Navn: May-Lill Thorkelsson

Bosted: Røyken

Alder: 41

Yrke/utdanning: Utdannet tømrer. Tar nå lektor-utdanning i realfag.

Hobby: Spille ludo på start.no

Derfor er jeg bahá'í: 

Fordi jeg anerkjenner Bahá'u'lláhs syn på hvordan man skal skape en bedre verden, og at det er viktig at alle deltar. Med friheten i bahá’í-troen følger også et ansvar. Og jeg er bahá’í fordi det er den (foreløpige) nyeste religionen sendt til menneskene fra Gud. Flott at religionene følger etter hverandre som perler på en snor. 

Slik ble jeg bahá'í: 

Jeg leste ”Bahá'u'lláh og den nye tid”, og siden jeg er et individ som følger opp det jeg tror på, måtte jeg etter nitidige studier av boka, erklære meg som bahá’í. Jeg ba til Gud siste natta før jeg erklærte meg, for å spørre Gud om dette var riktig å gjøre. Jeg ba han om å gi meg en drøm, slik at jeg skulle være HELT sikker på om dette var det riktige å satse på. Den natten drømte jeg bare et bilde; en regnbue, som jeg hverken så begynnelsen eller slutten på. Tenkte at det var jo flott. Senere husket jeg at i bibelen står det at Gud satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han alltid skulle lede menneskene. 

Hva bahá'í-troen har gjort med meg: 

Den har gitt meg en helhetlig forståelse av verden i dag, hvorfor alt er som det er, hvordan det kan forandres - og at vi alle - bahá’íer, eller ikke - må bidra. Gud har gjennom sin siste åpenbarer, ikke bare gitt oss beskjed om hva vi skal gjøre. Han har bidratt med både oppskrift, verktøy og mulighet.  Troen har gitt meg livet i gave på nytt. I studiene mine av de hellige skriftene når jeg en dypere forståelse. Til og med atomene lever i et evig kjærlighets- og avhengighets liv. Det virker som om Guds kjærlighet virkelig gjennomsyrer alt her i verden.  De stedene dette ikke finnes, lider av mangelen på denne kjærligheten.                

Tre gode grunner til å bli bahá'í: 

1) Forståelse av livet, både personlig og samfunnsmessig. 2) Muligheten til å gjøre noe med livet, både personlig og samfunnsmessig. 3) Hva skulle man ellers gjort? Et godt bahá'í-minne: 

En god bahá'í-bok: 

Det må bli den første jeg leste; "Bahá'u'lláh og Den Nye Tid". Den ga meg begynnende forståelse av sammenhengen mellom religionene og at Gud har en bestemt Vilje som kommer til uttrykk gjennom hans Manifestasjoner. Den er lettlest og gir på en grei måte en oversiktelig mini-forståelse av hva bahá’í-troen handler om.

Favorittbok ellers: 

The Priceless Pearl

Favorittfilm: 

Løvenes Konge nr 1

Favorittmusikk: 

Smektende magedansrytmer og trommer + Mari Boine Persen.

Mennesker jeg ser opp til:  

Ruhiyyih Khanum og Jorun (ei venninne med tæl). Ellers: de som lar handling følge ord, de som vil gjøre en innsats for sin egen eller andres hverdag.

Slik preger bahá'í-troen meg i hverdagen:

Jeg er liksom bahá’í hele tiden. Den forståelsen Baha-u'lláh har gitt meg gjør at jeg hele tiden ser verden ut fra den. Det er som hvis mauren hadde sett tua og alle de andre maurene i et puslespill, hadde den sett alt som foregikk der og forstått det, og også hvordan bildet ville endret seg videre... Bahá’í-troen holder meg også litt i nakkeskinnet, fra å gjøre ting som ikke er så bra. Har blitt mer bevisst på at det gagner hele samfunnet at enkeltindivider prøver å beholde en viss moral. 

Kjennetegn ved bahá'íer og bahá'í-samfunnet: 

...hehe... masse rare, søte, spennende, pussige, pratsomme, fest-elskende mennesker. Kanskje noen kjedelige også... men det er bare til du blir mer kjent med dem... Og så er de stort sett opptatt med jobb/utdanning, familie, studiesirkler, tilbedelsesmøter og barneklasser, åpne for alle. 

Et bahá'í-sitat jeg liker godt:  

"Betrakt mennesket som en gruve, rik på edelstener av uvurderlig verdi. Utdannelse alene kan frembringe disse skatter, til beste for menneskene.”

(Bahá'u'lláh.)