Åse og Kjell har funnet tonen på Cook-øyene
Kan noen nordboere berike sangen og musikken på Cook-øyene?
Spør du bahá’íene, andre interesserte eller turistene som oppsøker andaktene klokka 10.45 (klokka 22.45 norsk sommertid) hver søndag på Bahá’í-senteret mellom hovedveien og korallrevet på øya Rarotonga på Cook-øyene, så vil de utvilsomt svare ja. Det timelange programmet med bønn, lesning fra hellige skrifter, sang og sosialt samvær er oftest ledet av sangpedagogen Åse og musikklæreren Kjell Austvoll fra Sandnes. De høster stor anerkjennelse – på kryss av ulike landegrenser - for sine evner til å komponere nye, melodiøse sanger til tekster fra bahá’í-skriftene.
Verden i miniatyr
Bahá’í-samfunnet på Cook-øyene er en verden i miniatyr med folk fra alle kanter av kloden. Her har også Åse og Kjell bodd i kortere og lengre perioder siden de først ankret opp for ett år med sine tre sønner på midten av 1990-tallet. Under sine opphold har de samlet og klassifisert en del av øysamfunnets musikalske tradisjoner. For tiden er de der minimum for en toårsperiode.
Bahá’íer på fire øyer
Det bor bahá’íer på fire av Cook-øyene, på Rarotonga, Aitutaki, Mangaia og Mauke, men aktiviteten er størst på Rarotonga. Her boltrer bahá’íer og interesserte seg i studiesirkler, barneklasser, tilbedelsesmøter hver torsdag morgen og på søndagene, diskusjonskvelder, ungdomssamlinger og i en kulturgruppe som skaper små forestillinger. Dessuten har de jevnlige dugnader for å plukke Noni-frukter fra egen stor hage som bahá’í-samfunnet eier. Fruktene selges til videre foredling for så å sendes i flasker til kunder over hele verden som hevder Noni gjør godt for helsa.
- Noe stort på et lite sted
Det er ikke fritt for at Åse og Kjell også sang Hans Børlis Tømmerkojevise i oppveksten og drømte seg til paradiset med den vakre, frodige naturen, men det er flest hverdager også på ei lita øy som måler 32 kilometer hovedveien rundt og med en palmesus som av og til ikke er noe annet enn sur vind fra Sydpolen.
- Hadde det ikke vært for menneskene her, hadde vi ikke følt så sterk kjærlighet til øyriket, sier Åse og Kjell. – Og som bahá’íer føler vi at vi er med på noe stort selv på et så lite sted som dette, at vi bidrar til å forene menneskeheten.










