Bahá'í administrasjonen

Snart vil den nåværende orden rulles sammen og en ny spres ut i dens sted.

- Bahá'u'lláh -

Appellen om enhet hadde lydt. Den milde Báb, den unge herolden for en ny tidsalder, hadde ofret livet for å berede veien for den. Bahá'u'lláh, som var bestemt til å bære dens budskap, led all den ydmykelse og forfølgelse som to despotiske herskere og deres mektige presteskap kunne overøse ham med. Over tjue tusen menn og kvinner ble torturert til døde fordi de trodde på den nye Saken og brøt med urgammel overtro og fordommer som skilte dem fra deres medmennesker. Og Abdu'l-Bahá, som i hele Østen og Vesten ble hyllet som legemliggjørelsen av menneskelige dyder av alle som kjente ham, ble tvunget til å til bringe det meste av sitt dyrebare liv i fengsel fordi han så uforferdet kjempet for enhetens sak.

Skjønt Bahá'u'lláhs budskap møtte all slags motstand helt fra fødselen av, slo det gradvis rot i menns og kvinners hjerter rundt om i verdens ulike land. Folk som hadde sett med fortvilelse på de utallige politiske, rasemessige og religiøse stengsler som splittet menneskeheten, og hadde oppgitt alt håp om sann enhet, fant i Bahá'u'lláhs lære et budskap som fylte dem med håp og inspirerte dem til handling. Og mindre enn et århundre etter at Bahá'u'lláh hadde forkynt sitt kall for verden, ble et kronet hode beveget til å skrive:

"Hvis Bahá'u'lláhs eller Abdu'l-Bahás navn noensinne kommer til deres oppmerksomhet, så legg ikke deres skrifter fra dere. Let frem deres bøker, og la deres herlige, fredsbringende, kjærlighetsskapende ord og lærdom synke ned i deres hjerter slik de har gjort i mitt...."

"Bahá'í-læren bringer fred og forståelse.

Den er som et vidt favntak som samler alle dem som lenge har søkt etter ord som gir håp."

Dette "vide favntak" har nå samlet folk fra alle verdens nasjoner, raser og religioner og forenet dem i èn felles tro. Bahá'u'lláh oppfordrer dem til å bevise sin tro, ikke med ord, men med gjerninger:

"Mest forsømmelig blant mennesker er den som hengir seg til tom ordstrid og søker å opphøye seg over sin bror. O brødre! La gjerninger og ikke ord være deres pryd."

Om resten av verden nektet å la seg engasjere i arbeidet for enhet, så var ikke Bahá'u'lláhs tilhengere i tvil om den oppgaven de hadde foran seg. De måtte bygge opp sine institusjoner på det lokale, nasjonale og internasjonale plan og arbeide sammen som èn forenet gruppe.

Bahá'í-administrasjonens prinsipper ble fastsatt av Bahá'u'lláh selv, så systemet kan ikke sammenlignes med andre religiøse organisasjoner der tilhengerne bestemte mønsteret for sine institusjoner etter at grunnleggeren av deres tro var gått bort.

Der er et annet viktig trekk ved bahá'í-troen som er forskjellig fra enhver annen tro - Bahá'u'lláh utpekte i sin egen levetid Abdu'l-Bahá som "Paktens Midtpunkt". Han erklærte uttrykkelig, i skriftlig form, at etter hans egen bortgang skulle alle tilhengerne vende seg til Abdu'l-Bahá for å få veiledning om alt som ikke var klart for dem. Skjønt bahá'íer alltid blir oppmuntret til å diskutere sin tros lære og gi uttrykk for sine individuelle synspunkter på et hvilket som helst emne, så har ingen bahá'í, uansett hvor lærd og helgenren vedkommende måtte være, rett til å hevde at hans egne synspunkter er de eneste rette og forvente at hans medtroende skal akseptere hans tolkning av Bahá'u'lláhs lære. Kun Abdu'l-Bahá ble gitt myndighet til å forklare eller fortolke Bahá'u'lláhs skrifter. På denne måten ble bahá'í-troen beskyttet mot å bli splittet opp i sekter og grupper.

I sitt testament inngikk Abdu'l-Bahá en lignende pakt med verdens bahá'íer. Etter ham skulle de akseptere Bahá'u'lláhs administrasjonsordning og vende seg til Shoghi Effendi som Sakens Beskytter. Andre forholdsregler ble også tatt, både av Bahá'u'lláh og Abdu'l-Bahá, for å sikre bahá'í-troens enhet, og disse vil bli diskutert når vi ser nærmere på bahá'í-institusjonenes forskjellige funksjoner.

Det foreløpige grunnlag for disse institusjoner ble lagt i Abdu'l-Bahás dager, men det var under Beskytterens ledelse at de ble fast etablert rundt om i verden. På de følgende sider vil vi ta i nærmere øyesyn hvordan bahá'er slutter seg sammen til felles innsats for de idealene de alle tror på.

* * *

Etter hvert som denne administrasjonsordningen blir mer utbredt og befestet, vil den ... bli betraktet ikke bare som kjernen i, men som selve mønsteret for den nye verdensorden, som i tidens fylde er bestemt å skulle omfatte hele menneskeheten.

- Shoghi Effendi -

Religion uten presteskap

Bahá'u'lláh sa at tiden for et profesjonelt presteskap er forbi. I tidligere tider var det nødvendig at en gruppe mennesker spesialiserte seg på å bestyre samfunnets religiøse anliggender, og de oppriktige anstrengelser som ble gjort av mange uselviske og hengivne munker og prester som viet livet til å hjelpe den ulærde almuen og til å gjøre den kjent med dens religiøse forpliktelser, må ikke glemmes eller forkleines. Denne tidsalders krav skiller seg imidlertid fra kravene i forgangne tidsaldre. I dag bør ethvert individ få en sunn moralsk oppdragelse og akademisk utdannelse, bli oppmuntret til å undersøke religiøse læresetninger med et uhildet sinn og ta det fulle ansvar for sin egen tro og sine egne handlinger.

I bahá'í-troen er det derfor ikke noe profesjonelt presteskap. Ethvert medlem, mann som kvinne, blir oppfordret til å bidra med sitt når det gjelder å bestyre samfunnets anliggender. Slike plikter som gjennomføringen av bahá'í vielsesseremonier og offisielle begravelsesriter blir utført under ledelse av åndelige råd.

Det lokale åndelige råd

På hvert sted der det bor ni bahá'íer som har nådd en alder av tjueen år, danner disse sitt lokale åndelige råd. Dersom det er flere enn dette, blir det hvert år valgt ni medlemmer ved hemmelig, skriftlig avstemning. Enhver bahá'í på tjueen år eller mer, mann eller kvinne, kan stemme og bli valgt inn på rådet.

Ingen kan bli nominert til medlemskap, og selv ikke nære venner, eller mann og kone, har lov til å påvirke hverandres synspunkter på hvem de bør velge. I løpet av året har bahá'íene rikelig anledning til å bli kjent med hverandre; og ved tiden for valgene bør hver enkelt, med en oppriktig og andektig holdning, grundig overveie hvem man mener ville være best skikket til å tjene på det lokale råd.

Bahá'íer verden over danner eller velger sine lokale åndelige råd den 21. april, som blir feiret som dagen da Bahá'u'lláh kunngjorde sitt kall.

Det lokale råds plikter

Vi bør alltid ha i tankene at bahá'í-administrasjonen er et middel som Bahá'u'lláhs åndelige formål og prinsipper må finne uttrykk gjennom i verden. Derfor har de valgte bahá'í-representanter på hvert sted en hellig plikt overfor menneskeheten som helhet. Blant deres plikter er å legge forholdene til rette for å gjøre Bahá'u'lláhs budskap kjent for dem som ikke tidligere har hørt om det; å beskytte troen mot mennesker som måtte ønske å mistolke dens læresetninger; å fremme kjærlighet og enhet blant medlemmene i deres samfunn; å yte hjelp til fattige, syke, uføre, foreldreløse og enker, uten hensyn til farve, kaste eller tro; å fremme materiell og åndelig opplysning blant unge mennesker; å skaffe til veie midler for utdannelse av barn; å opprettholde regelmessig korrespondanse med andre bahá'í-sentre verden over, utveksle nyheter med dem om sine aktiviteter og dele de gledelige nyheter de mottar med alle sine medarbeidere; å oppmuntre og stimulere utviklingen av forskjellige bahá'í-publikasjoner; å arrangere regelmessige bahá'í-møter og organisere sammenkomster med det formål å fremme sine medmenneskers sosiale, intellektuelle og åndelige interesser.

Dette er noen av de viktige forpliktelser som ethvert åndelig råd har. På mange steder der troen er tilstrekkelig utbredt, kan rådet ha behov for hjelp fra forskjellige komitèer. Disse komitèene blir utpekt av rådet blant bahá'íene i lokalsamfunnet. Rådet gir retningslinjer for hver komitès oppgave og fører oppsyn med arbeidet den gjør. Bahá'í-ungdom under tjueen år kan tjene på komitèer.

Rådets medlemmer

Rådets medlemmer har viktige plikter å utføre, men ingen spesielle privilegier i samfunnet. I en forklaring av rådsmedlemmenes holdning og ansvar skrev Beskytteren:

"Deres funksjon er ikke å diktere, men å rådslå, og å rådslå ikke bare seg imellom, men så mye som mulig med vennene som de representerer. De må ikke betrakte seg selv i noe annet lys enn som utvalgte redskaper for en mer effektiv og verdig presentasjon av Guds Sak. De bør aldri bli ledet til å anta at de er den fremste pryd for Sakens legeme og i seg selv andre overlegne i dyktighet eller fortjeneste, og at de er de eneste som fremmer Sakens lære og prinsipper. De bør gå til oppgaven med den ytterste ydmykhet og bestrebe seg - ved sin fordomsfrihet, sin sterke rettferdighetssans og pliktfølelse, sin oppriktighet, sin beskjedenhet, sin fullstendige oppofrelse for vennenes, Sakens og menneskehetens velferd og interesser - på å vinne ikke bare tillit og ekte støtte og respekt fra dem som de tjener, men også deres aktelse og sanne hengivenhet. De må til alle tider unngå en ekskluderende holdning, en atmosfære av hemmelighetsfullhet, legge av seg en herskesyk innstilling og bannlyse all slags fordom og lidenskap fra sine overveielser.... Og når de bes om å komme frem til en bestemt avgjørelse, bør de, etter sindig, ivrig og hjertelig rådslagning, vende seg til Gud i bønn og med alvor, overbevisning og mot avgi sin stemme og rette seg etter flertallets mening...."

Rådslagning

Rådslagning mellom rådets medlemmer er av største betydning. Faktisk kan ikke bahá'í-administrasjonen fungere uten rådslagning. Det er to viktige faktorer som bahá'íer alltid må huske. For det første at enhver har rett til å uttale seg: vedkommende er fri til å gi uttrykk for sin samvittighet og si sin personlige mening. For det andre: når man har fremlagt sine synspunkter, må man ikke dogmatisk holde fast ved dem med total ringeakt for andres meninger. Man bør alltid være rede til å undersøke idèer fremsatt av andre og rådslå med dem i enhver sak i en ånd av oppriktig fellesskap. Når rådslagningsprinsippet anvendes i et råd, blir den beslutning man kommer frem til, som regel svært forskjellig fra og langt bedre enn noe av det som de enkelte medlemmer hadde i tankene da de begynte sine diskusjoner.

Når de har hørt synspunktene fra hver enkelt og rådslått sammen om den foreliggende sak, kommer rådsmedlemmene svært ofte frem til en enstemmig beslutning. Hvis dette ikke skjer, blir flertallets avgjørelse rådets beslutning. Denne beslutningen blir da helhjertet støttet, ikke bare av rådets medlemmer, men av hele det lokale bahá'í-samfunn. Ingen bør kritisere rådet eller handle i strid med dets beslutninger. Visdommen i dette er klar, for dersom enhver bahá'í ønsket å styre samfunnets anliggender etter sin egen vurdering, ville forvirringen ta overhånd og enhetens ånd bli fullstendig ødelagt. Det enkelte medlem har imidlertid rett til å be rådet om å revurdere sin avgjørelse hvis det er overbevist om at det er begått en alvorlig feil.

Abdu'l-Bahá forklarer nødvendigheten av sann rådslagning rådsmedlemmene imellom:

"Dets medlemmer må rådslå sammen på en slik måte at det ikke kan lede til misstemning eller strid. Dette kan best oppnås når hvert medlem uttrykker sin mening i full frihet og fremfører sin argumentasjon. Om noen skulle komme med innvendinger, må han ikke på noen måte føle seg såret, for ikke før saken er diskutert fullt ut, kan den rette fremgangsmåte åpenbares. Sannhetens lysgnist kommer først etter at ulike oppfatninger har støtt sammen. Hvis det etter diskusjon treffes et enstemmig vedtak, så er dette vel og bra; men dersom det, Gud forbyde, skulle oppstå meningsforskjeller, må stemmeflertallet råde."

"Den første betingelse er absolutt kjærlighet og harmoni blant rådsmedlemmene ... Den andre betingelse: De må, når de kommer sammen, vende sine ansikter mot riket i det høye og be om hjelp fra herlighetens rike. Deretter må de med den største hengivenhet, høflighet, verdighet, omtanke og beherskelse gi uttrykk for sine synspunkter. I enhver sak må de søke sannheten og ikke pukke på sin egen oppfatning, for stahet og påståelighet i ens synspunkter vil til sist lede til strid og kjekling, og sannheten vil forbli skjult. De ærede medlemmer må i full frihet uttrykke sine egne tanker, og det er på ingen måte tillatt for noen å forkleine en annens tanke ... og skulle meningsforskjeller oppstå, må stemmeflertallet råde, og alle må adlyde og bøye seg for flertallet....

... Alle diskusjoner må begrenses til åndelige temaer som angår sjelens oppdragelse, undervisning av barn, støtte til de fattige, hjelp til de svake i alle samfunnslag i verden, vennlighet mot alle folkeslag, utbredelsen av Guds dufter og opphøyelsen av hans hellige Ord. Skulle de bestrebe seg på å oppfylle disse betingelser, så blir dette rådet midtpunktet for guddommelige velsignelser, de guddommelige bekreftelsers hærskarer skal komme dem til hjelp, og dag etter dag skal de motta en ny åndsutgytelse."

Nittendagsfesten

Alle bahá'íer i et samfunn kommer med jevne mellomrom sammen for å be, rådslå om sitt arbeid og styrke sine vennskapsbånd. Denne sammenkomsten blir kalt nittendagsfest, for den finner sted hver nittende dag.

Festen er delt i tre deler. Den første delen består av et åndelig program med bønner fra bahá'í-skriftene. Under den andre delen informerer det åndelige rådet samfunnet om sine aktiviteter og rådslår med dets medlemmer om sitt arbeid og sine problemer. Formannen bør sørge for at alle som er til stede, får anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter og ta del i rådslagningen. De forslag som blir gitt på nittendagsfesten, blir nedtegnet av sekretæren for så å bli tatt opp til omhyggelig overveielse på det åndelige råds møte. På denne måten kan hver enkelt bahá'í bidra til samfunnets styre og stell selv om vedkommende ikke er medlem av rådet, skjønt den endelige avgjørelsen ligger hos det valgte organ.

I løpet av denne perioden blir også brev, nyheter og rapporter fra andre kanter av landet og verden for øvrig lest og diskutert.

Den tredje og siste delen av festen er rent sosial. Den har til hensikt å fremme enhet og vennskap blant samfunnets medlemmer.

Tusenvis av slike sammenkomster blir nå holdt i løpet av samme døgn i moderne hus så vel som i jordhytter, skyskrapere, wigwamer og igloer, under åpen himmel på en rydning i jungelen eller i møtesalen i en vakker bygning. Hvor de enn måtte komme sammen, hvilken farve, hvilket språk eller hvilken sosial rang de enn måtte ha, så er de som tar del i en nittendagsfest, fullt klar over at de er deler av en stor enhet som ingenting kan ødelegge.

Bahá'í kalenderen

Før vi går videre med administrasjonen, så la oss stoppe opp og se på datoene som nittendagsfestene holdes på.

Mange forskjellige slags kalendere er i bruk i verden i dag, og ingen av dem stemmer overens. Bahá'íer som lever i forskjellige samfunn, gjør bruk av et nytt kalendersystem som ble innført av Bb. Denne kalenderen begynner med den nye religionsordningens fødsel og er delt inn i nitten måneder med nitten dager i hver, og hver måned har fått navn etter en av Guds egenskaper. Mellom de to siste månedene er det fire innskutte dager (fem i skuddår) for å tilpasse kalenderen til solåret. Nyttår blir fastsatt astronomisk og begynner ved vårjevndøgn (vanligvis 21. mars).

Nittendagsfestene blir holdt på den første dagen i hver av de følgende månedene:

Det nasjonale åndelige råd

De lokale åndelige råd tar seg av bahá'íenes anliggender i hver by eller landsby. Det kan være dusinvis eller hundrevis av lokale råd i ett land. Disse rådene ligger innenfor et nasjonalt åndelig råds myndighetsområde, og dette rådet leder, stimulerer, forener og samordner alle bahá'íenes aktiviteter i vedkommende land.

Fra sitt område velger lokale samfunn hvert år delegater som skal delta på et nasjonalt årsmøte, og disse delegatene velger ni bahá'íer fra hele landet til å tjene på det nasjonale åndelige råd for det året. Som ved ethvert bahá'í-valg foregår det ingen nominasjon eller propaganda av noe slag, og enhver som har nådd en alder av tjueen år, kan bli valgt. Ved hemmelig valg stemmer delegatene på dem som de samvittighetsfullt mener "best kan kombinere de nødvendige egenskapene ubetvilt lojalitet, uselvisk oppofrelse, et veltrenet sinn, anerkjent dyktighet og moden erfaring"

Det nasjonale råd er overordnet de lokale råd, og avgjørelser fattet av et nasjonalt råd blir støttet av alle lokale råd innen dets myndighetsområde. Det nasjonale råd tar seg vanligvis av saker av nasjonal betydning og overlater organiseringen av saker i den enkelte by eller landsby til det lokale organs eget skjønn, men er alltid rede til å bistå sine lokale råd hvis de skulle trenge hjelp og rettledning. De forskjellige lokale råds beslutninger blir rapportert til det nasjonale organ, slik at det nasjonale rådet er klar over det arbeid som foregår i alle deler av landet.

Det nasjonale råd er også i kontakt med medlemmene i hvert samfunn gjennom nyhetsbrev og annen korrespondanse som blir sendt til nittendagsfestene. Eventuelle forslag som kommer fra disse festene og gjelder hele landet, blir overveid og drøftet av det nasjonale råd.

Bahá'íer som ikke har et lokalt råd der de bor, har direkte forbindelse med sitt nasjonale råd, som sender dem nyheter og veileder deres aktiviteter inntil de danner sitt eget lokale råd.

Når det gjelder det nasjonale råds plikter overfor bahá'íene de tjener, har Beskytteren skrevet:

"La det være klart for enhver vitelysten leser at blant de mest fremtredende og hellige plikter som påhviler dem som er blitt kalt til å igangsette, lede og samordne Sakens anliggender, er pliktene som krever at de med ethvert middel til sin rådighet skal vinne deres tillit og hengivenhet som det er deres privilegium å tjene. De plikter å undersøke og gjøre seg kjent med de overveiede synspunkter, de rådende følelser og de personlige overbevisninger hos dem hvis beste det er deres høytidelige forpliktelse å fremme. De plikter en gang for alle å rense sine overveielser og saksbehandlingen i sin alminnelighet for denne ånd av tilbakeholden reservasjon, for denne mistanke om hemmelighetskremmeri, for denne kvelende atmosfære av diktatorisk påståelighet - kort sagt for ethvert ord og enhver handling som kunne smake av partiskhet, selvopptatthet og fordommer. Mens den hellige og eksklusive rett til å ta den endelige avgjørelsen ligger hos dem, har de plikt til å innby til diskusjon, gi opplysninger, lufte klagemål, ønske velkommen råd fra selv de ringeste og mest ubetydelige medlemmer av bahá'í-familien, gi sine motiver til kjenne, fremlegge sine planer, rettferdiggjøre sine handlinger, om nødvendig omgjøre sin dom, fostre følelsen av gjensidig avhengighet og samarbeid, av forståelse og gjensidig tillit mellom dem selv på den ene side og alle lokale råd og de enkelte troende på den annen side."

Det Universelle Rettferdighetens Hus

De lokale åndelige råd tar seg av bahá'íenes anliggender i hver by eller landsby. Det kan være dusinvis eller hundrevis av lokale råd i ett land. Disse rådene ligger innenfor et nasjonalt åndelig råds myndighetsområde, og dette rådet leder, stimulerer, forener og samordner alle bahá'íenes aktiviteter i vedkommende land.

Fra sitt område velger lokale samfunn hvert år delegater som skal delta på et nasjonalt årsmøte, og disse delegatene velger ni bahá'íer fra hele landet til å tjene på det nasjonale åndelige råd for det året. Som ved ethvert bahá'í-valg foregår det ingen nominasjon eller propaganda av noe slag, og enhver som har nådd en alder av tjueen år, kan bli valgt. Ved hemmelig valg stemmer delegatene på dem som de samvittighetsfullt mener "best kan kombinere de nødvendige egenskapene ubetvilt lojalitet, uselvisk oppofrelse, et veltrenet sinn, anerkjent dyktighet og moden erfaring"

Det nasjonale råd er overordnet de lokale råd, og avgjørelser fattet av et nasjonalt råd blir støttet av alle lokale råd innen dets myndighetsområde. Det nasjonale råd tar seg vanligvis av saker av nasjonal betydning og overlater organiseringen av saker i den enkelte by eller landsby til det lokale organs eget skjønn, men er alltid rede til å bistå sine lokale råd hvis de skulle trenge hjelp og rettledning. De forskjellige lokale råds beslutninger blir rapportert til det nasjonale organ, slik at det nasjonale rådet er klar over det arbeid som foregår i alle deler av landet.

Det nasjonale råd er også i kontakt med medlemmene i hvert samfunn gjennom nyhetsbrev og annen korrespondanse som blir sendt til nittendagsfestene. Eventuelle forslag som kommer fra disse festene og gjelder hele landet, blir overveid og drøftet av det nasjonale råd.

Bahá'íer som ikke har et lokalt råd der de bor, har direkte forbindelse med sitt nasjonale råd, som sender dem nyheter og veileder deres aktiviteter inntil de danner sitt eget lokale råd.

Når det gjelder det nasjonale råds plikter overfor bahá'íene de tjener, har Beskytteren skrevet:

"La det være klart for enhver vitelysten leser at blant de mest fremtredende og hellige plikter som påhviler dem som er blitt kalt til å igangsette, lede og samordne Sakens anliggender, er pliktene som krever at de med ethvert middel til sin rådighet skal vinne deres tillit og hengivenhet som det er deres privilegium å tjene. De plikter å undersøke og gjøre seg kjent med de overveiede synspunkter, de rådende følelser og de personlige overbevisninger hos dem hvis beste det er deres høytidelige forpliktelse å fremme. De plikter en gang for alle å rense sine overveielser og saksbehandlingen i sin alminnelighet for denne ånd av tilbakeholden reservasjon, for denne mistanke om hemmelighetskremmeri, for denne kvelende atmosfære av diktatorisk påståelighet - kort sagt for ethvert ord og enhver handling som kunne smake av partiskhet, selvopptatthet og fordommer. Mens den hellige og eksklusive rett til å ta den endelige avgjørelsen ligger hos dem, har de plikt til å innby til diskusjon, gi opplysninger, lufte klagemål, ønske velkommen råd fra selv de ringeste og mest ubetydelige medlemmer av bahá'í-familien, gi sine motiver til kjenne, fremlegge sine planer, rettferdiggjøre sine handlinger, om nødvendig omgjøre sin dom, fostre følelsen av gjensidig avhengighet og samarbeid, av forståelse og gjensidig tillit mellom dem selv på den ene side og alle lokale råd og de enkelte troende på den annen side."

Lojalitet mot regjeringen

Bahá'í-troens institusjoner er i sin nåværende form hovedsakelig opptatt av å utbre Bahá'u'lláhs lære, bevare enheten blant hans tilhengere og samordne deres humanitære aktiviteter verden over.

Bahá'íene tror at verdens folkeslag vil komme til å akseptere prinsippene i den administrasjonsordningen som ble gitt av Bahá'u'lláh som mønster for det fremtidige verdenssamvelde. Inntil den tid må de imidlertid være lojale og lydige mot lovene i landet der de bor. Bahá'u'lláh sier:

"I hvert land der noen av dette folk bor, må de alltid opptre med lojalitet, ærlighet og sannferdighet overfor landets regjering."

Abdu'l-Bahá forklarer videre:

"Vi må adlyde landets regjeringer og ønske dem alt godt, betrakte illojalitet mot en rettferdig konge som illojalitet mot Gud selv og anse onde ønsker overfor regjeringen som en overtredelse av Guds Sak."

Bahá'íene har bare rett til å nekte å samarbeide med en regjering når de blir anmodet om å gjøre noe som ville avvike fra prinsippet om lojalitet mot deres tro. De kan for eksempel ikke hjelpe til med å utrydde en minoritetsgruppe på grunn av deres farve eller religiøse overbevisninger. Heller ikke kan de holde med ett politisk parti mot et annet, da dette vil ødelegge den enheten som de har opprettet verden over, og som hever seg over alle rasemessige, religiøse og politiske forskjeller mellom mennesker. Men de adlyder villig regjeringens lover i alle saker som ikke betyr at de avsverger sin tro.

Guds Saks Hender

I sin levetid valgte Bahá'u'lláh ut visse av sine trofaste tilhengere til å yte spesiell bistand til troens arbeid. Han betegnet dem som "Guds Saks Hender". I sitt testament ordnet Abdu'l-Bahá det slik at Beskytteren også skulle utpeke Sakens Hender til å hjelpe seg i den enorme oppgaven som ble overlatt til hans omsorg. Beskytteren valgte en rekke menn og kvinner blant bahá'íer i hele verden, og noen av disse Sakens Hender lever ennå og utfører fortsatt de plikter som ble gitt dem.

Sakens Hender velges ikke til troens administrative institusjoner, men de virker i nært samarbeid med Det Universelle Rettferdighetens Hus og adlyder dets avgjørelser.

Enhet mellom bahá'íene

Ut fra det som er nevnt om bahá'í-administrasjonen, er det klart at de enkelte medlemmer av hvert samfunn i verden har rett til å hevde sine meninger, gå til valg av sine lokale og nasjonale råd og bli valgt til dem. Gjennom dem som de velger som medlemmer av de nasjonale råd, velger de også indirekte Det Universelle Rettferdighetens Hus.

Når de har valgt sine administrative institusjoner, blir bahá'íene oppmuntret til å gi dem nye idèer og forslag for den videre fremdrift i deres arbeid, men endelige avgjørelser treffes av de valgte organer. De lokale råd er ansvarlige overfor sitt nasjonale råd, og alle verdens nasjonale råd er ansvarlige overfor Rettferdighetens Hus. På denne måten blir bahá'í-troens enhet bevart, fordi det er umulig for en person å være Bahá'u'lláhs tilhenger og samtidig nekte å godta hans administrasjonsordning.

Dersom en person kaller seg en bahá'í, men åpenlyst bryter de prinsipper som er fastsatt av Bahá'u'lláh, kan ingen av samfunnets medlemmer irettesette vedkommende; men hans lokale eller nasjonale råd må, med visdom og vennlighet, hjelpe ham til å innse sitt feilgrep og forandre sin holdning. Hvis det nasjonale råd imidlertid, etter å ha gjort alt det kan for ham, finner at vedkommende bevisst skader bahá'í-samfunnets rykte, har det rett til å frata ham hans administrative rettigheter. Dette betyr at han ikke vil bli gitt de fulle rettigheter som andre bahá'íer nyter, som for eksempel å stemme for eller bli valgt til bahá'í institusjoner, før han er rede til å forbedre sin opptreden.

Bahá'u'lláh sier at den største skade noen kan tilføye hans Sak, er å kalle seg selv en som tror på Bahá'u'lláh og deretter prøve å skape splittelse blant hans tilhengere. Dette er et veldig alvorlig avvik fra læresetningene i en tro som er basert på enhet og bestreber seg på å være et eksempel på enhet gjennom sine egne tilhengere.

For å beskytte sin Sak mot å splittes opp i sekter sluttet Bahá'u'lláh en pakt med sine tilhengere om at etter ham skulle de alle vende seg til Abdu'l-Bahá for å få veiledning. Og Abdu'l-Bahá fornyet denne pakten med bahá'íene ved å be dem adlyde Shoghi Effendi og Det Universelle Rettferdighetens Hus. Shoghi Effendi er nå gått bort, men Rettferdighetens Hus vil fortsette helt til slutten av Bahá'u'lláhs religionsordning, som han sa ville vare minst ett tusen år.

Enhver som kaller seg bahá'í, men nekter å adlyde Rettferdighetens Hus, har brutt Bahá'u'lláhs pakt, og ved å sette sin egen autoritet over den som Rettferdighetens Hus har, forsøker han å skape splittelse i bahá'íenes rekker. For å hindre dette får Bahá'u'lláhs tilhengere anvisning om ikke å ha noe som helst med ham å gjøre. Kun på denne måten vil en slik person, som omtales som paktbryter, bli forhindret fra å tilføye troens enhet noen skade. Dersom han senere angrer sin oppførsel og erklærer at han vil være lojal mot Rettferdighetens Hus, kan han igjen slutte seg til bahá'í-samfunnet.

En person som har vært en bahá'í, men deretter ombestemmer seg og ikke lenger ønsker å være kjent som medlem av troen, er selvfølgelig ikke en paktbryter. Bahá'íer vil uten nølen fortsette å ha kontakt med ham. Bare dersom en person insisterer på at han er en tilhenger av Bahá'u'lláh og så forsøker å skape splittelse mellom troens medlemmer ved å motarbeide Rettferdighetens Hus, vil verdens bahá'íer nekte å omgås vedkommende. Visdommen i dette er allerede blitt påvist i tidligere tider. Det mest betydningsfulle eksempelet knytter seg til at noen få av Bahá'u'lláhs egne nære slektninger innbilte seg at de kunne bli denne Sakens ledere og få sine egne tilhengere, på grunn av sitt fysiske slektskap med troens grunnlegger. Så snart de begynte å forkleine pakten Bahá'u'lláh hadde sluttet med sine tilhengere, og nektet å anerkjenne Abdu'l-Bahás autoritet, nektet verdens bahá'íer å ha noe å gjøre med dem og de få som de hadde klart å villede. Resultatet var at noen av disse menneskene innså sitt feilgrep og sluttet seg til bahá'íene igjen, mens resten gradvis ble borte og ikke etterlot seg noen spor.

Enheten i denne nye troen er i tidens løp blitt satt på prøve mer enn èn gang, og hver gang har den kommet ut av prøvelsen sterkere enn før.

Gudshus

Ifølge Bahá'u'lláhs anvisning bør det reises et gudshus i hvert område, slik at folk kan møtes for å tilbe Gud sammen uansett hvilken religiøs tro de måtte ha. I disse gudshusene blir det lest utdrag fra alle hellige skrifter i verden. Ettersom det ikke er prester i bahá'í-troen, blir programmet for lesningen ordnet av en komitè og gjennomført av vanlige menn og kvinner. Ingen holder en preken eller leder noen form for seremoni eller ritual. Forelesninger, diskusjoner eller studieklasser om bahá'í-troen og andre religioner må foregå andre steder, for gudshuset er forbeholdt bønn og meditasjon.

Den arkitektoniske stilen for disse byggverkene kan variere, men det er visse trekk som alle gudshus har felles. For eksempel har de ni sider med dører som fører inn fra alle sider. Tallet ni er et symbol på enhet, fordi alle andre siffer er innbefattet i tallet ni. Det faktum at bygningen ikke har noen bakside, betyr at dørene er åpne for hele menneskeheten. Gudshusene må være omgitt av vakre haver og en rekke andre bygninger viet undervisning og sosiale og veldedige formål, slik at tilbedelsen av Gud kan knyttes til naturens skjønnhet og praktisk tjeneste for medmennesker.

Til denne tid har bahá'íene vært i stand til å bygge åtte gudshus i ulike verdensdeler, og over ett hundre og tjue andre byggetomter er blitt kjøpt med tanke på fremtidige byggverk i forskjellige deler av verden.

Økonomi

De finansielle behov i et stadig voksende verdenssamfunn blir dekket gjennom lokale, nasjonale og internasjonale fond bygget på frivillige bidrag fra troens medlemmer. Man tar ikke imot penger fra dem som ikke tror på Bahá'u'lláh, og hans tilhengere er fri til å gi til hvilket formål de måtte ønske og så mye de har råd til. Ingen får vite hvor mye den enkelte bidrar med.

Bahá'íene betrakter det som et stort privilegium å bli anmodet om å tjene enhetens sak, og å gi av sine materielle ressurser er en praktisk måte som de alle kan støtte denne Saken på.

Helligdager

Bahá'í-troen er en lys og glad tro. Den store livsglede som bahá'íene føler, finner et samlet uttrykk på sju festdager i året. I en tale han holdt på en av disse dagene, sa Abdu'l-Bahá:

"Ifølge Guds hellige lover finnes det i enhver religionsperiode velsignede høytider, helligdager og arbeidsfri dager. På slike dager skulle alt arbeide, handel, industri, landbruk o.s.v. hvile.

Alle skulle glede seg sammen, holde møter, være som èn forsamling, så nasjonal enhet, fred og harmoni kan demonstreres for alles øyne.

Da det er en hellig dag, skal den ikke forsømmes eller fratas karakteren av hellighet ved å gjøres til en dag som bare er viet til fornøyelser.

På slike dager skal institusjoner grunnlegges som kan være til varig gagn for menneskene....

... Guds venner må på en slik dag sette spor etter seg ved menneskevennlige eller ideale gjerninger som kommer ikke bare Bahá'íene, men hele menneskeheten til gode."

Det er ni dager i året da bahá'íer avholder seg fra å arbeide. Sju er glade festdager, og de to andre markerer Bábs martyrium og Bahá'u'lláhs bortgang. Dagene er:

Det er to andre minnedager, begge forbundet med Abdu'l-Bahá, som er viktige for bahá'íene, men disse blir ikke betraktet som helligdager da arbeidet bør innstilles. Den første, 26. november, er kjent som Paktens Dag. På denne dagen feirer bahá'íene utnevnelsen av Abdu'l-Bahá til midtpunktet for Bahá'u'lláhs pakt med sine tilhengere. Den andre, 28. november, markerer dagen da Abdu'l-Bahá gikk bort.

Medlemskap i bahá'í-samfunnet

Mange mennesker som er seg bevisst de høye normene som Bahá'u'lláh har fastsatt, føler at de aldri kan leve opp til disse idealene og er derfor ikke i stand til å kalle seg selv bahá'íer. Sannheten er at blant alle Bahá'u'lláhs tilhengere var det bare ett menneske som levde et fullkomment bahá'í-liv, og det var Abdu'l-Bahá. Bahá'íene er fullt klar over sine mangler, og dette er en av grunnene til at de føler de trenger Bahá'u'lláhs hjelp. For Guds hensikt med å sende sin budbringer er å hjelpe menneskene når de trenger det mest.

Den guddommelige lege kommer for å gi legemiddelet for menneskenes sykdom på hjerte og sjel. De som anerkjenner legen, vil være innstilt på å begynne å ta hans medisin, da de utmerket godt vet at dersom de har mot og utholdenhet, vil det guddommelige legemiddel gradvis bringe helse og lykke, ikke bare for dem selv, men for hele den menneskelige familie som de er en del av.

Når en person tror på Bahá'u'lláh som Guds budbringer for denne tidsalder, er vedkommende en bahá'í. Han behøver ikke å forandre navn eller gjennomgå noen slags seremoni. For administrative formål og av praktiske grunner ventes det at vedkommende erklærer sin tro overfor det lokale råd på stedet der han bor. Dersom det ikke er noe lokalt råd i vedkommendes by eller landsby, varsler han det nasjonale råd i landet hvor han bor.

Som medlem av bahá'í-samfunnet er han da klar til å slutte seg til sine medtroende spredt over hele verden og arbeide for menneskehetens enhet.

Utdrag fra Bahá'u'lláhs skrifter

Verdens likevekt er forstyrret gjennom den vibrerende påvirkning fra denne aller største, denne nye verdensorden. Menneskehetens ordnede liv er blitt omkalfatret av dette enestående, dette vidunderlige system, hvis like dødelige øyne aldri har vært vitne til.

Et nytt liv rører seg i denne tidsalder i alle folkeslag på jorden, og likevel har ingen oppdaget dets årsak eller oppfattet dets hensikt....

O venner! Vær ikke likegyldige overfor de dyder dere er blitt forlenet med, og vær heller ikke forsømmelige vedrørende deres høye bestemmelse. La ikke deres møye spilles på grunn av de fåfengte innbilninger som enkelte hjerter har oppspunnet. Dere er stjernene på forståelsens himmel, brisen som rører seg ved daggry, det stilleflytende vann som selve livet for alle mennesker må avhenge av...

La all deres ferd ledes av visdom, og hold iherdig fast ved den. Gud gi at dere må bli styrket til å gjøre det som er Guds vilje, og at dere nådigst må bli hjulpet til å verdsette den rang som er skjenket slike av hans elskede som har reist seg for å tjene ham og opphøye hans navn.

Guds Bok er vidåpen, og hans Ord kaller menneskeheten til ham. Kun en håndfull er imidlertid funnet villige til å holde fast ved hans Sak eller medvirke til å utbre den....

Vend deres ører, o Guds venner, til hans røst som verden har forurettet, og hold fast ved alt som vil opphøye hans Sak.... Dette er en åpenbaring som inngyter styrke i de svake og kroner de fattige med rikdom.

Rådslå sammen med den ytterste vennlighet og i den mest fullkomne kameratskapsånd, og gi de dyrebare dager av deres liv til å forbedre verden og til å utbre hans Sak som er alles urgamle og suverene Herre.

Det påhviler mennene i Guds Rettferdighets Hus å ha blikket festet dag og natt på det som har skint frem fra herlighetens Penn for å oppdra folkeslag, oppbygge nasjoner, beskytte mennesket og bevare dets ære.

Gå inn for å fremme velvære og sinnsro blant menneskenes barn. Bruk deres ånd og vilje for å oppdra jordens folk og slekter, slik at de stridigheter som splitter den, muligvis kan bli visket bort fra den og alle mennesker kan bli opprettholdere av èn orden og innvånere av èn stad, ved Det Største Navns kraft.

De som Gud har utstyrt med innsikt, vil beredvillig erkjenne at forskriftene fastsatt av Gud utgjør det ypperste middel til å opprettholde orden i verden og til å gi dens folkeslag trygghet....

O dere verdens folk! Vit for visst at mine bud er mitt kjærlige forsyns lamper blant mine tjenere og min barmhjertighets nøkler for mine skapninger....

Tro ikke at det kun er en lovsamling vi har åpenbart for dere. Nei, snarere har vi brutt seglet på den utsøkte Vin med maktens og styrkens fingre. Dette bevitner det som åpenbaringens Penn har åpenbart. Betenk dette nøye, o mennesker med innsikt!

Hvert ord som utgår av Guds munn, er forlenet med en kraft som kan inngyte nytt liv i enhver menneskelig skapning, om dere er av dem som oppfatter denne sannhet. Alle de underverker som dere ser i denne verden, er blitt frembragt ved hans ypperste og mest opphøyede viljes, hans underfulle og ubøyelige forsetts virksomhet.... I de kommende dager vil dere sannelig se ting dere aldri før har hørt om.

Når seieren kommer, skal ethvert menneske bekjenne seg som troende og hastig søke ly i Guds tro. Lykkelige er de som i de verdensomspennende prøvelsers dager har vært standhaftige i Saken og nektet å vike fra dens sannhet.

O min Gud! O min Gud!

Forèn dine tjeneres hjerter, og åpenbar for dem ditt store mål. Måtte de følge dine bud og holde fast ved din lov. Hjelp dem, o Gud, i deres bestrebelser, og gi dem styrke til å tjene deg. O Gud! Overlat dem ikke til seg selv, men led deres trinn med din kunnskaps lys, og gled deres hjerter med din kjærlighet. Sannelig, du er deres hjelper og deres Herre!