et mønster. Guds ord skaper mulighet for at det selv skal bli virkeliggjort. Det gir energi og form til det Bahá’u’lláh har åpen- bart. Denne ‘fremstormende kraften’ av åpenbaring søker mottake- lige sjeler og samfunn som den kan virke gjennom.

Utkrystallisering av åndelige krefter i menneskehjertene

Bahá’u’lláh forklarer at inngytelsen av hans ånd i menneskeheten får den materielle verden til å gjenspeile den guddommelige verden: ‘En menneskerase, usammenlignbar i karakter skal oppreises...’10 Usynlige åndelige krefter forvandler de menneskene som ivrer etter forandring, bringer dem ut av sin uaktsomhet og inn i en årvåken åndelig tilstand der de blir aktive redskaper som ønsker disse velsig- nede høyere kreftene velkommen. Deres sinn er fylt med guddom- melige sannheter, med de åndelige prinsipper, med troens forskrif-

33

ter, lover og læresetninger, og disse begynner å besjele slike indivi- der med nytt liv. Den nye menneskeslekten består av dem som på- virkes og drives fremover i samsvar med Guds vilje.

‘Abdu’l-Bahá uttrykte dette ønsket da han sa: ‘Måtte denne verden, om Gud vil, bli lik et himmelsk speil der vi kan se merkene av gud- dommens spor, og måtte et nytt skaperverks grunnleggende egen- skaper gjenspeiles fra kjærlighetens essens som skinner i menneskers hjerter.’11

De åndelige kreftene som strømmer ut fra Bahá’u’lláh utkrystallise- rer seg først i individuell menneskelig bevissthet – og som et resultat av dette, utvider denne utkrystalliseringen seg deretter til verden utenfor og blir manifestert i synlige institusjoner, slik som Mashri- qu’l-Adhkár, bahá’í tilbedelseshus. Dette skjer gjennom vår vilje, gjennom vår hensikt, gjennom vår iver etter å bruke guddommelige krefter slik det er fastsatt i Guds ord. Virkningen av den energien som åpenbaringen frigjør i samfunnet, er først vag og i en viss for- stand udisiplinert. Selv om noen individer er seg den mer bevisst enn andre, påvirkes alle på jorda av denne kraften. De som er i stand til å identifisere dens kilde, kan begynne å innordne sine indi- viduelle handlinger og frivillig tilpasse seg Guds Saks behov. Mer og mer kan man bli en kanal for forløsning av denne energien på en fokusert, hensiktsmessig og ordnet måte. Vi kanaliserer denne ener- gien mot spesielle oppgaver, bruker den til å forkynne troen, til å løse sosiale problemer, til å bringe oss selv i nærmere kontakt eller samstemthet med åpenbaringen, til å øke vår intuisjon, vårt skarp- sinn og vår forståelse av åndelige saker.

Denne utkrystalliseringen av åndelige krefter i menneskenes liv er av avgjørende betydning for befestelse – som gjør bahá’í-samfunnet sterkt. I begynnelsen når vi blir tiltrukket og vekket som troende, kan Guds ord ha en ganske diffus påvirkning på oss. Disse idealene og prinsippene blir stadig fastere i oss etter hvert som vi lar åpenba- ringens kraft virke på vår karakter. Hver og en av oss tilegner oss slike holdninger overfor Gud som gjør at sjelelivets juvel begynner å skinne i alle sine fasetter gjennom utstrålingen fra Bahá’u’lláh. Denne opplysningen utvikles gjennom vårt daglige samspill med

34

Guds ord og de guddommelige forordningene. Gjennom denne per- sonlige opplysningen blir vi tiltrukket av hverandres ånd, og men- neskesjelenes krystallinske enheter tilpasser seg hverandre i de mønstre som er forordnet av Bahá’u’lláh, og frembringer lys på lys. Denne inderlige og livgivende ånd av tiltrekning bidrar uunngåelig til at troens organer blir mer effektive – nasjonale og lokale åndelige råd, nittendagsfesten, komitéer, opplæringsinstitutter, så vel som rådgivere, hjelperådsmedlemmer og andre.

Pakten og skapende krefter

En av de første utkrystalliseringene av de kreftene som ble frigjort av Bahá’u’lláh, var opprettelsen av hans Pakt, utnevnelsen av ‘Abdu’l-Bahá som den forordnede etterfølger og som det midtpunkt denne kraften skulle bli spredt ut og kanalisert til verden gjennom.

Etter Bahá’u’lláhs bortgang var det nødvendig med et redskap for å verne enheten i samfunnet og kanalisere de kreftene som var frigjort av Guds tvillingmanifestasjoner. Dette redskapet var Bahá’u’lláhs Pakt, og etter det fulgte ‘Paktens barn’– den guddommelig forord- nede administrative orden. Shoghi Effendi beskriver hvordan denne orden kom til verden gjennom innflytelsen fra de skapende kreftene eller energiene frigjort av åpenbaringen, krefter som virket på ‘Abdu’l-Bahás sinn og ånd.12 Disse kreftene avfødte senere ‘dette øverste, dette ufeilbarlige organ for gjennomføringen av en gud- dommelig hensikt’.13 ‘Abdu'l-Bahás testament som kan betraktes som ‘charteret’ for den ‘nye verdensorden’14 utstråler de nødvendige kreftene for at både formingstiden og den gylne tidsalder i bahá’í- dispensasjonen skal gå i oppfyllelse.

Frigjøringen av skapende energier og dannelsen av kraftfulle åndeli- ge verktøy, følger etter hverandre i et syklisk mønster. Det begynte med at Bahá’u’lláh frigjorde umåtelige åndelige krefter gjennom det ord han både åpenbarte og legemliggjorde. Disse kreftene krystalli- serte seg etter hvert til et instrument. Dette instrumentet var hans Pakt, løftet om at guddommelig myndighet og beskyttelse ville strømme til de troende gjennom ‘Abdu’l-Bahá og hans veiledning.

35

Idet den begynte å virke, frigjorde selve Pakten nye krefter som av- fødte nok et nytt trinn i Saken, den administrative orden. Den ad- ministrative ordens krefter, som utvikler seg og befester sin evne til å gi uttrykk for den usynlige verdens åndelige sannheter i den synlige verden, frigjør nye krefter. Disse vil igjen frembringe Bahá’u’lláhs verdensorden, som kan beskrives som den sosialpolitiske legemlig- gjøring av Bahá’u’lláhs åpenbaring. Etter hvert som verdensorde- nens institusjoner modnes og utvikles, etter hvert som de blir renere og mer vidstrakte kanaler for ånden, vil de i økende grad frigjøre de opphøyede kreftene som vil avstedkomme den lovede verdenssivili- sasjonen. Befestningen av åndelige krefter på hvert trinn i denne prosessen, gjør det mulig å innlede det neste.

Utkrystallisering av åndelige krefter i form av den administrative orden

Gjennom å studere denne prosessen, forstår vi bedre Shoghi Effen- dis utsagn om at bahá’í-systemet er aldeles enestående blant styre- systemer.15 Gjennom disse institusjoner, redskaper og organer er gudsmanifestasjonen til stede i menneskesamfunnet – han veileder, opplyser og former menneskelige anliggender gjennom disse. Dette er ikke styring av folket gjennom folket, eller av en gruppe som hol- der på makten, eller av en elitegruppe som hevder å være Guds re- presentanter. Det er en legemliggjøring av den ånd Bahá’u’lláh blås- te inn i verden og en kanal som den livgivende energi av hans åpen- baring kan flyte gjennom. Bahá’í-systemet kombinerer positive ele- menter fra verdens regjeringssystemer, men legemliggjør en kraft som mangler i dem alle – Bahá’u’lláhs guddommelige ånd. Det har demokratiske elementer, men bahá’í-valg finner sted i en sjelden atmosfære av ydmyk bønn og kjærlighet til Gud der ethvert snev av partipolitikk er bannlyst, og de som blir valgt i rådene, er mer an- svarlige overfor Gud og sin samvittighet enn overfor de som velger dem. Enhver institusjon han har forordnet, er en kanal for hans ånd. Gjennom dem kan ‘de dynamiske krefter som er nedlagt i troen, avdekke, krystallisere og forme menneskenes liv og vandel . . .’.16

36

Den enheten som er skapt i form av bahá’í-samfunnets administra- tive orden, er en samling av åndelige forbindelser, et nettverk av gjensidig åndelig tiltrekning blant medlemmene av et samfunn, de- res representanter og deres Herre. Hver bestanddel i systemet – hvert individ og hver valgt forsamling – arbeider for å gjenspeile Guds kjennetegn og egenskaper. Når elementene i dette systemet samvirker, bringer de frem og forsterker de guddommelige egenska- pene i de andre bestanddelene av systemet. Samspillet mellom et samfunn og et råd er uendelig mye mer enn å administrere landsby- en, byen eller nasjonen – det er en åndelig gjensidighet. Således blir åndelige råd ‘de kraftfulle kilder for menneskets fremskritt’, som ‘livets ånd strømmer i alle retninger’ ut fra.17 I sitt brev om frihet har Det Universelle Rettferdighetens Hus skrevet at mønsteret for sam- spill mellom institusjoner og individer avhenger av kjærlighet, ‘er- kjennelsen av at fordelene er gjensidige og av at samarbeidsånden opprettholdes av enkeltmenneskers vilje, mot, ansvarsfølelse og ini- tiativ, og disse er uttrykk for at de er tro mot Guds vilje og under- legger seg den’.18

Utkrystallisering av åndelige krefter i samfunnsstrukturer

Vanlig vedtatte og gjennomgripende tankemåter er en del av ethvert samfunns karakter. Tenkemåter over livet som er vanlige i en kultur – dens velbrukte tankemønster – har en dyp påvirkning på hva sam- funnet gjør og hvordan menneskene handler. For eksempel: Et sam- funn som tror at livet er en kamp for tilværelsen, vil organisere sin økonomi, sitt utdanningssystem, sine sosiale tjenester og sine sik- kerhetstiltak svært forskjellig fra et samfunn som tror at gjensidig tjeneste og samvirke er grunnleggende kjennetegn for levende vese- ner. En overbevisning om at mennesker bare er forfinede dyr, leder til helt andre prinsipper for handel, regjering og lovgivning enn en overbevisning om at mennesker har evnen til å gjenspeile Guds egenskaper, evner som bare kan utvikles gjennom en bevisst viljes- handling. Forestillinger – dårlige så vel som gode – kommer til ut- trykk i samfunnets strukturer og mønstre.

37

Nye sosiale strukturer og nye organiseringsmønstre oppstår etter hvert som forståelsen av Guds ord gjennomsyrer samfunnet. Ut- krystalliseringsprosessen skjer både i prinsipper, sosiale strukturer og felles tro, og i individenes hjerter og i den administrative orden. Shoghi Effendi gjør dette klart i en meddelelse om økonomi skrevet på hans vegne:

Den viktigste faktoren er ånden som må gjennomsyre vårt økono- miske liv, og den vil gradvis utkrystallisere seg i nærmere bestemte institusjoner og prinsipper som vil bidra til å frembringe de ideelle forhold som er forutsagt av Bahá’u’lláh.19

Å erkjenne ideenes evne til å forvandle samfunn, gjør oss i stand til å forstå rekkevidden av mange av ‘Abdu’l-Bahás utsagn som opp- muntrer mennesker til å forandre verden ved å forandre måten de tenker på. Han formante amerikanere til å legge for dagen ‘sann økonomi’ ved å vise kjærlighet, godhet, evne til å dele og gavmild- het.20 Han talte varmt for åndelige strategier for forvandling av han- del og regjering:

Når dere, gjennom deres hjerter, puster Guds ånds kraft ut til ver- den, vil forretningsliv og politikk sørge for seg selv i perfekt harmo- ni og forståelse... Det er ikke deres arbeid, men den Hellige Ånds ånde som du puster inn i ordene. Dette er en grunnleggende sann- het.21

I dette kapittelet har vi undersøkt betydningen av Shoghi Effendis utsagn om utkrystalliseringen av Bahá’u’lláhs ånd i en ny verdens- ordens organer og institusjoner. Vi har sett at dette tankevekkende bildet uttrykker et grunnleggende prinsipp i organiseringen av virke- ligheten. Mønsteret med frigjøring av energi, etterfulgt av utkrystal- lisering på et nytt nivå av organisering, forekommer i den fysiske verden, i sosiale strukturer og i det åndelige rike. Pakten og bahá’í- samfunnets administrative institusjoner er uttrykk for åndelige kref- ter som til sist vil utvikle seg til en verdenssivilisasjon. Etter hvert som de skapende krefter fra Guds ord gjennomsyrer enkeltpersone- nes sjeler, og deretter sosiale institusjoner og strukturer, vil til Bahá’u’lláhs ånd i økende grad påvirke den synlige verden.

38

Hensikten med åpenbaringen er å gjøre denne synlige verden til et speil for det høyere guddommelige rike; gjenspeilingen av Guds lys skinner i sjelen på enhver person og i de forbindelser de gjør med andre sjeler. Verdensorden er ikke bare det å ha en verdensvaluta, tolerere forskjeller og begrense bruken av makt; verdensorden inne- bærer en forvandling i hver sjel og et fullstendig nytt forhold mellom jordens folk. Uten en gjensidig tiltrekning til Gud, vil menneskehjer- tenes skjøre speil vende seg i forskjellige retninger, så når sollyset skinner på oss, blir strålene spredt i mange retninger. Hvis vi alle vender oss mot Gud på samme måte, hvis vi med andre ord innord- ner våre liv etter den guddommelige lære og forener oss under dens strukturer, vil alle disse speilene igjen stå på linje, og vi vil bli én fast, forenet gjenspeiling. Da vil det ubeskrivelige bilde av den usette åpenbare seg med all sin herlighet i menneskehetens virkelighet, og det etterlengtede Guds kongedømme på jorda vil bli opprettet.

39

4

DEN PROGRESSIVE FRIGJØRINGEN AV GUDDOMMELIGE KREFTER

Guds ord kan lignes med et ungt tre, hvis røtter er blitt plantet i menneskenes hjerter. Det påhviler dere å fremme dets vekst gjen- nom visdommens levende vanne, med opphøyede og hellige ord, så at dets rot må bli dypt festet, og dets grener må spres ut så høyt som og høyere enn himlene. Bahá’u’lláh1

Åndelige krefter blir frigjort og trer gradvis i kraft i verden. Etter hvert som Bahá’u’lláhs lys i økende grad blir gjenkjent og verdens folk begynner å ordne sine individuelle og kollekive liv i samsvar hans ord, blir skjulte åndelige krefter vekket til live. Akkurat som menneskekroppen vokser gjennom gradvis økende trinn mot mo- denhet, hvor spesielle gaver og styrker viser seg på hvert trinn, vok- ser også fruktene fra den guddommelige åpenbaring gjennom grad- vis økende trinn. Etter hvert som Sakens institusjoner og bahá’í- samfunnene modnes, er de i stand til å kanalisere en større mengde guddommelige krefter. I dette kapittelet ser vi på Shoghi Effendis beskrivelse av disse stadiene og betrakter frigjøringen av guddom- melig energi gjennom den administrative ordens institusjoner, un- dervisningsplanene og bahá’í tilbedelseshus.

Den gradvise, progressive frigjøring av åndelige krefter innebærer at det vi nå opplever av Bahá’u’lláhs kraft kun er glimt av morgengryet for hans sol. For mange år siden ble Shoghi Effendi spurt av en av vennene i Europa hvorfor verden var full av kaos og forvirring; hun antok at slik uro først måtte finne sted, og bare da ville Kristus komme tilbake. Beskytterens svar var at Bahá’u’lláhs komme ikke bare er hans fysiske tilsynekomst. Snarere er hans komme det stadi-

40

um da menneskeheten anerkjenner ham, da han vil bli akseptert, da hans herlighet skal bli klar og tydelig i verden – da alle øyne skal se ham.

Stadier i frigjøring og utkrystallisering av guddommelig kraft

Shoghi Effendi bruker ordene ‘inngyte’, ‘spre’ og ‘overøse’ for å beskrive forskjellige stadier i utbredelsen av lyset fra Guds ord. Å inngyte skjer når den guddommelige vilje inngir oss nye evner og ferdigheter. Ved øyeblikket for åpenbaringen er ‘uendelige potensia- ler brakt til live i hele menneskeheten’.2 Utspredning av guddomme- lig lys er den første spredningen av Bahá’u’lláhs tro utover verden. Det guddommelige lyset har blitt spredd og er forkynt gjennom un- dervisningsbestrebelser utført av de første reisende underviserne som reiste seg, pionerene og de første troende som opprettet bahá’í- samfunn over hele planeten. Med åpningen av de tidligere kommu- nistlandene for troen i 1990-årene, ble den prosessen så å si fullført. Det nåværende fokus for bahá’í-aktivitet er å utvikle menneskelige ressurser systematisk, slik at bahá'í-samfunnet kan vokse fra fasen av å spre seg vidt utover, til det punkt hvor en sterkt, dypt forplik- tende, aktiv anerkjennelse av Bahá’u’lláh fremkalles blant massene. Dette er overøsingsfasen, og den vil inntreffe og fortsette inntil det guddommelige lyset trenger inn i selve hjertet av verdens nasjoner, helt til de er fullstendig gjennomsyret av påvirkningen fra Bahá’u’lláhs åpenbaring.

Shoghi Effendi henviser til disse stadiene når han kaller Bábs åpen- baring for et ‘uendelig dyrebart hellig frø, med slumrende mulighe- ter som ikke lar seg overskue’.3 Han beskriver hvordan dette troens frø blir malt i martyrdødens og undertrykkelsens mølle, men frem- bringer en olje

. . . hvis første blafrende lys skinte på de dystre underjordiske mu- rene i Teherans Síyáh-Chál, hvis ild vokste seg klarere i Bagdad og

skinte i sin fulle glans i sin krystallkuppel i Adrianopel, hvis stråler varmet og opplyste ytterkantene av de amerikanske, europeiske og

australske kontinenter ved kjærlig fremhjelp av Paktens midtpunkt, hvis glans nå i formingstiden er i ferd med å spre seg over hele klo-

41

den, hvis fulle prakt er bestemt å skulle bade hele planeten i sitt lys i løpet av fremtidige årtusener.4

De påfølgende prosesser av å inngyting, spredning og overøsing er betegnende for forskjellige perioder i troen. I den heroiske tidsalder ble åndelige krefter og muligheter inngytt i verden når Báb og Bahá’u’lláh åpenbarte Guds ord. Vår tidsalder, formingstiden eller jernalderen, som begynte med Mesterens bortgang, er tiden hvor disse kreftene spres vidt ut, og de begynner å ha en systematisk virkning på samfunnet. I denne tidsalderen er den administrative orden blitt skapt, styrket og spredt ut over hele planeten. Den har etablert Bahá’u’lláhs tro i alle deler av verden. Hele formålet med den administrative orden er å forkynne Saken slik at menneskesje- lene kan drikke av livets vann og frembringe den forvandling av menneskesamfunnet som er troens løfte. Denne orden er det emb- ryoniske stadium av den verdensorden som vil komme til syne i menneskesamfunnet etter hvert som planeten blir overøst av Bahá’u’lláhs budskap. Shoghi Effendi henviste til den administrati- ve orden og forespeilte en bevegelse fra utspredning til overstrøm- ming, da han presenterte hvilken karakter troens vekst ville anta i det andre bahá’í-århundret, fra 1944 til 2044:

Det annet (bahá'í) århundre er bestemt å skulle bli vitne til en vel- dig oppmarsj og en anselig forsterkning av styrkene som arbeider for at denne orden skal utvikle seg verden over. Århundret vil også se den første spede ansats til denne verdensorden, som det nåvæ- rende administrasjonssystemet på en og samme tid er forløperen for, kjernen i og mønsteret for. Etter hvert som denne orden lang- somt finner sin form og utstråler sin velgjørende påvirkning over hele planeten, så vil den på en og samme tid forkynne at hele men- neskeslekten er kommet til skjels år og alder, så vel som at troen selv, som er ordenens opphav, har nådd modenhetsalderen.5

Omsider, i den kommende gyldne tidsalder, vil de åndelige krefter i Bahá’u’lláhs åpenbaring fullstendig gjennomsyre hele planeten. Bahá’u’lláhs verdensorden vil oppstå idet størstedelen av jordens folk omfavner troen og spontant tar i bruk Bahá’u’lláhs system til å strukturere hverdagslivets anliggender – samfunnets sivile anliggen- der. Bahá’í-skriftene forutsier at dette vil skje i fremtiden, idet flere

42

og flere mennesker blir bahá’íer, og menneskehetens masser til sist kommer under åpenbaringens lys.

Bahá’íene tror at Bahá’u’lláhs verdensorden vil bli fullbyrdelsen av den kristne bønnen om Guds kongedømmes komme på jorden. Det betyr at menneskeheten frivillig vil komme under Guds herredøm- me, gjennom de guddommelige forordnede lover og institusjoner som er forkynt av Bahá’u’lláh. Når vi betrakter fremtiden, er det viktig å huske på at disse tingene vil oppstå gjennom menneskehe- tens eget svar på Bahá’u’lláh og ikke gjennom noen tvang. Det vil aldri kunne bli noen tvungen omvendelse eller press for å få men- neskene til å akseptere bahá’í-lover. Vår tro forbyr det, og dessuten – fra et rent praktisk synspunkt – ville en tvungen omvendelse av et individ være meningsløs og selvmotsigende fordi det per definisjon vil bety at en slik persons uvilje vil motvirke hans evne til å bidra til samfunnets enhet og styrke. En gradvis og organisk fremvekst av en global sivilisasjon basert på Bahá’u’lláhs læresetninger, er noe vi naturlig forventer oss, ut fra troen på at han er en Guds budbringer.

Frigjøring av guddommelige krefter gjennom den administrative orden

Shoghi Effendi har forklart at Bahá’í-råd frigjør åndelige krefter som inngir en nasjon nye evner og muligheter. Selv om denne ytringen forekommer i et brev som henviser til bahá’í-rådene i Nord- Amerika, gjelder det i prinsippet for råd over hele verden.

De skapende energier som på en så mystisk måte ble frembrakt ved de første bevegelser av Bahá’u’lláhs verdensorden, har, så snart de ble frigitt i en nasjon som var forutbestemt å skulle bli dens vugge og forkjemper, inngitt denne nasjonen verdighet og nedlagt i den krefter og evner og utstyrt den åndelig for å spille den rolle som er forutsagt i disse profetiske ordene.6

Selv ‘de første bevegelser’ – handlingene til rådene som er forløpere for Bahá’u’lláhs verdensorden – frigjør krefter og evner for å innfri Guds vilje for denne dag.

43

I et annet brev forklarer Beskytteren at den innledende impuls for fremtidens verdenssivilisasjon vil komme fra den samme ånd som i dag levendegjør troens embryoniske institusjoner: ‘... en sivilisasjon som i sin utvikling er bestemt å skulle hente sin innledende drivkraft fra den ånd som besjeler de selvsamme institusjoner som på sitt fos- terstadium nå beveger seg i troens morsliv i dens inneværende for- mingsperiode’.7 Gjennom å sammenligne bahá’í-institusjoner med embryoer, bruker Shoghi Effendi igjen et bilde som innebærer sys- tematisk vekst og et utviklingsmønster. Dagens administrative bahá’í-institusjoner er den ‘embryoniske’ verdensorden.8 Dette emb- ryo er kjernen for et voksende vesen, og skjønt det ennå ikke er fer- dig utviklet, rommer det mønsteret for det fremtidige vesen.

Bahá’íer er pålagt et formidabelt ansvar, siden nasjonene til syvende og sist vil hente sine evner og sin makt til å utføre Guds vilje gjen- nom bahá’í-institusjonenes handlinger. Tilskyndelsen til å skape en verdenssivilisasjon vil komme fra disse institusjonene som nå er i et embryonisk stadium. Hvis det ikke er noe embryo, blir det ikke noe barn. Hvis embryoet ikke er friskt, vil barnets fremtid bli satt i fare. Et embryo består av celler som knapt kan skjelnes fra hverandre, men det inneholder en plan, det har en fremtid. Evnene det vil ha når det modnes, er helt umerkelige og likevel uendelig mye større en de det innehar i sitt embryoniske stadium.

Selv i de tidligste utviklingsstadier spiller bahá’í-administrasjonen en vidtrekkende rolle. Shoghi Effendi beskriver den i tankevekkende ordelag:

... det Største Navns samfunn, hvis verdensomspennende og stadig sterkere aktiviteter utgjør den ene integrerende prosess i en verden der verdslige såvel som religiøse institusjoner stort sett er i ferd med å gå i oppløsning ...9

Evnen hos bahá’íene til å komme sammen, til å fokusere på Bahá’u’lláhs mønster for menneskehetens fremtid og til å innordne seg etter det, er en kilde til styrke og stabilitet for planeten. Disse handlingene bringer menneskeheten fremover. Shoghi Effendi tele- graferte følgende vedrørende et nasjonalt årsmøte: ‘DETS DELEGA- TER (Det amerikanske årsmøte, 1937) GITT STOR MULIGHET FRIGJØ-

44

RE KREFTER SOM VIL INNVARSLE ÆRA HVIS GLANS VIL OVERSTRÅLE VÅR ELSKEDE SAKS HELTETID...’.10 Prosessen med å frigjøre og ut- krystallisere guddommelig energi og skape nye evner, er kontinuer- lig: Shoghi Effendis budskap til bahá’í-verdenen gjør det klart at hver ny oppnåelse og kollektive bestrebelse bidrar til denne pågåen- de prosess.

Frigjøring av guddommelige krefter gjennom systematisk under- visning

Å undervise i Saken er en av de fremste metodene for en vedbliven- de frigjøring av skapende energier og krefter i verden. The Tablets of the Divine Plan og de påfølgende undervisningsplaner som springer ut fra dem, er et verktøy for utbredelse av det guddommelige lys. I budskap etter budskap skrev Shoghi Effendi til de troende om den ‘fremdrivende kraft’11 skapt av Den guddommelige plans tavler; om ‘kraften frigjort’12 for gjennomføringen av en undervisningsplan; ‘fremgangen for Bahá’u’lláhs pådrivende ånd’,13 og ‘de slumrende muligheter som det Største Navns samfunn på et så rundhåndet og hemmelighetsfullt vis er blitt utstyrt med av ‘Abdu’l-Bahá’.14 Det Universelle Rettferdighetens Hus utarbeider og leder nå gjennomfø- ringen av disse planene, som styrker både bahá’í-samfunnet og de enkelte bahá’íer. Åndelige krefter frigjøres ved begynnelsen av en plan for å bidra til at den blir gjennomført; når vi handler i samsvar med den, kommer vårt potensial til sin rett. Når vi lykkes, oppnår vi ikke bare målene – vi åpner friske strømmer av nåde. Derfor er en plan i stor grad avhengig av at den foregående blir oppfylt.

Den samme prosessen inntreffer når et individ går i gang med en undervisningsplan. Selve den handlingen med å sette seg et mål for- løser energi. En viljesbeslutning fokuserer ens indre evner, og den stadfester, frigjør og styrker yteevnen til gruppen eller individet, når målet er nådd.

Å studere Shoghi Effendis budskap til forskjellige bahá’í-samfunn, hjelper oss å øyne en klar visjon om oss selv, våre handlinger og vår verden. Hans skrifter beskriver på en slående måte den prosessen

45

med sammensmeltning og oppløsning som er så karakteristisk for vår tid, og de forblir like levende og anvendelige nå som den dagen de ble ført til pennen. Han forteller oss hvem vi er, at vårt potensial er å ‘bli en åndelig sammensveiset enhet som på en og samme tid er dynamisk og tett sammenføyet, og bli overøst med de skapende, retningsvisende og pådrivende krefter som utgår fra åpenbaringens kilde selv, og bli... formidleren av hans nåde fra oven’.15 Han opp- ildner oss med en visjon om hva vi holder på med:

Et samfunn som nå – på så vidstrakte områder, i så fjerntliggende egner, blant et slikt mangfold av folkeslag, på et så usikkert stadium

av menneskehetens skjebne – er i ferd med å fylke og lede styrker med en slik uoverskuelig kraft, og for å tjene så fortjenstfulle og noble hensikter, kan ikke tillate seg å vakle et øyeblikk eller å vende om på den vei det nå følger.16

Han forteller oss hva slags kraft som er tilgjengelig for oss: ‘den styrke som gir energi til deres misjon, likevel grenseløs i sin rekke- vidde og uberegnelig i sin styrke’.17

Kraftstøtet gitt av Guds manifestasjon for denne tidsalder er det eneste som kan gjenskape menneskeheten, og siden vi som bahá’íer er de eneste som ennå er oppmerksomme på denne nye kraft i ver- den, har vi en veldig og ufrakommelig forpliktelse overfor våre medmennesker!18

Hele poenget ved å undervise, er å knytte enkeltsjeler til denne kraf- ten. Vi er de eneste i verden som er bevisst dens eksistens. Vi har vært vitne til dens forvandlende kraft i våre egne liv. Undervisning forkynner for menneskene at den har kommet, denne åpenbaring av forvandlende kraft som menneskesjelene nå har tilgang til, som de kan dra til seg og som til evig tid vil velsigne dem. Det handler om å invitere mennesker til å frigjøre de mulighetene som ligger skjult i deres eget vesen.

Frigjøring av guddommelig kraft gjennom bahá’í tilbedelseshus

Bahá’í tilbedelseshus, en guddommelig forordnet institusjon som inngir åndelig kraft i menneskelige anliggender, er en av de største

46

gaver fra Bahá’u’lláh til verden på denne dag. Tilbedelseshuset kal- les Mashriqu’l- Adhkár eller ‘Demringsstedet for ihukommelse av Gud’, og er i følge Bahá’u’lláhs påbud et ni-sidet sted for bønn og meditasjon, omgitt av tilliggende bygninger som dekker samfunnets behov for utdanning, helse og sosial velferd.

Åndelige krefter samles og stråler ut fra Mashriqu’l-Adhkár, og ‘jo høyere graden av vår forsakelse og selvoppofrelse er, jo større kret- sen av bidragsytende troende er, desto tydeligere vil de vitaliserende krefter bli som skal utgå fra dette enestående og hellige byggverk... ’.19

Besøkende til tilbedelseshusene spør nå og da hvorfor ikke pengene i stedet blir brukt til å avhjelpe fattigdom. Selv om det på kort sikt er et velbegrunnet spørsmål, så representerer Mashriqu’l-Adhkár den eneste varige løsning på menneskehetens onder – nemlig at hele menneskeheten kommer sammen (uten hensyn til rase, rang og kjønn) i en kjærlig tilbedelse til dens felles skaper. Denne felles er- kjennelse er et utspring og et fast fundament for å danne strukturer og organer som kan imøtekomme menneskehetens sosialøkonomis- ke behov.

De uunnværlige aktiviteter med å tilbe Gud og tjene menneskeheten forenes i tilbedelseshus-komplekset på en kraftfull måte. Shoghi Ef- fendi har skrevet at ‘intet mindre enn en direkte og konstant interak- sjon mellom de åndelige krefter som utgår fra dette tilbedelsens hus midt i Mashriqu'l-Adhkárs hjerte, og energiene som bevisst brukes av dem som administrerer dens saker i sin tjeneste for menneskehe- ten, kan på noen mulig måte frembringe det virkemiddel som er nødvendig for og i stand til å fjerne de onder som så grusomt har plaget menneskeheten.’20 Han forteller oss at bønn i seg selv produ- serer frukter av gudfryktig tilbedelse og oppløftelse av sjelen; men for å ha en varig effekt i verden og forvandle menneskehetens for- hold, må disse indre goder bli knyttet an til organisert tjeneste. Med andre ord, for å oppnå noe, trenger vi åndelige krefter som kommer fra Guds ord, kombinert med praktisk handling i tjeneste for men- neskeheten. Bare denne kombinasjon vil lykkes.

47

For det er sikkert at frelsen for en forpint verden i siste instans må avhenge av bevisstheten om hvor virkningsfull Bahá’u’lláhs åpen- baring er, på den ene side styrket av åndelig samfunn med hans ånd, og på den annen side av intelligent anvendelse og lojal gjen- nomføring av prinsippene og lovene som han åpenbarte.21

Et annet brev skrevet på vegne av Beskytteren omhandler effekten av gruppebønn: ‘Han tror ikke at noen utstrålinger av tanke eller helbredelse fra noen gruppe kommer til å bringe fred. Bønn vil utvil- somt hjelpe verden, men det den trenger, er å godta Bahá’u’lláhs system for således å kunne bygge opp en verdensorden på et nytt fundament, et guddommelig fundament. . ’.22 Bønn er viktig, men et nytt guddommelig fundament må også bli skapt.

Vi ser av det ovenstående at Beskytteren vektlegger et nødvendig samspill mellom ‘de åndelige krefter som utgår fra dette gudshus’ og ’energien som bevisst legges for dagen av dem som bestyrer dets anliggender i sin tjeneste for menneskeheten’.23 Mashriqu’l-Adhkár er det guddommelig forordnede tilbedelseshus hvor troende er på- lagt å samles ved morgengry for å minnes og prise sin Herre. Det er et pulserende samspill mellom Mashriqu’l-Adhkárs åndelige kraft og denne usette krafts ytre uttrykk i tilbedernes arbeid i hverdagsli- vet, særskilt gjennom tilbedelseshusets fremtidige tilliggende byg- ninger.

Åndelig fellesskap skaper en veldig kraft som er kanalisert og frigjort gjennom tilbedelseshuset. Noen ganger føler vi dette ved store kon- feranser av troende; begeistringen hos mange sjeler som sammen vender seg mot Gud; det åndelige samspillet, lys på lys av vennenes sjeler som gjenspeiler hverandre. Felles tilbedelse i Mashriq’ul- Adhkár vil skape denne åndelige energi og kanalisere den for hele samfunnets velferd.

I en av sine meddelelser refererte Shoghi Effendi til de kreftene som det amerikanske tilbedelseshuset, ‘dette mektige symbol på vår tro’, raskt var ’i ferd med å frigjøre i hjertet av en hardt prøvet verdens- del’.24 Systematisk og vedvarende undervisningsinnsats er nødven- dig for at kreftene som frigjøres av tilbedelseshuset kan bli brukt på verdige og virkningsfulle måter. Han sier videre at ‘fullføringen av

48

templet bør... frigjøre veldige åndelige krefter uten sidestykke, og de er bestemt til helt og fullt å skulle vies undervisningsoppgavene’.25 De ‘skapende krefter’ som er frigjort ved fullføringen av et tilbedel- seshus ‘makter ingen i denne generasjon å gi en korrekt vurdering av’.26

Tilbedelseshusene er konkrete uttrykk for troens kraft, og gir seg enestående formuttrykk på de forskjellige kontinenter på planeten. Hvert og ett av dem, i likhet med de administrative bygningene i buen på Karmelfjellet, fremviser og kanaliserer guddommelig ener- gi.

Utvikling av kapasitet i rekken av formingstidens epoker

Vi kan se hvordan den administrative orden, undervisningsplaner og tilbedelseshus utkrystalliserer og i større og større grad frigjør troens kraft når vi betrakter det verdensomspennende bahá’í- samfunnets vekst gjennom rekken av formingstidens epoker. Vi ser kapasiteten og ansvarsfølelsen i bahá’í-samfunnet vokse i hver epo- ke og hvordan hver av disse periodene kjennetegnes av spesielle trekk.

Den første epoken begynte med ‘Abdu’l-Bahás bortgang og med kunngjøringen av hans testament. I denne epoken oppsto den ad- ministrative orden gjennom at lokale og nasjonale råd ble valgt, og bahá’í-samfunnet ble i stand til å organisere sine aktiviteter i felles- skap. I denne perioden av den første sjuårsplanen (1937–44), under veiledning av Shoghi Effendi, vokste tallet på lokale åndelige råd til 60, og tallet på nasjonale åndelige råd vokste til fem. Disse resulta- tene sammenfalt med hundreårsmarkeringen for Bábs erklæring og gjennomføringen av det første felles-amerikanske bahá’í årsmøtet. Innsatsen for å bygge det nordamerikanske tilbedelseshuset i Wil- mette, nær Chicago, var drivkraften i dannelsen av det første ameri- kanske Nasjonale Åndelige Råd, som opprinnelig ble kalt “the Bahá’í Temple Unity”.

I den andre epoken av formingstiden (1944/46–63), ble disse nylig skapte institusjonene, disse legemliggjørelser av guddommelig ener-

49

gi, brukt til å utbre troen verden over. Denne epoken begynte med nasjonale undervisningsplaner som ble igangsatt av ulike samfunn i 1940-årene, og den kulminerte med Tiårskorstoget (1953–63). I lø- pet av denne historiske perioden vokste antall lokale åndelige råd til fem tusen, hvor 350 av dem var juridiske enheter, og tallet på nasjo- nale åndelige råd vokste til 56, hvorav 33 var juridiske enheter, og dette skapte et nettverk som dekket alle de områder i verden hvor undervisning i troen var tillatt. Tilbedelseshusene i Wilmette, Illi- nois i De Forente Stater og i Kampala, Uganda ble fullført i denne perioden, og tilbedelseshuset i Tyskland var nesten fullført. Ved tro- ens verdenssenter ble overbygningen til Bábs gravmæle reist, og den Internasjonale Arkivbygningen ble ferdigstilt.

Den tredje epoken av denne overgangsperioden strekker seg fra 1963 til 1986 og begynner med det første valg av Det Universelle Rettferdighetens Hus. I løpet av denne epoken ble det verdensom- spennende system som var blitt etablert i Verdenskorstoget styrket og befestet. De store regionale rådene i Afrika og Stillehavet var opphav til egne nasjonale åndelige råd med jurisdiksjonsområder i de enkelte landene. Tallet på nasjonale åndelige råd vokste fra 56 i 1963 til 148 i 1986, med en tilsvarende økning i antall lokale åndeli- ge råd. Mangfoldet i bahá’í-samfunnet ble økt gjennom utstrakt un- dervisning av urbefolkninger. Bahá’í-samfunnenes modenhet utvik- let seg gjennom publikasjoner, studieprogram og skoler. I sitt bud- skap ved starten av den første undervisningsplanen i den tredje epo- ke, fastsatte Det Universelle Rettferdighetenes Hus dagsorden for bahá’í-samfunnet: ‘Det må nå vokse raskt i størrelse, øke sin åndeli- ge samhørighet og utøvende dyktighet, utvikle sine institusjoner og strekke sin innflytelse ut til alle samfunnslag’.27 Oppføringen av bahá’í tilbedelseshus i Panama og i India bidro til disse prosessene. Etableringen i 1983 av det permanente sete for Det Universelle Rett- ferdighetens Hus i skråningen på Karmelfjellet var et kraftfullt sym- bol på troens voksende kraft og dens tilsynekomst fra det ukjente og inn på verdensscenen. Det var ’kronen på verket’ i denne perioden.28

Den fjerde epoken av formingstiden begynte i 1986, da Det Univer- selle Rettferdighetens Hus overlot ansvaret til de nasjonale åndelige råd med å formulere sine egne mål for seksårsplanen, som begynte

50

ved Ridván det året. Troens institusjoner hadde modnet i løpet av den tredje epoken av formingstiden; nasjonale og lokale råd hadde lært å samhandle med myndighetene og med media i sine forsøk på å søke hjelp for å beskytte de forfulgte troende i Iran; de hadde prøvd ut nye undervisningsmetoder og gjort en innsats for å befeste bahá’í samfunnsliv. De var klare for neste stadium av sin utvikling – å rette sine krefter og helbredende evner mer direkte inn mot hele menneskehetens behov. Dette nye programmet ble bebudet av Det Universelle Rettferdighetens Hus i ridván-budskapet av 1983: ‘Fo- ran oss åpner det seg en bredere horisont, opplyst av en fremvok- sende og universell åpenbaring av de iboende muligheter som Saken har til å regulere menneskehetens anliggender. Innenfor dette lys vil ikke bare våre nåværende oppgaver bli tydeligere, men også mer uklart, de nye forsøk og oppgaver som vi snart vil bli involvert i’, og det la frem disse ‘kommende utfordringene – etter hvert som mo- denhet og ressurser tillater dette – til å støtte utviklingen av mennes- kenes sosiale og økonomiske liv, til å samarbeide med de kreftene som leder henimot opprettelsen av orden i verden, til å påvirke ut- nyttelse og konstruktiv bruk av moderne teknologi, og gjennom alle disse områdene øke troens prestisje og fremgang samt bidra til å forbedre menneskehetens generelle vilkår’.29

Den verdensomspennende gjennomføringen av en veldefinert vekstprosess førte bahá’í-verdenen inn i den femte epoken i januar 2001, da Det Universelle Rettferdighetens Hus observerte et helt nytt nivå av seriøs og sentrert rådslagning under en rådgiversam- menkomst ved verdenssenteret. Dette neste steg for å fremme pro- sessen med inntreden i skarer kjennetegnes av en velfokusert insti- tuttprosess som har skapt en felles visjon, som vekker en sans for spennende muligheter, og som viser en gryende vekst i antall men- nesker som tilrekkes bahá’í-samfunnet. Enhet i tanke, fokusert handling og omfattende, systematisk planlegging over alt på plane- ten begynte å kjennetegne troens vekst.

I den første epoken av formingstiden utviklet vi institusjoner som tillater åndelige prinsipper å virke i menneskehetens liv. I den andre epoken ble disse redskapene opprettet over hele verden. I den tredje epoken ble de i stor grad styrket. I den fjerde epoken begynte vi å

51

bruke dem med en mer utadvendt orientering. Den nye oppgaven i den femte epoken er systematisk å dekke planeten med organer som opprettholder og fremskynder Sakens vekst.

I dette kapittelet har vi sett at åndelige krefter gradvis blir frigjort og at stadiene i denne prosessen er stadiene i troens utvikling. Utkrys- talliseringen av åndelige krefter i den administrative ordens institu- sjoner, tilbedelseshusene og hjelpemidler så som systematiske un- dervisningsplaner, fortsetter å frembringe skapende krefter som gjør oss i stand til å gjenopplive menneskesjeler og bygge en ny sivilisa- sjon. Dette er de verktøy Gud har gitt oss; den konkrete legemlig- gjøring av hans mål for menneskeheten. De har ‘uimotståelig og mystisk kraft’,30 en ‘samfunnsbyggende kraft’,31 og ved dem vil det bli skapt midler som menneskeheten kan oppnå sitt forutbestemte mål gjennom.

52

5

UNIVERSELL GJÆRING, OG DE SKAPENDE KREFTERS PÅVIRKNING PÅ SAMFUNNET

Ennskjønt min barmhjertighets undere har omringet alle skapte ting, både synlige og usynlige, og ennskjønt min nådes og min gunsts åpenbaringer har gjennomtrengt hvert atom i universet, så vil dog den svøpe hvormed jeg kan straffe den onde, være hard, og styrken av min vrede forferdelig. Bahá’u’lláh1

De åndelige kreftene frigjort av tvillingmanifestasjonene har skapt en gjæring i menneskesamfunnet. Deres påvirkning har forstyrret verdens likevekt, og denne forvirring vil fortsette inntil menneskehe- ten tilpasser seg Guds hensikt. Vi har allerede sett hvordan åndelige krefter har sin opprinnelse i Guds første vilje, hvordan gudsmani- festasjonen selv er berørt av den enorme påvirkning av åpenbaring- en som gir gjenlyd i hans sjel, og hvordan han blir det redskap som denne energien blir frigjort til verden gjennom. Vi har sett på hvor- dan disse skapende kreftene virker, hvordan de utkrystalliserer seg i institusjoner, holdninger og adferdsmønstre som gir uttrykk for Guds befaling. Vi har sett hvordan disse kreftene bringer nytt liv til dem som blir redskaper for å tilkjennegi Guds vilje i skaperverket, og vi har sett på den vedvarende utvikling av den administrative orden som legemliggjør denne kraften. I dette kapittelet ser vi på av de åndelige krefters virkning på hele menneskesamfunn. Gudsmani- festasjonens ord revolusjonerer verden gjennom sin skaperkraft; de krever en respons, og menneskehetens nåværende lidelse kommer av at menneskeheten ikke har reagert på Bahá’u’lláhs kallen.

53

Verden er omveltet

Den øyeblikkelige og umiddelbare effekt av guddommelig åpenba- ring er fornyelse og forvandling på alle nivå i skaperverket. Den virker inn på hver person, hver ting og hver menneskelig institusjon. Åndelige aktiviteter går ut over rom og tid; kraften i Guds ord er til stede som en mulighet i hvert hjerte. Báb uttaler at dens kraft ‘vibre- rer i det innerste vesen av alle skapte ting’.2 Bahá’u’lláh selv skriver i en bønn: ‘Ikke før hadde det Første Ord, gjennom kraften i din vilje og hensikt, utgått av hans munn og det Første Rop forlatt hans lep- per, så ble hele skapningen omskapt og alle som er i himlene og alle som er på jorden ble dypt og inderlig beveget’. Han fortsetter: ‘Gjennom dette ordet ble alle skapte tings virkelighet rystet, ble oppdelt, atskilt, splittet, forbundet og gjenforent og tilkjennega en ny skapnings eksistens både i sansenes verden og i det himmelske rike...’.3

Verden kan synes uforandret, men er det ikke. Alle ting er underkas- tet oppløsning, forandring og fornyelse. Nye standarder, nye institu- sjoner og nye mønstre for menneskelig samhandling har blitt skapt, og de gamle har mistet mye av sin anvendelighet og kapasitet. Ver- den er blitt gjenskapt i åndens rike; de gamle måter og strukturer har ikke lenger gyldighet. Ingen nasjon er lenger i stand til på egen hånd å mestre de mange kritiske problemene som strekker seg over lan- degrensene. Kirkelige myndigheter kan ikke lenger forlange absolutt lydighet. Bahá’u’lláh har erstattet dette sosiale bånd. Det nytter ikke lenger for interessegrupper å isolere seg eller for spesielle klasser å fremme sine egne snevre økonomiske interesser. Bahá’u’lláh for- langer kjærlighet og gjensidig avhengighet blant medlemmene av den globale familie. Tilpasning til de nye standarder og mønstre som Guds ord har forordnet for denne tidsalder, bringer livskraft og glede. Ethvert annet adferdsmønster er tomt og sløvende.

Sivilisasjonens utfoldelse er ikke en arena hvor menneskets frie vilje har fullt spillerom. Bahá’u’lláh formaner: ‘Tror du, at du har makt til å krysse hans vilje, til å hindre ham fra å iverksette sin dom eller å få ham bort fra å utøve sin overhøyhet? Foregir du at noe i himle- ne eller på jorden kan motstå hans tro? Nei, ved ham som er den

54

Evige Sannhet! Intet i den hele skapning kan forpurre hans formål’.4 Hvis vi velger å følge Guds vilje, vil våre handlinger ha mening og kraft. Hvis vi avviser eller vender oss mot Guds vilje for denne tids- alder, vil våre handlinger bli virkningsløse og ødeleggende for oss selv .

Det dramatiske og til tider voldelige sammenbruddet av gamle for- mer og institusjoner i samfunnet tilkjennegir den nedbrytende kraft som er virksom i verden, en del av det Shoghi Effendi kaller Guds store plan. En ‘gudfødt kraft som er uimotståelig i sin overveldende virkning, uberegnelig i sin styrke’, har sønderrevet ’de eldgamle bånd som i århundrer har holdt sammen vevningen av sivilisert samfunnsform’.5 Han kaller den ’Guds veldige og mektige vind’ og beskriver at den ‘trenger inn i de fjerneste og reneste områdene på jorden, mens den ryster dens grunnvoller, forstyrrer dens likevekt, splitter dens nasjoner, oppløser hjemmene til dens folkeslag, ødeleg- ger dens byer, driver dens konger i landflyktighet, river ned dens festninger, rykker opp dens institusjoner, demper dens lys, og oppri- ver sjelene til dens beboere’. Han refererer også til den som en ‘ren- sende kraft’ og sier at den vil bli ‘ufattelig strålende i sine ytterste konsekvenser’.6 Guds vind blåser bort de strenge, utslitte, livløse samfunnsstrukturer og –institusjoner, slik at de nye som er mer eg- net for vår tid kan oppstå.

En smertefull overgangstid

Vi lever i en voldelig, forvirret og opprørt verden. Dette er en tid med omfattende endringer. Vår tids kriser er i følge Shoghi Effendis ord ‘...uforståelig for menneskene og uovertruffen i menneskehetens historie .’7 Men kaos har blitt det normale for generasjonene som har vokst opp etter Bahá’u’lláhs komme. Shoghi Effendi beskriver den endringsprosessen som menneskeheten kollektivt går gjennom, og skriver at Bahá’u’lláhs tro har ‘satt i gang en gjæring i mennes- kehetens alminnelige liv med sikte på å ryste selve grunnvollen for et samfunn i uorden, å rense dets hjerteblod, å reorientere og gjen- oppbygge dets institusjoner og forme dets endelige skjebne’.8

55

Denne samfunnsmessige gjæring er en smertefull, urolig, forstyr- rende overgang fra gammelt til nytt, fra en lavere tilstand til en høy- ere. Et stoff som inngår i en gjæringsprosess er urolig og ustabilt, elementer inni det er brutt ned, gradvis omorganisert og forvandlet til noe helt nytt gjennom prosessen.

En annen måte å forstå virkningen av guddommelig åpenbaring i samfunnet, er å forestille seg fødselsprosessen. Bahá’u’lláh bruker ordet ‘fødselsveer’, som betyr smerte, sjelekval eller lidelse, spesielt i forbindelse med fødsel, for å beskrive menneskehetens tilstand. Shoghi Effendi refererer senere til ‘fødselen av den orden som nå rører seg i skjødet på en verden i fødselsveer’.9 Han regner opp noen av de dyptgripende forandringene som finner sted, og forklarer at de er bevis på smertene til et samfunn som har fødselsveer og som sta- dig overser Bahá’u’lláhs kallen.

I samfunnets krampetrekninger, i de avsindige og verdensomspen- nende utbrudd i menneskenes tanker, i de voldsomme motsetnings-

forhold som oppflammer raser, trosretninger og klasser, i nasjoners skipbrudd, i kongers fall, i oppsmuldringen av imperier, i avskaffel- sen av dynastier, i geistlige hierarkiers sammenbrudd, i hevdvunne institusjoners tilbakegang, i oppløsningen av de bånd, både verdsli- ge og religiøse, som så lenge holdt medlemmene av menneskerasen sammen ... i disse kan vi klart gjenkjenne bevisene på fødselsveene til en tidsalder som har utholdt trykket av hans åpenbaring og har latt hans kallen gå upåaktet hen, og som nå sliter med å bli fri fra sin byrde, og den er en direkte følge av den impuls verden ble gitt gjennom den skapende, rensende og omformende innflytelsen av hans ånd. 10

Bahá’u’lláh har billedlig talt sådd frøet til en ny verdensorden inn i den globale menneskelige bevissthets skjød, og menneskeheten for sin del må nære, utvikle og gi liv til hans verdensorden. Hvis sam- funnet hadde gjenkjent Bahá’u’lláhs åpenbaring da den ble gitt, ville denne prosessen ha vært svært mye enklere. En fødsel går lettere når moren er forberedt, imøtekommende og deltar i prosessen; hvis hun kjemper imot, vil hennes fysiske strev og smerte øke.

56

Hvorfor menneskeheten lider

Uvitenhet om Bahá’u’lláhs rolle og avvisning av hans verdensorden er hovedårsakene til menneskehetens nåværende lidelse. Shoghi Effendis skarpsindige vurdering av verdens tilstand, passer like godt i dag. Han skriver: ‘Hele menneskeheten sukker og stønner etter enhet og er ved å forgå av lengsel etter å bli ledet til den og gjøre slutt på sitt uendelige martyrium. Og dog avslår den hardnakket å ta imot lyset og anerkjenne den høyeste myndighet hos den ene kraft som kan utfri den fra dens forviklinger og avvende den kvalfulle ulykke som truer med å oppsluke den’.11 Han skriver videre: ‘De branner som denne store ildprøven har antent, er konsekvensen av at menneskeheten ikke har erkjent ... denne veldige prosess som nå er virksom i verden’ gjennom Bahá’u’lláhs åpenbaring.12

Gjentatte ganger har menneskeheten hatt mulighet til å høre den g u d d o m m e l i g e k a l l e n , fø r s t v e d g u d s m a n i fe s t a s j o n e n s e l v . Bahá’u’lláh henvendte seg den gang direkte til de mest innflytelses- rike blant sivile og religiøse ledere med sin rungende kallen. ‘Abdu’l-Bahá påpeker:

Bahá’u’lláh kunngjorde Den Største Fred og internasjonal voldgift. Han uttalte disse prinsippene i tallrike brev som ble spredt viden om i Østen. Han skrev til alle konger og herskere og gav dem opp- muntringer, råd og formaninger om å skape fred, og ved avgjøren- de bevis gjorde han det klart at menneskehetens lykke og storhet kan trygges bare ved nedrustning og voldgift.13

Og Shoghi Effendi gir en mer detaljert skisse:

... Bahá’u’lláh ... forkynte sitt budskap for Østens og Vestens

konger og herskere, både kristne og muslimske; Han henvendte seg både til paven, islams kalif, de øverste ledere i republikkene på det amerikanske kontinent, hele den kristne presteorden, de sjiittiske og sunnittiske lederne innenfor islam og yppersteprestene innenfor Zarathustras religion ...14

Beskytteren beskriver den svært beklagelige responsen fra de som på den tiden fikk vite om Bahá’u’lláhs krav:

57

Fremstående mennesker av høy rang møtte troen med fullstendig likegyldighet; de geistlige rangspersoner i den religionen som troen var sprunget ut av, viste den ubønnhørlig hat; det folk som troen oppsto blant, viste den hånlig spott; de fleste konger og herskere som troens opphavsmann hadde henvendt seg til, møtte den med den ytterste forakt ... troens prinsipper og lover ble fordreid av misunnelige og ondskapsfulle mennesker i land og blant folk langt fra troens hjemland. Alt dette viser klart hvordan troen ble behand- let av en generasjon som var nedsunket i selvtilfredshet og likegyl- dighet overfor sin Gud, og som ikke enset de illevarslende spå- dommer, profetier, advarsler og formaninger som ble åpenbart av hans budbringere.15

I fortsettelsen av dette tema fastslår Beskytteren at ‘de periodisk til- bakevendende krisene’ som vi ser ryste det globale samfunnet:

... skyldes først og fremst den beklagelige manglende evne hos ver- dens anerkjente ledere til å lese tidens tegn riktig. Til en gang for alle å kvitte seg med sine forutfattede meninger og hemmende trosoppfatninger og til å omforme sine respektive regjeringers ma- skineri etter den standard som underforstås i Bahá’u’lláhs suverene erklæring om menneskehetens enhet.16

Bestrebelsene med å vekke verdens ledere og menneskeheten i sin helhet har fortsatt under ledelse av Det Universelle Rettferdighetens Hus. I 1967 ble representanter for menneskeheten atter informert om Bahá’u’lláhs budskap da 140 av verdens statsledere offisielt ble overrakt en bok med hans skrifter. Mange uttrykte sin takknemlig- het over læresetningene, men svært få fulgte opp på en meningsfull måte, og bare én omfavnet formelt Bahá’u’lláhs Sak. I 2002 tok bahá’íer verden rundt kontakt med lederne av forskjellige trossam- funn for å levere budskapet til verdens religiøse ledere fra Det Uni- verselle Rettferdighetens Hus. Det Internasjonale Bahá’í-samfunn har overrakt mange uttalelser relatert til forskjellige sider av Bahá’u’lláhs budskap til rangspersoner, likesinnede organisasjoner, FN-komiteer, og til og med delegater til Millennium World Peace Summit i New York i august 2000. En betydelig verdensomspen- nende innsats for å gjøre publikum direkte kjent med bahá’í-læren har vært gjort gjennom media og ved å opprette informative inter- nettsider.

58

Bare når menneskene lærer hva Bahá’u’lláh forventer av dem og omsetter dette i handling, vil deres lidelser bli lindret.

Aktiv motstand mot Bahá’u’lláh er en annen grunn til volden og forvirringen i denne overgangsperioden. Det er ikke bare effekten av åpenbaringen i verden som forårsaker dette kaos, men det faktum at en betydelig del av menneskeheten bevisst har motsatt seg den. Da Bahá’u’lláh tilbød Den Største Fred til jordens konger og herskere som representanter for hele menneskeheten, ble hans kallen igno- rert. Dette fikk ham til å erklære at herredømmet ville bli fjernet fra kongenes imperier og dynastier og bli overgitt i folkets hender. I 1953 publiserte Shoghi Effendi en kronologi over hendelser med tilknytning til Bahá’u’lláhs proklamasjon til kongene, og som listet opp avskaffelsen av monarki etter monarki, år for år.17 Førti nye har blitt borte siden 1953. Hvem som helst eller hvilken som helst insti- tusjon som motsetter seg Guds plan, vil miste sin makt. Slik har skjebnen vært til imperier og konger og tidligere allmektige geistlige institusjoner for ulike religioner. De eldgamle sosiale, intellektuelle, politiske og økonomiske bånd som har bundet verden fast sammen har blitt brutt, slik at samfunnet nå kan omstille seg selv til nye mønstre som harmonerer med Bahá’u’lláhs erklæring om mennes- kerasens enhet og helhet.

Menneskehetens lidelse er ikke bare en uunngåelig konsekvens av å avvise Bahá’u’lláh og en straff for dette feilgrepet, den er også det midlet som tjener til å rense og forene den menneskelige rase. Shoghi Effendi beskriver verdens nåværende krise som en altopp- slukende ild, men ikke en som brenner til alt er borte. Det er en ren- sende og opplivende ild som smelter sterke, motstandsdyktige ele- menter og blander dem sammen. Han forklarer: ‘Intet mindre enn ilden fra en alvorlig prøvelse, uten sidestykke i sin intensitet, kan smelte og sveise sammen de motstridende enheter som utgjør ele- mentene i dagens sivilisasjon, til de integrerte deler som fremtidens verdenssamvelde vil bestå av’.18 Han beskrev den 2. verdenskrigs gigantiske omveltning som:

... et direkte inngrep av ham som er universets forordner, alle menneskers dommer og nasjonenes frelser. Den (gjensidig

59

ødeleggende kampen) er både Guds vredes ris og hans tuktende ris. Heftigheten i dens ødeleggende kraft tukter menneskenes barn for at de nekter å hylle sin forjettede himmelutsendte forløsers hundreårgamle budskap. På den annen side renser dens flammende raseri bort slagget og sveiser menneskehetens lemmer sammen til én eneste organisme som vil være udelelig, lutret, gudsbevisst og guddommelig ledet.19

Verden vi lever i er turbulent og kaotisk fordi den forandres fra en tilstand til en annen. Under påvirkningen av Guds ord er menneske- samfunnet i en gjæringstilstand som avføder en ny sosial orden. Den lidelsen som menneskeheten gjennomgår i denne overgangspe- rioden, er nå en uavvendelig del av Guds helbredelsesplan, selv om han ikke ville det slik. Ting kunne vært meget annerledes hvis de representanter for menneskeheten som mottok Bahá’u’lláhs opprin- nelige kunngjøring, hadde anerkjent hans guddommelige misjon og gjennomført hans plan til alles beste, men uheldigvis gikk denne muligheten tapt. Den eneste veien fremover fører oss gjennom den utbredte smerte og oppløsning som er så tydelig rundt oss. Vi kan søke trøst i kunnskapen om at denne lidelsen vil hjelpe menneskene til å lære å skille mellom gift og honning, mellom ild og lys, til å forstå forskjellen mellom en stein og en perle, mellom illusjon og virkelighet, og bringe samfunnet til å utvikle de åndelige krefter som Bahá’u’lláh har tiltenkt oss.

Å handle ut fra en forståelse av verdens tilstand

Etter hvert som forholdene forverres, kan vi gjennom vitnesbyrdene på verdens sammenbrudd se tegnene på utviklingen av denne forutbestemte kurs som leder mot det nye morgengry som Gud har fastsatt for menneskeheten. Vi bør med andre ord bli motivert og styrket ved å være vitner til det som skjer i verden. Vi bør forsøke å se med Guds øyne, slik han ber oss om å gjøre. Gud ser den nåværende verden som ‘åndelig forarmet, moralsk fallert, i politisk oppløsning, sosiale krampetrekninger og økonomisk lammelse, som vrir seg, blør og er i ferd med å gå i oppløsning’, 20 i ferd med å vike for en ny orden. Den bryter sammen slik at de ulike bestanddelene kan settes sammen igjen på en mye bedre måte. Hvis en bygning

60

som engang var sterk og nyttig, har blitt uopprettelig nedslitt og farlig forfallen, forstår beboerne i området at støvet og støyen fra nedrivingen er tegn på forbedring og varsel om fornyelse, selv om det er ubehagelig. Likeledes vil en dyktig gartner som sørger for at en gammel og skrantende rosenbusk skjæres helt ned om vinteren og plutselig berøves en stor del av sin levende masse, forstå at denne drastiske hendelsen vil gi den best mulig sjanse for en sunn gjenvekst om våren. Det er mange slike paralleller i naturen og i samfunnet. Å tape det man er fortrolig med, er alltid noe urovekkende, men fornyelse og vekst skjer ikke uten forandring.

I dagens “overgangslandskap” blir vi overmannet av smertende bil- der av folk som flykter fra vold, barn som blir skilt fra sine foreldre og kjære som dør. Vi kan ikke la være å føle og bli rørt av lidelsen, sorgen, angsten og frykten omkring oss, men vi må forsøke å se uro- lighetene i verden gjennom Guds øyne i stedet for gjennom våre egne. Dette vil gi oss mot og styrke. Gud har et perspektiv som tilla- ter ham å se både begynnelsen og enden av ting, og ser verden i en renselsesprosess som vil lede til et høyere og mildere sivilisasjonsni- vå.

På den internasjonale arenaen i forrige århundre var det en ver- denskrig som motiverte menneskene til å etablere Folkeforbundet, men dette forsøket var ikke tilstrekkelig inkluderende og manglet kraft. Neste verdenskrig la grunnlaget for etableringen av de Forente Nasjoner, men grunnleggerne vegret seg for å gi det den nødvendige autoritet. Menneskeheten har ennå ikke møtt utfordringene ved glo- bal styring gjennom å dra nytte av den åndelige energi som er kilde til de menneskelige anliggenders velferd. Å se med Guds øyne gir oss evne til å forstå og møte problemene rundt oss, og tvinger oss til å arbeide mot menneskehetens erkjennelse av at denne lidelsen bare kan lindres gjennom en altomfattende bruk av ånden og formen i Bahá’u’lláhs botemiddel.

De som kun ser med menneskets begrensede syn, kan bli deprimert og handlingslammet av forholdene i verden. Situasjonen er så over- veldende at store deler av menneskeheten flykter fra ansvarsfølelsen gjennom stadig jag etter avstumpet materialisme, unyttige adspre-

61

delser eller alkohol og rusmidler. Vi som tror på Bahá’u’lláhs bud- skap, vet på den annen side at menneskehetens lidelser har en hen- sikt. Den menneskelige rase vil ikke bli utslettet. De uskyldiges smerte og bekymring i denne verden vil bli rikelig godtgjort i den neste. Fred er ikke bare mulig, men uunngåelig. Vi lar oss ikke for- tvile av det nåtidige, fordi Bahá’u’lláhs åpenbaring gir oss en frem- tidsvisjon.

Selv om bahá’íene forstår Guds rolle i menneskenes anliggender, har de ikke lov til å bli selvtilfredse og overlate verdens problemer til ham for at han mirakuløst skal løse dem selv. Tvert imot blir vi formanet til å ‘være omhyggelig oppmerksomme på behovene i den tidsalder hvori dere nu lever, og å konsentrere deres overlegninger om deres kritiske stilling og påtrengende behov’,21 og til å ‘vende (våre) ansikter bort fra fremmedhetens mørke til det strålende lys fra enhetens dagstjerne’.22 I sin Mest Hellige Bok ber Bahá’u’lláh oss om å ‘bistå’ Gud med ‘rettskafne gjerninger, så vel som med klokskap og tale’.23 Vi kan ikke tro at alt vi har å gjøre er å vente til katastrofen rammer og så ordne opp etterpå. Som bærere av Guds ord på denne dag, er vi ansvarlige for å anstrenge oss til det ytterste både for å forkorte denne smertefulle perioden i historien gjennom å sørge for at Bahá’u’lláhs åpenbaring blir forstått, og å lindre menneskelige lidelser så langt som mulig. Det Universelle Rettferdighetens Hus sa i et alvorsfylt budskap datert oktober 1967: ‘Menneskehetens skjebne er i svært stor grad avhengig av våre bestrebelser’.24

Alle bahá’í-samfunnets aktiviteter er dypest sett en respons på de lidelsene som menneskeheten gjennomgår på grunn av sin likegyl- dighet til Guds budskap på denne dag. Vi deltar i en kultur av sys- tematisk læring om åpenbaringen, slik at vi kan påta oss å tjene Bahá’u’lláh og bringe samfunnet nærmere ham. Vi tilbyr barneklas- ser og ungdomsaktiviteter for å orientere unge mennesker i samme retning. Andaktsmøter gir oss åndelig styrke og øker vår evne til å se hvordan verden virkelig er. Disse systematiske aktivitetene gjør oss i stand til å gjøre allmennheten kjent med bahá’í-skriftenes myndig- het, skjønnhet, kraft og dynamikk. Når menneskene rundt om i ver- den forstår og anvender læresetningene, vil deres lidelser opphøre.

62

De indre og ytre dimensjoner av Guds plan smelter sammen

Sammensmeltnings- og nedbrytningskreftene øker begge i styrke. Dette ble påpekt av Det Universelle Rettferdighetens Hus i det tidligere nevnte budskap av oktober 1967: ‘kampen mellom mørkets krefter – menneskets lavere natur – og den guddommelige læres oppstigende sol, som drar det videre mot dets sanne stade, blir heftigere for hver dag som går’.25 Drivkraften til den katastrofale storm som feier over jordens overflate ‘tiltar ubarmhjertig i omfang og styrke’26, men samtidig virker verdens oppbyggende krefter og fortettes i det som Shoghi Effendi kalte Guds mindre plan, og blir sterkere. Nasjonale og lokale åndelige råd i alle deler av verden utvikler sin forståelse av Bahá’u’lláhs åpenbaring, de øver opp sine rådlagningsferdigheter og utviser i økende grad sin evne til å anvende bahá’í prinsipper for å løse de problemer menneskene møter. Instituttprosessen gjør det mulig for individer og samfunn å bevege seg effektivt og i samme takt mot høyere kapasitetsnivå. Kartlegging av områder fremmer velorganisert vekst i nåtiden og vil fremme bahá’í-engasjement i samsvar med storsamfunnets behov i fremtiden.

Etter hvert som bahá’í-ordenen blir sterkere og verden rundt den faller sammen, vil oppbyggings- og nedbrytningskreftene i Guds plan for menneskeheten fortsette å vekselvirke. Det vil helt sikkert komme en tid da samfunn, sosiale foretak og endog nasjoner i økende grad vil vende seg til bahá’í-planen og dens institusjoner for veiledning og støtte, ute av stand til å bære smerten av sine mistak lenger. Disse institusjonene, ‘det eneste tilfluktssted der en hardt prøvet menneskehet, renset for slagg, kan oppfylle sin skjebne’,27 vil så gradvis øke sine evner til å ivareta den menneskelige rases opp- lysning og velvære. Denne sammensmeltingen vil markere begyn- nelsen av en ny fase i historien, hvor de åndelige kreftene utløst av Bahá’u’lláh, vil finne enda større uttrykk i organiseringen av de menneskelige anliggender.

63

Krise og seier

Utviklingen mot målet om forening og åndeliggjøring av hele den menneskelige familie, vil ikke skje på en jevn og rettlinjet måte. Både jordisk og åndelig energi kjennetegnes av sykluser, og fremad- gående bevegelse skjer gjennom akselerasjon og tilbakegang. Når vi ser tilbake på troens historie, er dette pulseringsmønsteret ikke til å ta feil av. Beskytteren skisserer dette for oss en rekke steder, blant annet i de siste avsnittene i God Passes By, hans mesterlige historie- beretning av bahá’í-dispensasjonens første hundre år. I disse avslut- tende avsnittene summerer han opp en lang rekke hendelser, fra Bábs erklæring og ‘de voldsomme utbruddene av brutal fanatisme’ som møtte den, gjennom en fremadrettet rekke av seire og kriser som nådde høydepunktet gjennom en rekke enestående nyvinninger i begynnelsen og midten av det tjuende århundre – frigjøringen av det hellige land, som er vår tros verdenssenter, fra det ottomanske styre; mislykket gjennomføring av de omhyggelige planene til Sa- kens fiender; bahá’í-samfunnets voksende utbredelse over hele klo- den; ulike former for offentlig anerkjennelse av troen, fra en rekke av den tids religiøse og sivile autoriteter, heriblant Folkeforbundets rådsforsamling.

Krisene som har hatt en vesentlig innvirkning på troens utvikling, har vanligvis kommet i form av angrep – utenfra, fra dem som ut- øver verdslig og åndelig autoritet, eller innenfra, fra egosentriske, ærgjerrige individer. Det som slår en når det gjelder alle disse an- grepene, er at i stedet for å skade Guds Sak, tjener de som drivstoff som driver den fremover.

‘Abdu’l-Bahá forsikrer om at undertrykkelse tjener som ‘... den vind som puster til Guds kjærlighets ild’28 og råder de troende til å ønske forfølgelsen velkommen, for hvor uforvarende den enn måtte være, tjener den som et middel for lysets kraft. Han påpekte hvordan tro- ens fiender uten å mene det hjalp dens utvikling helt fra begynnelsen av ved å rette offentlighetens søkelys mot den, og dermed kunngjor- de troens læresetninger vidt og bredt, og han sier videre at Bahá’u’lláh erklærte de fiendtligstilte geistlige som ‘sakens kuré- rer’.29

64

Beskytteren karakteriserer de forskjellige typer angrep og forfølgel- ser som ‘livsblodet’ til troens institusjoner, og ‘... en uatskillelig og indre reell del av Sakens utvikling ...’.30 Han gjør det klart at ‘mot- standen mot troen’ er ‘drivkraften’ som ‘ansporer sjelene til dåd hos dens tapre forsvarere’ og ’øser av den guddommelige og uuttømme- lige kraftens friske kilder for dem’.31

I et klargjørende sitat forklarer Shoghi Effendi at troens fremgang, ‘drevet frem av de ansporende påvirkninger som både dens fienders mangel på visdom og kraften skjult i troen selv skaper, løser seg opp til en serie av rytmiske pulsslag, fremskyndet, på den ene side, av dens fienders eksplosive utbrudd og på den annen side av guddom- melig krafts vibrasjoner, som setter fart i den, med stadig økende fremdrift på den forutbestemte veien lagt opp for den av den allmek- tiges hånd’. 32

Selv om bahá’í-ånden krever at vi bruker visdom og unngår krangel og konflikter, blir vi oppfordret til å møte forfølgelse med en positiv innstilling, hvis den likevel skulle oppstå. Beskytteren ga følgende råd:

Vennene bør ... ikke innta en holdning som er slik at de bare av- finner seg med forfølgelser. De bør heller ønske dem velkommen og benytte dem som et middel til sin egen åndelige vekst og også for å fremme Saken. Etter hvert som troen vokser seg sterkere og tiltrekker seg alvorlig oppmerksomhet og ettertanke fra utenverde- nen, må vennene forvente (en) lignende ... økning av motstander- nes styrker som fra alle hold, både verdslige og religiøse, vil samle seg for å undergrave selve grunnlaget for dens eksistens. Det ende- lige utfallet av en slik kamp, som sikkert vil bli formidabel, er klart for oss troende. En tro født av Gud og ledet av hans guddommelige og altgjennomtrengende ånd kan ikke annet enn seire til sist og vinne sikkert feste, uansett hvor utholdende og lumske kreftene er som den må kjempe med. Vennene bør være tillitsfulle og handle med den ytterste visdom og moderasjon, og bør særlig avstå fra en- hver provoserende handling. Fremtiden er uten tvil deres.33

Det er innlysende at kriser kan bli meget smertefulle og kan ofte forårsake midlertidige tilbakeslag, men troen fremstår alltid seierrik

65

og renset. Holdningen som de troende bør møte motstand med, er også klar. ‘Abdu’l-Bahás råd forblir det samme:

Dere må stå imot dem med den ytterste kjærlighet og godhet; be- trakt deres undertrykkelse og forfølgelse som barns luner, og ikke

legg noen vekt på hva de enn måtte gjøre. For til sist vil rikets opp- lysning overvinne verdens mørke, og deres stillings opphøyethet og storhet vil bli åpenbar og tydelig; ... Vær forvisset.34

Kriser gir saken ny næring slik at den går fremover. på en måte er de en belønning for foregående hardt tilkjempede seire, og de forår- saker i sin tur nye triumfer. Beskytteren forklarer prosessen ved å si at:

... alene det at Saken har fremgang, vekker hat og misunnelse hos folk og nasjoner og skaper slike vanskeligheter og hindringer for

den som kun dens guddommelige ånd makter å overvinne. ‘Abdu’l-Bahá har ettertrykkelig fastslått at verdens fiendskap og motstand vil øke i direkte samsvar med troens utbredelse og frem- gang. Jo større de troendes iver er, og jo mer slående virkningen av deres prestasjoner er, desto heftigere vil fiendens motstand bli ... Men ved siden av slike ettertrykkelige forutsigelser står forsikringen om at ut av disse lidelser og prøvelser vil hans Sak gå seierrik og lutret.35

Ut fra alle disse utsagnene forstår vi at Guds sak ikke trenger å fryk- te motstand, og historien har vist noe helt annet. Selv om utvikling- en av Bahá’u’lláhs tro har blitt hjemsøkt av hardere prøvelser enn fortidens religioner ble utsatt for, ser vi at, til forskjell fra tidligere religioner, disse ildprøvene ikke bare har mislyktes i å ødelegge dens enhet, de har heller ikke vært i stand til å forårsake selv en midlerti- dig splittelse i samfunnet. I stedet har de troendes rekker blitt styrket gjennom slike prøvelser, ved å være ‘under beskyttelse av Guds uimotståelige kraft og uutgrunnelige forsyn’.36

I dette kapittelet har vi sett på virkningen av Bahá’u’lláhs åpenba- rings skapende krefter på verden som helhet. Forvirringen på hvert samfunnsnivå er konsekvensen av gamle samfunnsformer som mot- setter seg en forandring forordnet av Gud, som mister sin makt og innflytelse mens verden kjemper for å gi liv til et nytt samfunn. En

66

ny verden vil bli til gjennom en pulserende rekke av kriser og seire, og skapes gjennom nye standarder, nye institusjoner og nye prinsip- per åpenbart av Bahá’u’lláh. Bahá’í-institusjonene, den ytre legem- liggjørelsen av Guds skjulte hensikt, bærer et enormt ansvar for å vise menneskeheten veien fremover.

67

6
Å FORSTÅ MØRKETS KREFTER

Det synes meg at folks smakssans er blitt akk så påvirket av for- sømmelighetens og dårskapens feber, for de finnes å mangle all be- vissthet om hans ytrings sødme og å være berøvet denne. Bahá’u’lláh1

Ved å avvise Bahá’u’lláh, har den menneskelige rase vendt seg bort fra Gud. Dette har dermed frembrakt en brottsjø av mørke og dest- ruktive krefter. Disse kreftene er ikke overnaturlige; dette er de ne- gative egenskaper, overbevisninger og tendenser som menneskene gir til kjenne når de benekter sin åndelige natur. De kommer fra menneskets lavere dyriske side, og de påvirker ikke bare individer, men hele samfunn.

Det kan virke unødvendig eller upassende å studere mørkets krefters virksomhet verden, stilt overfor de enorme og overveldende lysets krefter Bahá’u’lláh har åpenbart. Imidlertid henstiller Shoghi Effen- di bahá’íene om å ‘... åpne øynene for de foreliggende forhold, stu- dere de onde krefter som er virksomme og deretter reise seg i felles- skap og gjennomføre de nødvendige forandringer’.2 Å forstå hvor- dan de mørke kreftene virker, er et viktig steg i å skape en ny sivili- sasjon, ettersom det i høy grad vil hjelpe oss til å følge lysets sti. Gjennom et fryktløst blikk på de mørkets krefter som er virksomme både i oss og rundt oss, blir vi bestyrket. ‘Abdu’l-Bahá skrev at ‘sannferdighet er grunnlaget for alle menneskelige dyder’ og at ‘i alle Guds verdener er det umulig for noen sjel å ha fremgang og lykkes uten sannferdighet’.3 Hvis vi ikke er sannferdige overfor oss selv, hvis vi ikke anerkjenner hvordan vi blir påvirket av negative krefter, hvordan kan vi da motvirke dem?

68

I dette kapittelet utforsker vi måten de mørke kreftene oppstår og undersøker hvordan Shoghi Effendi har definert dem. Vi vil finne gudløshet og materialisme som roten til alle slike krefter, og vil der- etter se hvilken mektig innflytelse de for øyeblikket har på samfun- nene vi lever i. Kapittel 7 gir innsikt i hvordan vi kan bekjempe dis- se mørke kreftene.

Menneskets to naturer

Bahá’í-skriftene sier at mennesket har to naturer – en åndelig natur og en dyrisk eller lavere natur. Det fysiske legemet – den dyriske natur - er midlet som gjør at mennesket lever på dette fysiske plan. En persons sanne og evige virkelighet er imidlertid den menneskeli- ge ånd. Vår fysiske tilværelse virker i henhold til dyrerikets lover, og en persons lavere karakter er ment å bli en tjener for den høyere, åndelige natur. Menneskets legeme kan sammenlignes med en hest og menneskets ånd med dens rytter. Når rytteren har kontroll, blir hesten et meget nyttig redskap som kan klatre opp fjell, foreta vans- kelige reiser og utrette det som den menneskelige ånd streber etter. Hvis rytteren ikke har kontroll over hesten, vil menneskets dyriske natur dominere over den åndelige siden, og hesten tar derfor rytte- ren med dit den vil. Drevet av ego og lidenskap, vil hesten hele ti- den sette rytterens likevekt og velvære i fare.

Mørkets krefter oppstår når menneskets lavere, dyriske natur blir dominerende. Den dyriske naturs kraft er egosentrisk; den motiverer menneskene til å opptre egoistisk. Bedrag, aggresjon, konkurranse og å gjemme seg i flokken er overlevelsesstrategier for dyr, men den menneskelige ånd er utrustet med evne til å utvise ærlighet, usel- viskhet og en uegennyttig kjærlighet. Når individene blir voldelige, selvopptatte, feige eller likegyldige, styres de av sin dyriske natur.

I henhold til bahá’í-læren fins det ikke en enkeltstående og uavheng- ig ond kraft i verden. Djevelen eller “den onde” er et hvilket som helst menneske som har gitt seg hen til sin usle dyriske natur. Alle menneskets talenter – vår innsiktsfulle forstand og våre skapende

69

evner – kan bli avledet og fordervet av vår lavere natur til meget virkelige og sterke negative krefter.

Gud har overlatt valget til oss, men de åndelige oppdrageres hele lengsel og hensikt er å løfte mennesket ut av sløvhet, uvitenhet, selvopptatthet og selvtilfredshet, å inspirere hvert individ til å bringe sitt hjerte i harmoni med Guds vilje, å lære å beseire det lavere selv og heve seg til den frydefulle, handlekraftige og opphøyede tilstand som det ble skapt til.

Mennesket har evnen både til å gjøre det gode og til å gjøre det onde; hvis evnen til det gode er rådende og tilbøyeligheten til å gjø- re det onde er beseiret, da kan mennesket virkelig kalles en helgen. Men hvis det tvert om forkaster Guds bud og tillater sine slette li- denskaper å ta makten fra seg, da er det ikke noe bedre enn et dyr. Helgener er mennesker som har befridd seg fra materiens verden, og som har overvunnet synd. De lever i verden, men er ikke av den, deres tanker er bestandig i åndens verden. De lever sitt liv i fromhet, og deres handlinger viser kjærlighet, rettferdighet og guds- frykt.4

Hvis menneskets frie vilje ikke holdes i sjakk og dets selviske in- stinkter settes høyere enn dets åndelige natur, kan et helt samfunn gjennomsyres av mørke krefter. Under innflytelse av sosiale beve- gelser som appellerer til menneskets frykt og usikkerhet, kan folk forledes til å oppføre seg på måter som både er selvopptatte, voldeli- ge og reaktive. Egoistiske religiøse ledere fra et vidt mangfold av trosretninger, besatte av å bevare sin egen status, har ofte fylt sine følgesvenners hjerter og sinn med overtro, fanatisme og sneversynt rettroenhet, noe som til tider har ledet til blodsutgytelse mot de “andre”. Selviske folkeforførere som fremmer en lære om etnisk og rasemessig overlegenhet, har infisert befolkninger, forårsaket enorm lidelse, oppmuntret til massakrer og har til og med gått i spissen for folkemord. Uansett hvor store og upersonlige disse mørke kreftene i samfunnet kan bli, har de sitt utspring fra individets lavere natur. Mennesker tar valg som fører til ondskap i verden: Der er ingen ytre kilde kalt Satan som man kan skylde på.

Godt og ondt, paradis og helvete, er resultatet av våre valg, og 70

‘Abdu’-Bahá peker på at ‘tilværelsens paradis og helvete finnes i alle Guds verdener, både i denne verden og i de åndelige verdener i himmelen’.5 Bahá’u’lláh avklarer dette når han sier om paradis og helvete at ‘Det ene er gjenforening med meg; det andre er ditt eget selv’.6 Og videre: ‘Enhver god ting er fra Gud, og enhver ond ting kommer fra dere selv’.7

Konsekvenser av individets valg

Det er ikke mulig for menneskeheten å unngå eller overse Guds ord. Heller ikke er det mulig for individet, når det først har blitt opp- merksom på Bahá’u’lláhs krav, å unnvike det. Bahá’u’lláh fastslår at ‘Ikke før var åpenbaringen blitt avdekket for menneskenes øyne, så ble tegnene på allmenn uenighet synlige blant verdens folk, og alle jordens og himmelens innvånere ble grepet av uro, og alle ting ble rystet i sine grunnvoller’.8 Han beretter at da stridighetenes krefter ble utløst, fikk alt en tydelig og særegen karakter; helvetes flammer blusset opp, og paradisets fryd ble avdekket. Han stadfester videre at hvem som enn vender seg henimot Gud er velsignet, og den som fornekter ham blir hjemsøkt av elendighet. Dette er et meget mys- tisk sitat, men en ting vi kan forstå av det, er at hver eneste sjel til sjuende og sist vil forholde seg til åpenbaringen. Hver og en kan, og vil, enten stille seg på de gode kreftenes side eller bli overskygget av onde krefter. Inntil individet gjennom bruk av sin egen frie vilje inn- tar en positiv stilling til og omfavner lysets krefter, stiller det seg åpent for mørkets krefter, selv uten å ha truffet et bevisst valg om å gjøre det.

Når vi snakker om de onde kreftene, er det viktig å huske at bahá’í- læren fastholder at det onde ikke er en ting i seg selv, men rett og slett en mangel på det gode. ‘Abdu’l-Bahá forklarer at:

... dette onde er intethet; således er død fravær av liv. Når mennes- ket ikke lenger mottar liv, dør det. Mørke er lysets fravær: når der intet lys er, er der mørke. Lys er noe eksisterende, men mørke er ikke-eksisterende. Rikdom er noe eksisterende, men fattigdom er ikke-eksisterende.

71

Det er da tydelig, at alt ondt går tilbake til ikke-eksistens. Det gode eksisterer, det onde er ikke-eksisterende.9

Det faktum at ondskap i bunn og grunn bare er fravær av det gode, betyr ikke at det ikke er en faktor man må regne med i verden. Hvis vi forestiller oss et menneske som er grunnleggende blottet for gode egenskaper – en som ikke viser noen tegn på vennlighet, på kjærlig- het; ingen ærlighet, gavmildhet, respekt, sannferdighet; ingen tro- verdighet, ingen medfølelse – forstår vi at en slik persons handlinger nødvendigvis vil være skadelige for andre og for ham selv. Disse handlingene vil vanligvis bli betraktet som dårlige, ugudelige eller onde. Jo større naturlig livskraft hos et individ som viser slike nega- tive tilbøyeligheter, jo mer skade kan bli gjort på de som er rundt det og på samfunnet. Hver persons livskraft kommer fra Gud, men val- get om hvordan vi skal bruke den, er overlatt til hver enkelt sjel. ‘Abdu’l-Bahás korte forklaring er helt vesentlig:

...menneskets uvirksomhet eller virksomhet er også avhengig av Guds bistand. Dersom det ikke hjelpes, er det ute av stand til å gjø- re verken godt eller ondt. Men når hjelpen i tilværelsen kommer fra den gavmilde Herre, blir det i stand til å gjøre både godt og ondt; men dersom hjelpen blir avskåret, forblir kan absolutt hjelpeløs... Dette forhold kan liknes med et skip som går med vind- eller dampkraft; dersom denne kraften opphører, kan skipet slett ikke bevege seg. Ikke desto mindre dreier skipets ror seg til begge sider, og dampkraften driver det i den ønskede retning. Dersom det blir dirigert mot øst, går det mot øst; eller hvis det blir dirigert mot vest, går det mot vest. Denne bevegelse kommer ikke fra skipet; nei, den kommer fra vinden eller dampen. På samme måte mottar mennes- ket i all sin virksomhet og uvirksomhet Guds hjelp; men valget mellom godt og ondt tilhører mennesket selv.10

Åpenbaringen forvandler alle ting. Vi har allerede diskutert hvilke forandringer som finner sted i de sjelene som slutter seg til den. De sjelene som står i mot Guds ord, forandres også; de spiller imidlertid en annerledes rolle. Det er forskjellige grader av motstand, men det er klart at en negativ kraft kommer fra de individene som med vilje motarbeider åpenbaringen. I den grad de motarbeider Guds vilje, vil de bidra til kaos i verden. En sjel som velger å rive seg løs fra den organiske strukturen som gjennomstrømmes av den nye energien

72

som har blitt pustet inn i menneskeheten, avskjærer seg selv fra ån- dens høyere livskraft. Hvis slik en tilstand varer ved, ser det ut som noe visner – som et gulnet blad som så vidt henger fast i treet eller en arm som mangler den viktige forbindelsen til nervesystemet – og individet kan nesten bli en skygge av seg selv, en menneskelig form berøvet åndelig livskraft. Evnen til å gi sunne bidrag til samfunnsut- viklingen blir da hemmet, og evnen til å ta vare på gode menneske- lige forhold blir redusert. Når det blir mange slike lidende sjeler, blir deres nedsatte yteevne og forfall åpenbar gjennom den sosiale or- dens sammenbrudd.

Naturligvis vil gjensvaret på den guddommelige forkynnelse hos hver enkelt sjel ikke alltid være umiddelbart bifall eller avvisning. Ofte er det en periode med nøling eller usikkerhet, og det er alltid fritt opp til hver enkelt av oss, mens vi treffer livets utallige store og små avgjørelser, om hvorvidt vi skal vende oss mot Gud eller bort fra ham.

Å gjenkjenne mørke krefter

I sine skrifter henviser Shoghi Effendi til og beskriver mange særeg- ne mørke krefter. Gjennom å legge stor vekt på slike referanser, er det lettere for oss å basere våre tanker om virkeligheten på et åndelig grunnlag. Blant de mørkets krefter som Beskytteren identifiserte, er de tilstandene som oppstår i menneskeheten når det vender seg bort fra Gud: gudløshet, ateisme, naturalisme, vantro, verdsliggjøring og hedenskap. Shoghi Effendi omtaler andre mørke krefter, det som en egensindig menneskehet tilber i stedet for Gud: materialisme, na- sjonalisme, rasisme og kommunisme. Han gir uttrykk for religiøs fordervelse gjennom andre betegnelser, blant dem fanatisme og overtro. Atter kommer andre mørke krefter som en følge av at men- neskeheten mister det moralske kompass som en levende religion gir: Eksempler på dette er fordommer, korrupsjon, umoral, løsslup- penhet og utbredt lovløshet. Videre erklærer han at de mørke kref- tene omfatter elementer som fremskynder reduksjonen i menneske- hetens velstand: vold, uorden, opprør, oppstand, anarki, uenighet, disharmoni, adskillelse, splittelse, oppløsning, hat, mistenksomhet,

73

fortvilelse, motstand og forfall. Dette er mørke krefter, uansett om de kommer til uttrykk i våre individuelle liv eller kollektivt i kulturer og samfunn rundt oss. De villeder oss og hindrer oss i å vende oss mot Guds verden.

Dette står i en klar kontrast til de lysets krefter som er nevnt i de hellige bahá’í-skriftene. Disse inkluderer krefter som har sitt direkte utspring fra en ekte religion: rettferdighet, troverdighet, medliden- het, tro, gjensidig avhengighet, allmenngyldighet, innsikt, gudfryk- tighet, visdom, rettskaffenhet, hellighet og fred. Naturligvis over- lapper alle disse hverandre, men noen av lysets krefter vi kan se som åndelige egenskaper forårsaket av vår forbindelse til Gud, slik som kjærlighet, enhet, harmoni, renhet, omtenksomhet, mot, høflighet og ydmykhet. Andre er resultat av tro og lydighet mot de guddom- melige læresetningene, slik som lykke, løsrivelse, føyelighet, stor- sinnethet, ukrenkelighet, sannferdighet, skarpsindighet, rettskaffen- het, måtehold, kyskhet, tillit og håp. Og andre igjen er betingelser som vil helbrede verden: forsoning, gjenopprettelse av fred og or- den, integrering, orden, fellesskap, ikke-vold og frihet fra fordom- mer. Dette er en liten liste, hentet fra bahá’í-skriftene; den hjelper oss til å huske hva vi skal jobbe med og hente styrke fra mens vi utfordrer mørkets krefter.

Gudløshetens kraft

En av de viktigste mørke kreftene er gudløshet. Den berøver oss vår forståelse av selve livets hensikt. Den fremkaller materialisme. Den lukker døren for menneskehetens kilder til makt og velstand. Gud- løshet og materialisme fremmer andre mørke krefter. Når enn men- nesker mister sitt sanne religiøse grunnlag, sin åndelige karakter, er det lite igjen bortsett fra deres tilværelses fysiske skall, deres dyriske selv. Hele deres oppmerksomhet retter seg mot livets utvendige og forgjengelige goder og hvordan man kan tilegne seg disse. De ser ikke lenger sin iboende edelhet og de høyder av åndelig utvikling som menneskene kan strebe etter. Ved å vende seg bort fra den høy- ere natur og mot den lavere natur, anspores fremveksten av mørkets krefter.

74

Bahá’u’lláh fordømte gudløsheten i verden. Hans skrifter tilkjenne- gir hvordan den åndelige livskraften i tidligere religioner har blitt svekket av selvsentrerte ledere og egoistiske tolkninger, og hvordan en mangel på sann tro og forståelse råder hos det brede lag av folket. Han sørger over at der ikke fantes noe øre som ville høre hans bud- skap og intet øye som var i stand til å se ham, på grunn av den tids feilaktige religiøse normer og folkets egensindighet. Det er viktig å skjelne mellom sann religion, en levende kraft som knytter mennes- kehjertene til Gud, samtidig som den bringer lys og enhet inn i ver- den, og det som ofte tas for religion og som hovedsakelig består av former og seremonier, mens mange av de opprinnelige læresetning- ene har blitt misforstått eller mistet av syne. Disse forholdene har gjerne utviklet seg i vintertiden for hver syklus av religiøs fornyel- se.11 Fanatisme, overtro, presteintriger, ortodoksi, trangsynthet og sekteriske tendenser i alle trosretninger er alle mørkets krefter som for lenge siden har mistet forbindelsen med ånden til de guddomme- lige budbringere som de gjør krav på å representere. Troløshet og gudløshet kan karakterisere mennesker som er meget opptatt av å praktisere en etterligning av religion. ‘Abdu’l-Bahá understreket dette punktet i en tale i Vesten da han beskrev gudløshetens tilstand:

... de har tatt vekk den guddommelige sannhets himmelske lys og

sitter i etterligningenes og innbilningenes mørke. Det som var ment

å skulle bidra til liv, er blitt årsak til død; det som skulle ha vært et

tegn på kunnskap, er nå et bevis på uvitenhet; det som medvirket til

menneskenaturens opphøyethet, har vist seg å være dens fornedrel- se.12

I en annen av sine taler sa Mesteren at den sanne religions lys har blitt slukket på grunn av menneskelige tolkninger og uenighet.13 Det som var igjen av de tidligere religiøse dispensasjoners vakre og har- moniske siviliserende kraft, var nå et tomt skall, en etterligning; den sanne religionen var blitt glemt. Det var nå kun en form uten religi- onens kjerne, som er en forenende, oppklarende, bevissthetsvekken- de, altomfattende kjærlighetskraft som definerer tilværelsens natur og motiverer til positiv handling.

Siden menneskers fortolkninger og blinde etterligninger er vidt for- skjellige, har det oppstått religiøs strid og uenighet hos menneske-

75

heten, den sanne religions lys er blitt slukket, og menneskeverde- nens enhet er blitt ødelagt. Guds profeter talte om enhetens og enighetens ånd. De har vært grunnleggere av den guddommelige virkelighet. Hvis verdens nasjoner derfor oppgir etterligninger og undersøker virkeligheten som ligger til grunn for Guds åpenbarte ord, vil de bli enige og forsones.14

Dette betyr ikke at det ikke er noen gode intensjoner igjen blant til- hengere av tidligere religioner. Det er mange oppriktige mennesker i alle slags grupper, både religiøse og verdslige. ‘Abdu’l-Bahá forkla- rer imidlertid at for å kunne frem bringe det ønskede resultat, må oppriktige hensikter følges av vilje og handling og også av nødven- dig kunnskap.15 Når målet er å forandre holdninger og menneskelig oppførsel, må gode intensjoner støttes av en klar forståelse og være forbundet med en mektig kilde av dynamisk energi som er i stand til å generere både vilje og handling. Guds ord, som alltid er guddom- melig tilpasset menneskehetens behov ved dens aktuelle utviklings- trinn, sørger for denne enestående drivkraften.

De ulike sekter som i dag anser seg som tjenere for menneskenes verden, har gode hensikter, men ... i tilværelsens verden fantes det mang en god hensikt som ikke etterlot seg noe spor, for den ble ikke bekreftet av den virkningsfulle kraften. Men ... vennenes gode hensikter blir styrket av Guds ords kraft; den er derfor virkningsfull og virker raskt og er midlet til liv for menneskehetens verden.16

På denne jord finnes det i dag mange sjeler som sprer fred og for- soning og lengter etter at menneskeverdenens enhet skal bli virke- liggjort; men denne hensikten trenger en dynamisk kraft slik at den kan bli åpenbar i tilværelsens verden.17

Gudløshet kommer i mange forskjellige former, en av dem har blitt kalt funksjonell ateisme. Vi ser mye av dette i verden i dag. En per- son kan mene at Gud finnes, men tror at menneskenaturen, øko- nomiske krefter eller politiske tradisjoner er grunnen til at tingene uunngåelig er som de er. Generasjoner av mennesker har forståelig nok ikke lykkes i å finne mye relevans i det de anser som religion og har kommet til å betrakte den som en utbrent kraft og har i hoved- sak antatt et verdslig ateistisk virkelighetssyn. De har en tendens til

76

ikke å tro eller til å se Gud som relevant kun for individer og ikke for samfunnet som helhet.

I en annen sammenheng sier Bahá’u’lláh at en fysisk lidelse kan være en barriere som blokkerer den bærende energien som flyter fra sjelen til kroppen, lik en sky som kommer mellom solen og jorden.18 Gudløshet, verdslighet og troen på at politiske og økonomiske kref- ter alene kan gjøre menneskeheten levende, er åndelige lidelser. De opptrer som slør eller skyer som hindrer og forsinker Bahá’u’lláhs guddommelige ånds innflytelse på menneskelige anliggender.

Materialisme

I en av sine taler gir ‘Abdu’l-Bahá en meget levende forklaring på økningen av materialisme. Etter å ha snakket om menneskehetens overlegenhet over den materielle verden og å ha lovprist religionen som en sti som leder til verdens fremskritt og oppløftelse, sørger han over formørkelsen av Guds lys i store deler av samfunnet og sier:

Akk og ve for at menneskeheten er fullstendig nedsenket i

etterligning og uvirkelighet, til tross for at den guddommelige religions sannhet alltid har forblitt den samme. Overtro har fordunklet den grunnleggende virkeligheten, verden er formørket ... riter og dogmer er mange og forskjellige; derfor har det oppstått ufred mellom de religiøse systemene, mens religion er til for å forene menneskeheten. Sann religion er kilden til kjærlighet og forståelse mellom mennesker ...men menneskene holder seg til forfalskninger og etterligninger... Derfor er religionstilhengerens rike etter hvert blitt trangere og mørkere, og materialistens sfære er blitt større og har gått fremover; for religionstilhengeren har holdt seg til etterligning og forfalskning og forsømt og forkastet hellighet og religionens hellige virkelighet. Når solen går ned, er det tid for flaggermusene å fly. De kommer frem fordi de er nattens skapninger. Når religionens lys formørkes, dukker materialistene opp. De er nattens flaggermus. Religionens tilbakegang er deres aktivitetstid; de oppsøker skyggene når verden formørkes og skyene har trukket over den.19

77

En stor del av de allment aksepterte teorier og begreper om verden rundt oss er grunnleggende materialistiske: de har blitt populære fordi deres anskuelse er begrenset til menneskets materielle eksistens og ofte appellerer til selviske instinkter. Ofte anmodes en etnisk gruppe, en rase eller en samfunnsklasse om å utvikle seg på bekost- ning av andre. Noen ganger er det rett og slett en generell appell til menneskets egosentriske tendenser. Dette er klart tilfelle hos de mange kortvarige selvhjelpspåfunn innen populærpsykologi, hos noen grupperinger som vanligvis betraktes som religiøse, og noen ganger også hos bevegelser som har et uttalt mål om å forbedre til- standen i samfunnet. Slike opplegg og planer for å forbedre men- neskerasen, tiltrekker folk for en tid, men så snart de har blitt satt på prøve, blir deres mangler åpenbare. Som Shoghi Effendi påpeker, oppløses de nettopp gjennom de kreftene som forårsaket dem. Han beskriver disse fenomenene når han sier:

Slike bevegelser utgår fra et begrenset sinn, er skapt av menneskers forestillinger og er ofte produktet av dårlig uttenkte planer, men fordi de utgjør noe nytt, appellerer de til menneskets lavere instinkter og er avhengige av en skitten verdens ressurser, og lykkes for en tid i å blende folks øyne, for bare til sist å styrte fra sin meteoraktige karrieres høyder ned i glemselens mørke, oppløst av nettopp de krefter som hadde bidratt til å skape dem.20

På grunn av deres materialistiske virkelighetsoppfatning, beskrives kommunismen og kapitalismen som tvillingsøstre. Ingen av dem har skapt et rettferdig og blomstrende samfunn. Mennesker er grunnleggende åndelige, og ideologier som ikke anerkjenner eller utnytter vår åndelighet, frembringer til sist de laveste sidene av menneskenaturen. Både de kapitalistiske og de kommunistiske ideo- logiene har ledet menneskets energi mot å tilfredsstille den dyriske naturs appetitt.

Det økonomiske system som bahá’íene ønsker å skape, er basert på kjærlighet til Gud og hans skaperverk og en gjensidig avhengighet mellom alle menneskegrupper. Det fins tanke- og adferdsmønstre i Bahá’u’lláhs system som gjør at økonomiske aktiviteter blir et ut- trykk for menneskets åndelige natur. Her kan nevnes prinsippet om at arbeid er tilbedelse, loven om Huqúqu’lláh, og foreningen av tje-

78

neste og bønn i en modell som frembys av tilbedelsens hus. I et bahá’í-samfunn vil det bli obligatorisk å sørge for at alle får en ut- danning som vil gjøre dem i stand til å ‘sysselsette seg i et yrke som vil gavne dem selv og andre’.21 Både utdannelse og arbeid vil være obligatorisk, der bare de som virkelig ikke er i stand til å tjene til livets opphold, skal få støtte. Beskytteren refererer til dette interes- sante prinsippet i den fremtidige verdensorden i følgende ordelag:

Uansett hvor handikappet og begrenset en person måtte være, så er vedkommende forpliktet til å ha et arbeid eller utøve et yrke, for i følge Bahá’u’lláh er arbeid en form for gudsdyrkelse, særlig når det utføres med et tjenende sinn. Det har ikke bare et nyttig formål, men en verdi i seg selv, fordi det fører oss nærmere Gud og gjør oss bedre i stand til å fatte hans mål for oss i denne verden. Det er der- for klart at man ikke fritas for daglig arbeid ved å arve rikdom.22

Alle vil oppnå verdighet og selvrespekt gjennom sitt arbeid og sine familieforpliktelser, inkludert hjemmearbeid, og ingen vil leve i bit- ter nød, selv om det vil være velstandsforskjeller fordi det er naturlig med et mangfold i vilkår og fordi noen vil vie mer tid enn andre på materielle mål. Bahá’u’lláh forklarer at ‘når mennesket har nådd fullbyrdelsens stade og modenhet, har det behov for rikdom’.23 I følge ‘Abdu’l-Bahá er rikdom meget prisverdig når den rettmessig er vunnet gjennom individets egen anstrengelse, bistått av Guds nåde, og hvis den blir brukt slik at den bidrar til menneskehetens velstand – slik som å grunnlegge skoler, ‘oppmuntringen til kunst og arbeid- somhet’ og ‘opplæringen av foreldreløse og de fattige’.24 Den gjensi- dige avhengighet som karakteriserer hele skaperverket, er mest tyde- lig i de troendes liv, og deres lydighet til Guds læresetninger vil fjer- ne materiell nød i samfunnet.25

Disse læresetningene om arbeidets og rikdommens natur viser oss at mange av de kjente og bekvemme måtene å betrakte verden på– slik som kapitalistiske eller sosialdemokratiske eller marxistiske ideer om økonomi, nasjonalisme eller strukturer med politiske fløyer – er grunnleggende begrenset ved sitt materialistiske syn. Slike systemer, som i dag kan synes naturlige, riktige og uunnværlige for oss, er blant ‘de hule og forslitte institusjoner’ og ‘de dødsmerkede doktri- ner og trosoppfatninger’ som Shoghi Effendi sa har blitt undergravet

79

på grunn av sin egen senilitet og iboende fordervelse.26 Vi har blitt så vant til materialismen at det til og med er vanskelig for oss å forestil- le oss en annerledes verden. Allikevel skrev Shoghi Effendi at denne ‘kreftinfiserte materialismen’ som påvirker alle deler av verden, er ‘hovedfaktoren’ som fremskynder ‘de forferdelige ildprøver og ver- densskakende kriser’ som andre verdenskrig var ‘en forsmak’ på, og han sa at denne ‘oppslukende ild’ vil fortsette å spre ‘terror og for- ferdelse i menneskenes hjerter’ helt til menneskeheten lærer å over- vinne den.27

Mørke krefter i vårt nedarvede kulturelle syn

Vi må kjempe hardt for å bli bevisst de mørke kreftene som er en del av vår kulturelle arv. Måten vi lever på, måten vi tenker på og ruti- nene i våre daglige liv er infisert av mørkets krefter. Det er vanskelig for oss å bli klar over hvor stor og alvorlig virkningen av disse kref- tene er, fordi den verden de har skapt, er den eneste verden vi kjen- ner. Beskytteren sier at dette er den laveste tilstand i hele mennes- kehetens historie, dette er den mørkeste tiden, og vi er klart vitne til at ‘materielle krefter har angrepet menneskeheten’.28 Et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi gir uttrykk for denne tanken:

Kan hende ville det være umulig å finne en nasjon eller et folk som i dag ikke befinner seg i en krisetilstand. Materialismen, mangelen på sann religion og de derav følgende lavere krefter i menneskenaturen som frigjøres, har ført verden til kanten av sannsynligvis den største krise den noen gang har stått eller vil måtte stå overfor.29

En del av utfordringen med å være bahá’íer, er å betrakte de hold- ninger, tilstander og sosiale institusjoner som virker vanlige for oss, og forstå hvordan de er et kjennemerke for menneskehetens største krise.

Shoghi Effendi sier uttrykkelig at de mørke kreftene er del av den samfunnsstrukturen som vi har vokst opp i. De er sider av livet som vi normalt ikke stiller spørsmål ved, fordi vi har arvet dem fra tidli- gere generasjoner; de innbefatter mange av de antagelser og forut-

80

setninger som samfunnet fungerer etter. Beskytteren ber oss om å søke i våre egne hjerter etter tegn på disse skadelige krefter, selv i våre holdninger overfor våre bahá’í-venner, og overvinne dem gjen- nom en bevisst daglig innsats for bedre å tilpasse våre egne liv til troens ånd og dernest å skue utover og føre en varig kamp mot de ‘nedarvede tendenser, korrupte instinkter, svingende moter’ som er i virksomhet rundt oss. I avsnittet under, som er skrevet for å utrydde negative følelser basert på farge og klasse, men som utvilsomt i like stor grad gjelder andre slags negative krefter, utpeker han til og med de ‘våpen’ (ikke-politiske og ikke-voldelige) som vil være effektive i slik en kamp:

La enhver troende som ønsker å oppleve Guds Saks raske og sunne fremgang bli klar over den doble naturen ved sin oppgave. La ham først vende øynene innover og granske sitt eget hjerte og tilfredsstil- le seg selv med at han i sitt forhold til sine medtroende, uten hen- syn til farge og klasse, viser seg stadig mer trofast mot ånden i sin elskede tro. Forsikret om og tilfreds med at han legger alle krefter i en bevisst anstrengelse på for hver dag å komme nærmere den høye stilling som den nådige Mesteren kaller ham til, la ham så vende seg til sin andre oppgave, og med passende tillit og styrke gå løs på den ødeleggende kraften til de kreftene i hans hjerte som han alle- rede har lykkes i å undertrykke. Fullt klar over den ufeilbarlige virkningsfullheten til Bahá’u’lláhs styrke, og bevæpnet med forstandig beherskelse og urokkelig besluttsomhets viktige våpen, la ham føre en uavbrutt kamp mot de nedarvede tilbøyelighetene, de fordervede instinktene, de varierende motene, de falske forutset- ningene til det samfunnet han lever og beveger seg i.30

En viktig dimensjon ved dette utsagnet er at de negative kreftene som bryter ned samfunnet, oppstår inne i individene selv. For å overvinne verdslighetens mørke kraft, må vi gjenkjenne og fjerne våre egne inngrodde verdslige holdninger. Rasisme, nasjonalisme og kommunisme er også mørkets krefter; før vi kan befri verden fra disse ondene, må vi befri oss selv fra de rasistiske, nasjonalistiske eller materialistiske tendenser som er en del av oss selv. Den første fase i kampen mot disse mørkets krefter skjer i vårt eget hjerte, mens vi ser innover for å bli bevisst hvordan noen av mønstrene for vårt liv eller vår tenkemåte må endres, slik at de fullt ut kan uttrykke

81

lyset istedenfor mørket. Det neste fase av denne kampen retter seg utover, idet vi anvender visdom og utholdenhet når vi strever for å hjelpe andre til å få en klarere visjon av de prinsippene som vil sikre fremskritt.

På dette tidspunkt av universell gjæring og overgang, rommer alle verdens kulturer elementer av mørke krefter, side om side med sine mange positive aspekter. Uansett bakgrunn må man vurdere sitt eget liv og avgjøre hvordan ens sosiale normer avviker fra Bahá’u’lláhs standard. For noen er stiv rettroenhet og en urokkelig hang til tradisjon de største utfordringene; i andre deler av verden er løsaktighet og verdslighet nedarvede tendenser som folk vil måtte gjenkjenne i seg selv. Opprør og uorden blir sett på som passende og til og med ønskelig i noen tenkesett, og mange kulturer aksepterer korrupsjon som uunngåelig. Ved å vende oss til Bahá’u’lláhs åpen- baring, får vi den visjonen vi trenger for å bli oppmerksomme på de uønskede og begrensende sider ved våre kulturer. Det å undervise og å dele saken med andre, skaper tillit til Gud, håp for menneske- naturen og tro på at denne verden kan bli forvandlet av åndelige krefter som vil overvinne det mørket som nå fordunker menneske- nes indre tanker og som innhyller den ytre verden.

Bahá’u’lláh ber oss om å se med hans øye og høre med hans øre. Mens vi leser hans skrifter, tilpasses vårt syn gradvis åndens lys, og vi blir stadig mer årvåkne for de negative sider ved vår kulturelle anskuelse, sider som er så udefinerbare at vi til å begynne med ikke engang er klar over deres eksistens.

Kulturelle tendenser som hindrer troens fremgang

En måte å forstå hvordan grunnleggende elementer i vår kultur kan gi uttrykk for mørke krefter, er å tenke på hvordan forskjellige kul- turtrekk kan forsinke vår personlige vekst og også virke inn på tro- ens fremgang. Et slående eksempel på dette er den holdningen som en ofte ser i Europa og Nord-Amerika, og som nå i ferd med å spre seg ut over hele kloden, nemlig at religion er en egen liten dimen- sjon ved livet eller en helt personlig foreteelse. I et slikt kulturelt

82

miljø vil en bahá’í, enten vedkommende har funnet troen på egen hånd eller er født inn i en bahá’í-familie, legge merke til hvor liten rolle religionen spiller i alle andres liv utenfor troen, og denne ting- enes tilstand kan virke helt naturlig. Denne troende vil sannsynligvis se bahá’í-troen som mer passende enn de gamle religionene for denne tids behov, og vil gi den en større rolle i sitt eget liv enn hva som synes å være tilfelle med følgesvenner av andre trosretninger. Likevel vil vedkommende kanskje bare gi den en klassisk posisjon som “religionen i livet mitt” og ikke fatte dens virkelig sentrale rolle i hjertet av livet selv. I et av Beskytterens brev trekker han frem for- skjellen mellom de som har bahá’í-troen som sin religion og de som lar bahá’í-troen være sitt liv.

En kan si at det er to slags bahá’íer: De som har bahá’í-troen som religion og de som lever for troen. Det skulle være unødvendig å si at hvis en tilhører sistnevnte kategori, hvis en kan føre an blant hel- ter, martyrer og helgener, er det mer prisverdig for Guds åsyn.31

Forskjellen mellom disse to standpunktene vil i det alt vesentlige være et spørsmål om ens personlige syn, og med mindre man forblir meget årvåken, kan det personlige synet bli sterkt påvirket av det kulturmiljøet en er omgitt av. Det virker klart at hvis vi vil unngå å tilbringe våre flyktige år her på jorda fullstendig uten mål og me- ning, må hver av oss faktisk velge noe å leve for, trolig det mest av- gjørende valget vi noensinne tar. Bahá’u’lláhs ettertrykkelige for- maning om dette er: ‘Grip din sjanse, for den vil aldri komme til deg igjen’.32

Ved å betrakte tilværelsen gjennom åpenbaringens skarpe linse, vil det tenkende individet begynne å oppfatte en samstemt mening med menneskelivet. Bruken av fornuftsevnen, sammen med daglig lesing av de hellige skrifter, gjør oss i stand til å holde frem med å frigjøre oss fra vårt nåværende verdenssyns begrensninger, slik ‘Abdu’l- Bahá har forklart:

Gud har ikke ment at mennesket blindt skal etterape sine fedre og forfedre. Han har utstyrt det med sinnet eller fornuftsevnen som det

skal bruke til å undersøke og oppdage sannheten; og det som det finner å være virkelig eller sant, må det godta. Det må ikke være en

83

som etteraper eller blindt følger noen sjel. Det må ikke stole ube- tinget på noens mening uten å foreta undersøkelser; nei, hver sjel må søke på intelligent og uavhengig vis og komme frem til en vir- kelig konklusjon og være bundet kun av denne virkeligheten. Den største årsak til sorg og motløshet i menneskenes verden er uviten- het basert på blind etteraping.33

Ovenfor har vi sett et eksempel på en farlig antagelse knyttet til tan- kemønstre som ofte finnes i en bestemt kulturell retning. I de for- skjellige deler av verden er det andre særegne sider ved det lokale kultursyn som kan hindre utviklingen av de troende og av bahá’í- samfunnet. Noen eksempler følger.

Enkelte steder som er kjent for åndelighet og stort etnisk mangfold og hvor religiøs toleranse har blitt aktivt fremmet i lang tid, er det ganske lett for folk å se troens rolle, selv om de har en tendens til å tenke på troen som atter en av disse vidunderlige religioner, som alle er gode og hvor du kan velge akkurat de delene som passer for deg fra hver og en av dem. I tradisjonelle katolske land kan utvik- lingen forsinkes fordi menneskene forventer at én skal være prest og ha ansvaret. I enkelte tidligere kolonier kom folk inn i troen med forventning om at misjonærer ville komme fra de kapitalistiske ko- lonisentra og betale for ting, så de satt tiltaksløse en stund og ventet på at det skulle skje. Andre områder har vært preget av et meget innskrenkende sentralt styre, hvor de fleste mennesker har blitt svært forsiktige med å vise noen som helst tegn på selvstendig tenk- ning eller individuelt initiativ, og denne hemmende tendensen kan bli overført til bahá’í-samfunnets anliggender.

I noen få tilfeller viser det seg, trolig på grunn av ubevisste rasemes- sige og etniske fordommer nedarvet fra det samfunnet de har vokst opp i, at individer som ønsker å tjene troen gjennom å flytte til and- re land, etterpå har hatt tungt for å anerkjenne evnene til de lokale vennene, og dette kan være et enormt hinder for til alle berørte par- ters utvikling. I enkelte områder er folk fullt ut i stand til å lese og skrive, men det er ikke er noen utbredt tradisjon for å lese og studere utenom skolen. Så i stedet for å utvikle evnene til å opprettholde sin egen åndelige lidenskap ved å suge til seg læresetningene fra de ori- ginale bøkene, har folk hatt en tendens til å være avhengige av noen

84

få kunnskapsrike medlemmer i samfunnet som kunne “fortolke” åpenbaringen for dem og inspirere dem med beretninger fra vår tros historie. Nedarvede kulturelle holdninger av mange ulike slag har hemmet utviklingen av troen i ulike deler av verden.

Noen ganger skjer det motsatte, at undervisere som har klart å fjer- ne mange av hindringene fra sin egen kulturbakgrunn og personlige karakter, og som har blitt meget rene kanaler for troens kraft, har hatt en bemerkelsesverdig innflytelse på et helt nasjonalt samfunn, og som i høy grad hjelper til med å øke dets åndelige livskraft og forståelse. Vennene i deres samfunn har fått hjelp til å bryte med det vanlige aksepterte lokale synet på hva livet og religionen er gjennom slike underviseres åndelige visjon. Beskytteren har ofte lovprist høyt slike troende. Troens kraft flyter mest fritt når bahá’íene aktivt stre- ver for å overvinne ‘de nedarvede tilbøyelighetene, de fordervede instinktene, de varierende motene’ og ‘de falske forutsetningene’34 i samfunnet vi lever i.

Opplysningens kilde

Troen på en medfødt “godhet i menneskets natur” kan være en ude- finerbar form for gudløshet. Det Universelle Rettferdighetens Hus sier i The Promise of World Peace at muligheten for å skape fred av- henger av en bevissthet om menneskenes positive evner, men at disse menneskelige potensialer ikke automatisk blir virkeliggjort. Menneskene har alltid måttet vinne sin del av godheten gjennom kamp og fri vilje, gjennom anstrengelse. Den ufeilbarlige virkningen av Bahá’u’lláhs kraft bistår oss når vi gjør denne anstrengelsen. Bahá’u’lláh beskriver de evnene som ligger gjemt i menneskets na- tur. Han sier at lampens lys aldri vil skinne uten at den er tent, og at kraften som trengs, lysets kilde, kommer utenfra lampen. Så snart menneskene vender seg mot Guds lys og anerkjenner det, vil deres karakter bli opplyst, og de vil motta den kraft som vil understøtte deres streben mot det gode.

På enhver skapt tings innerste virkelighet har han har utgytt lyset fra et av sine navn og gjort det til mottager av en av hans egenska- pers herlighet. På menneskets innerste vesen, har han imidlertid

85

formet et brennpunkt for alle sine navns og egenskapers stråleglans og gjort det til et speil av hans eget Selv. Alene blant alle skapte ting er mennesket blitt utvalgt for en så stor gunst, en så varig gav- mildhet.35

Disse krefter, hvormed den guddommelige gavmildhets dagstjerne og den himmelske ledelses kilde har utstyrt menneskets vesen, lig- ger imidlertid latente i det, akkurat som flammen er skjult i lyset, og lysets stråler er til stede som muligheter i lampen. Disse krefters stråleglans kan bli formørket av verdslig begjær akkurat som solens lys kan skjules under det støv og smuss som dekker speilet. Verken lyset eller lampen kan bli tent ved deres egen bestrebelse, det kan heller ikke være mulig for speilet å befri seg fra støvet. Det er klart og innlysende at før ilden brenner, kan lampen aldri bli tent, og med mindre støvet blir fjernet fra speilets overflate, kan det aldri vise solens bilde eller reflektere dens lys og herlighet.36

Midler for å tenne flammen og pusse sjelens speil vil bli diskutert mer inngående i de neste kapitler, men det er klart at den bærende kraft som menneskene trenger aller mest for å skape kjærlighet og lykke, enten det er i en familie, i et samfunn, en nasjon eller en fremvoksende verdenssivilisasjon, kommer fra Guds kjærlighet. Siden ingen av oss er perfekte, er det uunngåelig at vi noen ganger vil bli stilt overfor valg som kan lede oss til å handle egoistisk. En person som prøver å være god, helt uten Gud, er åpenbart ugunstig stilt og savner den sterkest mulige kilde til indre støtte, når ved- kommende kjemper mot sine negative tilbøyeligheter.

Den troende blir ledet av hellige skrifter som råder ham: ‘Ransak deg selv hver dag’37 og ‘Fremsi...Guds vers hver morgen og aften’.38 En av de største fordelene med å etterleve slike formaninger, er at man aktivt blir oppmuntret til å fortsette å strebe etter den gud- dommelige standard for oppførsel, i disse daglige øyeblikkene med refleksjon. Gjennom å lese Guds vers morgen og kveld, blir man ikke bare forfrisket gjennom vakre og positive tanker, men man blir brakt i direkte og stadig kontakt med det skapende ords enestående forvandlingskraft. Mer vil bli sagt i kapittel 8 om denne virkelig be- merkelsesverdige kraften, men det er lett å se at daglig refleksjon

86

over de mange formaninger som bys oss, vil tjene til varsomt å vek- ke vår sjel til større kjærlig omsorg og sosialt ansvar.

Den troende tyr også til bønner for å be Gud om veiledning, tålmo- dighet, styrke, og noen ganger om tilgivelse. Bønn og daglig lesing er av umåtelig hjelp for å opprettholde ens moral og holde blikket fast rettet mot et harmonisk og verdifullt liv.

‘Abdu’l-Bahá skrev at ‘egenkjærligheten er knadd inn i hele men- neskets leire’39 og religion er den eneste kraften som er sterk nok til å overvinne denne. Verden vi lever i er så dypt ugudelig at mange mennesker har vokst opp uten å kjenne Guds kraft i menneskelige anliggender. En side ved å undervise i troen, er å forklare at vi kan leve våre liv på et annet og høyere nivå, at det finnes en kjærlig Gud som er bevisst sitt skaperverk, og at anerkjennelse av hans eksistens skaper glede, tilfredshet og en økning i vår indre kapasitet.

I dette kapittelet har vi diskutert mørkets krefter, de negative tan- kemønstre og de adferdsmønstre som oppstår når menneskene mis- lykkes i å overvinne sin lavere natur. Vi har sett på hvordan vår ver- den er gjennomsyret av gudløshet, materialisme og de mørke kref- tene som kommer fra dem. Vi har sett at det første trinn i vår kamp mot disse mørke kreftene er å bekjempe dem i oss selv. Et sunt og helbredende tiltak er å gjøre en sannferdig vurdering av våre egne tanker og karakter, for det er bare når vi er ærlige mot oss selv at vi begynner å forandre oss og kan ha en dyp effekt på samfunnet. Det trenger ikke det å ha en negativ eller nedbrytende effekt at vi andek- tig vender vår oppmerksomhet mot egne mangler og forteller oss selv sannheten; dette er begynnelsen på en mektig, positiv prosess når den er motivert av kjærlighet til Gud og et sterkt ønske om å tjene menneskeheten.

87

7
Å BEKJEMPE MØRKETS KREFTER

Livskraften i menneskets tro på Gud er ved å dø ut i alle land. Intet

mindre enn hans styrkende medisin kan noensinne helbrede den. Ugudelighetens oppløsning eter seg inn i det menneskelige sam- funns innerste organer; hva annet enn hans mektige åpenbarings eliksir kan rense og gjenopplive det? Bahá’u’lláh1

En aktiv, direkte og kraftig konfrontasjon med mørkets krefter er nødvendig for å kunne skape en åndelig sivilisasjon. Bahá’í-skriftene anmoder oss i klare ordelag om å sloss mot mørkets krefter. Vi er oppfordret til å ‘angripe’ dem, til å ‘bekjempe’ dem, til å ‘starte of- fensiver’ mot dem. Selv om dette ikke på noen måte er et negativt eller voldelig foretakende, er denne offensiven påfallende ny og vid- underlig revolusjonerende.

Ut fra en bahá’í-forståelse er det å innlemme og utbre sterke åndeli- ge krefter, hvor kjærligheten er det viktigste uttrykk, den mest virk- ningsfulle måten å angripe verdens mørke krefter på. På samme måte som mørket meget effektivt blir overvunnet gjennom tilstede- værelse av lys, blir også uvitenhet erstattet av læring, materialisme overmannet av tiltrekningen til det guddommelige rike, rasisme be- seiret og utvisket gjennom kunnskap, kjærlighet og respekt, hat overvunnet av oppriktig kjærlighet og tålmodighet.

Jeg pålegger dere alle at hver og én av dere samler alle sitt hjertes tanker om kjærlighet og enhet. Når en tanke om krig kommer, stå den imot med en sterkere fredstanke. En hatets tanke må ødelegges av en sterkere kjærlighetstanke.2

Ved å forøke lysets krefter, jager vi bort mørkets krefter. I dette ka- pittelet og i det neste overveies det nærmere hvordan man best kan

88

bekjempe mørkets krefter og å oppnå en større del av dette kraftfulle åndens lys. Jo mer vi kan støtte oss til det, jo bedre vil vi være rustet til å kjempe mot mørkets krefter, å delta i en seierrik kamp mot dem og til å spre denne utstrålingen til andre.

Åndelig utrustning

De er helter, o min Herre, før dem til slagmarken.3

Skriftene gjør det ikke bare klart at vi må kjempe mot mørkets kref- ter, de forteller oss også hvordan vi kan erverve oss de “våpen” som trengs for å sikre seier. I forrige kapittel ble det nevnt to av våpnene – klok selvbeherskelse og urokkelig besluttsomhet – som Shoghi Effendi viser til som helt vesentlige i det som bør være en “vedva- rende kamp” mot mørkets krefter. Det er en nyttig øvelse å gjen- nomsøke bahá’í-skriftene etter flere slike spor. Disse krigerske ut- trykk kan tilsynelatende virke uforenlige med formaninger om å vise kjærlighet og å skape harmoni. Som så mange andre begrepsmot- setninger som vi støter på når vi utforsker sannhetens underfundige verden, krever dette omhyggelig gransking.

Det er helt klart at en kjernehensikt ved religion, slik den er gitt av Gud, er å fjerne strid og fiendskap mellom medlemmer av den menneskelige rase. Det er like klart at den altomfattende kamp mel- lom lysets og mørkets krefter i den personlige sjel er et annet ele- ment i hjertet av religiøs tro, at denne kamp er høyst reell og at den sårt trenger å bli forstått for å være sikker på et godt utfall på begge fronter, både inni oss selv og i samfunnet.

Gjennom århundrene har mennesker opplevd altfor mange voldeli- ge konflikter, blant annet krig, og har utviklet uttrykksformer for dem som er velkjent for oss alle. Det er vanskelig å finne en voksen som ikke kjenner betydningen av ord som våpen, sverd, skjold, hær, kamp og festning. Vi vet meget vel hva de representerer i sin gamle sammenheng. Når vi ser på kjente uttrykk i en ny sammenheng, slik det er tilfelle med så mange bilder i skriftene, og vi tar i bruk våre forstandsevner for å løse tilsynelatende selvmotsigelser, leder dette

89

oss ofte til dypt meningsfulle oppdagelser. De følgende sitater kan lett brukes til en slik øvelse:

Skarpt må ditt syn være..., og som diamanten din sjel, dine føtter som kobber, hvis du ønsker å forbli uberørt av de selviske begjærs angrep, som hvisker i menneskenes bryst.4

‘Gud elsker sannelig dem som kjemper for hans Sak i sluttede rek- ker, som var de en massiv mur!’ Merk at han sier ‘i sluttede rekker’

- det vil si tettpakket og sammenpresset, der den ene er fast forbun- det med den neste, og enhver støtter sine våpenbrødre. Å kjempe,

som anført i det hellige vers, betyr i denne største av alle religions- ordninger ikke å rykke frem med sverd og spyd, med lanse og spis- se piler, men snarere væpnet med en ren hensikt, med hederlige motiver, med nyttige og virksomme råd, med guddommelige kjen- netegn, med gjerninger som behager den allmektige, med himme- lens egenskaper. Det betyr utdannelse for hele menneskeheten, å spre åndens liflige dufter vidt og bredt, å kunngjøre Guds beviser, å fremføre avgjørende og guddommelige argumenter, å gjøre neste- kjærlige gjerninger.

Når som helst hellige sjeler som gjør bruk av de himmelske krefte- ne, vil reise seg med slike åndelige egenskaper, og marsjere i enig-

het, geledd etter geledd, vil hver eneste av disse sjelene bli jamvel som ett tusen sjeler ...5

På denne dag for universelt brorskap, ved å bruke språk som men- nesker har utviklet gjennom århundrer for å skildre voldelig kon- flikt, illustrerer de hellige skriftene for oss hvor praktisk, hvor effek- tiv, hvor mandig, i ordets beste betydning, kraften er. Den viser med hvilken styrke kampen mot menneskelig mørke må kjempes.

Lenge har mennesker tenkt at religion er noe som de svake uskyldig og formålsløst har beskjeftiget seg med, men den tro som skal for- vandle verden og fjerne krig, krever ikke bare en mild opptreden og vennlige tanker, men også en stor grad av selvdisiplin, indre styrke og livskraftig felles handling.

Skriftene inneholder svært mange spor av disse og andre slike ‘ut- rustninger’ som trengs i denne helt vesentlige kampen, og som det gis et lite utvalg av i de følgende sitatene:

90

En dydig karakter og en rakrygget oppførsel er et skarpere sverd enn klinger av stål.6

Disse mennesker behøver ingen våpen. All deres streben går ut på å skape fred i verden. Deres armeer er gode handlinger; deres våpen gode gjerninger; deres generaler gudsfrykt.7

... skulle et menneske helt alene reise seg i Bahás navn og iføre seg hans kjærlighets rustning, ham vil den allmektige gjøre seierrik selv om kreftene på jorden og i himmel stilles opp mot ham.8

Visdommens sverd er hetere enn sommerens varme og skarpere enn klinger av stål, om dere bare forstår. Trekk det frem i mitt navn og ved min makts kraft, og innta så hjertenes byer hos dem som har avsondret seg i sine fordervede begjærs festning.9

Å sette sin lit til Gud er virkelig det kraftigste og sikreste våpen som bahá’í-underviseren kan bære. For ved dets hjelp kan ingen jordisk kraft forbli ubeseiret og ingen hindring forbli uovervinnelig.10

TIMEN ER INNE TIL ... AT DE BESTIGER STANDHAF- TIGHETENS GANGER, UTFOLDER FORSAKELSENS BANNER, IFØRER SEG RUSTNINGEN AV DEN YTTERSTE INNVIELSE TIL GUDS SAK, SPENNER ET RENT OG HEL- LIG LIVS BELTE OM LIVET, SPENNER PÅ SEG HANS KJÆRLIGHETS SKJOLD, MEDBRINGER UBETINGET TILLIT TIL HANS LØFTE SOM SITT ENESTE FORRÅD . . .11

Åndelig disiplin i individets kamp

Midler for å dra til seg en strøm av lysende åndskrefter er gitt av Bahá’u’lláh og klargjort av ‘Abdu’l-Bahá og Shoghi Effendi. Det fins flere strategier som vil gjøre oss i stand til å være effektive i kampen mot de lavere krefter, med midler som overlapper og flettes sammen med hverandre på ubestemmelige måter. I visse tilfeller står vi parat til å dra nytte av og bistå hverandre, mens det i andre tilfeller blir krevet av oss å kjempe individuelt.

Åpningsstadiet i individets kamp mot mørkets krefter innebærer å vende blikket innover. Dette er for å være sikre på at vi gjør vårt

91

ytterste i en bevisst og vedvarende anstrengelse for å oppdage og fjerne all spor av negative eller gudløse krefter inni oss selv og bytte dem ut med den positive kraften av ånden fra det høye og i økende grad avstemme våre handlinger med den guddommelige standard. Bahá’u’lláh selv råder oss til:

Ha øye for Guds ufeilbare vekt, lik en som står i hans nærvær, vei i denne vekt dine handlinger hver dag, hvert øyeblikk av ditt liv. Før deg selv til regnskap før du blir kalt til regnskap ...12

Indre disiplin er et viktig verktøy, fordi det å bekjempe mørke kref- ter, krever at vi sikrer at vår høyere natur dominerer over vår lavere. Den lavere side av vårt vesen er altfor bekvem med materialisme, selvopptatthet og mistenksomhet. Åndelig disiplin er motgiften mot de mørke krefter som vi alle i større eller mindre grad er besmittet med, og Shoghi Effendi fortalte de amerikanske troende at det å fremvise denne forvandlingen var deres oppgave. Han bemerket at når administrative bahá’í-institusjoner først utviklet seg i Nord- Amerika, var det ikke på grunn av noen spesielle fortrinn, men på grunn av den iboende kontrasten mellom deres anstrengelser og den ‘overstadige og forpliktende materialismen’ i deres eget samfunn. Han forklarte:

Det er ved slike midler som dette at Bahá’u’lláh best kan demonst- rere, overfor en uaktsom generasjon, sin allmektige makt til å opp- reise, fra et folks midte, et folk som er nedsenket i materialisme, of- fer for den mest ondartede og varige form for rasefordommer og beryktet for sin politiske korrupsjon, lovløshet og slapphet i den moralske standard, menn og kvinner, som, ettersom tiden går, i økende grad vil tjene som eksempler for slike essensielle dyder som forsakelse av selvet, moralsk rettskaffenhet, kyskhet, ikke- diskriminerende fellesskap, hellig disiplin og åndelig innsikt som vil gjøre dem skikket til den overveldende andel de vil få i å fremkalle eksistensen av den verdensorden og den verdenssivilisasjon som deres land, ikke mindre enn hele menneskerasen, står i fortvilet be- hov av.13

Budskapet forsterkes mot den nord-amerikanske bakgrunn, men det gjenlyder selvfølgelig over hele verden. I et annet sitat erklæ- rer Shoghi Effendi at:

92

... forsakelse, iherdighet, ukuelighet og lidenskapelig glød som ale- ne kan trosse farene og feie vekk hindringene som en gryende tro nødvendigvis må kjempe med, i kamp mot veletablerte interesser og ansikt til ansikt med fordommenes, uvitenhetens og fanatismens forskansede styrker.14

Ved å dyrke disse åndelige sterke sider vil vi bli i stand til å overvin- ne de mørke krefter som omgir oss og smitter oss, og å gjøre oss fri til å delta i dannelsen av et verdenssamfunn. Bahá’u’lláh bruker føl- gende ord:

Anstreng dere til det ytterste for å oppnå både indre og ytre full- komne egenskaper, for dette har alltid vært og vil alltid være fruk-

tene på det menneskelige treet. Det er ikke ønskelig at et menneske står tilbake uten kunnskap eller ferdigheter, for da er det intet annet enn et nakent tre. Derfor må dere, så langt som evner og dugelighet tillater, dekke tilværelsens tre med frukter som kunnskap, visdom, åndelig forståelse og veltalenhet.15

Og som Shoghi Effendi har anmodet:

Beskytteren kjenner seg sikker på at uansett hvor mye ditt hjerte

måtte lide ved synet av vanskelighetene som det amerikanske sam- funn nå står overfor, og hvor forferdelige visse medlemmers hold-

ning og mangler enn måtte fremstå for deg, så vil du slett ikke mis- te motet, men bli ansporet til å anstrenge deg av alle krefter for å råde bot på slike usunne tilstander, forvisset om at du i ditt alvorli- ge og oppriktige forsøk på å gjøre det vil bli bistått og ledet av Bahá’u’lláhs ufeilbare bekreftelser.16

Å ta ansvar for mørket i oss selv

Bahá’í-troen krever at mennesket tar ansvar for det onde inni seg selv og i verden. Læren om at det ikke fins noen ytre kilde til ond- skap, ingen Satan, innebærer at menneskene er skyld i at verden er som den er, og at menneskene er i stand til å forandre den.

Hvis vi er i en negativ tilstand, må vi innse at vi har tillatt naturens lavere krefter å få herredømme over Guds lys i vår egen karakter, og vi må gjøre noe med det. Vi kan ikke skylde på noen ytre kraft. Vi

93

må granske oss selv og oppdage de mørke kreftene som kan ha på- virket oss. Det kan skje at en persons karakter blir dominert av for- dommer eller lidenskap, av mistanke eller hat, eller av selvrettfer- dighet.

Dette er negative forhold som tilkjennegir en åndelig mangel. Fra tid til annen vil en individuell bahá’í gå gjennom en svært vanskelig periode, der han blir stille eller apatisk, og dette er noe som perso- nen må kjempe imot, gjennom oppriktig bønn og nøye lesning av skriftene hver dag. Noe lignende kan skje med et samfunn. Vi har sett at de mørke kreftene som blir nevnt av Shoghi Effendi, kan gjennomsyre tanke- og handlingsmønstre som vi har en tendens til å anvende i våre liv når vi vokser opp i et samfunn som har vendt seg bort fra Gud. Hvis vi ransaker oss selv hver dag, som foreskrevet av Bahá’ú’lláh, og vi finner noen av disse tilstandene inni oss, må vi gjøre en fornyet innsats for å knytte oss til den åndelige styrkes kil- der som vil gjøre oss i stand til å bekjempe disse kreftene, først i vår egen sjel, og deretter i verden som helhet.

Det er ofte enkelt å tillegge verdensproblemer fjerne og sterke årsa- ker hinsides menneskelig kontroll. Noen mennesker legger skylden på “våpenindustrien”, “storfinans” eller “det multinasjonale”; i andre leire er “de liberale”, “stormaktene”, eller “de korrupte politi- kerne” utpekt som syndebukker. Noen vil tenke at de virkelige prob- lemene har sitt utspring fra “kapitalistene” eller “klassesystemet” eller “de nye kolonimaktene”. Bare når de individene som danner et menneskesamfunn begynner å forstå at den virkelige kilden til nega- tivitet ligger i menneskenaturen, og at hver og en av oss har evnen til å gi uttrykk for en høyere virkelighet, kan menneskeheten som sådan effektivt gi seg i kast med verdens enorme problemer og be- gynne å løse dem.

Av denne grunn karakteriserte Shoghi Effendi bahá’í undervis- ningskampanjer som et angrep på mørkets krefter. Han anmodet sjuårsplanens pionerer om å ‘lansere en offensiv mot mørkets mak- ter, korrupsjon og uvitenhet’17 i de regionene der de skulle slå seg ned. Gjennom et brev skrevet på hans vegne, formante Shoghi Ef- fendi en troende som skrev at han ville trekke seg bort fra verden for

94

å fordype seg i Bahá’u’lláhs skrifter: ‘Ingen sann og trofast bahá’í bør på denne dag forbli uvirksom eller søke det som vil gi ham vel- være eller tilmed indre tilfredsstillelse. Vi bør hele tiden angripe mørkets krefter som har omsluttet jorden og påskynde frembruddet av den nye dag som er forutsagt av Bahá’u’lláh’.18

Hvorvidt dette er noe som tilfredsstiller oss eller er det mest komfor- table eller er det vi liker best, er uten betydning. Vårt ansvar er hele tiden å bekjempe mørkets krefter, både i oss selv og i samfunnet, slik at menneskeheten kan tre inn i en ny fase av menneskelig utvikling. Selv om vi er usikre på den nøyaktige tidsrammen, tre århundrer, kanskje fire, vet vi at vi nærmer oss et stadium der vi ikke lenger vil ha æren for og det enestående privilegium å gjøre en sjel kjent med Bahá’u’lláhs åpenbaring for første gang. Lykkeligvis finnes slike muligheter i overflod for oss på det nåværende stadium. Vi trenger bare å reise oss, uforferdet, og gripe dem. Hvis vi påtar oss dette ansvaret, vil vi i ytterste konsekvens ha en del i hele den menneske- lige families lovede fred og glede. Hvis vi overser det, vil vi miste muligheten, andre vil gjøre arbeidet og vi vil unngåelig sitte igjen med et stikk av anger.

Ved å anvende denne samme fremgangsmåte i en videre forstand, når en kjemper mot en negativ tendens i seg selv, kan det være svært nyttig å arbeide med å finne nøyaktig den motsatte egenskap eller forhold som kan tjene som en åndelig “motgift”. Dette må da virke- lig være en av de mest passende og fruktbare måter å bruke vårt in- tellekt, ‘fornuftens evne’,19 ‘denne Guddommelig forordnede og fine virkelighet, dette tegn på åpenbaringen av den evig forblivende, overmåte herlige Gud’.20 Ved å tenke nøye gjennom det spesielle problem med fokus på “hvilken dyd, hvis jeg eide den i en større grad, ville hjelpe med å utslette denne spesielle mangelen?” kan et spesielt åndelig botemiddel bli identifisert, ofte mer enn bare ett. Etter å ha funnet en motgift, kan man være oppmerksom på alle omtaler av denne dyden i skriftene, slik at man kan se etter tegn på hvordan man kan rendyrke den i sitt daglige liv.

Det er viktig å gjøre sitt ytterste for å forvandle sin karakter, men det er også klokt å regne med at det kommer tilbakeslag og ikke lamme

95

sine egne bestrebelser ved å være for selvkritisk. Etter å ha gjort, sagt eller tenkt noe som vi skulle ønske vi ikke hadde gjort, er det avgjort viktigste å reise seg igjen, be om tilgivelse og større styrke og standhaftighet i våre forsøk på å forbedre oss. Prøvelser avslører flekkene på vårt hjertes speil og avslører også vår relative maktes- løshet. Dette kan være skuffende, men hvis vi i utgangspunktet ikke hadde en svært overdreven forestilling om vår indre styrke og full- kommenhet, burde prøvelser tjene som en sunn virkelighetstest.

Som du skrev, pusser disse prøvelsene bare selvets pletter bort fra hjertets speil, til sannhetens sol kan kaste sine stråler på det; for det

finnes intet mer hindrende slør enn selvet, og hvor tynt dette sløret enn kan være, vil det til sist fullstendig utestenge en person og be- røve ham hans del av evig nåde.21

Personlig åndelig disiplin er et nødvendig element for å vinne seier over det lavere selv, disiplin i betydningen av å tøyle viljen og rette oppmerksomheten mot å harmonisere, tilpasse og styre ens naturli- ge tilbøyeligheter. Skriftene er fulle av formaninger om å ‘anstrenge’ oss, og det kan være en like god definisjon på åndelig disiplin som noe annet. Å anstrenge seg er i følge en vanlig definisjon å gå til handling, å gjøre en vedvarende og utrettelig innsats, å prøve hardt.

Det er også viktig at vi holder våre tanker og følelser rettet mot de individuelle sjelers og verdens vidunderlige, positive muligheter. De åndelige krefter Bahá’u’lláh frigjorde for å skape et nytt samfunn, kan ikke fungere gjennom oss hvis vi er overmannet av negative krefter.

Jo hardere vi streber etter å oppnå vårt mål, ‘jo større vil Bahá’u’lláhs bekreftelser bli’, og jo ‘sikrere’ kan vi føle oss på at vi oppnår suksess. Vi bør derfor være glade og anstrenge oss med ‘full tro og tillit’. Bahá’u’lláh har ‘lovet sin guddommelige hjelp til alle som reiser seg med et rent og løsrevet hjerte for å spre hans hellige ord’, ‘selv om han måtte være berøvet enhver menneskelig kunn- skap og evne’, og ‘trass i kreftene fra mørket og motstanden som kan bli stilt opp mot ham’. ‘Målet er klart, stien trygg og sikker, og Bahá’u’lláhs forsikringer ganske bestemte hva angår det endelige gode resultatet av våre anstrengelser’. Gjennom fasthet og helhjertet

96

innsats kan vi ‘fortsette det store arbeidet som han har betrodd i våre hender’.22

Vi har sett at de mørke kreftene Shoghi Effendi nevner, kan gjen- nomsyre de tanke- og handlingsmønstre vi innlemmer i våre liv når vi vokser opp i et samfunn som har vendt seg bort fra Gud. Hvis vi finner noen av disse forholdene i oss selv når vi ransaker oss selv hver dag, slik Bahá’u’lláh har foreskrevet, må vi knytte oss til den åndelige krafts kilder som vil gjøre oss i stand til å bekjempe disse kreftene. Selv om dette ikke vil si at vi må vente til vi blir perfekte før vi forsøker å hjelpe til med å forvandle samfunnet, bør vi ikke glemme det faktum at det området der vi kan frembringe umiddel- bare forandringer, det feltet der vi har det største handlingsrom, er gjennom å forbedre våre egne holdninger og vår oppførsel. Hvis vi ikke tar grep for å forandre oss selv, er det ingen andre som gjør det heller.

Å søke guddommelig hjelp for å kjempe mot mørke krefter

Vi kjemper mot de mørke kreftene i oss selv ved å åpne kanalene slik at Guds kjærlighet og kraft kan strømme gjennom oss.

I dagens verden finnes det mørke krefter i form av fortvilelse og hat og mistenksomhet; de troende må, som Mesteren har sagt, vende ryggen til dem og ansiktet mot ham, forvisset om hans hjelp og be- skyttelse.23

En ærlig hensikt om å tjene og adlyde Bahá’u’lláh trekker oss ut av den negative tilstand som vi måtte befinne oss i. Han står klar til å hjelpe oss i våre bestrebelser. ‘Abdu’l-Bahá skal ha forklart at like- som jorda trekker alt nedover på grunn av tyngdekraften, vil også tiltrekningskraften fra menneskets lavere selv nødvendigvis overvin- ne ethvert forsøk på å sveve, om det ikke var for den guddommelige bistand. Uansett hvor mange ganger og hvor iherdig vi kaster et ob- jekt oppover, vil det snart falle ned. Den eneste måten å få noe til å forbli oppe på, er at det kommer under innflytelse av energier som utøver større kraft enn jordas tyngdekraft. Fuglen holder seg i luften så lenge dens livskraft kan bruke muskelstyrken til å bevege vingene

97

og den kan utnytte luftstrømmene. Hvis fuglen mister sin forbindel- se med disse overordnete kraftkildene, vil tyngdekraften øyeblikke- lig trekke den ned. Åndelig kraft er den eneste kraften som er i stand til å frigjøre menneskene fra verdens fangenskap.

Nettopp slik jorden trekker alle ting inn mot tyngdekraftens sent- rum, og liksom alt som kastes opp i luften kommer ned, således trekker materielle ideer og verdslige tanker mennesket mot selvets sentrum. Sinne, lidenskap, uvitenhet, fordomsfullhet, griskhet, misunnelse, begjær, sjalusi og mistenksomhet hindrer mennesket i å stige opp til hellighetens riker og holder ham fanget i selvets klør og egoismens bur. Dersom det fysiske menneske forsøker å flykte fra en av disse usynlige fiender uten bistand fra den guddommelige kraft, vil han ubevisst falle i en annen fiendes hender. Ikke før for- søker han å fly opp, før den ugjennomtrengelige kjærligheten til selvet, lik tyngdekraften drar ham mot jordens sentrum. Den eneste kraft som er i stand til å befri mennesket fra dets fangenskap er kraften i den Hellige Ånds åndepust. Den Hellige Ånds tiltrek- ningskraft er hele tiden så virkningsfull at den holder mennesket på oppstigningens vei. Ingen fiendes ondskapsfulle styrker vil røre dis- se helligede sjeler som har gjort denne altomfattende kraft til sin veiviser. Med et rolig hjerte og en forvisset ånd flyr de oppover dag og natt, på reise gjennom Bahá’u’lláhs læres ubegrensede rom.24

Det å stole på troens kraft, befrir menneskene fra de selviske og ne- gative krefters snarer.

Et annet bilde som hjelper oss til å forstå dette åndelige prinsipp, beskriver jernets tilstand i smieavlen, der det blir utsatt for flammens virkning. Når sjelens jern er under den forvandlende påvirkningen av åndelig ild, tar det til seg selve ildens kjennetegn. Det begynner å gløde med varmen av Bahá’u’lláhs kraft. Dermed, i stedet for å være mørkt og kaldt og fast, blir det lysende, fylt av varme, føyelig eller til og med flytende i karakter. Det er fortsatt jern, men det er i en helt annen tilstand. Hvis jernet tas bort fra varmen, begynner det å anta sin gamle form igjen. Det er en konstant kamp. Vi kan ikke si: “Nå har jeg varmet opp alt sammen og smeltet det, så jeg kan slappe litt av”, for snart vil sjelens åndelige jern kjølne og gjenoppta sin gamle tilstand. Det må være noen som er travelt opptatt i smia, noen som passer på at den guddommelige ilden blusser hele tiden.

98

Vi bekjemper mørkets krefter når vi legger forholdene til rette for at vårt hjerte kan bli tent med ilden fra Guds kjærlighet, og når vi næ- rer denne flammen med bønn, meditasjon, studier av det hellige ord og vedvarende tjeneste for andre.

Det neste skritt er å vende vårt vesen mot Gud og innstendig søke guddommelig hjelp i våre bestrebelser på å gjøre fremskritt. Disse to tiltakene gjør oss i stand til å bli stadig mer effektive når vi vender vår oppmerksomhet utover for å hjelpe til med å helbrede samfun- net vi lever i. Denne tretrinnsprosessen, innadrettet undersøkelse, å spørre om Guds hjelp og til sist utadrettet handling, er stadig like frisk og tiltrekkende, selv om det er nødvendig å gjenta den uavlate- lig. Den antar ny form og mening etter som omstendighetene i våre liv stadig byr på nye utfordringer. En av velsignelsene ved å sam- handle med andre, er at det effektivt åpenbarer våre mangler for oss og således gir oss anledning til å arbeide med dem. I løpet av denne reisen for å tøyle selvet, vil vi finne glede i små tegn på fremskritt, og det vil oppmuntre oss til å fortsette.

Akkurat som Guds Sak som helhet gjennomgår perioder med kriser, som etter en betydelig innsats blir etterfulgt av seier, ser det også ut til at våre individuelle liv følger et lignende mønster. Det hjelper oss å erkjenne dette, å innse at kriser og perioder med vanskelighet er forventet i løpet av ens jordiske eksistens, og at hver test eller vans- kelighet vil føre oss til større forståelse og åndelig modenhet, hvis den blir møtt på riktig måte.

I dette kapittelet har vi sett hvordan vi kan bekjempe mørkets kref- ter. Vi åpner med å innse at menneskenes handlinger forårsaker verdens problemer, og at menneskenes handlinger, inkludert våre egne, kan løse dem. Det neste skrittet er å prøve å fjerne de negative tendensene i oss selv. Det å vende seg til Gud, gir oss tilgang til den kraften vi trenger for å overvinne mørkets krefter, og åndelig disiplin gir oss vedvarende styrke og utholdenhet for denne oppgaven. Når vi erstatter negative tanker, følelser og handlinger med nyttige og konstruktive, kan Bahá’u’lláhs kraft bli gjenspeilet i oss, strømme gjennom oss og påvirke verden.

99

Det følgende kapittelet nevner i detalj en rekke handlemåter for hver og en av oss, individuelt og kollektivt som medlemmer av nabolag og samfunn, ikke bare for å bekjempe de mørkets krefter som omgir oss, men for å tenne og verne om de lysets krefter som er allesteds- nærværende og som alltid står klare for villige og engasjerte voktere.

100

8
VOKTERE AV LYSETS KREFTER

Kort og godt: hva som enn blir utført i harmoni og med kjærlighet og et rent motiv, - resultatet vil bli lys, og skulle det minste spor av fremmedgjorthet gjøre seg gjeldende, vil resultatet bli mørke på mørke. ‘Abdu’l-Bahá1

Kreftene og energiene som strømmer fra gudsmanifestasjonen for- vandler de sjelene som vender seg til ham. Disse krefter besjeler, setter liv i, foredler oss og skaper evner i oss, evner som i sin tur bringer nytt liv til samfunnet vi lever i. I dette kapittelet vil vi vurde- re hvilke handlinger vi kan utføre for bedre å utnytte de åndelige kreftene som har kommet inn i verden gjennom Bahá’u’lláh, og hvordan vi kan øke vår evne til å overføre disse kreftene til andre.

Det er et enormt privilegium for oss å vite at en slik kilde til bekreft- else og guddommelig hjelp er tilgjengelig. Dette setter oss i en helt annen stilling enn andre folk i verden, fordi vi bevisst kan forbinde oss selv med disse kreftene og la dem virke gjennom oss. Pilegrimer har meddelt at Shoghi Effendi fortalte dem at bahá’íer ikke utnyttet kraften i Saken godt nok, så et stort reservoar av bekreftelser hadde samlet seg opp, med strømmer av himmelsk kraft som hadde hopet seg opp og ventet under trykk, og dette innebærer at hva enn noen gjorde for Saken, tiltrakk en overveldende utstrømning av gud- dommelig nåde. I ett av sine budskap sa han at tvileren skulle reise seg og teste om det fantes krefter som sto til rådighet for dem i deres bestrebelser:

Guds egen plan er satt i gang. Den skyter fart for hver dag som går. Himmelens og jordens krefter bistår i gjennomføringen av den på gåtefullt vis. En slik anledning er uerstattelig. La tvileren reise seg

101

og selv etterprøve sannheten i slike påstander. Å forsøke, å holde ut, er å sikre endelig og fullstendig seier.2

I et annet budskap bekrefter han at:

Så mektig vil utstrømningen av guddommelig nåde bli ... at dets medlemmer vil finne seg overveldet av kjensgjerningene ved dens gjenskapende kraft.3

Å ta i bruk denne gjenskapende kraft i våre liv, drar oss inn i en rek- ke beslektede prosesser som glir inn i og forsterker hverandre. Vår kjærlighet til Bahá’u’lláh øker vår trang til å leve et bahá’í-liv og fremkaller en tørst etter åndelighet i oss. Det guddommelige ord stiller denne tørsten, og gjør oss samtidig i stand til å forvandle vår karakter og vår oppførsel. Det forandret retningen på våre liv. Det kanaliserer våre handlinger slik at de samsvarer med de prosessene Gud har satt i bevegelse i verden. Den fremdriften vi får fra den guddommelige skaperkraft i Guds ord, beveger seg gjennom oss og ut til andre. Når våre liv er et uttrykk for den guddommelige hensikt vi ble skapt til, opplever vi glede, og vår evne til å elske Gud og menneskeheten vokser. Vi vier oss mer og mer til Guds vilje slik den er uttrykt i Bahá’u’lláhs åpenbaring, og dermed øker vår søken etter åndelighet, samtidig som kvaliteten på våre handlinger styrkes.

Våre samhandlinger med andre

I ett av de viktigste og mest nyttige sitatene som forekom i dette studiet, skrev Shoghi Effendi gjennom sin sekretær og formanet bahá’íene om at vi må være på vakt så vi ikke lar mørke krefter komme inn i våre liv ved å føle eller tenke negativt om hverandre. Dette er en forbløffende erklæring. Han ber oss ikke bare om å passe på hva vi sier og hvordan vi handler, men forventer av oss å nå dy- pere, å gå ut over disse selvsagte oppgaver, og ikke tillate oss selv å huse negative tanker eller uvilje mot våre venner.

Verden er full av onde og mørke krefter, og vennene må ikke la dis- se kreftene få tak i dem ved å tenke og føle negativt overfor hver- andre...4

102

Det er et svært nyttig og svært utfordrende sitat fra en av ‘Abdu’l- Bahás taler som berører dette sentrale emnet:

Dere må vise fullstendig kjærlighet og hengivenhet overfor hele menneskeheten. Opphøy ikke dere selv over andre, men betrakt

alle som deres like, idet dere ser dem som den ene Guds tjenere. Vit at Gud er barmhjertig mot alle; elsk derfor alle fra hjertets dyp, foretrekk alle religionstilhengere fremfor dere selv, vær fylt av kjær- lighet til enhver rase, og vær vennlige mot folk av alle nasjonalite- ter. Tal aldri nedsettende om andre, men gi ros uten forskjell. Til- smuss ikke tungen ved å tale ondt om andre. Anerkjenn deres fien- der som venner, og se på dem som ønsker dere ondt som at de øns- ker dere godt. Dere må ikke se ondt som ondt og så gå på akkord med deres mening, for å behandle en som dere betrakter som ond eller som en fiende, på en glatt og vennlig måte, er hykleri, og dette er ikke verdig eller tillatt. Dere må betrakte deres fiender som deres venner, se på dem som vil dere ondt som at de vil dere godt, og be- handle dem deretter. Opptre på en slik måte at deres hjerter kan være fri for hat. La ikke deres hjerter bli krenket av noen. Hvis noen begår en feil eller gjør urett mot dere, må dere tilgi vedkom- mende umiddelbart. Ikke klag på andre. La være å irettesette dem, og dersom dere ønsker å gi formaning eller råd, så la det bli gitt på en slik måte at det ikke vil tynge mottageren. Innstill alle deres tan- ker på å bringe hjertene glede. Vokt dere! Vokt dere, at dere ikke krenker noe hjerte. Hjelp menneskehetens verden så meget som mulig. Vær kilden til trøst for enhver som er bedrøvet, hjelp enhver som er svak, vær hjelpsomme overfor enhver trengende, gi pleie til enhver som er syk, vær årsak til at det kastes glans over enhver som er ringe, og gi ly til dem som overskygges av frykt. Kort sagt, la hver av dere være som en lampe som skinner med menneskeverde- nens dyder. Vær pålitelige, oppriktige, hengivne og rike på kyskhet. Vær opplyste, vær åndelige, vær guddommelige, vær strålende, vær levendegjort av Gud, vær en bahá’í.5

Den livgivende kraft fra Bahá’u’lláhs åpenbaring kan forme oss til å bli et uttrykk for hans hensikt for menneskeheten, hvis vi bare retter oss mot ham og forsøker å tilpasse oss hans lære. Den vil ha liten effekt på oss hvis vi lar oss selv forbli fastlåst i de negative samhand- lingsmønstre som kjennetegner et samfunn i forfall. Beskytteren advarte om at ‘når bahá'íer tillater verdens mørke krefter å få inn-

103

pass i deres egne relasjoner innenfor troen, setter de dens fremgang alvorlig på spill’.6 Kjærlighet og enhet i bahá’í-samfunnet er uttrykk for Guds vilje. Når vi styrker disse evnene, blir vi kanaler for ånde- lig kraft. Hvis vi svekker disse evnene på noen måte, om så bare gjennom negative tanker og følelser, forringer vi vår forbindelse med de åndelige krefter som oppliver verden.

Det er nyttig å betrakte hverandre som en manifestasjon av gud- dommelig hensikt. Ethvert menneskeliv er en utstrømning fra Gud, en enestående gjenspeiling av Guds navn. La oss betrakte hverandre som et tegn på Guds virkelighet, full av sannheter og mysterier som vi kan avsløre skaperverkets hemmeligheter gjennom.

Negative tanker og følelser drar våre blikk ned mot den nedre ver- dens mange begrensningers plan. Positive tanker og kjærlighetsfulle følelser bringer vår evne og forståelse opp på et høyere nivå.

Det åndelige prinsipp om at negative tanker og følelser hindrer mu- ligheten for forvandling, gjelder for samfunnet som et hele, så vel som i forholdet mellom mennesker. Dette prinsippet gir oss mulig- het til å forstå hvorfor protestbevegelser er en mindre effektiv strate- gi for samfunnsendring enn å legge frem en modell for samfunnsut- vikling, som er bahá’íenes tilnærmingsmåte. Protester mot rasisme eller miljøødeleggelser eller økonomisk urettferdighet retter vanlig- vis oppmerksomheten mot det nåværende og dets mangler, i stedet for mot fremtiden og dens muligheter. Det skaper ikke en positiv dynamikk for samfunnsendringer. Om de er aldri så velmente, faller protestbevegelser ofte inn i negative mønstre som skaper bitterhet, avstand og noen ganger til og med vold, i de delene av samfunnet der forandring er påkrevet.

Bahá’íene blir noen ganger beskyldt for naiv idealisme eller utopisk tro på ting som ikke lar seg gjennomføre fordi vi ikke er villige til å engasjere oss i partipolitikk og protestbevegelser. En måte å imøtegå disse beskyldningene, er å forklare at vi tror det beste svaret på sam- funnsproblemene er å vise at det er praktisk mulig å gjøre ting på andre måter. En bahá’í-tilnærmingsmåte til samfunnsproblemer er ikke naiv: vi prøver aktivt å forstå mørkets krefter og utvikle nye

104

modeller som virkelig er i stand til å ivareta menneskehetens grunn- leggende, åndelige og langvarige behov. Det er verken virkelighets- fjernt eller ugjennomførlig: vår standard er å finne og fjerne disse kreftene inni oss selv, noe som er en svært krevende og livslang oppgave, og å skape nye og livskraftige samfunnsformer som over- vinner de negative tendensene i vår kulturarv. Ved å gjøre dette, gir vi samfunnet et uforlignelig og viktig kart.

Motsvaret på den rasismens mørke kraft er et eksempel på hvilken makt som rommes i en bahá’í-tilnærmingsmåte. Det er mulig å føle sinne over sosial og rasemessig urettferdighet, til og med å gå til det steg å delta i en protestmarsj, uten å oppdage sine egne rasemessige eller etniske fordommer eller å fjerne tendensen til forskjellsbehand- ling fra sitt eget liv. Bahá’í-strategiene for å bekjempe mørkets kref- ter, krever mer fra individet. Hver troende fra enhver rase må se inn i sitt eget hjerte og sinn og finne de ubevisste og uutforskede rasis- tiske holdninger som vi uunngåelig har tatt til oss i en viss grad. Vi må utrydde disse holdningene ved troens kraft og grunnfeste mønst- re av vennskap, arbeidsfellesskap og sosiale aktiviteter som blir en motvekt til samfunnets normer med rasefordom og raseskille. Bahá’í-samfunn som har gjort betydelige fremskritt på denne veien, har noen ganger vist seg å skape en overveldende interesse og entu- siasme i samfunnet rundt dem. Shoghi Effendi skrev gjennom sin sekretær til et bahá’í-samfunn i de sydlige Forente Stater i 1947, og beskrev hvilken karakter kampen mot mørkets krefter har:

Vennene må, til enhver tid, bære i bevisstheten at de, på en måte, er som soldater under et angrep. Verden er nå i en uhyre mørk til- stand åndelig sett; hat og fordommer av ethvert slag sønderriver den bokstavelig talt. Vi er, på den annen side, vokterne for de mot- satte kreftene; kjærlighetens, enhetens, fredens og integrasjonens kraft, og vi må til stadighet være på vakt, hva enten som individer eller som råd eller samfunn, for at ikke disse destruktive, negative kreftene gjennom oss skal få innpass i vår midte. Med andre ord, vi må ta oss i akt for at ikke samfunnets formørkelse blir reflektert gjennom våre handlinger og holdninger, kanskje helt ubevisst. Kjærlighet til hverandre, den dype fornemmelsen av at vi er en ny organisme, banebrytere for lyset i en ny verdensorden, må alltid be-

105

sjele våre bahá'í liv, og vi må be om beskyttelse fra besmittelsen av et samfunn som er så helbredsnedbrutt av fordommer.7

Når Shoghi Effendi fortalte bahá’íene at vi ikke må tillate mørke krefter å ta makt over oss ved å tenke og føle negativt om hverandre, satte han en standard for vårt samspill med hverandre og med ver- den.

Å overføre guddommelig kraft til andre

Etter hvert som vi utnytter åpenbaringens kraft for å forvandle oss selv og gi mening til en kaotisk verden, er det viktig at vi deler vår kunnskap om disse kreftene med andre. Shoghi Effendi forteller oss at vår bevissthet om kraften fra Bahá’u’lláh som virker på verden, gir oss et ansvar vi ikke kan unndra oss:

Kraftstøtet gitt av Guds manifestasjon for denne tidsalder er det eneste som kan gjenskape menneskeheten, og siden vi som bahá’íer er de eneste som ennå er oppmerksomme på denne nye kraften i verden, har vi en veldig og ufrakommelig forpliktelse overfor våre medmennesker!8

Hvordan ville det være å ikke vite noe om gudsmanifestasjonens komme, utbruddet av hans ånd utover verden, virkningen av de kreftene han frigjorde i nedbrytningen av et foreldet samfunn og i oppbyggingen av en ny verdensorden? Hvordan kan vi, en liten håndfull mennesker på jordas overflate med en grunnleggende for- ståelse av det, være likegyldige og la resten av menneskeheten famle rundt i mørke, i fortvilelse? Vårt ansvar overfor våre medmennesker er umåtelig. Likeledes er menneskenes ansvar alvorlig, så snart de har hørt om troen. Hvis de ikke har hørt om den, må bahá’íene stå til ansvar for ikke å ha brakt den til dem. Dommen virker begge vei- er.

Når vi underviser i troen, bør vi gjøre det på en måte som viser for- vandlingsevnen i de kreftene vi her har undersøkt. Shoghi Effendi oppfordrer bahá’í-underviseren om å ‘vise frem den skapende og forvandlende kraften i den tro vi bekjenner oss til’.9 Vi bør ikke ten-

106

ke at vi oppfyller kravet fra Bahá’u’lláh om å undervise i hans tro bare ved å tilby informasjon, ved å dele ut brosjyrer og overfladisk forklare at bahá’í-troen er om det og det, som i “jeg bare presenterer noen fakta for deg, og du kan gjøre som du vil med det”. Det er en altfor uengasjert måte å presentere troen på. Det er blitt pålagt de troende å ‘spre de guddommelige dufter’,10 å ‘puste liv i andre’,11 å ‘forlene hensmuldrende ben med ånd, gi de blinde syn, de nedtrykte lindring og friskhet, og de motløse livlighet og nåde’.12 Dette er hva vi er bedt om å gjøre. Når vi møter en sjel i vårt undervisningsar- beid, må vi tenke på hvordan vi kan vekke det åndens frø som ligger skjult i denne personens sjel. Vi vet at bare ilden i Guds kjærlighet er i stand til å gjøre det, og det vil sannsynligvis i stor grad avhenge av oss. Den kjærligheten vi har til Gud, lar oss å rette vår oppmerk- somhet mot dette frøet og stimulere dets vekst. Hvis vi ikke selv er forvandlet gjennom makten i denne skaperkraften, hvordan kan vi være i stand til å utføre en så krevende bragd? Hvordan kan den fattige gi til den fattige?

‘Abdu’l-Bahá forteller oss at i samme grad som en sjel elsker Gud, i samme grad vil han bevege og påvirke tilhørerens hjerte.13 Ordet har en kraft i seg selv. Han gir eksempelet med Judas Iskariot som un- derviste og brakte folk til å anerkjenne Kristus, og sier at dette had- de sin bakgrunn i ordets kraft og ikke på grunn av Judas. Men hvis kraften som finnes i ordet blir kombinert med å leve livet, da har den sin mest gjennomtrengende virkning. Og i stedet for å tenke: “Hva er det i veien med folk? Hvorfor er de ikke mottakelige? Jeg forteller så mange mennesker om troen, men ingen har legger merke til det”, bør vi betrakte hver person som en kostelig gave som har kommet til oss fra Gud, og tenke over hvordan vi kan klare å tenne liv i hjertet. Når vi er sammen med disse sjelene, ber vi for dem inni oss. Etter at vi har snakket med dem, skal vi ikke overlate dem helt til seg selv, selv om de i utgangspunktet har avvist budskapet, men fortsette å be om guddommelige velsignelser for dem. Kanskje vil disse åndelig opplyste tankene som er delt med dem og den kjærlige godheten som er uttrykt, begynne å virke i dem i et stille øyeblikk når de er alene, og samtalen vil kanskje dukke opp i deres erindring. Kanskje dette frøet falt i grøderik jord og våre bønner vil tiltrekke velsignelsens regn og gradvis vekke det til live.

107

Bahá’u’lláh kaller hver troende til å ‘bli flammende som ilden, så at dere kan forbrenne likegyldighetens slør og ved Guds kjærlighets livgivende energier oppgløde det kalde og likegyldige hjerte’.14 Han rettleder oss til å være oppglødde når vi underviser i troen, påkalle hans navn, glemme våre mangler, sette all vår lit til ham, og berøre hjertet til våre tilhørere, oppflammet med ilden av hans kjærlighet. I skriftene har vi blitt gitt instrukser om å nære denne flammen i vår egen sjel, så vel som bønner om hjelp og bekreftelser for denne opp- gaven.

O venner! Dere må alle være så oppflammet av Guds kjærlighets ild i denne dag at varmen derav må være åpenbar i alle deres årer, deres lemmer og deler av deres legeme, slik at jordens folk kan bli tent av denne varmen og vende seg til den Elskedes horisont.15

Det kan til tider være vanskelig å gjenkjenne hvem som kan være mottakelige for Bahá’u’lláhs budskap, blant de mange individer vi møter i våre daglige liv, og om de vi har undervist har blitt påvirket av å høre hans budskap. Bahá’u’lláh forteller oss at både vantro, tro og lastefullhet kan leses av en persons ansikt16, og Mesteren gjentar denne tanken:

Når hjertet er blitt klart og rent, vil ansiktet bli opplyst, for ansiktet er hjertets speil.17

Dette kunne tyde på at en persons ansiktsuttrykk alene kunne vise om dette individet har akseptert gudsmanifestasjonen og om ved- kommende strever etter å leve i samsvar med den guddommelige lære eller ikke. Når en sjel er satt i brann og flammer og skinner med lyset av Guds kjærlighet, blir noe formidlet gjennom uttrykket i øynene, blir reflektert i dette ytre speil for den indre tilstand, og vil tiltrekke seg mottakelige hjerter. Dette er det lyset vi ser i hverandre når vi er i en tilstand av åndelig mottakelighet. Gleden over lyset man føler fra Gud, blandet med den lysglans som gjenspeiles fra det innerste vesen hos åndelig likesinnede venner, kastes frem og tilbake mellom hjertenes speil. Dette er lykksalighet. Dette er himmelen. Dette er sann enhet, Abhá-paradiset som vi ønsker å spre fra pol til pol over hele planeten.

108

I The Tablets of the Divine Plan, oppfordrer ‘Abdu’l-Bahá de troende til å bli legemliggjort lys.18 Dette er en oppsiktsvekkende forutset- ning for undervisning. Det lyset vi ønsker å spre til andre, må skinne i vårt eget vesen. Vi bør innta en holdning av åndelig stråleglans, vi bør be om det, vi bør stole på at dette lyset vil skinne i oss når vi åpner våre lepper og snakker om troen. Dette vil ha en stor påvirk- ning på vårt undervisningsarbeid. De som er gode undervisere, for- teller noen ganger om at de opplever denne store kraften som beve- ger seg inni dem. Hvordan kan en søker bli beveget hvis vi selv ikke er det? Vi bør selv bli beveget av troens skjønnhet og storhet når vi snakker om den. ‘Abdu’l-Bahá skal ha sagt: ‘Hvis et tre i skogen er i flammer, hvordan kan de andre trærne stå imot?’ Vårt mandat er å bli legemliggjort lys, å bli oppflammet med denne troens kjærlighet på en slik måte at ingen kan motstå å bli tiltrukket av dette lyset.

Som undervisere har vi også mye å lære fra dem vi underviser. Det at en sjel har anerkjent gudsmanifestasjonen for denne dag, er en ytterst forvandlende begivenhet, og ofte vil underviserens egen gjen- speiling av manifestasjonens lys ha blitt litt sløret eller tatt en anelse for gitt. Å være i nærheten av noen som så oppriktig søker og er så levende og oppflammet, tjener ofte til å oppflamme vår egen ild og åndelige tørst.

Målet for vår undervisning bør være at troens ånd gjennomtrenger og forvandler livene til dem vi underviser. For å oppnå dette, er det i en undervisningsbestrebelse ‘et påtrengende behov for en innsats som er makeløs i omfang og vedholdende styrke, slik at dens grunn- leggers bevegende ånd kan gjennomsyre og forvandle livet for de folkemengder uten tall som hungrer etter dens læresetninger’.19 Fremst av alt må denne ånden bevege seg i oss. Da vil den bevegen- de ånden ha en virkning i hjertene til dem vi underviser og begynne å gjennomtrenge og forvandle dem. Og som en følge av dette, lærer de seg på egen hånd å vende seg direkte til skriftene. De er avvent fra den pleien vi til å begynne med har gitt dem. Når et individ som anerkjenner Sakens sannhet blir en “erklært troende”, er det neste skritt å bli en “aktiv støttespiller” for troen. Begge disse tingene er svært viktige. Tallet på erklærte troende må øke, og prosessen der

109

de blir “aktive støttespillere” for troens arbeid må fremskyndes. Den nåværende instituttprosessen er skapt for å møte dette behovet.

Det Universelle Rettferdighetens Hus oppfordrer oss til effektiv un- dervisning – ikke bare undervisning, men undervisning som resulte- rer i aktive støttespillere. Prosessen bør gjennomføre disse to stadie- ne, og Rettferdighetens Hus har påpekt at i løpet av undervisningen ‘er en troserklæring bare en milepæl langs veien – men dog en svært viktig sådan’.20 I de senere år har bahá’í-samfunnet lært at å identifi- sere et interessesamfunn, å invitere mennesker til å delta i barne- klasser, juniorungdomsprogram, studiesirkler og andaktsmøter, og intensivere disse aktivitetene gjennom undervisningskampanjer, er en meget effektiv måte å sikre at erklæring følges av oppmuntring og hengivenhet.

‘Abdu’l-Bahá beskriver undervisning som Guds største gave. Un- dervisning drar guddommelige bekreftelser til oss, bekreftelser som forvandler både våre indre og ytre liv og gjør oss til nye skapninger som det sømmer seg Guds rike. ‘Gud har foreskrevet enhver den plikt å undervise i Hans Sak’21 og vi kan ikke la de sjelene vi har brakt til troen, være berøvet denne nåden, og vi kan ikke berøve oss selv den heller. Hvordan kan vi tro at vi vil fortsette å motta gud- dommelige bekreftelser hvis vi slutter å undervise? Vennene bør passe nøye på at de balanserer enhver administrativ aktivitet med undervisningsarbeid. Det er hovedsakelig undervisningsarbeidet som skaper energi. Noen ganger blir vi så opptatt med å møte troens administrative behov, at vi fratar oss selv den gaven som ligger i ansvaret for å gi budskapet. Det er mulig å endre retning på fokus i våre liv, selv om vi ikke plutselig kan forandre våre aktiviteter. Vi fortsetter da å gjøre alle tingene som vi må gjøre i løpet av dagen, men vårt fokus blir å finne søkende sjeler. Om morgenen bør vi be om å finne søkende og mottakelige sjeler, be om Bahá’u’lláhs hjelp for å forbli oppmerksomme på muligheter gjennom dagen, trygle ham om å gjøre oss i stand til å finne måter vi kan møte og bli kjent med mennesker som lengter etter troen. Denne holdningen gir alle våre andre forpliktelser ny mening.

110

Vi er bærere av Guds lys; det må brenne i vårt hjerte, skinne gjen- nom vårt vesen. Når andre mennesker blir tiltrukket av dette lyset, må vi vie vår oppmerksomhet til disse sjelene inntil det skinner gjennom dem også.

Individet: Dreiepunktet for forvandling av verden

Som vi har sett i løpet av dette studiet, er individuell forvandling og handling de midler brukes for at Guds plan skal bære frukt i verden. Våre aktiviteter, våre bestrebelser på å utnytte denne kraften, våre bevisste innsats for å kanalisere den og omsette den i handlinger, utkrystalliserer disse kreftene som er frigjort av Bahá’u’lláh i mønst- re og sosiale strukturer som gir uttrykk for hans vilje. Guds nåde uttrykker seg i menneskelige anliggender gjennom enkeltsjelenes bestrebelser på å kjenne ham, elske ham og tjene ham.

Den handlingens vei vi følger når vi fullbyrder Guds hensikt for menneskeheten, er den samme vei som lar oss å nå det høyeste nivå av utmerkelse som ligger skjult i hver og en av oss. ‘Abdu’l-Bahá forklarer at selv vi potensielt kan uttrykke og gjenspeile lyset fra alle Guds navn og egenskaper, er det et dominerende Guds navn som virker i hvert individ.22 Det er derfor hver av oss betrakter skriftene og livet fra litt forskjellig perspektiv. Kan hende navnet til den nådi- ge Gud dominerer hos én, og den vitende Gud hos en annen. I en person er det en umettelig tørst etter kunnskap, mens en annen per- son viser en lengsel etter å ivareta andre menneskers behov. Den enestående foræringen av guddommelig ånd som kjennetegner hvert menneske, vil komme for en dag og komme til fullt uttrykk gjennom våre individuelle bestrebelser på å tjene den guddommelige plan. Hver av oss har en spesiell rolle å spille, hver kan gi enestående bi- drag i byggingen av en ny verdensorden. Når alt kommer til alt, kan ingen spille en annens rolle eller frata noen deres tjeneste.

For vårt eget beste, og for menneskehetens skyld, er det nødvendig at vi vier oss selv til å kanalisere den skaperkraften som er frigjort av Bahá’u’lláh. I et sitat som oppsummerer temaet i vårt studium, opp- fordrer Beskytteren bahá’íene om å fokusere på denne prosessen:

111

Jeg bønnfaller dere, kjære venner, om å fortsette, ja fordoble, deres anstrengelser, å holde deres visjon klar, deres håp usvekket, deres målbevissthet urokket, slik at Guds kraft i oss kan fylle verden med all sin herlighet.23

Guddommelig kraft er for hånden og tilgjengelig for oss alle. Vi er omgitt av og gjennomsyret av himmelsk kraft, nedsenket i Bahá’u’lláhs osean av lys. Skriftene stadfester at det ikke er noen grense for hans makt og herlighet, og sier at vi bør ‘løfte sløret’24 og strebe etter ‘vedvarende bevissthet om hans nærvær’.25 Bahá’u’lláh gjør det klart at Guds kjærlighet er årsaken til vårt skaperverk og at selve definisjonen av menneskenes paradis er hans kjærlighet.26 Han ønsker at vi skal nærme oss ham for vår egen skyld. Vi vil nå den høyeste glede og tilfredshet gjennom stadig å nærme oss kilden til all gavmildhet, skjønnhet, fred og opplysning. Verden er den eneste hindring, forteller Bahá’u’lláh, og han forklarer at ‘med “verden” menes deres uoppmerksomhet på han som er deres skaper, og deres opptatthet av noe som helst annet enn ham’.27

Når vi beskjeftiger oss med verden, bør vi forbli årvåkne og holde vårt syn klart. En av de mulige fallgruver i dagliglivet, kan være å blande sammen Bahá’u’lláhs anbefaling om at vi skal vise modera- sjon, og hans formaning om ikke å være fanatiske. I dagens sam- funn vil noen betegne oss som religiøse fanatikere hvis vi tilpasser oss den standarden han krever av oss, fordi det er så stor kontrast mellom den guddommelige standard og standardene i samfunnet rundt oss. Men Guds lov og lære er i seg selv essensen av modera- sjon, og vi kan ikke betrakte vår egen oppførsel som fanatisk, med mindre vi overskrider det Bahá’u’lláh ber oss om. Hvis vi skulle gå utover dette og ubetenksomt trå over grensen på måter han ikke har beskrevet for oss, da kunne vi kanskje bli betraktet som fanatiske. Men vi må bedømme våre handlinger i sammenheng med Guds ord:

... menneskets sublime prestasjoner ligger i de egenskaper og attri- butter som utelukkende henhører til englene i skaren i det høye. Når derfor prisverdige egenskaper og en høy moral utstråles fra mennesket, blir det et himmelsk vesen, en engel fra Guds rike, en guddommelig virkelighet og en himmelsk lysglans.28

112

Hvis vi ble himmelske engler, ville det være fanatisk?

Moderasjon kan ikke befinne seg midtveis mellom verdens normer og åpenbaringens standard. Det er definitivt å ta feil. Vi bør ikke forlede oss selv på dette punktet. Shoghi Effendi refererte til men- neskeheten i sitt nåværende utviklingsstadium som ‘halvlysets gene- rasjon’.29 Dette er slett ikke noe påskudd for å unndra oss vårt an- svar for verden rundt oss, det er et sørgelig faktum at vi må reise oss for å hjelpe den. Det er sikkert at vi alle er dømt til å komme til kort gjentatte ganger når det gjelder skriftene, uansett hvor hardt vi prø- ver, men vi bør bestrebe oss på å sikte oss mot det høye mål som Bahá’u’lláh formaner oss til, å glede Gud gjennom våre handlinger, å vise vårt sanne verd som mennesker, å tjene menneskeheten så godt vi kan, og han har beskrevet for oss hvordan vi kan gjøre det. Vi bør innse at skriftenes standard er moderasjon i seg selv. Det er det gylne middel og selve definisjonen på rettferdighet.

Når vi har blitt skjenket nåden av å anerkjenne Bahá’u’lláh, bør vi ikke da etter beste evne øse av våre liv, våre ressurser og vår tid og fri oss fra de uvesentligheter, de overflatiske overdrivelser og de tingene vi skaffer oss som bærer preg av det samfunnet vi lever i? Det er for få av oss, arbeidet er for stort. Æren ved slik en livgiven- de forsakelse er umåtelig.

Hvis vi kunne se oss selv slik sjelene på den andre siden ser oss, ville vi vite at de betrakter vår åndelige tilstand, slik vi er blitt fortalt, og når de ser oss dradd mot og beveget av innflytelsen fra det gud- dommelige lys, gleder de seg, de ber for oss, de øser bekreftelser over oss. Når de ser oss innhyllet i tåke på grunn av våre bindinger og lidenskaper, ber de også for oss, slik at vi skal bli befridd fra den tilstanden.

I vår undersøkelse av kreftene i vår tid, har vi sett at skaperkraften fra Guds ord arbeider i oss og gjennom oss. Bahá’u’lláh har åpen- bart de ordene og den kraften som vil skape en rettferdig og fredelig verdenssivilisasjon. Vi lever og beveger oss og er til gjennom hans ord. Den skapende og forvandlende kraften fra Gud finner konkret form i den materielle verden gjennom våre handlinger og de institu-

113

sjonene vi oppretter etter hans vilje. Nye mønstre for sosial hand- ling, nye måter å betrakte virkeligheten på, og nye måter å organise- re menneskelivet utkrystalliseres av hans guddommelige kraft gjen- nom en systematisk aktivitet i disse guddommelig forordnede insti- tusjonene. Visjonen vi har fått om Guds hjelpende hånd som virker i verden, gjør oss i stand til å forstå kaoset og uroen på en planet i en overgangsfase. Åpenbaringens linse gjør at vi klart kan skjelne mørkets krefter som opererer i samfunnet, og dens standard gjør oss i stand til å bekjempe dem. Jo mer fullkomment vi gjenspeiler Bahá’u’lláhs lys, jo bedre vil vi lykkes i å utstråle det til andre.

Å ha gjenkjent Bahá’u’lláh og valgt å følge ham, er et stade som innebærer evig opphøyelse og uforgjengelig ære. Dette er hva vi vinner ved å slutte oss til troen; velsignelsene som kommer fra å tjene ham er enda større. ‘Vennenes tjeneste’, sier ‘Abdu’l-Bahá i en tavle, ‘tilhører Gud, og ikke dem’.30 Hvor uverdige vi enn er, så er vi de redskaper han arbeider med, og vi kan skue verdens gjenfødelses under finne sted, delvis ved vår fortjeneste. Åpenbaringen har brakt livets vann, og hvis vi er villige redskaper, strømmer det gjennom oss og flyter ut til våre medmennesker. Da vil vi bli vitner til Guds ære og storhet.

Det er vårt privilegium og vår arv. Det er vår skjebne, hvis vi bare reiser oss og møter den.

114

UTDRAG FRA SHOGHI EFFENDIS SKRIFTER OG BUDSKAPER OM KREFTENE I VÅR TID

... og fra denne kilde til himmelsk kraft søke all den ledelse, ånd og kraft vi vil trenge for å gjennomføre vår oppgave i dette liv.1

Vår hovedoppgave er å følge nøye med på hvordan den vokser, å effektivt bekjempe kreftene som tenderer i retning av splittelse og sekterisme; for at ikke Sakens ånd skal bli formørket, dens enhet truet og dens lære for- vrengt; for at ikke ekstrem ortodoksi på den ene side og uansvarlig frihet på den annen skal få den til å vike fra den strake sti som alene kan føre den til suksess.2

... vi bør danne én sluttet front og klokt og taktfullt bekjempe enhver kraft

som kunne formørke bevegelsens ånd, skape splittelse i dens rekker og innsnevre den med dogmatisk og sekterisk tro.3

... dere vil innlede en strålende og energisk undervisningskampanje som ved sin rene og skjære utstråling vil forjage dette splidens og stridighetens mørke som så sterkt sinker Sakens majestetiske fremmarsj i alle land.4

... den stadig økende forvirringen i verden, som trues av oppløsende kref- ter som aldri før ...5

La oss be til Gud om at vi alle – i disse dager med verdensomsluttende

mørke, da naturens, hatets, opprørets, anarkiets og reaksjonens mørke krefter truer selve stabiliteten i samfunnet, da sivilisasjonens mest dyrebare frukter utsettes for alvorlige prøvelser uten like – kan erkjenne dypere enn noen gang før at skjønt vi bare utgjør en håndfull blant verdens sydende masser, så er vi på denne dag Guds nådes utvalgte redskaper, at vår opp- gave er uhyre presserende og avgjørende viktig for menneskehetens skjeb- ne, og la oss, styrket av disse synspunktene, reise oss for å nå Guds hellige mål for menneskeheten.6

Bestreb dere derfor med liv og sjel på å drikke dypt av den selvoppofrel- sens ånd som Sakens pionerer så strålende har vist, og rust dere fullt ut for å kjempe den gode kamp mot de mørke krefter som har omsluttet verden i dag.7

Menneskehetens forfatning, forholdene og omstendighetene for vårt liv og virke, er i sannhet forstemmende, og fordommenes og uviljens mørke er

117

nok til å kjøle det tapreste hjerte. Hjertene hos folk og nasjoner invaderes av skuffelse og angst, og håpet og visjonen om en forenet og gjenreist menneskehet blekner for hver dag som går. Ærverdige institusjoner, skat- tede idealer og hellige tradisjoner utsettes i disse dager preget av forvirren- de forandring for virkningene av det alvorligste angrep, og den dyrebare frukten av århundrers tålmodig og oppriktig innsats er i fare. Lidenskaper som var antatt å være tøylet og undertrykket, flammer nå heftigere enn noen gang før, og fredens og velviljens røst synes å ha druknet i uavlatelig omveltning og tummel. La oss spørre oss selv hvilken holdning vi bør ha når vi står for vår årvåkne Mesters altskuende øye og betrakter et sørgelig skue som er så ytterst fjernt fra den ånd han innblåste i verden. Skal vi følge i de egensindiges og de fortviltes kjølvann? Skal vi tillate vår visjon av en så enestående, bestandig og dyrebar Sak å fordunkles av smuss og støv fra verdslige hendelser, som – uansett hvor glitrende og vidtrekkende deres umiddelbare virkninger måtte være – bare er de flyktige skyggene av en ufullkommen verden? Skal vi la oss henføre av strømmen av hule og motstridende ideer, eller skal vi stå ukuet og uplettet på Guds guddomme- lige forskrifters evige klippe? Skal vi ikke utstyre oss med en klar og full- stendig forståelse av deres siktemål og innebyrd for den tid vi lever i, og med ubetvingelig besluttsomhet reise oss for å anvende dem med forstand og nitid troskap for å opplyse hele menneskeheten og virke til beste for den?8

Vi trenger bare å vende blikket mot verden rundt oss for å skjønne hvor heftige og store de mørkets krefter er som kjemper med Abhá- åpenbaringens gryende lys. Det ser ut til at utmattede og desillusjonerte nasjoner igjen har begynt å pleie lysten til hevn, herredømme og strid. Folkeslag er rystet av økonomiske omveltninger og beveger seg langsomt inn i to store motsatte leire, med all deres trussel om sosialt kaos, klasse- hat og verdensomspennende ødeleggelse. Raser er mer fremmede overfor hverandre enn noen gang før og er fulle av mistillit, ydmykelse og frykt, og de synes å forberede seg på et nytt og skjebnesvangert sammenstøt. Trosretninger og religioner er fanget i en malstrøm av konflikt og liden- skap, og det ser ut til at de står som maktesløse og fortvilte tilskuere til denne oppvisningen av ustanselig forvirring.9

Jeg bønnfaller dere, kjære venner, om å fortsette, ja fordoble, deres an- strengelser for å holde deres visjon klar, deres håp usvekket, deres målbe-

vissthet urokket, slik at Guds kraft i oss kan fylle verden med all sin her- lighet.10

118

Vi trenger aldri å bli skuffet over at vårt antall er lavt eller bli nedstemt fordi folk flest nøler med å ta imot læresetningene, men vi må heller an- strenge oss desto mer, forvisset om at sannheten skal seire til sist, og at verdens mørke krefter med tiden skal bli overvunnet.11

... slike tiltak som på en effektiv måte vil bidra til en fullstendigere erkjen- nelse av den dynamiske kraft som ligger latent i bahá’í-troen ...12

... opphøyetheten, uskylden og den dynamiske kraft i Bahá’u’lláhs tro ...13

Sakens administrative maskineri ... bør både sørge for impulsen hvorved de dynamiske krefter som er nedlagt i troen, kan avdekke, krystallisere og forme menneskenes liv og vandel og tjene som et middel til utveksling av tanker ...14

La slike bemerkelsesverdige åpenbaringer av den guddommelige hensikts virkelighet og kontinuitet, som fra tid til annen er vist oss, hans svake barn, tjene til å styrke vår tro på ham, til å varme kulden som forbigående viderverdigheter kan etterlate seg, og fylle oss med den himmelske kraft som alene kan sette oss i stand til å motstå stormen og påkjenningen som liv viet tjeneste for ham nødvendigvis må møte.15

Det vil glede og fryde enhver av dere å erfare at det for kort tid siden er

kommet nyheter til Det hellige land fra ulike hold om at det nylig har skjedd ting som er en klar indikasjon på de skjulte og forvandlende på- virkninger som fra kilden til Bahá’u’lláhs mystiske kraft fortsetter å strømme med stadig økende energi inn i denne plagede verdens hjerte.16

Og mens jeg betrakter de vidtrekkende muligheter som ligger i en omhyg- gelig håndtering av kreftene som Bahá’u’lláhs allmektige arm nå har fri- gjort, kan jeg ikke unngå å tenke på den fremtredende andel som de ame- rikanske vennene, hjemme så vel som i fjerne land, har bidratt med i den- ne foryngelsen av Guds Sak, og den avgjørende rolle som de vil ha å spille i dens endelige seier.17

La ham, når han er trygg på og tilfreds med at han gjør sitt ytterste i en bevisst innsats for hver dag å komme nærmere det høye stade som hans nådige Mester kaller ham til, vende seg til sin andre oppgave og med be- hørig tillit og kraft gå til angrep på den ødeleggende styrken i de krefter som det allerede har lyktes ham å betvinge i sitt eget hjerte. La ham, fullt klar over hvor ufeilbarlig virksom Bahá’u’lláhs kraft er, og væpnet med en klok tilbakeholdenhet og en ubøyelig besluttsomhet som sine uunnværlige

119

våpen, føre en stadig kamp mot de nedarvede tilbøyeligheter, de forderve- de instinkter, de svingende moter og de falske foregivender i samfunnet hvor han lever og ferdes.18

... disse beslutninger, støttet av den skapende energi som er en vesensbe- stemt egenskap ved kraften i Guds ord ...19

... i hjertet av samfunnet selv ... de illevarslende tegn på økende ødselhet og sløseri som bare skaper sterkere fremdrift for de opprørske og reaksjo- nære krefter som blir tydeligere for hver dag som går ...20

La oss derfor fatte mot og med fornyet energi og dypere forståelse bestrebe oss på å yte vårt bidrag til de krefter som virker innenfor sine respektive områder og under Bahá’u’lláhs altomsluttende ledelse til beste for men- neskehetens høynelse og frelse, hva enten de kjenner til hans fornyende tro i denne tidsalder eller ei.21

Fra Persia, som er vår tros vugge og gjenstand for våre varmeste følelser, kommer nyhetene om den første opptakten til den sosiale og politiske re- formasjon som etter vår faste overbevisning bare er den direkte og uunn- gåelige følge av den åndelige fornyelsen som Bahá’u’lláhs åpenbaring inn- varslet. Disse sosiale og politiske krefter som nå er utløst av kilden til en så veldig fornyelse, vil i sin tur rive ned, en etter en, de hindringer som så lenge har hindret dens bevegelse, svekket dens livskraft og fordunklet dens glans.22

... de åndelige krefter som samler seg om og utstråler fra det første mash- riqu'l-adhkár i Vesten ...

Jo høyere graden av vår forsakelse og selvoppofrelse er, jo større kretsen av bidragsytende troende er, desto tydeligere vil de vitaliserende krefter bli som skal utgå fra dette enestående og hellige byggverk ...23

De vil være overbevist om at en allkjærlig og alltid årvåken Fader, som i

fortiden og på forskjellige trinn i menneskehetens utvikling har utsendt sine profeter som overbringere av sitt budskap og som manifestasjoner av sitt lys til menneskeheten, i denne kritiske periode i dens liv ikke kan for- holde sine barn den ledelse de sårt trenger i mørket som har kringsatt dem, og som verken vitenskapens lys eller den menneskelige forstand og vis- doms lys kan lykkes i å spre ... intet mindre enn en direkte og konstant interaksjon mellom de åndelige krefter som utgår fra dette tilbedelsens hus midt i Mashriqu'l-Adhkárs hjerte, og energiene som bevisst brukes av dem som administrerer dens saker i sin tjeneste for menneskeheten, kan på

120

noen mulig måte frembringe det virkemiddel som er nødvendig for og i stand til å fjerne de onder som så grusomt har plaget menneskeheten.24

Vi trenger bare å vise til advarslene uttalt av ‘Abdu’l-Bahá for å forstå om- fanget og arten av kreftene som er bestemt å skulle strides med Guds helli- ge tro ...

Veldig som den kamp hans ord forespeiler er, bringer de også vitnesbyrd om den fullstendige seier som det Største Navns forsvarere til sist er be- stemt å oppnå.25

Få vil unnlate å erkjenne at den ånd Bahá’u’lláh pustet ut over verden, og som manifesterer seg med ulik grad av intensitet gjennom den innsats hans erklærte tilhengere bevisst utviser, og indirekte gjennom visse huma- nitære organisasjoner, aldri kan gjennomsyre og øve en varig innflytelse på menneskeheten, uten at den legemliggjør seg i en synlig orden som bærer hans navn, identifiserer seg fullt ut med hans prinsipper og virker i samsvar med hans lover.26

Han håper at dere vil stå fast, upåvirket av de mørke kreftene rundt oss, og at dere vil bidra til å spre Bahá’u’lláhs budskap vidt og bredt.27

Kunne det ikke hende... at det ut av dette verdensutbruddet kunne strømme krefter av slik åndelig energi som skal minne om – ja, overstråle – glansen av de tegn og undere som ledsaget opprettelsen av Jesu Kristi tro? Kunne det ikke – av en rystet verdens pine – utgå en religiøs vekkelse av et slikt omfang og en slik kraft at den overgår styrken i disse verdens- styrende krefter ved hvilkes hjelp fortidens religioner med fastsatte mel- lomrom og ut fra en uutgrunnelig visdom har gjenoppvekket forfallspre- gede tidsaldres og folkeslags skjebner?28

...at intet mindre enn kraft født av Gud kan lykkes i å grunnfeste det [menneskehetens enhet].29

Dessverre blir det stadig tydeligere at det kun er kreftene i en verdenska- tastrofe som kan avstedkomme en slik ny fase i menneskets tenkemåte. Det er en sannhet som fremtidige hendelser i økende grad vil bevise, at intet mindre enn ilden fra en alvorlig prøvelse, uten sidestykke i sin inten- sitet, kan smelte og sveise de motstridende enheter som utgjør elementene i dagens sivilisasjon, sammen til de integrerte deler som fremtidens ver- denssamvelde vil bestå av.30

121

Selv om dette ble ytret i en tid da muligheten for noe slikt ennå ikke var blitt seriøst overveid noe sted i verden, er den nå i kraft av den himmelske makt som Bahá’u’lláhs ånd har inngitt den, av et stadig økende antall ten- kende mennesker omsider kommet til å bli ansett ikke bare som en til- stundende mulighet, men som det nødvendige resultat av de krefter som nå er virksomme i verden.31

Den viktigste faktoren er ånden som må gjennomsyre vårt økonomiske liv, og den vil gradvis utkrystallisere seg i nærmere bestemte institusjoner

og prinsipper som vil bidra til å frembringe de ideelle forhold som er forut- sagt av Bahá’u’lláh.32

De bør derfor åpne øynene for de foreliggende forhold, studere de onde krefter som er virksomme og deretter reise seg i fellesskap og gjennomføre

de nødvendige forandringer – forandringer som innenfor sitt virkefelt skal inneholde de åndelige så vel som de sosiale og politiske aspektene av menneskers liv.33

... tegn på den uovervinnelige kraft som den allmektige har valgt å utstyre den med fra det øyeblikk den ble unnfanget.

At Saken forbundet med Bahá’u’lláhs navn henter sin næring fra de skjul- te kilder til himmelsk styrke som ikke kan erstattes av kraften i et mennes- kes personlighet, hvor betagende den enn måtte være ...34

Slike bevegelser utgår fra et begrenset sinn, er skapt av menneskers fore- stillinger og er ofte produktet av dårlig uttenkte planer, men fordi de utgjør noe nytt, appellerer til menneskets lavere instinkter og er avhengige av en skitten verdens ressurser, lykkes de en tid i å blende folks øyne, for bare til sist å styrte fra sin meteoraktige karrieres høyder ned i glemselens mørke, oppløst av nettopp de krefter som hadde bidratt til å skape dem.35

... selve virksomheten av de verdensforenende krefter som er aktive i den- ne tidsalder ...36

Om enn vår oppgave er vanskelig og kinkig, vil Bahá’u’lláhs og hans gud- dommelige ledelses opprettholdende kraft med sikkerhet bistå oss hvis vi standhaftig følger hans sti og bestreber oss på å sørge for at hans lover forblir hele og ubeskårede. Lyset fra hans frelsende nåde, som ingen jor- disk makt kan formørke, vil, om vi holder frem, opplyse vår sti, mens vi holder kursen blant en urolig tidsalders snarer og fallgruber, og vil sette oss i stand til å utføre våre plikter på en måte som vil øke hans velsignede navns herlighet og ære.37

122

Shoghi Effendis oppriktige håp og oppfordring er derfor at vi som er blitt valgt til fremhjelpere for en ny æra, ikke skal sitte uvirksomme og la ver- den forbli hyllet i sosialt og åndelig mørke; at vi skal reise oss og med le- delsens fakkel høyt hevet bringe lys og håp til hjertene hos en menneske- het som er i ferd med å gå til grunne.38

Og disse mørkets krefter er i ferd med å føre menneskeheten til dens full- stendige undergang. Disse forholdene vil fortsette helt til verden får øyne- ne opp for hvor viktig Bahá’u’lláhs budskap er – et budskap som er spesi- elt sendt av Gud for å lege menneskers lidelser på denne dag.39

... kreftene som ligger latent i denne hellige tro.40

Det kan meget vel hende at Sakens tidligere historie, plettet med blodet fra utallige martyrer, vil inspirere oss til å tenke at uansett hva som ennå kan tilstøte den – de være seg enn så formidable, de krefter som fortsatt måtte angripe den, de være seg enn så tallrike, de tilbakeslag den måtte utsettes for – så kan dens fremmarsj aldri bli stanset, og at den vil fortsette å gå fremover helt til det siste løfte nedfelt i Bahá’u’lláhs ord er blitt fullstendig innfridd.41

Vi kan ikke adskille menneskets hjerte fra omgivelsene utenfor oss og si at når først en av delene er forandret, så vil alt bli bedre. Mennesket er en organisk del av verden. Dets indre liv former miljøet og blir også selv sterkt påvirket av det. Det ene virker inn på det andre, og alle varige for- andringer i menneskets liv skyldes disse gjensidige reaksjonene.

Ingen bevegelse i verden retter oppmerksomheten mot begge disse sidene av menneskelivet og har fullstendige virkemidler for å forbedre dem, bort-

sett fra Bahá’u’lláhs lære. Og det er dette som utgjør dens særpreg. Om vi derfor ønsker det beste for verden, bør vi bestrebe oss på å spre disse lære- setningene og også anvende dem i vårt eget liv. Gjennom dem vil men- neskets hjerte forandres, og også det sosiale miljøet som utgjør atmosfæ- ren hvor vi kan vokse i åndelig forstand og fullt ut gjenspeile Guds lys som skinner gjennom Bahá’u’lláhs åpenbaring.42

... troens raske fremgang betyr en fremskynding av godhetens endelige seier over ondskapens mørke krefter som nå truer verden.43

Ingen sann og trofast bahá'í bør på denne dag forbli uvirksom eller søke det som vil gi ham velvære eller tilmed indre tilfredsstillelse. Vi bør hele tiden angripe mørkets krefter som har omsluttet jorden og påskynde frem- bruddet av den nye dag som er forutsagt av Bahá’u’lláh.44

123

DETS DELEGATER [Det amerikanske årsmøte, 1937] GITT STOR

MULIGHET FRIGJØRE KREFTER SOM VIL INNVARSLE ÆRA

HVIS GLANS VIL OVERSTRÅLE VÅR ELSKEDE SAKS HELTETID ...45

Måtte den elskede hurtig og fullstendig frigjøre dere fra de mørke krefter som har angrepet dere, og gjøre dere i stand til å overvinne alle hindringer og dermed tjene hans tro på en virkningsfull måte.46

Han er fast overbevist om at ved utholdenhet og samlet innsats vil freds- saken til sist seire over mørkets krefter, som i dag truer verdens velferd og fremgang.47

KEITHS DYREBARE LIV GITT SOM OFFER FOR ELSKEDE SAK I BAHÁ’U’LLÁHS HJEMLAND. HUN MØTTE, UTFORDRET OG BEKJEMPET MØRKETS KREFTER MED STOR HEDER, UKUE- LIG VILJEFASTHET, USVIKELIG, EKSEMPLARISK LOJALITET.48

I over et år strevet hun og led, uten å la seg forferde av mørkets krefter som i så økende grad utfordrer våre persiske brødres hengivenhet og sin- ker fremgangen i arbeidet.49

Hva våre mangler enn måtte være, og hvilke formidable mørkets krefter

som enn beleirer oss i dag, så vil menneskehetens forening bli fast og per- manent gjennomført i tidens fylde, som skissert og sikret av Bahá’u’lláhs verdensorden.50

De fremfarende krefter som så mirakuløst er frigjort gjennom to uavheng- ige og raskt på hverandre følgende manifestasjoner, blir nå, like for øyne- ne på oss, etter hvert mønstret og underordnet felles ledelse under omsor- gen av utvalgte forvaltere av en vidt utbredt tro. Langsomt utkrystalliseres disse kreftene til institusjoner som vil komme til å bli ansett som den tids- alders kjennetegn og pryd som vi kalles til å etablere og å gjøre udødelig gjennom våre gjerninger.51

... som han som er formidleren av en så hemmelighetsfull kraft, nødven- digvis må besitte.52

De mektige krefter som ble frigitt ved bortgangen av hans Pakts Midt- punkt, utkrystalliserte seg i dette øverste, dette ufeilbarlige organ for gjen- nomføringen av en guddommelig hensikt. ‘Abdu’l-Bahás testament avslør- te dets natur, gjenbekreftet dets grunnlag, supplerte dets prinsipper, frem- holdt dets uunnværlighet og oppregnet dets fremste institusjoner.53

124

De skapende krefter som ble frigjort av Bahá’u’lláhs lov og gjennomsyret ‘Abdu’l-Bahás sinn og utviklet seg der, har ved selve sin innvirkning og sitt nære samspill gitt opphav til et redskap [‘Abdu'l-Bahás testament] som kan betraktes som charteret for den nye verdensorden, som på en og samme tid er denne religionsordnings pryd og forjettelse.54

Disse uttalelsene av Bahá’u’lláh, hva annet kan de henspille på, om ikke den kraft og majestet som denne administrasjonsordning – spiren til det fremtidige altomsluttende bahá’í-samveldet – er bestemt å skulle manifes- tere: ‘Verdens likevekt er blitt forstyrret gjennom den vibrerende påvirk- ning av denne aller største, denne nye verdensorden. Menneskehetens ordnede liv er blitt fullstendig omveltet gjennom dette enestående, dette vidunderlige system, som dødelige øyne aldri har sett maken til’.55

Han ønsker at dere fortsetter deres anstrengelser og ikke blir motløse på grunn av de mørke kreftene som angriper dere fra alle kanter. Han kjenner seg sikker på at dere vil bli i stand til å overvinne dem alle, ved handling- ens og bønnens kraft.56

Intet mindre enn den guddommelige ånd, som uttrykt gjennom ... venne- nes selvoppofrende og fortrøstningsfulle anstrengelser, kunne ha betvunget disse krefter som av og til truet med å underminere grunnvollen for deres råd og dermed kullkaste hele administrasjonssystemet i landet.57

KREFTER SOM FREMADSKRIDENDE ÅPENBARING AV DETTE MEKTIGE SYMBOL PÅ VÅR TRO RASKT ER I FERD MED Å FRIGJØRE I HJERTET AV EN HARDT PRØVET VERDENSDEL MAKTER INGEN I DENNE GENERASJON Å GI EN KORREKT VURDERING AV. EN NY TIME ER SLAGEN I VÅR ELSKEDE SAKS HISTORIE; DEN KREVER LANDSOMFATTENDE, SYSTE- MATISK, VEDVARENDE INNSATS PÅ UNDERVISNINGSFEL- TET, NOE SOM DERMED VIL GJØRE DET MULIG Å LEDE DIS- SE KREFTENE INN I SLIKE KANALER SOM VIL TJENE VÅR TRO TIL ÆRE OG BRINGE HEDER TIL DENS INSTITUSJONER.58

Bahá’u’lláhs tro utgjør virkelig modenhetsstadiet i menneskehetens utvik- ling. Hans komme har frigjort slike åndelige krefter som i mange lange kommende år vil fortsette å anspore verden i dens utvikling.59

... er det et påtrengende behov for en [undervisnings]innsats som er make- løs i omfang og vedholdende styrke, slik at dens grunnleggers bevegende

125

ånd kan gjennomsyre og forvandle livet for de folkemengder uten tall som hungrer etter dens læresetninger.60

... i den grad dets bevegende ånd har vist seg i stand til å assimilere de forskjelligartede elementer innenfor sin sfære, til å lutre dem for fordom- mer av alle slag og sammensmelte dem med sin egen struktur ...61

Skjønt den heroiske tidsalder for hans tro er over, har de skapende krefter som denne tidsalder har utløst, ennå ikke utkrystallisert seg til det ver- denssamfunn som i tidens fylde skal avspeile glansen av hans herlighet... Vi kan godt forstå, vi som er utsett til å oppleve virksomheten til de mørke krefter som er bestemt å skulle utløse en flodbølge av smertelige lidelser, at den mørkeste time som må komme før vår tros gullalder demrer, ennå ikke er slagen.62

Når vi betrakter verden omkring oss, tvinges vi til å legge merke til de utallige bevis på den alminnelige gjæringsprosess som på hvert eneste kon- tinent på jorden og på alle menneskelivets felter, det være seg religiøse, sosiale, økonomiske eller politiske, renser og omformer menneskeheten i forventning om den dag da menneskeslektens helhet vil være anerkjent og dens enhet grunnlagt. En todelt prosess kan imidlertid skjelnes, der hver del på sin måte og i stadig stigende tempo tenderer mot å bringe til et kli- maks de krefter som er i ferd med å forvandle planetens overflate. Den første er hovedsakelig en integrerende prosess, mens den annen dypest sett er oppløsende. Under førstnevntes stadige utvikling avduker den et system som godt kan tjene som mønster for den statsordning som en merkverdig uordnet verden stadig nærmer seg, mens sistnevnte, i takt med at dens oppløsende innflytelse øker, tenderer mot å rive ned, med økende vold- somhet, de antikverte stengsler som søker å blokkere menneskehetens fremgang mot dens skjebnebestemte mål. Den konstruktive prosessen står forbundet med Bahá’u’lláhs fremvoksende tro og er et forvarsel om den nye verdensorden som denne tro om ikke lenge må opprette. De destruk- tive krefter som preger den annen, bør settes i forbindelse med en sivilisa- sjon som har nektet å svare til en ny tidsalders forventninger og følgelig havner i kaos og nedgang.

Som et resultat av disse motstridende tendensene blir det utkjempet en titanisk, en åndelig kamp av et omfang uten sidestykke og dog usigelig strålende i sin endelige følger i denne overgangstiden som det organiserte samfunn av Bahá’u’lláhs tilhengere og menneskeheten som helhet nå gjennomlever.

126

Den ånd som har inkarnert seg i en fremvoksende tros institusjoner, har i løpet av sin fremmarsj for å frelse verden møtt og er nå i kamp med slike krefter som i de fleste tilfeller er dens egen rake motsetning, og hvis fort- satte eksistens uunngåelig må forhindre den fra å oppnå sin hensikt. Det bør bemerkes at de hule og forslitte institusjoner, de dødsmerkede doktri- ner og trosoppfatninger, de utlevde og diskrediterte tradisjoner som disse krefter representerer, i visse tilfeller er blitt undergravet ved sin senilitet, sitt tap av en sammenbindende kraft og sin egen iboende fordervelse. Noen få er blitt feiet bort av de fremstormende krefter som bahá’í-troen så gåtefullt utløste da den ble født. Andre har dødd ut og er blitt brakt full- stendig i vanry i troens tidlige utviklingsstadier som en direkte følge av sin forgjeves og hjelpeløse motstand mot dens fremvekst. Atter andre hadde, av frykt for den gjennomgripende innflytelsen av de institusjoner som den samme tro på et senere stadium var blitt legemliggjort i, mobilisert sine styrker og satt i gang sitt angrep, og var etter en kort og illusorisk frem- gang bestemt til i sin tur å skulle lide et vanærende nederlag.63

Hvor og hvordan vi enn betrakter verden, så byr den oss det triste og ynk- verdige skue av en veldig, en svekket og dødsmerket organisme som søn- derrives politisk og kveles økonomisk av krefter som den verken styrer eller forstår lenger.64

Ville det være usant å påstå at man, i en verden med ustabil tro og forstyr- ret tenkning, en verden med stadig flere stridsmidler, med uutslukkelig hat og rivalisering, allerede kan ane fremgang, enn så rykkvis, for de krefter som virker i harmoni med tidsånden?65

... så har dette helbredende middel, denne surdeig, denne sementerende kraft, intenst levende og altgjennomtrengende, tatt form, utkrystalliserer seg i institusjoner, mobiliserer sine styrker og gjør seg rede til menneskehe- tens åndelige erobring og fullstendige frelse.66

Tallrike og sterke har de krefter vært som har spunnet intriger, både innen- fra og utenfra, i både fjerne og nære land, for å slukke dets lys og fjerne dets hellige navn.67

... i tillit til den samfunnsbyggende kraft som deres tro besitter;...68

I kraft av sine skapende, ordnende og foredlende energier har Bahá’u’lláhs tro opptatt i seg de ulike raser, nasjonaliteter, trosoppfatninger og klasser som har søkt dens skygge og sverget urokkelig troskap til dens sak.69

127

Hele menneskeheten sukker og stønner etter enhet og er ved å forgå av lengsel etter å bli ledet til den og gjøre slutt på sitt tusenårige martyrium. Og dog avslår den hardnakket å ta imot lyset og anerkjenne den høyeste myndighet hos den ene kraft som kan utfri den fra dens forviklinger og avvende den kvalfulle ulykke som truer med å oppsluke den.70

[menneskeheten beveger seg] ... drevet frem av livets forende krefter.... [mot det mål av et føderativt verdenssystem]71

Hvem kan forestille seg de riker som menneskets ånd vil oppdage når den er belivet ved utgytelsen av Bahá’u’lláhs lys og skinner i sin herlighets fylde?72

Mens forkynnelsen av budskapet gir gjenlyd rundt om i landet, mens dets uopphørlige marsj skyter fart, etter hvert som dets virkefelt blir bredere og tallet på dets understøttere og talsmenn mangedobles, vil deres muligheter i tilsvarende grad bli åpenbare og øve en svært gunstig innflytelse, ikke bare på hvert samfunn rundt om i bahá’í-verdenen, men på et kjempende samfunns umiddelbare skjebne. ... Guds tro vokser i betydning, effektivitet og kraft.73

For Bahá’u’lláh har lovet sin guddommelige bistand til enhver som reiser seg med et rent og frigjort hjerte for å utbre hans hellige ord, selv om ved- kommende skulle være blottet for all menneskelig kunnskap og evne, og til tross for mørkets og motstandens styrker som måtte stå fylket mot ham.74

Den tofoldige oppgave de har reist seg for å utføre, vil, om den gjennom-

føres i tide, frigjøre de slumrende muligheter som det Største Navns sam- funn på et så rundhåndet og hemmelighetsfullt vis er blitt utstyrt med av ‘Abdu’l-Bahá.75

Bahá'í-underviseren må være full av tillit. I dette ligger hans styrke og

hemmeligheten til å lykkes. Selv om du er alene, og uansett hvor stor sløvheten hos folk rundt deg måtte være, bør du ha tro på at rikets skarer er på din side, og at du ved deres hjelp vil overvinne de mørkets krefter som Guds Sak står overfor.76

Overfor et så kostelig privilegium kan arvingene av Bahá’u’lláhs skinnen- de nåde visselig ikke være likegyldige.77

128

Måtte Bahá’u’lláhs altbeseirende ånd i den grad gjennomsyre hver del av dette harmonisk fungerende system at det blir i stand til å bidra med sin behørige del til fullbyrdelsen av planen.78

... i takt med at drivkreftene som har satt dette veldige foretagende [sjuårs- planen] i bevegelse, tilegner seg øket kraft og dets muligheter kommer klarere for dagen, må de som er ansvarlige for dets suksess ... vise en mer brennende entusiasme ...79

Han ønsker at jeg skal formane deg til ikke å kjenne deg forstyrret av drømmene du har hatt, men heller gjøre enhver anstrengelse for å motstå og overvinne de mørkets krefter som angriper ditt sinn.80

Da og bare da vil dette spede ungtre, rotfestet i en guddommelig utpekt administrasjonsordnings fruktbare jordsmonn og styrket av dens institu- sjoners dynamiske prosesser, bære sin rikeste og skjebnebestemte frukt.81

... I DISSE DAGER DA DYSTRE USTYRLIGE KREFTER UTVIDER KLØFTEN SOM SPLITTER FOLKESLAG, NASJONER, TROS- SAMFUNN, KLASSER ...82

Også Beskytteren vil be særskilt og innstendig på dine vegne om at ditt hjerte må bli trøstet og gledet og kan bli satt fri fra de mørkets krefter som så sterkt angriper det.83

Angående dine spørsmål om deres tilstand som i evangeliene sies å være besatt av djevler: dette bør tolkes symbolsk; djevel eller satan symboliserer onde og mørke krefter som gir etter for fristelse.84

...den dynamiske energien som beånder de staute pionerene for Bahá’u’lláhs verdensorden...85

Slik nær gjensidighet, slik fullstendig samsvar, slik kontinuerlig harmoni og fellesskap mellom de forskjellige virksomheter som bidrar til det orga- niske liv og danner grunnleggende rammeverk for ethvert bahá'í-samfunn som fungerer skikkelig, er et fenomen som danner en slående kontrast til de nedbrytende tendensene som de disharmoniske elementer i dagens samfunn så tragisk legger for dagen. Mens enhver tilsynelatende prøvelse som den allmektiges ufattelige visdom finner det nødvendig å påføre sitt utvalgte samfunn, bare tjener til på nytt å vise dets grunnleggende solidari- tet og konsolidere dets indre styrke, viser hver av de suksessive kriser i skjebnen for en dekadent tidsalder mere overbevisende enn den foregåen-

129

de, den nedbrytende innflytelse som raskt tapper vitaliteten og undermine- rer grunnlaget for dens institusjoner som er i ferd med å forfalle.

For slike demonstrasjoner av mellomkomst fra et alltid våkent Forsyn, må de som strå identifisert med det Største Navns samfunn, kjenne seg evig takknemlige. Fra hvert nytt tegn på hans ufeilbarlige velsignelse på den ene side, og på hans hjemsøkelse på den annen, kan de ikke unnlate å avlede stort håp og mot. Rede til å gripe hver anledning som skjebnens hjul i deres tro byr dem, og uanfektet av utsiktene til støtevise omveltning- er som før eller siden skjebnesvangert vil vedrøre slike som har avslått å favne dens lys, må de, og de som vil fortsette deres arbeid, stå på inntil de prosesser som nå er satt i bevegelse, hver især har utøst sin kraft og bidratt med sin del til fødselen av den orden som nå rører seg i skjødet på en ver- den i fødselsveer.

Disse gjentatte kriser som med truende hyppighet og uimotståelig styrke angriper en stadig økende del av menneskerasen, må nødvendigvis fortset- te, hvor uvarig det enn er, å utøve, i et visst monn, sin ødeleggende innfly- telse på et verdenssamfunn som har bredt sitt rammeverk til de ytterste ender av jorden. Hvorledes kan en bevegelse av en verdensomveltning som setter i sving krefter som så alvorlig forstyrrer dens sosiale, religiøse, politiske og økonomiske likevekt i det organiserte samfunn, som kaster i kaos og forvirring politiske systemer, rasemessige doktriner, sosiale begre- per, kulturell standard, religiøs tilhørighet og handelsrelasjoner – hvorle- des kan slike rystelser som aldri tidligere er forekommet på en så bred skala, unngå å frembringe slike tilbakeslag for institusjonene for en tro, så ung av år, hvis læresetninger har direkte og vitalt siktemål på hver av disse sfærer i menneskelig liv og oppførsel?

Det er derfor ikke til å undres over om de som holder banneret høyt løftet

for en så gjennomtrengende tro, så utfordrende en Sak, finner seg berørt ved påvirkningen av disse verdensrystende kreftene. Intet under om de finner at deres frihet er blitt begrenset midt i virvelen av kjempende liden- skaper, at deres påstander foraktes, deres institusjoner angripes, deres mo- tiver rakkes ned på, deres autoritet er satt på spill og deres krav avslått.86

...den styrke som gir energi til deres misjon likevel grenseløs i sin rekke- vidde og uberegnelig i sin styrke.87

... den reddende nåde og energigivende innflytelse av deres åpenbaring.88

For det er nettopp under slike omstendigheter og med slike midler at pro- fetene fra uminnelige tider har valgt og var i stand til å demonstrere sin

130

gjenløsende kraft til å heve folk fra sin egen rase og nasjon fra fornedrelsen og elendighetens dybder og gi dem styrke, i sin tur, til å overføre til andre nasjoner den reddende nåde og energigivende innflytelse av deres åpenba- ring.89

Det er nettopp på grunn av de åpenbare onder som, uansett dets andre store karaktertrekk og oppnåelser, som man må medgi, en overdreven materialisme vokst opp i dets indre, at opphavsmannen for deres tro og sentrum for hans Pakt, har gitt det [det amerikanske bahá'í-samfunnet] fortrinnsrett til å bli bannerbærer for den nye verdensorden som kan forut- ses i deres skrifter. Det er ved slike midler som dette at Bahá’u’lláh best kan demonstrere, overfor en uaktsom generasjon, sin allmektige makt til å oppreise, fra et folks midte, et folk som er nedsenket i materialisme, offer for den mest ondartede og varige form for rasefordommer og beryktet for sin politiske korrupsjon, lovløshet og slapphet i den moralske standard, menn og kvinner, som ettersom tiden går, i økende grad vil tjene som ek- sempler for slike essensielle dyder som forsakelse av selvet, moralsk rett- skaffenhet, kyskhet, ikke diskriminerende fellesskap, hellig disiplin og åndelig innsikt som vil gjøre dem skikket til den overveldende andel de vil få i å fremkalle eksistensen av den verdensorden og den verdenssivilisa- sjon som dere land, ikke mindre enn hele menneskerasen, står i fortvilet behov av.90

En rettlinjet oppførsel, en varig sans for usvikelig rettferdighet uoverskyg- get av de demoraliserende påvirkninger som et korrupsjonsbefengt politisk liv så slående legger for dagen; et kysk, rent og hellig liv, uplettet og util- slørt av uanstendighetene, lastene og de falske normene som en etter sitt vesen mangelfull moralkodeks tolererer, viderefører og fremmer; et bror- skap befridd for en kreftsvulst av rasefordommer som eter inn i det indre av et allerede udyktiggjort samfunn – dette er de idealer som de ameri- kanske troende fra nå må strebe etter å fremme... idealer som er hoved- drivkraften som mest effektivt kan påskynde deres institusjoners marsj, planer og foretagender som kan beskytte æren og integriteten for deres tro, og bringe i kne enhver hindring som måtte ligge forut i fremtiden.91

Denne gudfødte kraft som er uimotståelig i sin overveldende virkning, uberegnelig i sin styrke, uutsigelig i sitt forløp, mystisk i sin gang og hvis tilkjennegivelse skaper ærefrykt – en kraft som, slik Báb har beskrevet den, ‘vibrerer i alle skapte tings innerste vesen’ og som i henhold til Bahá’u’lláh gjennom sin ‘vibrerende påvirkning’ har ‘forstyrret verdens likevekt og fullstendig omveltet dens ordnede liv’, en slik kraft fungerer endog som et

131

tveegget sverd som foran alles øyne på den ene side sønderriver de eld- gamle bånd som i århundrer har holdt sammen vevningen av sivilisert samfunnsform, og på den annen side løsner de lenker som fremdeles bin- der Bahá’u’lláhs nyfødte og ennå ikke frigjorte tro. De anledninger som ikke kunne drømmes om som nå tilbys ved denne kraftens virkning må de amerikanske troende heve seg opp til og utnytte dem fullt og med mot ...

En verden, tåkelagt ved den stadige utslukning av religionens lys, svul- mende av de eksplosive kreftene i en blind og triumferende nasjonalisme, forbrent av ilden av ubarmhjertelig forfølgelse, hva enten rasemessig eller religiøs, lokket av de falske teorier og doktriner som truer med å erstatte tilbedelse av Gud og helliggjøringen av hans lover, svekket av en over- håndtagende og brutal materialisme, i oppløsning ved den tærende innfly- telse av moralsk og åndelig nedbrytning, og innfiltrert i kveiler av økono- misk anarki og strid – slik er det skue som presenteres for menneskenes øyne som et resultat av de feiende erindringer som denne revolusjoneren- de kraften, ennå i det innledende stadium av sin virkning, nå frembringer i hele planetens liv.

Et så bedrøvelig og bevegende syn, forvirrende som det må synes for en- hver observerende ubevisst om hensikten, profetiene og løftene fra Bahá’u’lláh, så vidt fra å skape fortvilelse i hans følgesvenners hjerter eller lamme deres bestrebelser, bare kan fordype deres tro og stimulere deres iver til å reise seg og fremvise, i de store områder skissert for dem av ‘Ab- du'l-Bahá, sin evne til å spille sine roller i det altomfavnende frelsesverk forkynt av Bahá’u’lláh.92

Så mektig vil utstrømningen av guddommelig nåde bli ...at dets medlem- mer vil finne seg overveldet av kjensgjerningene ved dens gjenskapende kraft.93

lansere en offensiv mot mørkets makter, korrupsjon og uvitenhet, en of-

fensiv som må strekke seg til de ytterste grenser av det sydlige konti- nent...94

De kreative energier som på en så mystisk måte ble frembrakt ved de førs- te bevegelser av Bahá’u’lláhs verdensorden, har, så snart de ble frigitt i en nasjon som var forutbestemt å skulle bli dens vugge og forkjemper, inngitt denne nasjonen heder og nedlagt i den krefter og evner og utstyrt den ån- delig for å spille den rolle som er forutsagt i disse profetiske ordene. De krefter som denne gudegitte misjon har inngytt sitt folk, begynner på den ene side å bli synlige gjennom de bevisste bestrebelsene og de landsomfat- tende resultatene, både når det gjelder undervisningsaspektet og administ-

132

rasjonen av bahá'í-aktiviteter i det organiserte samfunn av Bahá’u’lláhs følgesvenner på det Nord-Amerikanske kontinent. Disse samme kreftene, adskilt fra, men likevel sammenfallende med disse bestrebelser og opp- nåelser, former på den annen side umerkelig, under påvirkning av verdens politiske og økonomiske krefter, denne nasjons skjebne og har innflytelse på liv og handling hos både regjering og dens folk.95

For uansett hvor uvitende de er om kilden som disse styrende energiene kommer fra, og uansett hvor langsom og anstrengende prosessen er, blir

det i økende grad tydelig at nasjonen som helhet, enten det skjer gjennom handlemåten til dens regjering eller ellers, under innflytelse av krefter som

den verken kan fatte eller kontrollere, beveger seg i retning av slike sam- menslutninger og retningslinjer som, slik det var antydet av ‘Abdu'l-Bahá, rommer dets sanne skjebne. Både samfunnet av de amerikanske troende, som er oppmerksomme på denne kilden, og den store masse av deres landsmenn som ennå ikke har anerkjent den hånd som dikterer deres skjebne, bidrar, hver på sin måte, til virkeliggjørelsen av håpene og full- byrdelsen av løftene som er kommet til uttrykk i de ovenstående ordene fra ‘Abdu'l-Bahá.96

Etter som dagene går, i takt med at forstyrrelsene i en truet sivilisasjon gir seg mer foruroligende til kjenne, utfolder mulighetene i Guds skapende plan seg i tilsvarende grad, og dens understøtteres tapperhet og heltemot vises i større omfang og på en mer overbevisende måte.97

FREMGANGEN FOR BAHÁ’U’LLÁHS PÅDRIVENDE ÅND KAN IKKE VIL IKKE STANSES HEMMES.98

... KREFTER FRIGJORT [FOR] PÅTENKTE KAMPANJE.99

Det sistnevnte er i sitt vesen av banebrytende art og krever først og fremst slike egenskaper som forsakelse, iherdighet, ukuelighet og lidenskapelig glød som alene kan trosse farene og feie vekk hindringene som en gryende tro nødvendigvis må kjempe med, i kamp mot veletablerte interesser og ansikt til ansikt med fordommenes, uvitenhetens og fanatismens forskan- sede styrker.100

Langsomt og tålmodig leder de [bahá’í-administratorer] ånden som på en

og samme tid styrer, styrker og trygger dets [troens maskineri] virksom- het.101

133

De åndelige krefter som på hemmelighetsfullt vis er frigjort, virker allerede med økende fart, ubestridt og uhemmet.102

Vennene ... bør ikke kjenne seg rådville, for de har Bahá’u’lláhs forsikring om at uansett naturen og arten av motstandskreftene som troen står over- for, så er dens endelige seier sikker og hevet over tvil.103

Forvissningen om at vennene – i denne mørke stund da hele verden rystes av mørkets krefter og menneskeheten som helhet begynner å oppleve at ildprøven forutsagt av Bahá’u’lláh gjør seg gjeldende – mer enn noen sin- ne er nært forenet med ham i et åndelig fellesskaps sanne bånd, er virkelig kilden til den dypeste trøst for ham.104

Onde krefter tar faktisk kontroll over vårt liv, men det er i vår makt å fri oss selv fra å bli undertrykket av dem.105

... tegn på den ansporende kraft som driver planen frem mot dens endelige fullbyrdelse.

Selv så forskjellige og rikelige som de tidligere utslag av denne drivende, uimotståelige kraften har vært, så kan de ikke annet enn blekne overfor de strålende seire som dens progressive og systematiske utvikling må oppnå i fremtiden.106

I takt med at administrasjonsprosessene utvides og deres virksomhet sta- dig forbedres, etter hvert som det blir mer fullstendig og slående vist at de er nødvendige, og deres velgjørende innflytelse på tilsvarende måte blir klarere og tydeligere, så vil velsignelsene, styrken og ledelsen skjenket av ham som besjeler og styrer disse prosessene, bli gitt i rikere monn til dem som er blitt kalt til å anvende dem, på denne tid, for å gjennomføre Guds hensikt og for en hardt rammet, lidende menneskehets endelige forløs- ning. Oppstyret i en kramperammet tidsalder vil måtte fremkalle mange tilbakeslag, rystelser og forstyrrelser; likevel kan ingen kraft, hvor vold- som, verdensomspennende i omfang og katastrofal i sine umiddelbare konsekvenser den enn er, verken stoppe disse prosessene eller bringe dem ut av deres opptrukne kurs.107

OPPRIVENDE KREFTER FORBUNDET MENNESKEHETENS VERDENSRYSTENDE ILDPRØVE NÆRT FORBUNDET KONST- RUKTIVE MULIGHETER NATURGITT AMERIKANSKE TROEN- DE GUDDOMMELIG FORORDNET PLAN. BEGGE PÅSKYNDER

134

DIREKTE FREMVEKSTEN ÅNDELIG VERDENSORDEN BEVE- GER SEG I MORSLIVET HOS TIDSALDER I FØDSELSVEER.108

En storm, enestående i sin voldsomhet, uforutsigbar i sin kurs, katastrofal i sine umiddelbare virkninger, ufattelig strålende i sine ytterste konsekven- ser, feier for øyeblikket over jordens overflate. Dens drivkraft tiltar ubarmhjertig i omfang og styrke. Dens rensende kraft, hvor uoppdaget den enn er, øker for hver dag som går. Menneskeheten, grepet i klørne av dens ødeleggende kraft, er slått av bevisene på dens uimotståelige raseri. Den kan verken fatte dens opprinnelse, eller utforske dens betydning, eller få øye på dens u gang. Forvirret, plaget og hjelpeløs iakttar den denne Guds veldige og mektige vind som tren er inn i de fjerneste og reneste områdene på jorden, mens den ryster dens grunnvoller, forstyrrer dens likevekt, splitter dens nasjoner, oppløser hjemmene til dens folkeslag, øde- legger dens byer, driver dens konger i landflyktighet, river ned dens fest- ninger, rykker opp dens institusjoner, demper dens lys, og oppriver sjelene til dens beboere.109

Hvem blant mengdene av trosretninger, sekter, raser, partier og klasser og blant den menneskelige tenknings høyst mangfoldige skoler anså det for nødvendig å vende blikket mot troens oppstigende lys, å betrakte utvik- lingen av dens system, å grunne over dens skjulte prosesser, å vurdere dens vektige budskap, å forkynne dens gjenskapende kraft, å ta imot dens velgjørende sannhet, eller å forkynne dens evige sannheter?110

... åndelige, revolusjonerende krefter som sammenfaller i tid med det førs- te gryende lys fra hans tros verdensorden, forstyrrer menneskehetens like- vekt og støter dens gamle institusjoner ut i slik forvirring.111

Denne prosessen – som bistås av kreftene sluppet løs av den kommunis- tiske bevegelse, styrkes av den siste krigs politiske konsekvenser, påskyn- des av den overdrevne, blinde, intolerante og militante nasjonalismen som nå ryster nasjonene, og stimuleres av den voksende bølgen av materialis- me, religionsløshet og hedenskap – tenderer ikke bare i retning av å un- dergrave kirkelige institusjoner, men synes å føre til den raske avkristning- en av massene i mange kristne land.112

Det er de skapende energier som hans åpenbaring har utløst i ‘år seksti’ og senere forsterket ved de suksessive utgytelsene av himmelsk kraft som ble skjenket hele menneskeheten i ‘år ni’ og i ‘år åtti’, som har inngitt den evnen til å nå dette endelige trinn i dens organiske og kollektive utvik- ling.113

135

Bahá’u’lláhs åpenbaring har, som han selv sier, ‘gitt en ny impuls og en ny retning’ til denne veldige prosessen som nå er i gang i verden. Brannene tent av denne store ildprøven er følgen av at menneskene har unnlatt å anerkjenne den.114

Snarere plikter vi ... å yte vårt bidrag, slik omstendighetene måtte gjøre det mulig for oss, til støtte for de krefter som under Bahá’u’lláhs fylking og ledelse fører menneskeheten ut av elendighetens og skammens dal til mak- tens og ærens høyeste tinder.115

I disse dager da uenighetens og splidens krefter tar overhånd rundt om i verden, må bahá’íene klynge seg til sin tro og til hverandre og beskytte Sakens enhet trass i all vanskelighet og lidelse.116

Bahá’u’lláhs tro – den guddommelige åpenbarings kostelige juvel, som beskytter Guds ånd og legemliggjør hans siktemål for menneskeheten i denne tidsalder – kan verken trakte etter eller vente å unnslippe uskadet midt i orkanen av menneskelige katastrofer som blåser rundt den. Denne verdensgjenløsende tro, som folk flest ikke har lagt merke til, som spottes og latterliggjøres av noen og fryktes og motsies av andre, for hvis dyrebare Saks skyld verden gjennomgår slike smerter, finner sin jomfruelige styrke angrepet og sine fremspirende institusjoner beleiret av de mørke krefter som en gudløs sivilisasjon har sluppet løs på planeten.117

Planen selv, som drives frem av energiene frigjort av disse udødelige tavler som utgjør dens charter ...118

ETTER HVERT SOM VERDENSRYSTENDE KAMPS ARENA UT- VIDES, SÅR DEN PÅFØRER BLIR DYPERE, STRIDSSPØRSMÅL

DEN REISER BLIR ALVORLIGERE OG FLERE, VIL VIRKSOM- HETEN ØKES I DE ÅNDELIGE KREFTER BESTEMT GI SIN LIVSFRUKT TIDSALDER I FØDSELSVEER.119

Disse bevegelsene er skapt av en gåtefull tros drivende og lutrende krefter,

de er født av vrangforestillinger eller ondsinnethet, er i ferd med å vinne et flyktig ry basert på de usikre fordeler som rikdom, berømmelse eller hell gir, understøttes av villedede, egenkjærlige eventyrere og oppdager før eller senere at de er viklet inn i sine opphavsmenns renkespill, begraves i skam og til sist synker hen i fullstendig glemsel.120

... Denne økende fiendtlighet vil så bli fulgt av en enda mer interessant åpenbaring av guddommelig kraft og en mer overveldende utgytelse av

136

himmelsk nåde som, ved å gjøre forsvarerne av troen i stand til å notere seg enda mer strålende seire, derved vil frembringe spørsmål av enda mer vesentlig betydning...

Den uimotståelige fremmarsjen av Bahá’u’lláhs tro, sett i dette lys og dre- vet frem av de ansporende påvirkninger som både dens fienders mangler på visdom og kraften skjult i troen selv skaper, løser seg opp til en serie av rytmiske pulsslag, fremskyndet, på den ene side, av dens fienders eksplo- sive utbrudd og på den annen side av guddommelig krafts vibrasjoner, som setter fart i den, med stadig økende fremdrift på den forutbestemte veien lagt opp for den av den allmektiges hånd.

Uansett hvilket hold motstanden mot troen måtte komme fra, hvilken form den måtte anta eller hvor voldsomme dens utbrudd måtte være, så er den ganske visst drivkraften som på den ene siden ansporer sjelene til dåd hos dens tapre forsvarere og på den annen øser av den guddommelige og uuttømmelige kraftens friske kilder for dem. Vi som er blitt kalt til å repre- sentere, forsvare og fremme troens interesser, bør derfor hilse motstanden velkommen som både en gudegitt gave og en gudegitt mulighet og langt fra betrakte noe utslag av fiendskap som et tegn på at troens grunnpilarer er i ferd med å svekkes...121

... formingstiden, som vil bli vitne til at de skapende kreftene som troen har frigjort, gradvis vil anta fastere form og til at den verdensorden som disse kreftene ble satt i gang for, deretter vil komme til syne.

Når så skjer, vil det vekke voldsom og uforsonlig motstand.122

De troende må innse at fordomskreftene, sammen med så mange andre onder, for tiden vokser seg stadig sterkere i mørket som omgir menneske- heten.123

Om vi kunne oppfatte tingenes sanne virkelighet, ville vi se at den største

av alle kamper som raser i verden i dag, er den åndelige kampen. Hvis troende som deg, unge, ivrige og fulle av liv, ønsker å vinne laurbær for sant og udødelig heltemot, så la dem – uansett hva deres fysiske beskjefti- gelse måtte være – slutte seg til den åndelige kampen som engasjerer selve menneskesjelen. Den vanskeligste og edleste oppgaven i dagens verden er å være en sann bahá’í; dette krever at vi bekjemper ikke bare de alminnelig utbredte onder som rår over hele verden, men de svakheter, tilknytninger til fortiden, fordommer og selviskheter som måtte være nedarvet og erver- vet i vår egen karakter; at vi fremviser et skinnende og uforgjengelig ek- sempel overfor våre medmennesker.124

137

Fullføringen av templet bør ... frigjøre veldige åndelige energier uten side- stykke, og de er bestemt til helt og fullt å skulle vies undervisningsoppga- vene ...125

Guds Sak er utrustet med veldige krefter, og grunnen til at de troende ikke oppnår mer fra den, er at de ikke har lært seg å benytte disse mektige kraftkildene til kjærlighet og styrke og harmoni som troen gir opphav til.126

Fullføringen av det [det amerikanske gudshus] må frigjøre skaperkrefter som ikke lar seg overskue.127

Du bør aldri tillate de mange mørke tanker og mørke krefter i dagens ver-

den å tynge sinnet eller gjøre deg nedtrykt. Verden er svært sort for tiden, og menneskeheten befinner seg i en svært forsimplet åndelig tilstand. Vi må godta denne kjensgjerningen, men ikke la den påvirke oss. Vårt liv er i Guds Sak, og fra den henter vi vår styrke, og Sakens verden er en lysets verden.128

Vekten av de slumrende muligheter som denne tro ... er utstyrt med, over- går vår forestillingsevne...

I løpet av mindre enn et århundres virke har de gåtefulle prosesser frem- brakt av dens skapende ånd allerede fremkalt et oppstyr i samfunnet som intet sinn evner å utgrunne. Gjennom fremveksten av troens gradvis faste- re utformede system har den, som selv gjennomgikk en inkubasjonsperio- de i løpet av sin første tid, satt i gang en gjæring i menneskehetens almin- nelige liv med sikte på å ryste selve grunnvollen for et samfunn i uorden, på å rense dets hjerteblod, å reorientere og gjenoppbygge dets institusjoner og forme dets endelige skjebne.

Hva annet kan det observante øye eller det fordomsfrie sinn, som er kjent med tegnene og varslene som bebuder fødselen og ledsager fremveksten av Bahá’u’lláhs tro, tilskrive denne skrekkelige, globale omveltningen og dens medfølgende ødeleggelse, elendighet og frykt, om det ikke skulle være at hans spirende verdensorden er i ferd med å bryte frem, en ver- densorden som han selv utvetydig har forkynt har ‘forstyrret verdens like- vekt og fullstendig omveltet dens ordnede liv’? Hvilken virksom kraft kan opprinnelsen av denne illevarslende krise, som er uforståelig for mennes- kene og vel uovertruffen i menneskeslektens skrevne historie, tilskrives, om ikke den uimotståelige utbredelsen av den verdensrystende, verdens- bestyrkende og verdensforløsende ånd som Báb har forsikret ‘vibrerer i alle skapte tings innerste vesen’?

138

... i disse kan vi lett gjenkjenne tegnene på fødselsveene hos en tidsalder som har vært utsatt for trykket fra hans åpenbaring, som har oversett hans kallen, og som nå strever med å føde det den bærer på, som en direkte følge av den impuls som ble formidlet til den av hans ånds skapende, lut- rende og forvandlende innflytelse.129

... århundret som har sett denne ånd komme brått inn i verden, så vel som de første stadier i dens påfølgende inkarnasjon i et system som må utvikle seg til en orden som er ment å skulle favne hele menneskeheten og være i stand til å oppfylle den høye bestemmelse som venter menneskene på denne planeten.130

... den verdensorden som på denne tid må legemliggjøre Guds tros sjel, gjennomføre dens lover og oppfylle dens hensikt.131

... formingstiden, overgangstiden, jerntiden som skal bli vitne til at ska- perkreftene frigitt av hans åpenbaring skal utkrystallisere seg og ta form.132

Drivkraften for den fjerde perioden (1921-1944) er kreftene som stråler ut fra ‘Abdu’l-Bahás testament, charteret for Bahá’u’lláhs nye verdensorden, avkommet som stammer fra det mystiske samkvem mellom ham som er kilden til Guds lov, og sinnet hos personen som er denne lovs redskap og fortolker.133

Det ‘guttebarn’ som nevnes i Åpenbaringsboken og er bestemt til å skulle

‘styre alle folkeslag med jernstav’, hadde ved sitt komme frigjort de ska- pende krefter som, forsterket av utstrømningene i en raskt påfølgende og uendelig veldigere åpenbaring, skulle komme til å inngi hele menneske- slekten evnen til å oppnå sin organiske forening, nå modenhet og dermed komme frem til det siste trinn i sin lange utvikling.134

Mørkets krefter, som til å begynne begrenset seg til det samlede fiendska- pet fra sjia-Persias sivile og geistlige krefter, som på et senere trinn økte sin styrke gjennom erklært og vedholdende motstand fra islams kalif og sunni- hierarkiet i Tyrkia og var bestemt til å skulle kulminere i den voldsomme motviljen fra geistlige ordener tilknyttet andre og enda mektigere religi- onssystemer, hadde iverksatt sitt første angrep.135

Báb – kilden som en nyfødt åpenbarings livgivende energier hadde strømmet fra ...136

... en åpenbaring som, idet den strømmet ut ... fra hans ve-pinte sjel ... og utbredte seg like til jordens ender, inngjøt sine ubegrensede muligheter i

139

menneskeheten som helhet og nå er i ferd med å forme samfunnets kurs like for øynene på oss ...137

... han beskriver, kortfattet og malende, virkningen av det guddommelige kalls stormende kraft på hele sitt vesen ...138

... en periode med sterk åndelig gjæring, da mottageren av et så vektig budskap rastløst så frem til stunden da han kunne lette sin tungt belessede sjel som var så fylt av de mektige energiene frigjort av Guds vordende åpenbaring.139

... et profetisk virke [Bahá’u’lláhs] som ved sin skaperkraft, sin lutrende styrke, sin helbredende påvirkning og den uimotståelige virksomheten av de verdensstyrende, verdensformende krefter den frigjorde, står uten like i hele menneskeslektens religiøse opptegnelser.140

... en fengsling ... mot slutten udødeliggjort av det plutselige utbruddet av kreftene frigjort av en overveldende, sjelsomveltende åpenbaring.141

Fra den strålte det ut, bølge etter bølge, en kraft, en glans og en herlighet

som umerkelig gjenopplivet en vansmektende tro som var hardt rammet, var i ferd med å synke til en upåaktet eksistens og stod i fare for å bli glemt. Fra den utgikk, dag og natt og med stadig økende energi, de første utstrålinger fra en åpenbaring som i sitt omfang, sin fylde, sin drivende kraft og sin litteraturs volum og mangfold var bestemt til å skulle overgå det som henhørte til Báb selv.142

Etter hvert som år ‘åtti’ jevnt og ubønnhørlig nærmet seg, opplevde han som var blitt samfunnets virkelige leder, i økende grad den stormende påvirkningen av dets besjelende kraft og videreformidlet den til sine frem- tidige tilhengere.143

... de skaperkrefter som ... gjenopplivet et samfunn som var i ferd med å gå i oppløsning ...144

Historien som de påfølgende tiår av det foreliggende århundre avdekker

for våre øyne, er faktisk bare fortegnelsen over de mangfoldige tegn på de skapende krefters virksomhet som var blitt frigjort av femti år med nesten uavbrutt åpenbaring.145

For å styre og kanalisere disse krefter som var blitt frigjort gjennom denne

himmelsendte prosess, og for å sikre at de fortsatt skulle fungere harmo- nisk og kontinuerlig etter hans bortgang, var det åpenbart uunnværlig med

140

et guddommelig forordnet redskap utstyrt med ubestridelig autoritet og organisk forbundet med åpenbaringens opphavsmann selv. Dette redskap hadde Bahá’u’lláh uttrykkelig sørget for ved å innstifte Pakten ...146

Da dens innflytelse [av Bahá’u’lláhs sjel] ikke lenger ble innskrenket av noen fysiske begrensninger, og dens strålende glans ikke lenger var skyg- gelagt av dens menneskelige tempel, kunne denne sjel heretter fylle hele verden med kraft i en grad som den ikke hadde vært i nærheten av i løpet av sin eksistens på denne planeten.147

... en av disse periodiske kriser som siden begynnelsen av Bahá’u’lláhs tro ... har medvirket til ... å frigjøre et ytterligere mål av dens slumrende kref- ter.148

Man bør huske at dette er det samfunn [det nordamerikanske] som ... ble etablert gjennom de skapende krefter som ble utløst ved forkynnelsen av Bahá’u’lláhs Pakt ...149

Denne guddommelig opprettede Pakt hadde kort etter sin begynnelse vist sin uovervinnelige styrke over enhver tvil ved sin avgjørende seier over de mørke krefter som dens erkebryter så målbevisst hadde fylket mot den.150

Den gjensidig ødeleggende kamp som nå er i ferd med å oppsluke men- neskeheten som helhet, antar i økende grad både i omfang og villskap proporsjonene til den titaniske omveltning som ble bebudet av Bahá’u’lláh for så lenge som sytti år siden. Den kan ikke betraktes i noe annet lys enn som et direkte inngrep av ham som er universets forordner, alle mennes- kers dommer og nasjonenes frelser. Den er både Guds vredes ris og hans tuktende ris. Heftigheten i dens ødeleggende kraft tukter menneskenes barn for at de nekter å hylle sin forjettede himmelutsendte forløsers år- hundregamle budskap. På den annen side renser dens flammende raseri bort slagget og sveiser menneskehetens lemmer sammen til én eneste or- ganisme som vil være udelelig, lutret, gudsbevisst og guddommelig le- det.151

Øyeblikket var nå kommet da denne udødelige, denne verdensbelivende ånd ... skulle legemliggjøre seg i institusjoner som var ment å kanalisere dens fremveltende energier og stimulere dens vekst.152

De skapende krefter som ble frigjort av opphavsmannen til Guds lov for denne tidsalder, avfødte, gjennom sin innvirkning på hans sinn som var blitt valgt som dens ufeilbare fortolker, det redskap [‘Abdu’l-Bahás testa-

141

ment] hvis veldige innebyrd den nåværende generasjon ennå er ute av stand til å forstå fullt ut, selv etter tjuetre års forløp.153

... kreftene frigjort ved innledningen av den veldige planen unnfanget av ham kunne nå flyte uhindret ... inn i kanaler som var ment å vise verden som helhet de energier som denne plan var blitt utstyrt med.154

... fremveksten av et slikt samfunn, i en verden som var nedsunket i for- dommer, som tilbad falske guder, var opprevet av indre splittelser og klynget seg blindt til snart foreldede doktriner og mangelfulle normer, kunne ikke annet enn før eller senere å fremkalle kriser som ikke var mindre alvorlige, om enn mindre spektakulære, enn forfølgelsene som i en tidligere tid hadde rast rundt grunnleggerne av dette samfunnet og deres tidlige disipler.155

... Det hellige land, dette systemets verdenssenter, der dets hjerte banker, der dets grunnleggeres støv hviler, der prosessene som røper dets hensik- ter, styrker dets liv og former dets skjebne, alle har sitt opphav.156

... ved deltagelse i aktivitetene hos samfunn, institutter og klubber som besjeles av idealer beslektet med troens prinsipper ... ved kontakt med statsmenn, lærde, skribenter, filantroper og andre opinionsdannere ... er disse slående seire blitt oppnådd ...157

En prosess som var drevet frem av Gud og var utstyrt med umåtelige mu- ligheter, som var gåtefull i sin virksomhet og fryktinngytende i gjengjeldel- sen som ble tilmålt enhver som søkte å motsette seg dens fremdrift, som var uendelig rik i sitt løfte om å gjenskape og forløse menneskeheten, en slik prosess var blitt satt i gang i Shíráz, hadde skutt fart først i Ṭeheran og deretter i Bagdad, Adrianopel og ‘Akká, hadde slynget seg over havet, utøst sin befruktende innflytelse i Vesten og manifestert de første tegn på sin vidunderlige, verdensbelivende kraft midt i det nordamerikanske kon- tinent.158

Redskapet han hadde smidd og Pakten han selv hadde satt i kraft, hadde etter hans bortgang kanalisert kreftene frigjort av ham i løpet av hans før- tiårige profetgjerning, hadde bevart enheten i hans tro og gitt impulsen som trengtes til å drive den fremover for å oppfylle dens bestemmelse.159

Drevet fremover av kreftene frembrakt ved åpenbaringen av dette udøde- lige og enestående dokument [‘Abdu’l-Bahás testament] ...160

142

Troens gullalder selv må bli vitne til ... fødselen av en verdenssivilisasjon som er inspirert og styrt av de skapende energier frigjort av Bahá’u’lláhs verdensorden, og som skinner i sin middagshøydes glans...161

I dagens verden finnes det mørke krefter i form av fortvilelse og hat og mistenksomhet; de troende må, som Mesteren har sagt, vende ryggen til dem og ansiktet mot ham, forvisset om hans hjelp og beskyttelse.162

Verden er full av onde og mørke krefter, og vennene må ikke la disse kref- tene få tak i dem ved å tenke og føle negativt overfor hverandre...163

Kraftstøtet gitt av Guds manifestasjon for denne tidsalder er det eneste

som kan gjenskape menneskeheten, og siden vi som bahá'íer foreløpig er de eneste som er oppmerksomme på denne nye kraft i verden, har vi en veldig og ufrakommelig forpliktelse overfor våre medmennesker!164

... når bahá'íer tillater verdens mørke krefter å få innpass i deres egne for- hold innenfor troen, utsetter de dens fremgang for alvorlig fare ...165

... den understøttende nåde som er bestemt å skulle skjenkes fra oven til

dem som vil reise seg for å utføre denne oppgaven og dekke dette behovet, er ubegrenset og usvikelig sikker. Dens styrke er allerede til fulle erfart og rikelig demonstrert i årene som har vært vitne til de aldeles formidable anstrengelsene gjort av de amerikanske troende. Man kan trøstig vente en enda sterkere oppvisning av dens mirakuløse kraft dersom de som tidligere har kjent dens virkning, reiser seg i årene umiddelbart foran oss for å gjen- nomføre den sublime og tofoldige oppgaven med å forløse menneskeheten og opprette Bahá’u’lláhs verdensherredømme.166

For bedre å forstå sin egen indre tilstand bør de troende innse at mørkets krefter i verden er så fremherskende og sterke at deres usunne og urolige

påvirkning merkes av alle. De bør derfor bevisst strebe etter å bli kjærlige- re, mer forenet, mer hengivne og gudfryktige enn noen gang før for å kjempe mot atmosfæren i dagens samfunn, som er ukjærlig, splittet, like- glad med hensyn til rett og galt og likegyldig overfor Gud.167

Kreftene som en slik fullføring [den vellykkede gjennomføringen av den britiske seksårsplan] vil frigjøre, makter ingen for nærværende å gi en full- god vurdering av. Oppgaven er kolossal, men den styrkende kraften fra Bahá’u’lláh, som våker over og er rede til å velsigne og understøtte den dersom dens forvaltere reiser seg for å spille sin rolle, er på samme vis ikke til å måle.168

143

... fremdriften i de gåtefulle krefter som driver den [den nåværende utvik- lingsfasen] videre ...

Impulsen som dette historiske verdensfavnende korstog ... henter sin ska- pende kraft fra, kan i en viss forstand sies å ha begynt med mandatet gitt av Báb ...

Denne første impuls gitt av vår tros herold ... ble tilført en enda sterkere kraft og en klarere retning da vår tros opphavsmann selv ... i Kitáb-i- Aqdas stilet noen av de mest feirede avsnitt i denne boken til de fremste øvrighetspersoner på hele det amerikanske kontinent.

Denne samme impuls økte farten tydelig da Paktens Midtpunkt selv, gjennom en serie suksessive handlinger valgte å avdekke, i et omfang uten tidligere sidestykke, arten av den oppgave som var forbeholdt Bahá’u’lláhs tilhengere på dette kontinent ...169

Det annet [bahá’í] århundre er bestemt å skulle bli vitne til en veldig opp- marsj og en anselig forsterkning av styrkene som arbeider for at denne ordningen skal utvikle seg verden over. Århundret vil også se den første spede ansats til denne verdensorden, som det nåværende administrasjons- systemet på en og samme tid er forløperen for, kjernen i og mønsteret for. Etter hvert som denne ordningen langsomt finner sin form og utstråler sin velgjørende påvirkning over hele planeten, vil den på en og samme tid forkynne at hele menneskeslekten er kommet til skjells år og alder, så vel som at troen selv, som er ordningens opphav, har nådd modenhetsalde- ren.170

Det tilligger ikke oss ... å forsøke å trekke opp den gåtefulle kurs som en gudgitt oppgave, drevet frem av krefter som vi verken evner å forutsi eller å vurdere, måtte følge.171

... Gjennom den understøttende kraften fra hans ånd fra oven, hjalp han

[‘Abdu’l-Bahá] det å oppføre rammeverket for de institusjoner som skulle trygge dets utvikling og kanalisere dets energier ...172

... mørkets krefter, innenfra eller utenfra, kan søke å dempe deres glød, å bryte deres enhet og ta motet fra dem. ... Hvor heftige, skumle eller ukue- lige de enn måtte virke, så må ingen av dem tillates å avbøye forkjemperne av en guddrevet plan fra den kurs ‘Abdu’l-Bahá har valgt for dem ...173

KREFTER FRIGJORT GÅTEFULLT VIS BESTEMT STYRE VIRK- SOMHET STIMULERE PROSESSER SIKRE FULLFØRING TRINN

144

TO GUDDOMMELIG PLAN UFATTELIG STERKE. FULL HUR- TIG ANVENDELSE DISSE KREFTER AV ORGANISERT SAM- FUNN KLAR OVER OPPGAVENS SUBLIME KARAKTER BY- DENDE NØDVENDIG.174

... UNDERSTØTTENDE NÅDE HÆRSKARENES HERRE LOVET GJENNOMFØRERNE HANS MANDAT UBESKRIVELIG KRAFT- FULL.175

Vennene må til enhver tid huske på at de på en måte er som soldater un- der angrep. Verden er nå i en uhyre mørk åndelig tilstand; hat og for- dommer av alle slag river den bokstavelig talt i stykker. Vi, på den annen side, har ansvaret for de motsatte krefter – kjærlighetens, enhetens, fredens og sammensmeltingens krefter, og vi må stadig være på vakt, om det nå er som enkeltpersoner, råd eller samfunn, for at disse destruktive, negative kreftene ikke skal få innpass i vår midte gjennom oss. Vi må med andre ord ta oss i akt for at ikke samfunnets mørke speiles i våre handlinger og holdninger, kanskje helt ubevisst. Kjærlighet til hverandre, den dype for- nemmelsen av at vi er en ny organisme, banebrytere for lyset i en ny ver- densorden, må hele tiden besjele vårt bahá'í-liv, og vi må be om å bli be- skyttet mot smitten fra et samfunn som er så befengt med fordommer.176

En slik bemerkelsesverdig forflering av dynamiske institusjoner, en så dramatisk oppmarsj av verdensgjenskapende krefter i nord, sør, øst og vest, gjør det fremtredende målet i den annen sjuårsplan for Europa ualminnelig påtrengende og spesielt viktig.177

Ingen annen periode forbundet med livsgjerningen for grunnleggeren av noen tidligere religionsordning kommer i nærheten av denne første tiden i bahá’í-troens æra i åndelig fruktbarhet; fra begynnelse til slutt var den befruktet av de skapende energiene frembrakt ved to uavhengige manifes- tasjoners komme og opprettelsen av en Pakt som er enestående i mennes- kehetens nedtegnede åndelige historie.178

... planen ... inngis kraft av opphavsmannens [‘Abdu’l-Bahá] alt- betvingende vilje. ... den beveger seg fremover, drevet av krefter som dens gjennomførere ikke kan håpe å danne seg et riktig bilde av ...179

Skarene i det høye har latt signalet lyde og er utålmodige etter å styrte frem og igjen vise sin uimotståelige makts styrke.180

145

Hvert av de ti landene ... må utvikle seg til en høyborg som denne tros dynamiske energier kan utbre seg fra til nærliggende territorier.181

Abhá-rikets innvånere registrerer nå det første sammenstøt mellom mør- kets krefter og lysets hær, som skjer like ubemerket som da Kristi apostler steg i land på sørkysten av det europeiske kontinent for to tusen år siden.182

... da Amerika vil ‘utvikle seg til et senter som bølger av åndelig kraft vil utgå fra...’183

I nesten hundre år har Bahá’u’lláhs advarsler nå lydt i menneskenes ører, og vi har all grunn til å tro at grusomme ting fortsatt kan ramme menneskeheten dersom den ikke lytter til den guddommelige løsningen foreslått av Guds manifestasjon for denne dag. I denne forbindelse påpeker han stadig overfor bahá’íene at deres direkte bahá’í-arbeid – undervisning, perfeksjonering av administrasjonen, utbredelse av Guds Sak – er deres jobb og av umiddelbar betydning fordi det så å si er åndelig organisk. Det de gjør, vil frigjøre krefter som vil bekjempe den fryktelige oppløsningen av samfunnet som vi er vitne til på alle områder, politisk, økonomisk eller på annen måte ...184

Et samfunn som nå – på så vidstrakte områder, i så fjerntliggende egner, blant et slikt mangfold av folkeslag, på et så usikkert stadium av menneskehetens skjebne – er i ferd med å fylke og lede styrker med en slik uoverskuelig kraft, og for å tjene så fortjenstfulle og noble hensikter, kan ikke tillate seg å vakle et øyeblikk eller å vende om på den vei det nå følger.185

Etter hvert som den internasjonale situasjon forverrer seg, etter hvert som menneskehetens skjebne synker til en enda lavere ebbe, må planens

fremdrift påskyndes enda mer, og i det samfunn som er ansvarlig for å gjennomføre den, må fellesinnsatsen stige til enda høyere nivåer av innvielse og heltemot. Samtidig med at strukturen i dagens samfunn forskyver seg og slår sprekker under påkjenningen og belastningen av illevarslende hendelser og ulykker, samtidig med at sprekkdannelsen øker og fremhever splittelsen som skiller nasjon fra nasjon, klasse fra klasse, rase fra rase og trosretning fra trosretning, må planens gjennomførere vise enda større samhørighet i sitt åndelige liv og i sine administrative aktiviteter og legge for dagen en høyere standard for felles innsats, gjensidig hjelp og harmonisk utvikling i sine kollektive foretagender.

Da og bare da vil reaksjonen bli åpenbar på de veldige krefter som er 146

frigjort gjennom virksomheten i en guddommelig unnfanget og guddommelig fremdrevet plan ...186

Jeg kjenner meg forvisset om at samlede anstrengelser deltagere kriseplan igangsatt av hele samfunn vil økende grad tiltrekke lovede innstrømmende nåde fra dets skjebnes hellig opphavsmann ...187

Verdens mørke krefter forbundet med vantro og materialisme synes ganske visst å være i ferd med å sluke menneskeheten mer og mer – men for våre øyne, som ledes av Bahá’u’lláhs lys, betyr det selvfølgelig øket fart i en forringelsesprosess som alene kan bane vei for fremkomsten av den nye verden han har forordnet.188

Livet er en konstant kamp, ikke bare mot krefter rundt oss, men fremfor alt mot vårt eget ego. ... Men det synes klart at den store forsømmelsen i å reagere på anvisningene, appellene og advarslene som ble gitt av Bahá’u’lláh i det nittende århundre, nå har sendt verden inn på en vei, eller frigjort krefter, som må kulminere i en enda voldsommere omveltning og smerte. Forholdet er ute av kontroll, så å si, og det er for sent å avverge katastrofale prøvelser.189

De har det privilegium ... å ha tilsynet med ..., og styre kreftene fremkalt av, fødselen av en ordning som ettertiden vil hylle både som denne tros avkom og som forløperen for gullalderen ...190

... kontinentet Asia, der det overveldende flertall av det Største Navns tilhengere har utholdt slike fryktelige lidelser, der de står overfor alvorlig fare og kjemper så heltemodig mot mørkets krefter som omgir dem.191

... kreftene som han [Báb] satte i bevegelse ...

De skapende energier som ble frigjort i den stund da hans åpenbaring ble født og utstyrte menneskeheten med muligheten til å bli moden, er i den nåværende overgangstiden i ferd med å bringe hele planetens likevekt ut av lage som det uunngåelige forspill til at menneskeslektens modenhet fullbyrdes i verdens enhet.192

Og til sist: Det uendelig dyrebare hellige frø hadde i seg slumrende muligheter som ikke lar seg overskue; det representerte høydepunktet i menneskehetens århundregamle utviklingsprosess gjennom energiene frigjort av serien av fremadskridende åpenbaringer som begynte med Adam og endte med åpenbaringen bragt av Profetenes Segl. Det var kjennetegnet ved at det i tur og orden viste seg grener, blader, knopper og

147

innledende drivkraft fra den ånd som besjeler de selvsamme institusjoner som på sitt fosterstadium nå beveger seg i troens morsliv i dens inneværende formingsperiode.201

Kan hende ville det være umulig å finne en nasjon eller et folk som i dag ikke befinner seg i en krisetilstand. Materialismen, mangelen på sann religion og de derav følgende lavere krefter i menneskenaturen som frigjøres, har ført verden til kanten av sannsynligvis den største krise den noen gang har stått eller vil måtte stå overfor. Bahá’íene er en del av verden. Også de merker det sterke presset som i ulike former rammer alle mennesker i dag, hvem de enn er, og hvor de enn måtte være.202

... det viktigste av alt er at dens drivkraft stadig må styrkes ved at enkeltmenneskene, som i siste instans er ansvarlige for dens fremgang, får

et fastere grep om sin tros særlige sannheter og grunnleggende formål, og ved at de mer fullstendig vier seg til dens herlige oppgave, og ved et tettere samfunn med dens livgivende ånd.203

... påvirkningen av kreftene frigjort av et åndelig verdenskorstog ...204

TEGN PÅ ØKENDE FIENDTLIGHET UTENFRA, VEDVARENDE RENKESPILL INNENFRA, BEBUDER HARDE STRIDIGHETER BESTEMT FYLKE LYSETS HÆR MOT MØRKETS KREFTER, BÅDE VERDSLIGE OG RELIGIØSE, KLART FORUTSAGT AV ‘ABDU’L-BAHÁ...205

Når vennene er isolert i ett av disse målterritoriene og ser at de ikke har noen fremgang i undervisningen av andre, når de for det meste bor i ugjestmilde himmelstrøk og er ensomme med tanke på omgang og aktivitet sammen med bahá’íer, er det vanskelig for dem å skjønne at de representerer en kraft i det godes tjeneste, at de er som et fyrtårn for Bahá’u’lláh som skinner på et strategisk sted og kaster sin lysstråle ut i mørket.206

149

BIBLIOGRAFI

‘Abdu’l-Bahá. Foundations of World Unity. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1945.

— Makátíb-i-‘Abdu’l-Bahá (Letters of ‘Abdu’l-Bahá). 8 vols.: vols. 1–3 Cairo (1910–22), vols. 4–8 Tihran: Bahá’í National Publishing Trust (121–34) be.

— Paris Talks. London: Bahá’í Publishing Trust, 1967.
— The Promulgation of Universal Peace. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust,

1982.

— The Secret of Divine Civilization. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1990.

— Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá. Haifa: Bahá’í World Centre, 1978.

— Some Answered Questions. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1981.

— Tablets of Abdul-Baha Abbas. Chicago: Bahá’í Publishing Society; vol. 1, 1909; vol. 2, 1915; vol. 3, 1916.

— Tablets of the Divine Plan. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1993. Bahai Scriptures: Selections from the Utterances of Baha’u’llah and ‘Abdu’l-Baha. Ed.

Horace Holley. New York: J.J. Little and Ives, 1928.

Bahá’í World Faith. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 2nd ed. 1976.

Bahá’u’lláh. Epistle to the Son of the Wolf. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1988.

• ⎯  Gleanings from the Writings of Baha’u’llah. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1983.

• ⎯  The Hidden Words. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1990.

• ⎯  Kitáb-i-Agdas. Haifa: Bahá’í World Centre, 1992.
  — Kitáb‐i‐Íqán. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1989.
  — Prayers and Meditations. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1987.

  — The Summons of the Lord of Hosts: Tablets of Bahá’u’lláh. Haifa: Bahá’í World Centre, 2002.

150

— Tabernacle of Unity. Haifa: Bahá’í World Centre, 2006.

— Tablets of Bahá’u’lláh. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1988.

The Compilation of Compilations. Prepared by the Universal House of Justice 1963– 1990. 2 vols. [Mona Vale NSW]: Bahá’í Publications Australia, 1991.

Huqúqu’lláh: The Right of God. London: Bahá’í Books UK, 2007.
Lights of Guidance: A Bahá’í Reference File. Compiled by Helen Hornby. New Delhi:

Bahá’í Publishing Trust, 5th ed. 1997.
Nabíl-i-A‘zam. The Dawn-Breakers: Nabíl’s Narrative of the Early Days of the Bahá’í

Revelation. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1970.
Ocean Research Library: Accessed at Ocean www.bahai-education.

org/ocean/.

Shoghi Effendi. The Advent of Divine Justice. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1990.

— Bahá’í Administration. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1968.

— The Bahá’í Faith, 1844–1952 (including supplement Ten-Year International Bahá’í Teaching & Consolidation Plan, 1953–1963). London: Bahá’í Publishing Trust, no date.

— Citadel of Faith: Messages to America 1947–1957. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1965.

— Dawn of a New Day: Messages to India 1923–1957. New Delhi: Bahá’í Publishing Trust, 1970.

— God Passes By. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, rev. ed. 1995.
— Letters from the Guardian to Australia and New Zealand. Sydney, Australia: Bahá’í

Publishing Trust, 1970.

— The Light of Divine Guidance: The Messages from the Guardian of the Bahá’í Faith to the Bahá’ís of Germany and Austria. 2 vols. Hofheim - Langenhain: Bahá’í- Verlag, 1982.

— Messages to America. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Committee,1947. — Messages to the Bahá’í World. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1971.

151

— The Promised Day is Come. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, rev. ed. 1980.

— This Decisive Hour: Messages from Shoghi Effendi to the North American Bahá’ís, 1932–1946. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 2002.

— The Unfolding Destiny of the British Bahá’í Community: The Messages of the Guar- dian of the Bahá’í Faith to the Bahá’ís of the British Isles. London: Bahá’í Publish- ing Trust, 1981.

— Unpublished letters of Shoghi Effendi, found in Bahá’í International Archives: 30 December 1923.
26 February 1926.
7 April 1933.

— Unpublished letters written on behalf of Shoghi Effendi, found in International Bahá’í Archives:
29 March 1932.
19 April 1933.

22 July 1933.
3 November 1933. 16 February 1934. 7 July 1938.
26 October 1938. 22 October 1939. 24 July 1943.
9 August 1944.
20 April 1948.
11 February 1952.

— The World Order of Bahá’u’lláh. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1991.

Star of the West. rpt. Oxford: George Ronald, 1984.

The Universal House of Justice. Individual Rights and Freedoms in the World Order of Bahá’u’lláh. Wilmette IL: Bahá’í Publishing Trust, 1989.

— Messages from the Universal House of Justice 1963–1986: The Third Epoch of the For- mative Age. Wilmette, IL: Bahá’í Publishing Trust, 1996.

— A Wider Horizon: Selected Messages of the Universal House of Justice 1983–1992. Riviera Beach, Florida: Palabra Publications, 1992.

152

KILDEHENVISNINGER

1. DE ÅNDELIGE KREFTERS NATUR

1. Bahá’u’lláh, Tablets of Bahá'u'lláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 173.

2. Báb, i Shoghi Effendi, God Passes By, s. xi.

3. Telegram fra Shoghi Effendi, 26. mai 1955, i Shoghi Effendi, Messages to the

   Bahá’í World, s. 87.

4. Brev fra Shoghi Effendi, 8. februar 1934, i Shoghi Effendi, World Order, s.

   155.

5. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xi.

6. Brev fra Shoghi Effendi, 21. desember 1939, i Shoghi Effendi, Messages to

   America, s. 32.

7. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 324.

8. Brev fra Shoghi Effendi, 30. januar 1938, i Shoghi Effendi, Messages to

   America, s. 12.

9. ShoghiEffendi,TheAdventofDivineJustice,s.46.

10. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xii.

11. ibid. s. 106.

12. Brev fra Shoghi Effendi, 12. august 1941, i Shoghi Effendi, Messages to

    America, s. 50.

13. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 101.

14. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s. 195.

    Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 111.

15. Shoghi Effendi, The Advent of Divine Justice, s. 46–7. Tilsynekomsten av gud-

    dommelig rettferdighet, s. 62–3.

16. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 94.

17. Bahá’u’lláh, Súriy-i-Ra’ís, The Summons of the Lord of Hosts, avsnitt 35.

18. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.12,s.27–8.

19. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 255.

20. ibid.

21. Bahá’u’lláh, De skjulte ord, arabisk nr. 68.

2. UTSTRØMNINGEN AV SKAPENDE KREFTER

1. Bahá’u’lláh,TabletsofBahá'u'lláhRevealedaftertheKitáb-i-Aqdas,s.141.

2. Brev fra Shoghi Effendi, 25. mai 1941, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

   nr. 82.5.

3. Bahá’u’lláh, Long Obligatory Prayer, Prayers and Meditations, s. 321. Bahá’í

   bønner, s. 19 i 1984 utgaven

4. ‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, kap. 53.

5. ‘Abdu’l-Bahá,ThePromulgationofUniversalPeace,s.131.

6. Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Íqán, s. 34.

7. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.225s.292.

153

8. Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Aqdas, avsnitt 168 og note 155.

9. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,s.36.

10. ibid. XXXIII s. 56.

11. ibid. XXVI s. 44.

12. Bahá’u’lláh, Súriy-i-Haykal, i The Summons of the Lord of Hosts, avsnitt 75.

13. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 106.

14. Brev fra Shoghi Effendi, 28. november 1931, i World Order, s.43. Utdrag fra

    Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 22.

15. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 237.

16. ibid. s. 58.

17. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, XLIII, s. 68.

18. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 110.

19. ibid.

20. ibid. s. 101.

21. Bahá’u’lláh, Epistle to the Son of the Wolf, s. 22.

22. ibid. s. 21.

23. Bahá’u’lláh, Súriy-i-Haykal, i The Summons of the Lord of Hosts, avsnitt 6–7.

24. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 107.

25. ibid. s. 152.

26. ibid. s. 244.

3. UTKRYSTALLISERINGEN AV GUDDOMMELIGE KREFTER

1. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,s.20.

2. Brev fra Shoghi Effendi, 8. februar 1934, i Shoghi Effendi, World Order, s. 98.

   Appell til nasjonene, s. 49.

3. BrevfraShoghiEffendi,11.mars1936,iibid.s.195.UtdragfraBahá’u’lláhs

   verdensorden, s. 110–11.

4. ibid.s.168.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.71.

5. Brev fra Shoghi Effendi, 8. februar 1934, World Order, s. 98.

6. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i ibid. s. 195.

7. ibid. s. 168.

8. ibid. s. 195.

9. ibid.

10. Bahá’u’lláh, sitert av Shoghi Effendi, i The Advent of Divine Justice, s. 31. Til-

    synekomsten av guddommelig rettferdighet, s. 43.

11. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 235.

12. Brev fra Shoghi Effendi, 8. februar 1934, i Shoghi Effendi, World Order, s.

    144.

13. Brev fra Shoghi Effendi, 21. april 1933, i ibid. s. 89. Utdrag fra Bahá’u’lláhs

    verdensorden, s. 53.

14. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xv.

15. Brev fra Shoghi Effendi, 8. februar 1934, i Shoghi Effendi, World Order, s.

    152.

154

16. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mai 1926, i Shoghi Effendi, Bahá’í Administra- tion, s. 109.

17. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,s.80.Lysetsårhundre, s. 36.

18. Det Universelle Rettferdighetens Hus, Individual Rights and Freedoms, avsnitt 18.

19. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 20. desember 1931, i Lights of Gui- dance, s. 549, nr. 1864.

20. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 238–9.

21. Ord tillagt ‘Abdu’l-Bahá, i Star of the West, bind. 8, nr. 8, s. 103.

4. DEN PROGRESSIVE FRIGJØRINGEN AV GUDDOMMELIGE KREFTER

1. Bahá’u’lláh, Tablets of Bahá'u'lláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 93–4.

2. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 93.

3. BrevfraShoghiEffendi,4.juli1950,iShoghiEffendi,CitadelofFaith,s.82.

4. ibid.

5. Brev fra Shoghi Effendi, 15. juni 1946, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

   nr. 158.14, ibid ridván-budskap 1992.

6. ShoghiEffendi,TheAdventofDivineJustice,s.86.Tilsynekomstenavguddomme-

   lig rettferdighet, s. 112.

7. Brev fra Shoghi Effendi, 27. november 1954, i Shoghi Effendi, Messages to the

   Bahá’í World, s. 75.

8. BrevfraShoghiEffendi,5.juni1947,iShoghiEffendi,CitadelofFaith,s.5.

9. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s. 194.

   Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s.110.

10. Telegram fra Shoghi Effendi, 1. juni 1933, i Shoghi Effendi, This Decisive

    Hour, nr. 9.1.

11. Telegram fra Shoghi Effendi, 2. desember 1946, i ibid. nr. 165.1.

12. Telegram fra Shoghi Effendi, 26. april 1939, i ibid. nr. 51.1.

13. ibid.

14. Brev fra Shoghi Effendi, 4. juni 1937, i ibid. nr. 30.1.

15. Brev fra Shoghi Effendi, februar 1953, i Shoghi Effendi, Messages to the Bahá’í

    World, s. 140.

16. Brev fra Shoghi Effendi, 25. oktober 1947, i Shoghi Effendi, Citadel of Faith, s.

    41–2.

17. Shoghi Effendi, The Advent of Divine Justice, s. 16. Tilsynekomsten av guddomme-

    lig rettferdighet, s. 23–4.

18. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. mars 1945, i Shoghi Effendi,

    Unfolding Destiny, s. 172.

19. Brev fra Shoghi Effendi, 6. desember 1928, i Shoghi Effendi, Bahá’í

    Administration, s. 154.

20. Brev fra Shoghi Effendi, 25. oktober 1929, i ibid. s. 186.

21. ibid.

155

22. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 6. juni 1948, i Lights of Guidance, s. 432, nr. 1416.

23. Brev fra Shoghi Effendi, 25. oktober 1929, i Shoghi Effendi, Bahá’í Administration, s. 186.

24. Telegram fra Shoghi Effendi, 25. oktober 1935, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour, nr. 18.1.

25. Brev fra Shoghi Effendi, 17. juni 1942, i ibid. nr. 96.1.

26. Brev fra Shoghi Effendi, 12. mars 1943, i ibid. nr.108.2.

27. Brev fra Det Universelle Rettferdighetens Hus , oktober 1963, i The Universal

    House of Justice, Messages 1963–1986, nr. 6.10.

28. Forskningsavdelingen ved Det Universelle Rettferdighetens Hus, ‘Epochs of

    the Formative Age’, i ibid. nr. 451.12b.

29. Brev fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, ridván 140 (1983), i The Uni-

    versal House of Justice, Wider Horizon, s. 5–6.

30. Brev fra Shoghi Effendi, 20. november 1951, i Shoghi Effendi, Letters to Aus-

    tralia and New Zealand, s. 99.

31. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s. 195.

    Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s.110.

5. UNIVERSELL GJÆRING, OG DE SKAPENDE KREFTERS PÅVIRK-

NING PÅ SAMFUNNET

1. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,CLIII,s.242.

2. Báb, sitert i Shoghi Effendi, forordet til God Passes By, s. xi.

3. Bahá’u’lláh, Prayers and Meditations, s. 295. Lysets århundre, s. 85.

4. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,CXIII,s.163–4.

5. ShoghiEffendi,TheAdventofDivineJustice,s.47.Tilsynekomstenavguddomme-

   lig rettferdighet, s. 62.

6. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 3. Lysets århundre, s. 4.

7. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xi.

8. ibid.

9. ShoghiEffendi,TheAdventofDivineJustice,s.2.Tilsynekomstenavguddomme-

   lig rettferdighet, s. 7.

10. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xi–xii.

11. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s. 201.

    Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s.121.

12. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 122.

13. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 120.

14. Shoghi Effendi, forord, Promised Day is Come, s. vi.

15. ibid. s. 7.

16. Brev fra Shoghi Effendi, 28. november 1931, i Shoghi Effendi, World Order, s.

    36. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s.11.

17. Shoghi Effendi (samling), Bahá’í Faith, 1844–1952, s. 42–3.

18. ibid. s. 46.

156

19. Brev fra Shoghi Effendi, 25. mai 1941, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour, nr. 82.1.

20. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 16.

21. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CVI s. 158.

22. Bahá’u’lláh, Tablet to Mánikchí í Sáhib, i Tabernacle of Unity, avsnitt 1.10.

23. Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Aqdas, avsnitt 45.

24. Brev fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, oktober 1967, i The Universal

    House of Justice, Messages 1963–1986, nr. 46.3.

25. ibid.

26. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 3.

27. ibid. s. 17.

28. ‘Abdu’l-Bahá, i Compilation, bind. 1, s. 155, nr. 308.

29. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 429.

30. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 31. august 1937, i Compilation, bind.

    1, s. 149, nr. 288.

31. Brev fra Shoghi Effendi, 12. august 1941, i Shoghi Effendi, Messages to

    America, s. 51–2.

32. ibid. s. 51.

33. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 24. juni 1936, i Lights of Guidance, s. 418, nr. 1380.

34. ‘Abdu’l-Bahá, i Compilation, bind. 1, s. 137, nr. 268.

35. Brev fra Shoghi Effendi, 20. januar 1935, i Shoghi Effendi, Dawn of a New

    Day, s. 52–3.

36. Brev fra Shoghi Effendi, 18. desember 1928, i Compilation, bind. 1, s. 175, nr.

    342.

6. Å FORSTÅ MØRKETS KREFTER

1. Bahá’u’lláh, Tablets of Bahá'u'lláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 173–4.

2. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 13. mars 1932, i Compilation, bind.

   2, s. 421, nr. 2251.

3. ‘Abdu’l-Bahá, i Bahá’í World Faith, s. 384.

4. ‘Abdu’l-Bahá, ‘Abdu’l-Bahás visdom, s. 34.

5. ‘Abdu’l-Bahá,SomeAnsweredQuestions,s.223.Nøklertilforvandling,s.61.

6. Bahá’u’lláh,EpistletotheSonoftheWolf,s.132.

7. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,LXXVIIs.111.

8. Bahá’u’lláh, Prayers and Meditations, s. 296.

9. ‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 264.

10. ibid. s. 249–50.

11. ‘Abdu’l-Bahá, ‘Abdu’l-Bahás visdom, s. 13–4; ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of

    Universal Peace, s. 10, s. 95.

12. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 179.

13. ibid. s. 141.

14. ibid.

157

15. ibid. s. 249.
16. ‘Abdu’l-Bahá, Tablets of Abdul-Baha Abbas, bind. 3, s. 702.
17. ibid. s. 691.
18. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, LXXX s. 113–114.
19. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 179–80.
20. Brev fra Shoghi Effendi, 21. mars 1932, i Shoghi Effendi, World Order, s. 54. 21. Det Universelle Rettferdighetens Hus, i Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Aqdas, note 56. 22. ibid.
23. Bahá’u’lláh, Tablets of Bahá'u'lláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 35.
24. ‘Abdu’l-Bahá, Secret of Divine Civilization, s. 24–5.
25. ‘Abdu’l-Bahá, i Huqúqu’lláh, nr. 23, s. 12–14.
26. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s.

170.Utdrag fra fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 75.
27. Brev fra Shoghi Effendi, 28. juli 1954, i Shoghi Effendi, Citadel of Faith, s.

125.
28. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 12.
29. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 19. juli 1956, i Lights of Guidance, s.

131, nr. 440.
30. Brev fra Shoghi Effendi, 12. april 1927, i Shoghi Effendi, Bahá’í

Administration, s. 130.
31. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 16. april 1950, i Lights of Guidance,

s. 78, nr. 271.
32. Bahá’u’lláh, De skjulte ord, persisk nr. 40.
33. ‘Abdu’l-Bahá, Foundations of World Unity, s. 73–4.
34. Brev fra Shoghi Effendi, 12. april 1927, i Shoghi Effendi, Bahá’í

Administration, s. 130.
35. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, XXVII s. 47–8. 36. ibid. s. 48.
37. Bahá’u’lláh, De skjulte ord, arabisk nr. 31.
38. Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Aqdas, avsnitt 149.
39. ‘Abdu’l-Bahá, Secret of Divine Civilization, s. 96.

7. Å BEKJEMPE MØRKETS KREFTER

1. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,XCIXs.148.

2. ‘Abdu’l-Bahá, ‘Abdu’l-Bahás visdom, s. 11.

3. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,s.225.

4. Bahá’u’lláh,GlimtfraBahá’u’lláhsskrifter,CXVs.183.

5. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,s.260.

6. Bahá’u’lláh,EpistletotheSonoftheWolf,s.29.

7. ibid. s. 74.

8. Bahá’u’lláh, sitert av Shoghi Effendi , i World Order, s. 106. Tilsynekomsten av

   guddommelig rettferdighet, s. 75.

9. Bahá’u’lláh,EpistletotheSonoftheWolf,s.55.

158

10. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. mars 1938, i Compilation, bind. 2, s. 221, nr. 1708.

11. Telegram fra Shoghi Effendi, 28. mai 1953, i Shoghi Effendi, Messages to the Bahá’í World, s. 49.

12. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CXIV s. 176.

13. Shoghi Effendi, The Advent of Divine Justice, s. 19–20. Tilsynekomsten av gud-

    dommelig rettferdighet, s. 28.

14. Brev fra Shoghi Effendi, 22. mai 1939, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

    nr. 55.1.

15. Bahá’u’lláh, i Compilation, bind. 1, s. 368, nr. 770.

16. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 14. mai 1939, i Compilation, bind. 2,

    s. 111, nr. 1468.

17. Shoghi Effendi, The Advent of Divine Justice, s. 59. Tilsynekomsten av guddomme-

    lig rettferdighet, s. 78.

18. Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi til en enkeltperson, 19. april

    1933.

19. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, LXXXIII s. 121.

20. ibid. s. 122–3.

21. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.155,s.182.

22. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 3. februar 1937, i Shoghi Effendi,

    Unfolding Destiny, s. 436.

23. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi til en enkeltperson, 9. august 1944.

24. ‘Abdu’l-Bahá, i Bahai Scriptures, s. 546, nr. 986. Nøkler til forvandling s. 182–3.

8. VOKTERE AV LYSETS KREFTER

1. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.45,s.88.Nøkler til forvandling s.177

2. Brev fra Shoghi Effendi, 28. januar 1939, i Shoghi Effendi, Messages to America, s. 17.

3. ShoghiEffendi,TheAdventofDivineJustice,s.58.Tilsynekomstenavguddomme- lig rettferdighet, s. 77.

4. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. januar 1945, i Shoghi Effendi, Unfolding Destiny, s. 442.

5. ‘Abdu’l-Bahá,ThePromulgationofUniversalPeace,s.453.DelvisiOrdtiletter- tanke, s 15

6. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 13. mai 1945, i Shoghi Effendi, Letters to Australia and New Zealand, s. 54.

7. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,5.februar1947,iLightsofGuidance, s. 404–5, nr. 1347.

8. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. mars 1945, i Shoghi Effendi, Unfolding Destiny, s. 172.

9. Brev fra Shoghi Effendi, 24. november 1924, i Shoghi Effendi, Bahá’í Administration, s. 68.

159

10. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.116,s.140.

11. ‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace, s. 458.

12. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.230,s.310.

13. Se for eks. ‘Abdu’l-Bahá, Tablets of the Divine Plan, s. 51 og Shoghi Effendi,

    Bahá’í Administration, s. 66.

14. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CLII s. 241.

15. Bahá’u’lláh, i Compilation, bind. 2, s. 293, nr. 1898.

16. Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Íqán, s. 173, avsnitt 187.

17. ‘Abdu’l-Bahá, Tablets of Abdul-Baha Abbas, bind. 2, s. 244.

18. ‘Abdu’l-Bahá, Tablets of the Divine Plan, s. 48.

19. Brev fra Shoghi Effendi, 10. januar 1936, i Shoghi Effendi, Messages to

    America, s. 6.

20. Brev fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, 25. mai 1975, i Lights of Gui-

    dance, s. 594–5, nr. 2012.

21. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CLVIII s. 250.

22. Jf. ‘Abdu’l-Bahá, Makátíb-i-‘Abdu’l-Bahá, bind. 2, s. 2–55.

23. Brev fra Shoghi Effendi, 24. november 1924, i Shoghi Effendi, Unfolding Des-

    tiny, s. 35–6.

24. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CLI s. 239.

25. Brev fra Shoghi Effendi, 21. januar 1922, i Shoghi Effendi, Bahá’í Administra-

    tion, s. 16.

26. Bahá’u’lláh, De skjulte ord, arabisk nr. 4 og 6.

27. Bahá’u’lláh, Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter, CXXVIII s. 205–6.

28. ‘Abdu’l-Bahá,SelectionsfromtheWritingsof‘Abdu’l-Bahá,nr.225,s.287–8.

29. Brev fra Shoghi Effendi, 11. mars 1936, i Shoghi Effendi, World Order, s. 168.

    Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 72.

30. ‘Abdu’l-Bahá, i Tablets of Abdul-Baha Abbas, bind. 1, s. 61.

DEL TO

UTDRAG FRA SHOGHI EFFENDIS SKRIFTER OG BUDSKAPER OM KREFTENE I VÅR TID

1. Brev fra Shoghi Effendi, 12. mars 1923, i Shoghi Effendi, Bahá’í Administra- tion, s. 35.

2. ibid. s. 42.

3. Brev fra Shoghi Effendi, 9. april 1923, i ibid. s. 45.

4. Brev fra Shoghi Effendi, 6. mai 1923, i ibid. s. 49.

5. Brev fra Shoghi Effendi, 14. november 1923, i ibid. s. 50.

6. ibid. s. 52.

7. Fra et brev fra Shoghi Effendi, 30. desember 1923.

8. Brev fra Shoghi Effendi, 14. februar 1924, i Shoghi Effendi, Bahá'í

   Administration, s. 61-2.

9. Brev fra Shoghi Effendi, 24. november 1924, i ibid. s. 67-8.

160

10. ibid. s. 70.
11. FraetbrevfraShoghiEffendi,26.februar1926.
12. BrevfraShoghiEffendi,22.april1926,iShoghiEffendi,UnfoldingDestiny,s.

50.
13. BrevfraShoghiEffendi,6.desember1928,iibid.s.79.
14. BrevfraShoghiEffendi,11.mai1926,iShoghiEffendi,Bahá'íAdministra-

tion, s. 109.
15. BrevfraShoghiEffendi,7.oktober1926,iibid.s.113.
16. BrevfraShoghiEffendi,29.oktober1926,iShoghiEffendi,UnfoldingDesti-

ny, s. 60; og Shoghi Effendi, Bahá'í Administration, s. 113.
17. BrevfraShoghiEffendi,31.oktober1926,iShoghiEffendi,Bahá’íAdmi-

nistration, s. 155.
18. BrevfraShoghiEffendi,12.april1927,iibid.s.130.
19. BrevfraShoghiEffendi,18.oktober1927,iibid.s.145.
20. ibid. s. 146.
21. ibid. s. 147.
22. BrevfraShoghiEffendi,6.desember1928,iibid.s.147-8.
23. ibid. s. 154.
24. BrevfraShoghiEffendi,25.oktober1929,iibid.s.185-6.
25. BrevfraShoghiEffendi,21.mars1930,WorldOrder,s.17-18.
26. ibid. s. 19. Lysets århundre s. 37.
27. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 30. april 1930, i Light of Divine

Guidance, bind 2, s. 16.
28. BrevfraShoghiEffendi,28november1931,WorldOrder,s.33.Utdragfra

Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 6-7.
29. ibid.s.43.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.22.
30. ibid.s.46.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.25.
31. ibid.s.47.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.27.
32. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,20.desember1931,iLightsofGui-

dance, s. 549, nr. 1864.
33. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,13.mars1932,iCompilation,bind

2, s. 421, nr. 2251.
34. BrevfraShoghiEffendi,21.mars1932,iShoghiEffendi,WorldOrder,s.51. 35. ibid. s. 54.
36. ibid. s. 61.
37. ibid. s. 67.
38. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,29.mars1932.
39. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,30.mars1932,iLightofDivine

Guidance, bind 1, s. 41.
40. BrevfraShoghiEffendi,27.oktober1932,iShoghiEffendi,ThisDecisive

Hour, nr. 5.1.
41. ShoghiEffendi,'Epilogue',iNabíl,Dawn-Breakers,s.667-8.
42. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,17.februar1933,iCompilation,

bind 1, s. 84-5.

161

43. FraetbrevfraShoghiEffendi,7.april1933.
44. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffenditilenenkeltperson,19.april

1933.
45. TelegramfraShoghiEffendi,1.juni1933,iShoghiEffendi,ThisDecisive

Hour, nr. 9.1.
46. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffenditilenenkeltperson,22.juli

1933.
47. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,25.september1933,iCompilation,

bind 2, s. 192, nr. 1619.
48. TelegramfraShoghiEffendi,30.oktober1933,iShoghiEffendi,Messagesto

America, s. 3.
49. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,3.november1933,iOceanRe-

search Library.
50. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,6.november1933,iCompilation,

bind 2, s. 192-3, nr. 1620.
51. BrevfraShoghiEffendi,8.februar1934,iShoghiEffendi,WorldOrder,s.98. 52. ibid. s. 131.
53. BrevfraShoghiEffendi,21.april1933,iibid.s.89.UtdragfraBahá’u’lláhs

verdensorden, s. 52-3.
54. BrevfraShoghiEffendi,8.februar1934,iibid.s.144.
55. ibid. s. 146.
56. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffenditilenenkeltperson,16.febru-

ar 1934.
57. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,24.april1935,iShoghiEffendi,

Letters to Australia and New Zealand, s. 8.
58. TelegramfraShoghiEffendi,25.oktober1935,iShoghiEffendi,ThisDecisi-

ve Hour, nr. 18.1.
59. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,14.november1935,iLightsofGui-

dance, s. 473, nr. 1561.
60. BrevfraShoghiEffendi,10.januar1936,iShoghiEffendi,ThisDecisive

Hour, nr. 19.1.
61. BrevfraShoghiEffendi,8.februar1934,iibid.s.155.
62. ibid.s.168–9.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.72. 63. ibid.s.170–1.UtdragfraBahá’u’lláhsverdensorden,s.74-5. 64. ibid. s. 188. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 100-101.

65. ibid. 66. ibid. 67. ibid. 68. ibid. 69. ibid. 70. ibid. 71. ibid. 72. ibid.

s. 191. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 104.
s. 195. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 110-11.

s. 197. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 114. s. 201. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 120. s. 204. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 125. s. 206. Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden, s. 127.

162

73. BrevfraShoghiEffendi,14.november1936,iShoghiEffendi,ThisDecisive Hour, nr. 25.1.

74. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,3.februar1937,iShoghiEffendi, Unfolding Destiny, s. 436.

75. BrevfraShoghiEffendi,4.juni1937,iShoghiEffendi,ThisDecisiveHour,nr. 30.1.

76. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,30.juni1937,iCompilation,bind2, s. 221, nr. 1707.

77. BrevfraShoghiEffendi,25.november1937,iShoghiEffendi,ThisDecisive Hour, nr. 34.1.

78. BrevfraShoghiEffendi,30.januar1938,iibid.nr.36.1.

79. BrevfraShoghiEffendi,14.april1938,iibid.nr.37.1.

80. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffenditilenenkeltperson,7.juli

    1938.

81. BrevfraShoghiEffendi,10.september1938,iShoghiEffendi,ThisDecisive

    Hour, nr. 42.1.

82. TelegramfraShoghiEffendi,22.september1938,iibid.nr.43.1.

83. FraetbrevskrevetpåvegneavShoghiEffenditilenenkeltperson,26.okto-

    ber 1938.

84. BrevskrevetpåvegneavShoghiEffendi,2.november1938,iLightsofGui-

    dance, s. 513, nr. 1738.

85. ShoghiEffendi,Tilsynekomstenavguddommeligerettferdighet,s.5.

86. ibid. s. 7-8.

87. ibid.

88. ibid.

89. ibid.

90. ibid.

91. ibid.

92. ibid.

93. ibid.

94. ibid.

95. ibid.

96. ibid. s. 113-14.

97. BrevfraShoghiEffendi,8.februar1939,iShoghiEffendi,ThisDecisiveHour,

    nr. 47.2.

98. TelegramfraShoghiEffendi,26.april1939,iibid.nr.51.1.

99. ibid.

100. Brev fra Shoghi Effendi, 22. mai 1939, i ibid. nr. 55.1.

101. ibid. nr. 55.2.

102. Brev fra Shoghi Effendi, 28. juli 1939, i ibid. nr. 58.5.

103. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 30. august 1939, i Compilation, bind

     2, s. 149, nr. 1557.

104. Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi til en enkeltperson, 22. okto-

     ber 1939.

s. 23-4. s. 26.

s. 27.
s. 32-3.
s. 63-4.
s. 77.
s. 78.
s. 112-13.

163

105. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 26. november 1939, i Lights of Gui- dance, s. 520, nr. 1769.

106. Brev fra Shoghi Effendi, 15. april 1940, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour, nr. 70.3-4.

107. Brev fra Shoghi Effendi, 15. mai 1940, i ibid. nr. 73.1.

108. Telegram fra Shoghi Effendi, 12. juni 1940, i ibid. nr. 74.1.

109. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 3. Lysets århundre, s. 4.

110. Shoghi Effendi, Promised Day is Come, s. 13-14.

111. ibid. s. 95.

112. ibid. s. 104.

113. ibid. s. 118.

114. ibid. s. 122.

115. ibid. s. 125, ridván-budskap 153, til verdens bahá'íer.

116. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 7. mai 1941, i Shoghi Effendi,

     Dawn of a New Day, s. 199.

117. Brev fra Shoghi Effendi, 25. mai 1941, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

     nr. 82.5.

118. ibid. nr. 82.6.

119. Telegram fra Shoghi Effendi, 30. juni 1941, i ibid. nr. 83.1.

120. Brev fra Shoghi Effendi, 12. august 1941, i ibid. nr. 85.5.

121. ibid. nr. 85.10-12, delvis i Å fremme inntreden i skarer, s. 32.

122. ibid. nr. 85.13-14.

123. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 23. desember 1941, i Lights of Gui- dance, s. 533, nr. 1813.

124. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 5. april 1942, i ibid. s. 318, nr. 808.

125. Brev fra Shoghi Effendi, 17. juni 1942, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

     nr. 96.1.

126. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 31. juli 1942, i Compilation, bind 2,

     s. 9, nr. 1288.

127. Brev fra Shoghi Effendi, 28. mars 1943, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

     nr. 108.2.

128. Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi til en enkeltperson, 24. juli

     1943.

129. Shoghi Effendi, God Passes By, s. xi–xii.

130. ibid.

131. ibid.

132. ibid.

133. ibid.

134. ibid.

135. ibid.

136. ibid.

137. ibid.

138. ibid.

139. ibid.

140. ibid.

s. xii. s. xiii.

s. xv.
s. 58 (med henvisning til Báb). s. 59.
s. 90.
s. 93.
s. 101.
s. 103.
s. 106.

164

141. ibid. s. 107.
142. ibid. s. 110.
143. ibid. s. 152.
144. ibid. s. 163.
145. ibid. s. 237.
146. ibid. s. 237-8.
147. ibid. s. 244.
148. ibid. s. 252.
149. ibid. s. 255.
150. ibid. s. 295.
151. Brev fra Shoghi Effendi, 25. mai 1941, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

nr. 82.1.
152. Shoghi Effendi, God Passes By, s. 324.

153. ibid.
154. ibid.
155. ibid.
156. ibid.
157. ibid.
158. ibid.
159. ibid.
160. ibid.
161. ibid. s. 411–12.
162. Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi til en enkeltperson, 9. august

1944.
163. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. januar 1945, i Shoghi Effendi,

Unfolding Destiny, s. 442.
164. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 27. mars 1945, i ibid. s. 172. 165. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 13. mai 1945, i Shoghi Effendi,

Letters to Australia and New Zealand, s. 54.
166. Brev fra Shoghi Effendi, 10. august 1945, i Shoghi Effendi, This Decisive

Hour, nr. 146.6.
167. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 20. mars 1946, i Lights of Guidance,

s. 404, nr. 1346.
168. Brev fra Shoghi Effendi, 22. mars 1946, i Shoghi Effendi, Unfolding Destiny,

s. 182.
169. Brev fra Shoghi Effendi, 15. juni 1946, i Shoghi Effendi, This Decisive Hour,

nr. 158.1-4.
170. ibid. nr. 158.14.
171. ibid. nr. 158.22.
172. ibid. nr. 158.25.
173. Brev fra Shoghi Effendi, 20. juli 1946, i ibid. nr. 160.5.
174. Telegram fra Shoghi Effendi, 6. oktober 1946, i ibid. nr. 163.1.
175. Telegram fra Shoghi Effendi, 2. desember 1946, i ibid. nr. 165.1.
176. Brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi, 5. februar 1947, i Compilation, bind

2, s. 12, nr. 1314.

s. 325.
s. 345–6. s. 354.
s. 355.
s. 379.
s. 402.
s. 405.

165