Bahá’í Forlags studieserie nr. 1

Sitater om fred utvalgt fra en samling tekster fra Det Universelle Rettferdighetens Hus.

Guds formål med å sende Sine Profeter til menneskene har to sider. Den første er å befri menneskenes barn fra uvitenhetens mørke og lede dem frem til lyset av sann forståelse. Den annen er å sikre menneskeslekten fred og sinnsro, og tilveiebringe alle de hjelpemidler hvorved disse kan grunnlegges.

Bahá’í Forlags studieserie nr. 2.

Denne studieveiledningen ble utarbeidet som hjelpe-middel til en studiesirkel noen ungdommer i Oslo-området hadde våren 1987 over den norske utgaven av Advent of Divine Justice – Ankomsten av guddommelig rettferdighet.  Det dreier seg kun om en samling spørsmål til teksten.
Eftersom det ikke er presteskap eller dogmer i bahá’í-troen, kan det til vurderingsspørsmålene sjelden gis entydige svar. Formålet med heftet er da heller ikke at man nødven-digvis skal finne svar på spørsmålene, men at man skal gå dypere inn i teksten. Teksten er rik — lesning av den kan være berikende. Vi har å gjøre med et tilfeldig utvalg av spørsmål. Man kan tenke seg helt andre spørsmål og formuleringer.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 4

En innfallsport til at rådene blir instrumenter for Guds ånd kan derfor være at de finner en riktig balanse mellom behovene for det personlige, menneskelige, inderlige og hjertelige på den ene side, og kravet om rettferdighet, objektivitet, effektivitet og produktivitet på den annen. Det er den
stadige spenningen mellom disse to polene, effektivitet og medfølelse. Dette belyser hvordan rådslagning i bahá'í-troens åndlige råd bør gjennomføres. Dette er prinsipper som også kan brukes i andre sammenhenger, der det er behov for å finne frem til løsninger på problemer.

Bahá’í Forlags studieserie nr. 6

«‘Abdu’l-Bahá» betyr «Herlighetens Tjener». Denne tittelen, som han valgte å benevnes ved, oppsummerer livet til bahá’í-troens eksempel. Fra sine tidlige dager, da han som barn ble tatt med for å besøke Bahá’u’lláh i fangehullet i Teheran, frem til den tid da han, etter et liv i lidelse og
triumf, ble lagt til hvile i skråningen av Karmelberget, hadde han bare ett ønske – å tjene Bahá’u’lláhs Sak.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 8

Sitatsamling om kvinners stilling utarbeidet av forskningsavdelingen ved Det Universelle Rettferdighetens Hus.

Bahá'í-troen lærer at menn og kvinner er like i Guds øyne, og at intet av kjønnene er det annet overlegent. Hver av dem har noe å bidra med til verdens fremgang, og både menn og kvinner bør nyte de samme privilegier i samfunnet.

I fortiden led menneskeheten fordi kvinner ble behandlet som om de var underlegne, og ikke ble gitt sjansen til å utvikle sine evner. Når kvinner har den samme adgang til utdannelse, vil også de bli i stand til å dyrke sine slumrende talenter og gi sitt fulle bidrag til menneskehetens fremgang. Da han snakket om dette emnet, sa Abdu'l-Bahá:

"Før er verden blitt regjert med makt, og mannen har hersket over kvinnen på grunn av sine, så vel legemlig som åndelig, sterkere og mer pågående egenskaper. Men nå begynner det å bli annerledes. Makten taper sitt herredømme, og åndelig årvåkenhet, intuisjon og egenskaper som kjærlighet og tjenstvillighet, som er kvinnens styrke, får overtaket. Den nye tid blir derfor mindre maskulin og mer gjennomtrengt av kvinnelige idealer, eller for å uttrykke det mer korrekt: de maskuline og feminine elementer i sivilisasjonen kommer til å bli bedre avbalansert."

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 11

Stoffet til denne boken er bearbeidet på grunnlag av en rekke kilder, så som The Dawn-Breakers i amerikansk utgave, The Chosen Highway, Bahá’í World, Bahá’í Scriptures i amerikansk utgave fra 1923, De skjulte ord og annen bahá’ílitteratur.

I arbeidet med boken har jeg tatt hensyn til følgende prinsipper:

• I sine unge år er barn svært ivrige etter å lytte til fortellinger og vil lett lære dem utenat.
• Siden barn vil identifisere sine tanker og handlinger med religiøse skikkelser og helter.
• De sørgelige delene av fortellingen, som martyrdød og blodsutgytelse osv., unngår jeg med hensikt, siden barnas hjerter er svært følsomme. De bør fylles av kjærlighet, ærlighet, tapperhet, vennlighet og tilgivelse.
• Korte sitater fra de hellige skriftene og passende dikt er valgt ut fra de nevnte åndelige egenskapene, slik at det blir lett for barna å lære dem utenat.

Samlet og tilrettelagt av Abbas Afnan

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 12

Bahá’í Forlag utgir herved Islams historie og sivilisasjon som hefte nr. 12 i sin studieserie. Det er en
grunnleggende innføring i islam, skrevet som en særoppgave i den videregående skole. Temaets viktighet og arbeidets klare og informative karakter gjorde at vi gikk inn for å utgi det i studieserien. Alle faktiske opplysninger og vurderinger er forfatteren ansvarlig for.

Min fremstilling av islam er påvirket av min egen religion, bahá’í-troen. Ifølge bahá’í-troen er alle religioner tilpasset en bestemt tid og og et bestemt sted. Det åndelige innholdet i alle de store verdensreligionene er egentlig det samme. Nestekjærlighet, kjærlighet til Gud, lovlydighet, rettferdighet, sannferdighet, vennlighet og andre åndelige egenskaper blir fremhevet i alle de hellige bøkene. Det som skiller religionene, er de samfunnsmessige aspektene. Det er særlig lovene som blir endret etter tidens krav og behov.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 13

Ḥuqúqu’lláh (Guds rett) er en stor lov og en hellig institusjon. Den er nedtegnet i Den Aller Helligste Bok (Kitáb-i-Aqdas) og er et av nøkkelredskapene når det gjelder å legge grunnlaget for Bahá’u’lláhs verdensorden og å holde dens byggverk oppe. Den har vidtrekkende forgreninger som strekker seg fra å fremme individets velferd til å understøtte den myndigheten som troens øverste ledelse har, og til å utvide dennes virksomhet. Ved å sørge for en kilde til regelmessig og systematisk inntekt for Sakens sentrale institusjon
har Bahá’u’lláh sikret midlet til uavhengighet og besluttsom handling for sin tros Verdenssenter.
Denne loven lar vennene se sin økonomiske virksomhet hevet så høyt at den bifalles av Gud. Den er et middel til å rense deres rikdom og en magnet som tiltrekker guddommelige velsignelser. I de generelle retningslinjene som trekkes opp, er beregningen og betalingen av ḥuqúqu’lláh utelukkende en samvittighetssak mellom den enkelte og Gud. Å kreve eller anmode om huqúqu’lláh er forbudt. Bare appeller, påminnelser og formaninger av generell art er tillatt, på vegne av troens institusjoner.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 14

Med sitater fra bahá'í-troens skrifter beskrives hvordan den guddommelig åpenbaringen fra Gud gjennom sin iboende kraft spres utover verden, til tross for eller kanskje takket være motstanden mot en ny åpenbaring. Utover de generelle egenskapene hos religion, presenteres også de spesielle egenskapene ved bahá'í-troen.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 15

I september 1986 startet «Verdens Naturfond» (World Wide Fund for Nature, WWF) sitt «Nettverk for miljø og religion». Religiøse ledere som representerte buddhister, kristne, hinduer, jøder og muslimer, møtte da miljøledere i Assisi i Italia. Hver av de fem religionene som var representert der, fremla en erklæring om naturen. Pr. oktober 1987 var bahá’íene den sjette større religionen som sluttet seg til dette nye fellesskapet. De fremla da denne uttalelsen til støtte for nettverkets formål.

«Naturen er i sitt innerste vesen legemliggjørelsen av mitt navn Formeren, Skaperen. Ulike årsaker gjør dens åpenbaringer mangfoldige, og i denne mangfoldigheten er der tegn for mennesker med dømmekraft. Naturen er Guds vilje og uttrykker den i og gjennom den betingede verden. Den er en bestemmelse fra forsynets side forordnet av forordneren, den allvise.»

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 17

En pakt i religiøs forstand er en bindende overenskomst mellom Gud og menneskene. I samsvar med den forlanger Gud en viss oppførsel av menneskene mens han til gjengjeld garanterer visse velsignelser, eller han gir menneskene visse gaver og avkrever til gjengjeld de som tar imot gavene et løfte om å oppføre seg på en bestemt måte. Vi har for eksempel Den Større Pakt som enhver gudsmanifestasjon oppretter med sine tilhengere. Han lover der at i tidens fylde vil en ny manifestasjon bli sendt og avkrever dem et løfte om å godta ham når dette skjer. Vi har også Den Mindre Pakt som en gudsmanifestasjon inngår med sine tilhengere om at de vil godta hans utpekte etterfølger etter ham. Hvis de gjør det, kan troen forbli forenet og ren. Hvis ikke, blir troen splittet og dens kraft ødet. Det er en pakt av denne typen som Bahá’u’lláh inngikk med sine tilhengere angående ‘Abdu’l- Bahá og som ‘Abdu’l-Bahá sikret for ettertiden gjennom den administrative orden…

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 18

Beretningen om den tragedien som markerte de avsluttende stadier av oppstanden i Nayríz, spredte seg over hele Persia og tente en forbløffende begeistring i hjertet hos dem som hørte den. Den slo myndighetene i hovedstaden med forferdelse og drev dem til en fortvilt besluttsomhet.

Flertallet innen presteskapet reiste seg imidlertid i voldsom opposisjon til Báb, som med sin lære satte deres stilling i fare og blottstilte deres hykleri. Fra sine prekestoler fordømte de ham som en kjetter og en fiende av Gud og religion. De gav seg ikke før det hadde lykkes dem å sette det fanatiske flertall blant deres landsmenn opp mot ham, med disses fordommer og hat. Mange tusen av hans tilhengere ble torturert til døde, og etter å ha måttet lide utallige forfølgelser i løpet av de seks år hans virke varte, ble han selv drept offentlig da han var 30 år gammel. Rolig og standhaftig til siste slutt gikk Báb villig i døden for sin Sak, forvisset om at appellen hadde lydt, og at mange nå var rede til å ta imot den lovede som han hadde vært forløperen for.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 19

På hvert sted der det bor ni bahá'íer som har nådd en alder av tjueen år, danner disse sitt lokale åndelige råd. Dersom det er flere enn dette, blir det hvert år valgt ni medlemmer ved hemmelig, skriftlig avstemning. Enhver bahá'í på tjueen år eller mer, mann eller kvinne, kan stemme og bli valgt inn på rådet.

Ingen kan bli nominert til medlemskap, og selv ikke nære venner, eller mann og kone, har lov til å påvirke hverandres synspunkter på hvem de bør velge. I løpet av året har bahá'íene rikelig anledning til å bli kjent med hverandre; og ved tiden for valgene bør hver enkelt, med en oppriktig og andektig holdning, grundig overveie hvem man mener ville være best skikket til å tjene på det lokale råd.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 20

Den holdningen som det verdensomspennende bahá’ísamfunnet har til å bevare og verne om jordens ressurser, bygger på visse grunnleggende prinsipper som er avledet fra bahá’í-skriftene. Blant disse prinsippene finner vi følgende:

• Naturen som en avspeiling av det guddommelige
• Jorden er ett land
• Menneskets stilling og ansvar
• Holdningen til den fysiske verden – samspillet mellom ånd og materie

Forholdet mellom mennesket og naturen er svært sammensatt. For å få et riktig inntrykk av de ulike sidene ved dette emnet er det nødvendig å ta i betraktning noen av de kjennetegnene ved naturen som beskrives i bahá’í-skriftene og å være oppmerksom på visse verdier og holdninger som styrer den enkeltes adferd og prioriteringer.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 22

Sitatsamling om nittendedagsfesten
Alle bahá'íer i et samfunn kommer med jevne mellomrom sammen for å be, rådslå om sitt arbeid og styrke sine vennskapsbånd. Denne sammenkomsten blir kalt nittendagsfest, for den finner sted hver nittende dag.

Festen er delt i tre deler. Den første delen består av et åndelig program med bønner fra bahá'í-skriftene. Under den andre delen informerer det åndelige rådet samfunnet om sine aktiviteter og rådslår med dets medlemmer om sitt arbeid og sine problemer. Formannen bør sørge for at alle som er til stede, får anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter og ta del i rådslagningen. De forslag som blir gitt på nittendagsfesten, blir nedtegnet av sekretæren for så å bli tatt opp til omhyggelig overveielse på det åndelige råds møte. På denne måten kan hver enkelt bahá'í bidra til samfunnets styre og stell selv om vedkommende ikke er medlem av rådet, skjønt den endelige avgjørelsen ligger hos det valgte organ.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 23

23. mai 1844 kunngjorde en ung mann, Sayyid 'Alí-Muhammad, som ble kjent som Báb, at den budbringeren fra Gud som var ventet av folkeslag over hele verden, snart ville komme. Det skjedde i den persiske byen Shiraz. Tittelen Báb betyr "Porten". Selv om han selv brakte en selvstendig åpenbaring fra Gud, erklærte Báb at hans formål var å forberede menneskeheten på den neste budbringeren. I dette heftet fortelles historien om denne viktige hendelsen i bahá'í-troens historie.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 24

Bábs bevegelse hadde sin opprinnelse i Shaykhi bevegelsen, en skole innen tolver grenen av Shi'i islam. Shaykh Ahmad al-Ahsá'í hadde utvilket en serie filosofiske og mystiske synspunkter. Nært sin død i 1826, utpekte Shaykh Ahmad sin elev, Sayyid Kázim Rashtí, som leder for gruppen. Shaykhismen skilte seg blant annet ut ved en metaforisk forståelse, til forskjell fra den tradisjonelle Shi'í retningen i islam. Profetien om den 12. tolvte imamens gjenkomst ble ikke tolket som at en man som gikk i skjul for mer enn 1000 år siden skulle kommet tilbake, men imamens tilbakekomst ble forstått på en åndelig og metaforisk måte. Lederne av gruppen betraktet imamens gjenkomst som nært forestående. Når Sayyid Kázim Rashtí døde i januar 1844 utpekte han ikke noen ny leder, men ba gruppens medlemmer om å spre seg ut over landet for å søke etter den lovede i profetien om den skjulte imam. på grunn av dette kom noen medlemmer i gruppen til Shiraz, der de aksepterte Sayyid 'Ali muhammed, senere kalt Báb, sin påstand om at han var den lovede i profetien om den tolvte imam. I dette heftet fortelles historien om denne prosessen.

Bahá'í Forlags studieserie nr 31.

I seks korte leksjoner presenterer forfatteren Marzieh Gail oss for Islam og profeten Muhammeds liv.

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 37

Alle kulturer har ritualer eller skikker forbundet med begravelse. De fleste av disse ritualene har oppstått i en religiøs sammenheng, selv om det religiøse aspektet er i den senere tid blitt nedtonet i mange kulturer. Til tross for sine forskjeller har disse skikkene felles formål: Å ta et siste farvel med den avdøde og å minnes det jordiske livet som er avsluttet. Religiøse ritualer har i tillegg til hensikt å markere starten på sjelens videre reise etter døden.
I likhet med andre religioner har også bahá’í-troen begravelsesskikker, forordnet av Bahá’u’lláh, som er basert på troen på livet etter døden. Livets hensikt er i følge bahá’í-troen å kjenne og tilbe Gud, å tilegne seg åndelige egenskaper og å fremme en evig fremadskridende sivilisasjon. Sjelen er udødelig og livet i denne verden er en foreberedelse på evig liv i Guds verdener. Det er derfor viktig å vise respekt for det menneskelige legeme som “en gang ble opphøyet av mennesk-ets udødelige sjel” (Kitáb-i-Aqdas, note 149).

Norsk oversettelse av “Baha’i Burial and the Baha’i Funeral Service” utarbeidet av Forskningsavdelingen ved bahá’í-verdenssenteret, Haifa

Bahá’í Forlags Studieserie nr. 38

Det som kjennetegner det stadium menneskesamfunnet nå nærmer seg, er hele menneskehetens forening. Enhet i familie, stamme, bystat og nasjon er i tur blitt prøvd og fullt etablert. Verdens enhet er det mål som en plaget menneskehet nå streber mot. Dannelsen av nasjonalstater er opphørt. Det anarki som statssuverenitet innebærer, beveger seg nå mot et klimaks. En verden i utvikling mot modenhet må vende seg bort fra denne avgud, anerkjenne at menneskenes hopehav utgjør en enhet og helhet, og en gang for alle etablere det maskineri som best kan gi konkret form til dette grunnleggende prinsipp for dens liv.

“Et nytt liv,” forkynner Bahá’u’lláh, “rører seg i denne tidsalder i alle folkeslag på jorden; og dog har ingen oppdaget dets årsak eller oppfattet dets hensikt.” “O dere menneskebarn!” sier han til sin samtid. “Det grunnleggende formål som besjeler Guds tro og hans religion, er å trygge menneskeslektens interesser og fremme dens enhet ... Dette er den rette sti, den faste og urokkelige grunnvoll. Hva som enn blir oppført på denne grunnvoll, kan verdens omskiftelser og tilfeldigheter aldri svekke, ei heller vil utallige århundrers gang underminere dets bygning.” “Menneskehetens velferd,” erklærer han, “dens fred og sikkerhet er uoppnåelig med mindre og før enn dens enhet blir fast etablert.” “Så sterkt er enhetens lys,” lyder hans videre vitnesbyrd, “at det kan opplyse hele jorden. Den ene sanne Gud, han som vet alle ting, bevitner selv sannheten av disse ord...

Originalens tittel: The World Order of Bahá’u’lláh, forfattet av Shoghi Effendi